Hvordan var deres barsel tid? Og hvor lenge varte den?

[AnonymBruker]

Med nr 1 var de første ukene et helvete pga amming som ikke fungerte. Ungen hylte av sult og vekten gikk bare nedover. Jeg gråt av smerte og redsel. Etter at legen kommanderte oss over på mme ble det en helt annen hverdag med en unge som sov og la på seg, og jeg begynte å få tro på at dette skulle gå bra og turte å knytte meg til babyen.

Anonymkode: 2d12d...586

[AnonymBruker]

Jeg elsket hele barseltiden! Jeg hadde ekstremt vondt dag 3-4, og gråt hver gang jeg måtte tisse fordi det var så vondt.  Mannen min kom med en mugge lunkent vann som han helte over mens jeg tisset. Syntes egentlig det ble en fin opplevelse hvor mannen fikk vise hvor glad han er i meg. Litt rart å tenke på i ettertid

Ammingen gikk ikke så bra da babyen hadde en lammelse som gjorde at hun ikke fikk tak. Vi var derfor en ekstra dag på barsel, fikk ekstra timer hos HS og var på ammepolyklinikken.  Etter et par uker ammet hun helt normalt uten hjelpemidler (Vi brukte både koppmating, sprøyter og skjold for å få i henne noe).

Da babyen vår 1 uke gammel begynte jeg å grine fordi tiden gikk altfor fort 😂 (barseltårer)

Hun er 2 mnd gammel nå. Jeg nyter fortsatt å være med babyen  hele dagen. Jeg er litt trøtt pga jern-, blod-, og folatmangel, men får nå oppfølging av legen på dette, så det ordner seg.

Babyen sover, spiser, smiler og pludrer. Hun griner bare når hun er sulten eller har vondt i magen. Hadde nok tenkt annerledes om jeg fikk kolikkbarn.

Anonymkode: 38733...538

[Ruccula]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjedelig når noen ødelegger offerrollen?

Anonymkode: 8d3d4...e14

For en motbydelig person du er! 

Ikke rart at enkelte barn vokser opp som mobbere med sånne som deg til foreldre :).  

Og ja, jeg trenger ikke skjule meg bak en anonymknapp! Jeg står for det jeg skriver.

Endret 17. november 2017 av Ruccula

[lillemeg90]

Jeg var sliten, hadde en del vondt pga sting men hadde det egentlig ganske fint

Håper du får hjelp snart TS ❤

[Gjest Allis]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men så var ikke svaret mitt ment til de som sliter med svangerskapsdepresjon. At TS sliter litt mer enn normalt var noe som kom opp etter mitt svar.

Selvfølgelig får man snudd livet på hodet når man får barn, det fikk jeg også det (og ja jeg vet alt om lite søvn). Men jeg hadde ikke forventet at ting skulle fortsette som før(det er det mange som gjør), bare med sovende baby på slep. Så her handler det om hva man er forberedt på og hvordan man, ja, tar det.

Anonymkode: 39bd8...764

Har du vansker for å forstå at folk har det veldig variabelt?

Uten at det handler om "hvordan man tar det"?

Jeg hadde ikke en grusom barseltid, men psykisk og fysisk ble det helt åpenbart tøffere for meg enn en med sovebaby.

Og eksempelvis hadde en venninne av meg igjen det mye tøffere enn meg da hun fikk barn med kolikk og så tung fødselsdepresjon at hun ønsket å ta sitt eget liv. 

Folk har det forskjellig, og dermed kan du trø inn igjen den meningsløse trangen til å dra floskelen "det handler om hvordan man tar det". 

På seg selv kjenner man ingen og så videre. Og du sier du hadde en enkel og grei tid. 

Det kan vel ikke være så vanskelig å forstå at barsel/baby/barnetiden kan være like variabel som livet til en voksen?

[Arkana]

Med nr 1 var det tøft. Jeg hadde smerter etter fødselen og slet med amming. Heldigvis var babyen rolig og sov veldig godt så jeg var i det minste uthvilt hver dag.

Med nr 2 og 3 var det en veldig fin barseltid. Hadde ammeproblemer med nr 2 også, men med erfaringen fra nr 1 tok jeg det ikke like tungt og visste dessuten at mme er vel så bra. 

 

Bruk helsesøster og helsestasjonen for alt det er verdt. For noen er barseltiden tøff, men ta i mot hjelp og husk at det vil bli bedre. 

[AnonymBruker]

Jeg ELSKER barseltiden og det å være mamma! Jaja, så sover babyen lite og skriker mye. Såre pupper og betennelser, men jeg tenker at det er forbigående og kan gjøres noe med. Samtidig så gleder jeg meg til å begynne å jobbe igjen:) 

Jeg vet ikke hvordan det er der du bor, men her jeg bor, kan man snakke med en helsesøster om sine problemer. De kommer med mange gode råd. Mitt største frykt er å  bli deprimert, og ble rådet til å holde seg unna triste nyheter eller filmer den første tiden. Det er sånne ting man egentlig ikke tenker på. 

Anonymkode: ed920...37e

[AnonymBruker]

Fikk ikke til ammingen, og ble akutt syk når baby var noen uker gammel. Fikk ikke ha henne med meg på sykehuset de 2 ukene jeg var der så barselstiden var alt annet enn koselig..

Anonymkode: 21d68...cbe

[My_Lady]

Elsket begge barseltidene mine  Jeg har vært heldig med 2 friske barn og vært i god form etter fødsel. 

Er mye som kan påvirke hvordan barseltiden blir og det meste er utenfor vår kontroll, men det vi kan kontrollere er våre forventinger. Er nok mange som ikke er helt forberedt på hvor overveldende og krevende det er. Tror mange hadde fått en lettere barseltid om de isteden for å stresse med å lage rutiner og presse baby til å følge sine ønsker/planer (mating, søvn, aktiviteter), bare fulgte baby sine signaler og tilpasset seg selv og sine planer til baby. 

Har sett mange innlegg på FB-grupper fra mødre som beskriver helt vanlig baby oppførsel som et problem de trenger hjelp med å fikse. Mange som forventer at baby sover hele natten, ammer maks hver 3-4 time, sover alene, og om de ikke gjør det så er det noe som må fikses. 

 

 

[AnonymBruker]

10 hours ago, Ruccula said:

For en motbydelig person du er! 

Ikke rart at enkelte barn vokser opp som mobbere med sånne som deg til foreldre :).  

Og ja, jeg trenger ikke skjule meg bak en anonymknapp! Jeg står for det jeg skriver.

Jeg svarte deg kun på tiltale da du ikke tok innlegget seriøst, men anklaget meg for å børe dømmende/hovmodig (på MON høye hest) - da må du tåle å få svar i samme stil.

Jeg mobber ingen, men peker på et fenomen basert på flere obsevasjoner - og da ikke med fokus oå personer som har reelle ekstraordinære belastninger dom delvis er forbundet med helsemessig risiko og fare, men det som er normalt og ikke er forbundet med slik risiko. Fenomenet er klaging blant norske mødre som ikke møter noen slike utfordringer som man faktisk må regne med når man får barn. Er det uvitenhet på forhånd? Skyldes det bortskjemte? Eller liker man å klage?

Etter ditt syn er det altså ikke lov å stille kritiske spørsmål. Kan du forklare hvorfor - fremfor å bruke hersketeknikker?

Anonymkode: 8d3d4...e14

[Ruccula]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg svarte deg kun på tiltale da du ikke tok innlegget seriøst, men anklaget meg for å børe dømmende/hovmodig (på MON høye hest) - da må du tåle å få svar i samme stil.

Jeg mobber ingen, men peker på et fenomen basert på flere obsevasjoner - og da ikke med fokus oå personer som har reelle ekstraordinære belastninger dom delvis er forbundet med helsemessig risiko og fare, men det som er normalt og ikke er forbundet med slik risiko. Fenomenet er klaging blant norske mødre som ikke møter noen slike utfordringer som man faktisk må regne med når man får barn. Er det uvitenhet på forhånd? Skyldes det bortskjemte? Eller liker man å klage?

Etter ditt syn er det altså ikke lov å stille kritiske spørsmål. Kan du forklare hvorfor - fremfor å bruke hersketeknikker?

Anonymkode: 8d3d4...e14

Det var ikke meg du svarte! Jeg skrev ikke det med "høy hest", det var noen andre. Jeg har skrevet under nick hele tiden. 

Jeg er bare en person som leste gjennom tråden og ble forferdet over hvordan du snakker til folk! 

[Ruccula]

Jeg er akkurat ferdig med min barseltid da min baby er 7 uker i morgen

Jeg synes amme problemer har lagt mye demper på kosen de første 5 ukene.  Jeg hadde for lite melk, baby ammet 23 timer i døgnet, blødende brystvorter og jeg grein når jeg måtte amme.

Så fikk jeg sopp og brystbetennelse og 40 i feber... Baby gikk ned i vekt og jeg fikk til slutt beskjed om å gi litt mme. 

Det føltes som et skikkelig nederlag og jeg følte meg så mislykket! 

Men jeg nektet å gi meg og satt i gang et pumpe regime med 30 min pumping, annen hver time hele døgnet! I tillegg til akupunktur,  amme te og masse kosttilskudd.  Det gjorde meg helt utslitt. Fikk nesten ikke søvn og hadde ikke overskudd til å være mamma... 

Nå fullpumper jeg nesten.  Hun får bare en flaske med mme hver dag og det er jeg stolt av,  fordi det er mye jobb.

Jeg synes ting begynner å gå seg til nå vi har fått mer rutiner på pumpinga og jeg er mer vant til henne. Hun smiler og blir bare nydeligere for hver dag som går. 

Jeg hadde knapt holdt en baby i mitt liv, aldri skiftet en bleie, så jeg var nesten litt redd for babien min de første ukene.  Men nå går alt så mye bedre

[Gurine80]

Burde nesten vært en gruppe for de som syns de har lite plager og vondter og en for de med mye. De som plages mye blir beskyldt for å være sutrete og bortskjemte av de med lite plager, og disse blir igjen beskyldt for å være nedlatende mot de som har mye plager og sutrer over det. Jeg tror vi bare må godta at dette bare er veldig forskjellig fra person til person. Men jeg er enig i at man børe holde seg unna slike forumer hvis man lurer på om man skal prøve å bli gravid eller ikke, for det prates veldig mye om negative ting. Blir som førstegangs nesten litt skremt, men har heldigvis medisinsk utdannelse som gir en god ballast sjøl om jeg er "nybegynner".

 

Endret 18. november 2017 av Gurine80

[AnonymBruker]

23 hours ago, Ruccula said:

Det var ikke meg du svarte! Jeg skrev ikke det med "høy hest", det var noen andre. Jeg har skrevet under nick hele tiden. 

Jeg er bare en person som leste gjennom tråden og ble forferdet over hvordan du snakker til folk! 

Men da får du ta med hva jeg svarte på - altså en anklage om å sitte på den høye hest, fordi jeg stiller kritiske spørsmål. Men det gjør du jo ikke, ei heller kommer du med noen reelle motargumenter, men en mening om meg som menneske. Ditt eneste bidrag er skammelig, da målet tydeligvis er å lukke enhver diskusjon, veldig lite voksent. 

Anonymkode: 8d3d4...e14

[AnonymBruker]

På 16.11.2017 den 11.58, Maaaddepaaadde skrev:

Selvfølgelig har jeg bedt om hjelp, bare systemet som er tregt 😥

Gå via helsesøster, evt barselavdelingen du var innlagt på. Som nybakt mor sluses du utenom ventelistene, da man har skjønt hvor viktig det er å ta fødselsdepresjon alvorlig tidlig.

Anonymkode: 481b0...f29

[AnonymBruker]

Vil si jeg hadde en relativt problemfri, men likevel grusom barselperioden. Baby, sov og spiste og gråt aldri, men jeg og mannen  var helt nedkjørte, overveldet, og i sjokk vil jeg si. 

Fødselen var hard både fysisk og psykisk og jeg slet mye i ettertid. Selv med en ‘perfekt sovebaby’ så opplevde jeg den første tiden som veldig tung, jeg og mannen kan tulle med det i ettertid og si st hadde vi fått et barn med kolikk, hadde vi ‘gitt den tilbake igjen’  

Anonymkode: ac4d6...0c1