Gave til venninne istedet for blomst ved tap av barn.

[AnonymBruker]

Hvis min sønn hadde dødd ... jeg klarer ikke en gang tenke tanken, men gavekort på spa og tilbud om en ferie hadde nok blitt TOTALT feil. Kanskje etter ett år eller to, men ikke som den første hilsenen etter dødsfallet. I din situasjon ville jeg dratt i begravelsen, uansett hvor langt unna jeg hadde bodd. Ville også gitt blomster og tilbudt meg å være hos henne et par uker (litt avhengig av om det er mange andre familiemedlemmer involvert eller ikke) Etterhvert ville jeg kanskje gitt en gave, som et enkelt smykke eller noe, og skrevet i kortet at det er til minne for barnet og for å hedre verdens beste mamma. Tror det viktigste er (som mange sier), at man ikke glemmer barnet eller begynner å unngå foreldrenes sorg etter kort tid. Gratuler henne på barnets bursdag, ring å si at du tenker på henne på dødsdagen, tilby deg å være med på graven når du er på besøk, våg å snakk om barnet når dere snakker på telefonen. Alt dette er sikkert enklere sagt enn gjort, selv er jeg ikke flink til å håndtere andres sorg og er veldig redd for å si eller gjøre noe feil. Men jeg hadde nok forsøkt uansett.

Anonymkode: c4993...616

[AnonymBruker]

Det beste man kan gjøre er å vie sin tid til personen, TØRRE å ringe og som noen andre sier her, tørre å la personen gå grine og få ut "gørra" Dette er vondt. Sorg er ille, men sorgen over et barn er uendelig vondt. Da er man utrøstelig. Da hjelper det ikke med spa og fine figurer. Det er ingenting som gjør det hel bra igjen. Men stå ved siden hennes og stryk henne på ryggen og la henne grine og TØRR å bare være der og la henne støtte seg mot deg. Ikke prat så mye, ord kan ikke fikse dette. MEn vær der. lykke til.

Anonymkode: 94157...3b3

[Havbris]

Dropp gavekort etc. Send blomster og sørg for å la henne vite at du er der for henne - både nå og senere. Ring henne. Du må tenke både kortsiktig og langsiktig. Når "lyskasterne slukkes" kommer det dager for henne der hun vil trenge noen som lytter uten å komme med råd, som lar hennes sorg få være slik den er og vare så lenge den varer,  som tåler å høre det samme om og om igjen, som står støtt når hun banner og gråter, som ikke forteller om noen hun kjenner som opplevde "det samme". Vær offensiv uten å være invaderende.

Vi som ikke har vært i de skoene vet nok ikke hvordan denne fortvilelsen og sorgen kjennes ut, og det er klokt å trå varsomt. Men jeg er sikker på at hun kommer til å trenge deg TS.

Endret 16. november 2017 av Havbris

[Mari Y]

På 15.11.2017 den 2.42, Athosine skrev:

 Hei. Har ett lite problem her, jeg har en venninne som nettopp har mistet sin datter i kreft, og jeg vil så gjerne sende henne en liten gave istedenfor en blomst, men jeg klarer bare ikke å finne på hva jeg skal sende henne. Hun får nok masse blomster men jeg har lyst å gi henne en liten men litt personlig hilsen. Men står helt fast her. Tenkte event.på et gavekort på spa/massaje, men bør vel vente med det siden begravelsen enda ikke har funnet sted. Da jeg bor ett stykke unna henne og dessverre ikke får kommet meg i begravelsen så vil jeg heller sende henne en litt personlig liten oppmuntring i denne triste og tøffe tiden hun går gjennom. Noen her som har en lite forslag til gave???

Var leit å høre. 

Men du kan kanskje sende henne et kort. Si til henne at hun kan slå på tråden om hun vil prate? 

[Athosine]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det beste man kan gjøre er å vie sin tid til personen, TØRRE å ringe og som noen andre sier her, tørre å la personen gå grine og få ut "gørra" Dette er vondt. Sorg er ille, men sorgen over et barn er uendelig vondt. Da er man utrøstelig. Da hjelper det ikke med spa og fine figurer. Det er ingenting som gjør det hel bra igjen. Men stå ved siden hennes og stryk henne på ryggen og la henne grine og TØRR å bare være der og la henne støtte seg mot deg. Ikke prat så mye, ord kan ikke fikse dette. MEn vær der. lykke til.

Anonymkode: 94157...3b3

Fine ord. Takker og bukker!!! Helt enig med det du skriver. 

[Athosine]

3 timer siden, Havbris skrev:

Dropp gavekort etc. Send blomster og sørg for å la henne vite at du er der for henne - både nå og senere. Ring henne. Du må tenke både kortsiktig og langsiktig. Når "lyskasterne slukkes" kommer det dager for henne der hun vil trenge noen som lytter uten å komme med råd, som lar hennes sorg få være slik den er og vare så lenge den varer,  som tåler å høre det samme om og om igjen, som står støtt når hun banner og gråter, som ikke forteller om noen hun kjenner som opplevde "det samme". Vær offensiv uten å være invaderende.

Vi som ikke har vært i de skoene vet nok ikke hvordan denne fortvilelsen og sorgen kjennes ut, og det er klokt å trå varsomt. Men jeg er sikker på at hun kommer til å trenge deg TS.

Tusen takk! Skal gjøre så godt jeg kan selvfølgelig...men blir nok ingen blomster da vi har fått beskjed om at det ikke er ønskelig...Men det er jo ikke det viktigste...skal være der for henne uansett...Takk for fine ord.

[Athosine]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis min sønn hadde dødd ... jeg klarer ikke en gang tenke tanken, men gavekort på spa og tilbud om en ferie hadde nok blitt TOTALT feil. Kanskje etter ett år eller to, men ikke som den første hilsenen etter dødsfallet. I din situasjon ville jeg dratt i begravelsen, uansett hvor langt unna jeg hadde bodd. Ville også gitt blomster og tilbudt meg å være hos henne et par uker (litt avhengig av om det er mange andre familiemedlemmer involvert eller ikke) Etterhvert ville jeg kanskje gitt en gave, som et enkelt smykke eller noe, og skrevet i kortet at det er til minne for barnet og for å hedre verdens beste mamma. Tror det viktigste er (som mange sier), at man ikke glemmer barnet eller begynner å unngå foreldrenes sorg etter kort tid. Gratuler henne på barnets bursdag, ring å si at du tenker på henne på dødsdagen, tilby deg å være med på graven når du er på besøk, våg å snakk om barnet når dere snakker på telefonen. Alt dette er sikkert enklere sagt enn gjort, selv er jeg ikke flink til å håndtere andres sorg og er veldig redd for å si eller gjøre noe feil. Men jeg hadde nok forsøkt uansett.

Anonymkode: c4993...616

Takker for fine ord. Du har så rett i det du skriver, og jeg skulle gjerne vært der hos henne no og senere...men det er ikke alltid så enkelt...men jeg vet at hun har gode venner og familie som stiller opp og er med henne hele tiden....hun er ikke alene og det er så godt å vite...men blomster vil hun og familien ikke ha, og det må vi respektere...Men jeg skal være der med henne jeg også så godt det lar seg gjøre...og skal prøve å komme meg til begravelsen også...Takker for innlegget og god dag videre til deg.

[AnonymBruker]

Du må gå i begravelsen! Uansett hvor mange hun har rundt seg og hvor tungvint det er for deg! Det kan ikke gjøres om igjen, så om du ikke går den dagen så kan det være veldig sårende for din venninne. Hun er i sitt livs dypeste krise!

Da jeg mistet min samboer i kreft, kunne ikke min nærmeste venninne komme i begravelsen fordi hun skulle på skiweekend med en venninnegjeng. Jeg har ikke helt tilgitt det enda. Det ødela noe at hun ikke gteide avlyse selv om hun i ettertid så at hun hadde valgt feil. Men da var muligheten over. Litt fjernere familie som ikke kom (100 mil og maaaange timer i bil), har jeg forståelse for.

Hadde jeg mister barnet mitt, uansett alder, og venner ikke kom.... - det hadde vært utilgivelig for meg.

Anonymkode: 7f7ab...f32

[AnonymBruker]

13 timer siden, Mari Y skrev:

Var leit å høre. 

Men du kan kanskje sende henne et kort. Si til henne at hun kan slå på tråden om hun vil prate? 

Slike forslag er hyggelige, men antakeligvis kommer ikke hun til å ta initiativet til å ringe. Det føles kanskje ut som man er invaderende, men man må ta den telefonen selv. Flere ganger. Man kan si at man ringer på "fredag", og eventuelt legge til at hun får si ifra hvis det ikke passer/hun ikke føler for det. Men man må altså være litt på hugget med å ta kontakt og være der, for det er ikke sikkert at den som sitter i sorgen vil gjøre det selv til tross for at man egentlig trenger det. 

Anonymkode: d6719...b28

[Gjest HanenIFlokken]

Ta hun med på en luftetur på kino og restaurant istedet, kanskje det er akkuratt det hun trenger

[AnonymBruker]

På 16.11.2017 den 14.33, Athosine skrev:

Tusen takk! Skal gjøre så godt jeg kan selvfølgelig...men blir nok ingen blomster da vi har fått beskjed om at det ikke er ønskelig...Men det er jo ikke det viktigste...skal være der for henne uansett...Takk for fine ord.

Hva med å sende favorittsjokoladen hennes eller noe sånt, sammen med et kort/brev? Ikke fordi en sjokolade kan 'fikse' noe som helst, men for å på en måte vise at du faktisk tenker på henne... En liten gest av omsorg. Selvfølgelig sammen med det å holde/ta kontakt, prate, ringe...

Anonymkode: 443db...fa9

[Wonders]

Mange orker ikke blomster når noen går bort sendt hjem. Jeg hørte det er fordi blomster dør. 

 

Håper det ordner seg. Tror jeg ville skrevet ett håndskrevet brev om det var min venninde.