Gå til innhold

Hvordan var deres barsel tid? Og hvor lenge varte den?


Maaaddepaaadde

Anbefalte innlegg

Jeg har født for 3 uker siden, og barseltiden må være noe av det verste jeg har vært borti. Amming som ikke går, magevondt, tørste, utmattelsen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Sikkert ikke det du vil høre, men for meg har barseltiden etter alle tre fødsler gått helt greit. Back to normal rimelig kjapt, spesielt med nr 2 og 3. Ammeproblemer har jeg aldri hatt, bortsett fra de to første dagene med nr 1, men det gikk seg fint til.

Var kun med nr 1 den gjorde litt mer nummer ut av seg, da hadde jeg også veldig vonde sting de første to ukene samt at jeg mistet en del blod under fødselen og fikk lav blodprosent., men var betydelig bedre bare etter noen dager med jerntilskudd.

Barseltiden regnes til 6 uker for alle, og hvordan den oppleves er da så individuelt. Ikke kritisk ment, men tror nok det har litt med hvor mye man tåler og hvor mye problem man gjør ut av det. Jeg tåler mye og takler litt plager, så derfor har den nok gått greit for meg.

Anonymkode: 39bd8...764

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sikkert ikke det du vil høre, men for meg har barseltiden etter alle tre fødsler gått helt greit. Back to normal rimelig kjapt, spesielt med nr 2 og 3. Ammeproblemer har jeg aldri hatt, bortsett fra de to første dagene med nr 1, men det gikk seg fint til.

Var kun med nr 1 den gjorde litt mer nummer ut av seg, da hadde jeg også veldig vonde sting de første to ukene samt at jeg mistet en del blod under fødselen og fikk lav blodprosent., men var betydelig bedre bare etter noen dager med jerntilskudd.

Barseltiden regnes til 6 uker for alle, og hvordan den oppleves er da så individuelt. Ikke kritisk ment, men tror nok det har litt med hvor mye man tåler og hvor mye problem man gjør ut av det. Jeg tåler mye og takler litt plager, så derfor har den nok gått greit for meg.

Anonymkode: 39bd8...764

Vil høre alle sine typer barsel tid. Ja er nok mye hva du gjør ut av det. Men med vinter og dødsangst blir ting relativt mye verre en du vil 😥 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Maaaddepaaadde skrev:

Vil høre alle sine typer barsel tid. Ja er nok mye hva du gjør ut av det. Men med vinter og dødsangst blir ting relativt mye verre en du vil 😥 

Hvis du ikke allerede får det, så er det nok på sin plass å søke hjelp, hvis det er så ille. 

Anonymkode: 39bd8...764

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barseltiden med nr 1 var et helvete! Han var syk, og trengte mye ekstra kontroller og styr. Jeg var usikker, amming var grusomt, og jeg måtte avslutte amming pga sår og at han ikke fikk nok i seg, eller la på seg. (Hadde masse formelk, og ikke noe fet melk), lite søvn (sjokk for meg med så lite søvn). Syns alt var dritt, og det tok lang tid før jeg fant ut at ting var greit. Han grein mye og. Svette og melk rant alle veier, hormoner på tur, renselse, kroppen var mørbanket, og jeg visste knapt opp ned på meg selv. Tror jeg ikke følte meg normal før rundt 3mnd.. 

Barseltiden med nr 2 var fantastisk! Denne gangen visste jeg hva jeg gikk til, og hvordan ille ting hadde vært, så var mer forberedt. Han var generelt mye roligere enn storebror, frisk og rask som nyfødte kan være. Amming gikk bra, mme gikk bra, søvn var bra. Alt var bra! En helt annen opplevelse. 

Barseltiden med nr 3 var sånn passe, travelt med de andre, og han var en rolig baby. Alt var normalt igjen etter noen uker. 

 

Om du syns at alt er grusomt, så be om hjelp! Snakk med helsesøster eller lege! De er der for deg, du trenger ikke gå rundt å ha det jævlig kun fordi at du tror det er normalt. Jeg snakket ikke med noen med førstemann sin barseltid, og det angrer jeg på.  Snakket mye om barseltiden hans under andre svangerskap, og jeg tror det gjorde at ting ble bedre og jeg roligere. 

Anonymkode: f3288...39a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amming gikk fint var kjempevondt i påkoblingsfasen. Denne sviingen gir seg etterhvert. Men det var sånn «au, au, au, au.....😩😱😵. 

 

Begge la på seg minimalt de to første mnd og var på mange ekstra kontroller. Ammet masse med første som heller ikke tok flaske. Nr to fikk MME etter noen uker. Tok flakse med en gang og slukte melken. Kombinerte videre amming og mme da jeg ikke fikk til å pumpe. Kom rett og slett lite melk. 

Mørbanka nedentil men det gikk seg til. 

Med første: Sov til kl 12 hver dag første tiden. Lille fikk ligge inntil meg å suge. Var superkoselig. 

Du er bare tre uker uti barselperioden og du sier du har dødsangst så aner at du har hatt en tøff fødsel? Ville snakket med helsesøster og sende deg en varm klem. Hvil masse og ikke stress med trening. Men det er godt å lufte seg litt hver dag. Men gå gjerne sakte/rusle og fokuser på hva som gjør deg godt sånn fysisk og psykisk. Tillat deg selv å bruke tid på å komme deg til igjen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du ikke allerede får det, så er det nok på sin plass å søke hjelp, hvis det er så ille. 

Anonymkode: 39bd8...764

Selvfølgelig har jeg bedt om hjelp, bare systemet som er tregt 😥

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sikkert ikke det du vil høre, men for meg har barseltiden etter alle tre fødsler gått helt greit. Back to normal rimelig kjapt, spesielt med nr 2 og 3. Ammeproblemer har jeg aldri hatt, bortsett fra de to første dagene med nr 1, men det gikk seg fint til.

Var kun med nr 1 den gjorde litt mer nummer ut av seg, da hadde jeg også veldig vonde sting de første to ukene samt at jeg mistet en del blod under fødselen og fikk lav blodprosent., men var betydelig bedre bare etter noen dager med jerntilskudd.

Barseltiden regnes til 6 uker for alle, og hvordan den oppleves er da så individuelt. Ikke kritisk ment, men tror nok det har litt med hvor mye man tåler og hvor mye problem man gjør ut av det. Jeg tåler mye og takler litt plager, så derfor har den nok gått greit for meg.

Anonymkode: 39bd8...764

Du sier jo selv at alt gikk greit, det var ikke noen problemer. Flott for deg, men ikke vær nedlatende mot andre for det, for det er sånn det oppfattes selv om du kanskje ikke mente det sånn.

Det er mange problemer som kan komme opp i barselperioden. Når man ikke får nok søvn, sliter med ammingen, har en urolig baby som gråter mye og sover lite, da er det ikke så rart at man synes det er dritt. I tillegg er man hormonell og fryktelig sliten. 

Det er mange som sliter med barseldepresjon og da handler det ikke om hvordan man tar det. Så utrolig irriterende at noen sier sånt!

Anonymkode: e94d6...b27

  • Liker 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Det er mange som sliter med barseldepresjon og da handler det ikke om hvordan man tar det. Så utrolig irriterende at noen sier sånt!

Anonymkode: e94d6...b27

Men så var ikke svaret mitt ment til de som sliter med svangerskapsdepresjon. At TS sliter litt mer enn normalt var noe som kom opp etter mitt svar.

Selvfølgelig får man snudd livet på hodet når man får barn, det fikk jeg også det (og ja jeg vet alt om lite søvn). Men jeg hadde ikke forventet at ting skulle fortsette som før(det er det mange som gjør), bare med sovende baby på slep. Så her handler det om hva man er forberedt på og hvordan man, ja, tar det.

Anonymkode: 39bd8...764

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del gikk det overaskende greit de første tre ukene, så pang! Da slo kolikken inn. Frem til han var 3 måneder gikk jeg kun ut av huset med barn i sele, prøvde jeg og legge han fra meg ble det ramaskril! Unntaket var bilstolen. Blir spennende å se hvordan det blir denne gangen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde det grusomt i de tre første ukene men det går seg til. At du har dødsangst og er deprimert er ikke bra. Håper du får hjelp for dette.

Var også deprimert i begynnelsen, jeg var ikke glad for å ha baby. Slet med ammingen og vektoppgang på baby. 

Du må få hjelp fra helsepersonell. Si at det haster og at du er nybakt mor. Kan ikke skjønne at det er ventetid  på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg har ikke barseltiden vært noe særlig hyggelig syns jeg. Med første fikk jeg sjokk over ammingen. Jeg slet masse og det ble masse stress og styr. Babyen fikk kolikk tidelig og det var i grunn mye hyl og gråt på han. Og jeg måtte gi opp ammingen. 

Andre gangen var amming igjen ett problem. Ble mye stress fordi jeg ikke ville gi opp. Var gjennom mye! Dro mange steder og vet ikke hva vi ikke gjorde. Måtte gi opp. I tillegg hadde vi en liten fra før som slet med andre ting. Og jeg selv hadde så kraftige etteerier i 6 uker som endte med sykehusinnleggelse og utskraping. 

 

Anonymkode: f4b4d...010

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nå hjemme med barn nummer to, som også her kolikk. Han er snart 7 uker og det har pågått nærmest fra fødselen av.

Jeg var ikke forberedt på at en kunne få to barn med kolikk, og føler at jeg virkelig har hatt uflaks. 

Det er altfor heftig å stå i det alene både på dag og natt, og spesielt siden vi har en toåring i tillegg. Jeg gråter hver dag av utmattelse og fordi jeg er lei meg, gruer meg til neste dag.

Baby vil bæres hele tiden og sover så og si aldri alene på dagtid, i tillegg til at han sover lite. Og når han ikke sover er det ofre hylskrik.

 

Jeg er sykemeldt nå og har mannen min hjemme. Det var det som måtte til. 

 

Barseltida for meg har overhodet ikke vært en dans på roser.. noen av gangene. 

Men på et tidspunkt snur det.. og da blir det også veldig bra. Og på et tidspunkt skjønner man at det hele er verdt det 😉

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hva ER det med dagens kvinner?

Får inntrykk av at mange (uten fødselsdepresjon, dødsangst og andre reelle problemer som sykt barn eller egne skader), synes barseltid er helt forferdelig. Generelt, at norske mødre - el i alle fall brukere på KG - benytter enhver anledning til å klage over hvor tøft det er å bli mor; svangerskapet er pyton, fødselen grusom, barseltiden forferdelig (og permisjonstiden for kort fordi far har sin kvote). 

Som om man liker å synes synd på seg selv, glasset er alltid halvtomt, ikke halvfullt. Som om man ikke aksepterer naturen fordi hverdagslivet er så komfortabelt, og for sjokk over hvor primitivt en fødsel faktisk kan være? Som om man er totalt uforberedt på at man har en ny hovedperson i livet, over at man ikke får sove når man vil, at kroppen bærer preg av det harde arbeidet, 

Med slike holdninger og anekdoter med negativt fokus så kan jo enhver bli skremt fra å få barn. 

Venter selv nr 2, gruer meg til selve fødselen og husker jo alke småvondter som ingennhsdde fortalt meg om før (såre pupper, svie i stingene, inkontinens, muskelsmerter i ryggen etter forsøk på å finne Ok ammestilling flere netter på rad), men ingenting overskygget det å bli kjent med det lille skjønne nurket, møte dens totale avhengighet og uvitende tillit til meg, den ydmyke forundringen over mirakelet kroppen hadde båret frem, å leve med barnet i en symbiose der klokken og verden utenom vår lille familie ikke hadde noe å si - for en avkobling, for et fristed fra alt annet! 

Slik kan det også være og det kan jo være kjekt å vite for de som har dette forestående.. 

Ts, jeg håper inderlig du får hjelp asap. Kan ikke fatte at du må vente, det er jo et akutt behov. Kanskje du - eller mannen din - må mase? Det er jo kjent at feks fødselsdepresjon bør behandles raskest mulig og det kan jo ikke være noe mindre viktig med dødsangst. Og så håper jeg at neste gang, om du skal ha flere, så slipper du en slik nedtur og - som et par skriver over her - får en helt annen barseltid. For det KAN være en fantastisk tid. 

 

Anonymkode: 8d3d4...e14

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva ER det med dagens kvinner?

Får inntrykk av at mange (uten fødselsdepresjon, dødsangst og andre reelle problemer som sykt barn eller egne skader), synes barseltid er helt forferdelig. Generelt, at norske mødre - el i alle fall brukere på KG - benytter enhver anledning til å klage over hvor tøft det er å bli mor; svangerskapet er pyton, fødselen grusom, barseltiden forferdelig (og permisjonstiden for kort fordi far har sin kvote). 

Som om man liker å synes synd på seg selv, glasset er alltid halvtomt, ikke halvfullt. Som om man ikke aksepterer naturen fordi hverdagslivet er så komfortabelt, og for sjokk over hvor primitivt en fødsel faktisk kan være? Som om man er totalt uforberedt på at man har en ny hovedperson i livet, over at man ikke får sove når man vil, at kroppen bærer preg av det harde arbeidet, 

Med slike holdninger og anekdoter med negativt fokus så kan jo enhver bli skremt fra å få barn. 

Venter selv nr 2, gruer meg til selve fødselen og husker jo alke småvondter som ingennhsdde fortalt meg om før (såre pupper, svie i stingene, inkontinens, muskelsmerter i ryggen etter forsøk på å finne Ok ammestilling flere netter på rad), men ingenting overskygget det å bli kjent med det lille skjønne nurket, møte dens totale avhengighet og uvitende tillit til meg, den ydmyke forundringen over mirakelet kroppen hadde båret frem, å leve med barnet i en symbiose der klokken og verden utenom vår lille familie ikke hadde noe å si - for en avkobling, for et fristed fra alt annet! 

Slik kan det også være og det kan jo være kjekt å vite for de som har dette forestående.. 

Ts, jeg håper inderlig du får hjelp asap. Kan ikke fatte at du må vente, det er jo et akutt behov. Kanskje du - eller mannen din - må mase? Det er jo kjent at feks fødselsdepresjon bør behandles raskest mulig og det kan jo ikke være noe mindre viktig med dødsangst. Og så håper jeg at neste gang, om du skal ha flere, så slipper du en slik nedtur og - som et par skriver over her - får en helt annen barseltid. For det KAN være en fantastisk tid. 

 

Anonymkode: 8d3d4...e14

Nå skjer det ikke hos alle at morsinstinktet slår fullt ut med en gang heller. Vi er heller ikke kloner av hverandre, og opplever situasjoner forskjellig fordi vi er forskjellige. Både når det gjelder fysiske smerter og psykiske. Og siden du er svært opptatt av naturen så vet du også at mennesker har en av de vanskeligste og farligste fødslene i dyreriket. . Og bedre blir den ikke av at de "dårlige fødselmaskinene" får spredt sine gener til neste generasjon takket være moderne teknologi, eller skulle vi akseptert naturen og latt disse folka dø? 

Det kan være en fantastisk fin tid selvfølgelig, men det kan også ikke være det. 

 

 

Anonymkode: 7e9f2...346

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva ER det med dagens kvinner?

Får inntrykk av at mange (uten fødselsdepresjon, dødsangst og andre reelle problemer som sykt barn eller egne skader), synes barseltid er helt forferdelig. Generelt, at norske mødre - el i alle fall brukere på KG - benytter enhver anledning til å klage over hvor tøft det er å bli mor; svangerskapet er pyton, fødselen grusom, barseltiden forferdelig (og permisjonstiden for kort fordi far har sin kvote). 

Som om man liker å synes synd på seg selv, glasset er alltid halvtomt, ikke halvfullt. Som om man ikke aksepterer naturen fordi hverdagslivet er så komfortabelt, og for sjokk over hvor primitivt en fødsel faktisk kan være? Som om man er totalt uforberedt på at man har en ny hovedperson i livet, over at man ikke får sove når man vil, at kroppen bærer preg av det harde arbeidet, 

Med slike holdninger og anekdoter med negativt fokus så kan jo enhver bli skremt fra å få barn. 

Venter selv nr 2, gruer meg til selve fødselen og husker jo alke småvondter som ingennhsdde fortalt meg om før (såre pupper, svie i stingene, inkontinens, muskelsmerter i ryggen etter forsøk på å finne Ok ammestilling flere netter på rad), men ingenting overskygget det å bli kjent med det lille skjønne nurket, møte dens totale avhengighet og uvitende tillit til meg, den ydmyke forundringen over mirakelet kroppen hadde båret frem, å leve med barnet i en symbiose der klokken og verden utenom vår lille familie ikke hadde noe å si - for en avkobling, for et fristed fra alt annet! 

Slik kan det også være og det kan jo være kjekt å vite for de som har dette forestående.. 

Ts, jeg håper inderlig du får hjelp asap. Kan ikke fatte at du må vente, det er jo et akutt behov. Kanskje du - eller mannen din - må mase? Det er jo kjent at feks fødselsdepresjon bør behandles raskest mulig og det kan jo ikke være noe mindre viktig med dødsangst. Og så håper jeg at neste gang, om du skal ha flere, så slipper du en slik nedtur og - som et par skriver over her - får en helt annen barseltid. For det KAN være en fantastisk tid. 

 

Anonymkode: 8d3d4...e14

Det er så fint å kunne sitte på sin høye hest, og se ned på alle andre, er det ikke? 

Anonymkode: bfac8...d84

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Barseltiden var skikkelig kos og mye bedre enn forventet når jeg fikk mitt første barn,utenom at jeg klarte å gå på typ 9uker pga løs bekkenring. Ellers gikk alt som en drøm:) 

Nå venter jeg barn nr to og forbereder meg på det aaaaaller verste av en eller annen grunn:( Er skikkelig svangerskap deprimert(?) og føler at det kommer til å være langt ifra så "lett" som den første, eneste hjelpen/positive er at jeg på en måte vet hva jeg går til,men Ikke helt heller siden første mann ikke var syk eller noe før hun var ett år:/ 

trist å høre at det er ventetid påhjelp/behandling !! Ganske sykt! Håper du får noe veldig snart:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, AnonymBruker said:

Nå skjer det ikke hos alle at morsinstinktet slår fullt ut med en gang heller. Vi er heller ikke kloner av hverandre, og opplever situasjoner forskjellig fordi vi er forskjellige. Både når det gjelder fysiske smerter og psykiske. Og siden du er svært opptatt av naturen så vet du også at mennesker har en av de vanskeligste og farligste fødslene i dyreriket. . Og bedre blir den ikke av at de "dårlige fødselmaskinene" får spredt sine gener til neste generasjon takket være moderne teknologi, eller skulle vi akseptert naturen og latt disse folka dø? 

Det kan være en fantastisk fin tid selvfølgelig, men det kan også ikke være det. 

 

 

Anonymkode: 7e9f2...346

Det virker som du ikke skjønte poenget med innlegget mitt, for du repeterer kun observasjonene jeg refererer til, i steden for p forklare dem. 

Jeg er ikke «svært opptatt av naturen», selv om jeg tydeligvis er den eneste som nevner den. Men at du tolker meg sånn understreker egentlig poenget mitt; man skal såvidt nevne naturen, så skiller man seg ut som en som er «svært opptatt sv den». Det burde jo være et tankekors for deg. 

Som du sier er folk ulike. Derfor er det så merkverdig at det er de fæle historiene som dominerer. Det tyder på at ulikhetene ikke bare er fysiologiske, men også har med innstilling og forventninger å gjøre. Hva forklarer de psykiske forskjellene? er fortsatt spørsmålet mitt når det er klaging og selvmedlidenhet som dominerer bildet. 

Anonymkode: 8d3d4...e14

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, AnonymBruker said:

Det er så fint å kunne sitte på sin høye hest, og se ned på alle andre, er det ikke? 

Anonymkode: bfac8...d84

Kjedelig når noen ødelegger offerrollen?

Anonymkode: 8d3d4...e14

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg var de fire første ukene tøffe, pga kombo av ammetrøbbel og barseltårer (var aldri deprimert følte jeg, bare generelt nedstemt og trist på en måte, ble mye tårer da ammingen ikke ville seg i starten heller...). Men etter 3-4 uker løsnet det med ammingen og hormonene roet seg jo, og etter det ble det bare fint :) Var nesten så jeg kjente på de hormonelle endringene, så ingen tvil om at det påvirket mye de første ukene for meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...