Sosial status og utdanning viktig for et godt liv.

[fbc]

Mange vil nok si at dette er åpenbart. Men likevel er det enkelte som vil ha deg til å tro noe annet. Sosial status er viktig. De som forteller deg noe annet lyver. Vel, egentlig ikke. Jeg vet at det finnes de som insisterer på at det motsatte, og at det blant dem er de som antagelig oppriktig mener det. Men det er fortsatt slik at for veldig mange så påvirker hva andre jobber med, hva de tjener, hvilken utdanning de har etc. hvordan de opplever dem. Og selv om at enkelte ikke bryr seg om sånt, så er sosial status også noe de må forholde seg til.

It's here to stay, kan du si. Sosial status er liksom kommet for å bli. Man må ta det innover seg.

Dette er ikke noe man har et bevisst forhold til, selvsagt. Det er ikke som om noen går rundt og tenker aktivt på sånt. Ikke veldig, i hvert fall. Nei, det ligger som regel bare i bakgrunnen og skurer hvor det diskret dulter oss i den ene eller den andre retningen.

Hørte noen for ikke så lenge siden si at «penger og utdanning (alene) ikke gjør deg lykkelig». Og selv om det antagelig stemmer, at penger og utdanning (alene!) ikke gjør deg lykkelig, så hjelper det likevel veldig godt på veien. Sammenhengen var at det var en ung jente som ville få fram at man kunne være minst like lykkelig med en jobb i en dagligvarebutikk. Det er jo bare å sammenligne gruppene «de høyt utdannede» med «de ufaglærte», så ser man jo det at de med høy utdanning lever veldig mye fetere liv enn de som ikke har noen utdannelse.

Gruppen «de høyt utdannede» eier som regel sin egen bolig, de har langt oftere en fin bil (kanskje to), de har av og til en hytte på fjellet eller en nede ved vannet og drar på vesentlig flere utenlandsferier. Gruppen «de ufaglærte», derimot, bor og spiser langt dårligere, de har ofte ikke råd til bil (og i hvert fall ikke en fin en) og de kan bare glemme hytta. Og dessuten drar de ikke på langt nær på like mange utenlandsferier og de dør tidligere. Høres ganske kjipt ut, spør du meg.

For å sette det på spissen så kan du si at de høyt utdannede bor i pene eneboligstrøk, mens de ufaglærte bor i slitne kjellerleiligheter.

Ikke at det stopper der. Med en god utdanning følger gjerne mer penger. Og med en bedre økonomi følger også gjerne større økonomisk trygghet i tilfellet noe skulle skje. Du ligger ikke like mye våken om natta og bekymrer deg over framtiden. Dessuten så blir det lettere å følge opp utstyrsgaloppen på ungenes trening, cashe ut det som trengs når de plutselig skal på klassetur til Spania eller korpstreff i Tyskland. For ikke å snakke om det våpenkappløpet som er hvordan barn og unge klær seg. Det er et klasseskille også i skolegården.

Også på sjekkemarkedet er slike ting viktig. Det heter seg at menn (bevisst eller ubevisst) legger særlig stor vekt på kvinners utseende, der kvinner (igjen; bevisst eller ubevisst) legger særlig stor vekt på menns sosiale status. Og bare for å slå dette ekstra hardt inn så var det et innslag på NRK Dagsrevyen forleden om hvordan kvinner ikke vil ha barn med menn som har lavere sosial status enn seg selv. At menn bytter ut kona med en yngre modell er vel også kjent. Og selv om noe av dette antagelig er myter (jeg kjenner ingen menn som går rundt med planer for akkurat nå han skal bytte ut kona «for en yngre utgave» eller kvinner som sitter med excel-ark hjemme og sammenligner potensielle partnere) så er det likevel et element av sannhet her.

Det som for så vidt er litt fascinerende er jo at de som gjerne vil ha deg til å tro at det ikke finnes noen ting som heter «høystatusyrker» og «lavstatusyrker», og at alle mennesker er like pene, ofte gjør seg skyldig i å skille mellom «pent» og «stygt» og «høystatusyrker» og «lavstatusyrker» selv. Selv om de mener at slike ting ikke finnes. Se bare på hvem disse folka selv går ut med. Tror du det er irrelevant hvordan partneren deres så ut første ganger de traff hverandre? Tror dere Une Bastholm fra Fjasepartiet de Ubegripelige (som er en typisk sånn person som vil ha alle rundt seg til å tro at alle yrker er like flotte og at det ikke finnes «uattraktive» mennesker) ville blitt sammen med en 120 kilo tung lastebilsjåfør som digger Staysmann og Lazz? Nei, selvsagt ikke.

Hun vil ha en ung og sjarmerende, progressiv miljøverner med strikkagenser, nachspielgitar og to-dagers. En person som likner henne selv og som signaliserer og står for de samme verdiene hun selv setter høyt. Eller sagt på en annen måte; de verdiene som er høystatus for henne. Og det er ikke noe rart. Men det går veldig i mot hva de selv preker.

Hvordan du ser ut, hva du jobber med, hvor mye du tjener og hvilken utdannelse du har etc. er alt sammen med på å si noe om deg. Til og med hvilken mat du spiser, musikk du hører på og hvilke klær du går med spiller en rolle.

Hva tenker dere? Slår jeg inn åpne dører eller er dere rykende uenig? Er det å anse noen yrker som «bedre» enn andre et uttrykk for dårlige holdninger eller er det en erkjennelse av at visse ting rett og slett er mer ettertraktet og har en høyere verdi? La meg i så fall få høre.

Jeg tenker i hvert fall at vi lever i en verden hvor ting så lenge vi verdsetter dem annerledes har ulik verdi. Og jeg blir alltid litt forundret når jeg treffer mennesker som liksom skal ha alle rundt seg til å tro at sånn er det ikke. De prøver kanskje bare å være fintfølende?

[AnonymBruker]

Så hva mener du lavt utdannede skal tenke? Skal te ta innover seg at de er mislykket og tenke at hvis de er fornøyd med livet så er de dumme? 

Dessuten er det alltid noen som er "bedre" enn deg. Kjenner en som er oppvokst på Oslo vest. Eier 2 leiligheter, men han er ikke verdens lykkeligste. Han har ikke familie og føler at han ligger etter sine jevnaldrende. 

Anonymkode: e68da...942

[Sheherasade]

At sosial status og utseende er faktorer i samfunnet er vel et faktum. Sånn har det vel vært siden vi levde i huler og jaktet på mammuter. Om det har noe med lykke å gjøre avhenger av hva man ønsker og forventer av livet. At det har noe å si for menneskeverd er noe helt annet. 

[Leo]

Det er, heldigvis, litt mer sammensatt enn som så. De fleste lærer det etter hvert som de blir voksne

 

[AnonymBruker]

Folk som går rundt og ser ned på andre fordi de ikke har utdannelse eller like høy utdannelse som dem selv er ingenting å ha i livet uansett. De er bare overfladiske og tankegangen er ganske umoden. Etter hvert som man blir voksen lærer man seg forståelse for at folk er forskjellige og har forskjellige forutsetninger. 

Anonymkode: e68da...942

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Folk som går rundt og ser ned på andre fordi de ikke har utdannelse eller like høy utdannelse som dem selv er ingenting å ha i livet uansett. De er bare overfladiske og tankegangen er ganske umoden. Etter hvert som man blir voksen lærer man seg forståelse for at folk er forskjellige og har forskjellige forutsetninger. 

Anonymkode: e68da...942

kvinner gjør jo dette. er jo ikke noe annet enn mastergraden dere snakker om her på KG 24/7.....mange her tror også de kaprer drømmemannen om de har mastergrad, tvert imot. mastergrad gjør deg verken rik , tjener noe særlig bedre enn andre eller gjør at du er bedre enn andre.

hva som gjør folk lykkelig er jo forskjellig fra person til person. jeg tror familie er noe som gjør deg mest lykkeligst av alt. familie og venner. god fohold med kjæresten , barn du elsker og gode venner er mer verdt enn hva du noen gang kan få kjøpe av penger

Anonymkode: b0dbf...029

[AnonymBruker]

Tenker det også kommer litt ann på hva du ser på som lykke. For meg så er lykken det lille huset jeg har kjøpt meg ute i skogen, med pengene jeg har tjent i lavstatusyrket mitt, som jeg gleder meg til å utøve hver dag. For meg personlig hadde ikke det å ha penger nok til å bo i et fint boligstrøk hvor alle skal bry seg med alt vært lykken. Mange år på skolen hadde ikke vært lykken. 

Jeg er ikke dritpen, men jeg var pen nok til å tiltrekke meg den mannen jeg ville ha, som jeg deler interesser med, og har det godt sammen med. Jeg har ikke verdens flotteste, dyreste bil, men den er ganske ny, og tar meg fra A til B. 

Om samfunnet velger å se ned på meg, så skal de få lov til det. Jeg har det godt i livet mitt. Jeg trives med et lavere tempo, og en litt mer nøktern livsstil hvor jeg har tid til å drive med de tingene jeg vil, fordi jeg ikke må jobbe ræva av meg for å betale huset som er belånt opp til pipa, og overforbruket jeg håpet skulle gjøre meg lykkeligere og høyt ansett. 

Jeg har det godt her nede på bunnen, jeg. Og jeg ville ikke bytter ut livet mitt for noe i verden. 

Anonymkode: 5ec17...ac9

[Tillion]

Du maler et overfladisk bilde hvor boligstandard, korpstreff og kulhetsfaktor står i fokus. Hvis du virkelig er interessert i lav sosioøkonomisk status som forløper for et miserabelt liv bør du stikke fingeren i jorda...

De som sier status ikke er viktig snakker nok om subjektive verdier, ikke empiriske studier. Noe man forhåpentligvis oppdager etterhvert er at man fort blir både lykkeligere, rikere og får bedre nattesøvn om man slutter å være redd for de som sparker nedover. Dessverre vanskelig å si til barna som vokser opp blant de som er opplært i din tankegang, den skal du få.

[Minitroll]

Her pirkes det veldig i overflaten, ser jeg. Ja, det er klart at de fleste tenker a status betyr noe, men hva med de som ikke kan velge da?

Det er mange grunner til at folk ikke tar utdannelse. Sykdom og fattigdom hos foreldre kan ta fra unge mange muligheter som mange tar for gitt, også her i Norge hvor utdanningen ikke koster så mye. Og om disse ungdommene/ voksne likevel klarer å finne lykken med mindre husrom og uten tilgang til bil er det vel bare fint vel. 

Jeg for min del har snart en bachelor-grad i noe folk (på kg) ser ned på, er singel, bor i egen liten leilighet. Er lavt nede på rangstigen. Men kan ikke si at jeg automatisk ønsker meg stort hus, hytte og fin bil for det. 

[AnonymBruker]

Sikkert mange som ikke klarer bli lykkelige uten status fordi de forteller seg selv at de ikke kan bli lykkelige uten status. Men det eksisterer alltid noen som ikke kjøper samfunnets hjernevasking og har egne verdier. I min vennesirkel er vi en god blanding av uføre, sykmeldte, "vanlige" arbeidende og høyt utdannede. Noe vi kanskje har felles er vår mørke humor og noe kyniske syn på mennesker, livet og samfunnet. Om noe hadde kommet bort til oss og ment de var bedre eller lykkeligere fordi de hadde en pen bil, så hadde vi bare ledd av han. 

Jeg vet at jeg er tilfreds med livet mitt og vennene mine selv om jeg er ufør. Når jeg ser hvor mange som sliter psykisk blant de rike og "suksessfulle", så har ikke jeg tenkt å lengte etter gresset på den andre siden. Virker noe vissent fra her jeg sittter. 

Før jeg begynte invistere og tjene penger, så hadde jeg veldig lite penger. Men vet du, jeg bruker ikke noe særlig mer nå selv om jeg har råd. Har ikke kjøpt finere bil og bruker ikke mer på klær og ting. Skal kjøpe meg en egen bolig og det blir deilig i forhold til å leie, men jeg merker at det å ha mer penger ikke øker livskvaliteten når du kommer forbi det punktet der du ikke trenger stresse med dem. Det som er trist er fortsatt trist, det som gir glede gir fortsatt glede, uansett hvor mye penger du har. Noe av det viktigste man kan ha er evnen til å tilpasse seg og klare skape et liv der man føler seg bra uansett hvor du er i livet. Har man dette talentet vil man være mer lykkelig enn de rikeste selv med lite. 

Anonymkode: c0f17...e6c

[herzeleid]

Jeg tenker at viktigheten av status og karriære, og at slike faktorer bidrar sterkt i valg av partner, nok underkommuniseres noe. Som TS nevner skal man gjerne mene at penger og status ikke er så viktig og at kvinner og menn er så like, samtidig som det virker ganske klart at penger og status er temmelig viktig i kvinners valg av menn, og at ungdommelighet og utseende kanskje i noe større grad er viktig for menns valg av kvinner. Sånn sett er jeg redd man ved å fronte disse vellmente idealene gjør mange unge mennesker mer sårbare og dårligere forberedt på fremtiden, der en del gutter kanskje ikke er klar over hvor viktig suksess vil kunne være for at kvinner skal finne dem attraktive, mens en del jenter kanskje ikke forstår hvor mye mindre viktig deres eventuelle suksess, som de investerte sine mest attraktive år i, er for at menn skal finne dem attraktive.

[fbc]

23 timer siden, Leo skrev:

Det er, heldigvis, litt mer sammensatt enn som så. De fleste lærer det etter hvert som de blir voksne

Selvsagt er det enda mer sammensatt enn som så. Dette skulle bare få fram at en god utdannelse og hvordan man blir ansett av de rundt seg har en vesentlig innvirkning på hvordan ens liv blir seende ut.

[AnonymBruker]

Næh, bare se på de som er med på "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu" , de lever alene og isolerte langt vekk fra sivilisasjon og statusjag og jobber med det de er gode på og ikke nødvendigvis har utdanning. De har det godt de <3

Anonymkode: f9ea6...998

[fbc]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Næh, bare se på de som er med på "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu" , de lever alene og isolerte langt vekk fra sivilisasjon og statusjag og jobber med det de er gode på og ikke nødvendigvis har utdanning. De har det godt de <3

Anonymkode: f9ea6...998

Ingen sier at det ikke er mulig å få noe godt liv uten høyere utdanning. Det kommer bare veldig godt med. Både når man leter etter en jobb, men også når man leter etter kjærligheten. Blant andre ting.