Julegavehysteri - hvordan løse dette?

[AnonymBruker]

Det er et komplett julegavehysteri. Kjøpe kjøpe kjøpe! Bytter jo bare penger. Halvparten vet jo ikke hva de ønsker seg og man kjøper bare tull. Selv har jeg barn og vil gjerne si at de voksne trenger ikke kjøpe til hverandre men kun til barna. Men dette faller urettferdig ut for de uten barn... samtidig blir det jo kjedelig å ikke få en eneste gave! Videre vil jeg jo gjerne gi min mor og far en gave. Men jeg orker ikke det mangfoldet av gaver. Hvordan gjør dere det? Finnes det en lur løsning på dette? Del gjerne ...

Anonymkode: 589c9...811

[AnonymBruker]

Dette er den ene dagen i året man kjøper gaver til hverandre. Så da trenger man ikke være så opptatt av om det på død og liv skal være nyttig. Det er kjekt å få og gi uansett.

Anonymkode: 4dd4e...595

[FluffyJuggernaut]

Har hørt om familier som trekker hemmelig nisse fra familien sin. Så nesten hele gave budsjettet går til den ene personen. Ungene får gaver fra alle, og par kjøper også gave til hverandre. Men ellers så er det en stor gave til personen man trekker. 

Kanskje det er en mulighet.

[AnonymBruker]

Jula er en kjøpefest, dessverre. Hadde jeg kunnet diktere tradisjonen i familien, ville jeg sørget for at alle som vi kjøper/lager gave til hverandre, men at gavene skal ligge på et nøkternt nivå, og at det skal ligge en tanke bak. Gi meg ei sjokoladeplate, et par strikkede raggsokker, en pose brente mandler, en flaske hjemmebrygget øl for de som har det som hobby, eller noe annet småtteri folk tror jeg liker. Det samme prisnivået til ungene. Nesten ny prinsessekjole til frøkna på 4, kjøpt på loppemarked/finn/fretex til et par tiere fungerer utmerket. 

Anonymkode: 6cba8...165

[AnonymBruker]

Jeg liker å kjøpe gaver til familien og føler overhodet ikke noe press eller stress med det. Jeg gir etter evne, som kan variere fra år til år. Tror det blir litt hva man gjør det til selv. 

Anonymkode: 2da85...45f

[AnonymBruker]

Så utrolig mange surpomper det er den tiden av året.  Alt er mas mas mas.  Vi sagt til de i familien som ikke hadde barn at de trenger bare å kjøpe til barn og de fikk gave tilbake FRA BARNA!  Da blir det rettferdig. (feks onkler/tanter).  Skjønner ikke hvorfor folk er så jæklig stresset den tiden av året- spesielt i 2017 hvor folk flest kan sitte i pysj med noe godt opp i glasset og kjøpe julegaver på nett med gratis frakt. 

Du kommer til å tenke på det om x antall år når barna har vokst og du har ingen å feire jul med lenger.  Kos deg med kaoset så lenge det værer! 

Anonymkode: 7d27a...096

[Belima]

Foreldre og svigerforeldre, eventuelle besteforeldre og oldeforeldre og barn opp til de blir konfirmert synes jeg er greit. De voksne er det greit å kjøpe noe spiselig til eller for den som har tid bake noe. Ellers kan det vel være greit å gi de eldste en fotobok av barna som bestilles på nettet eller kalender hvis de ikke har flere barne/oldebarn? Tar jo litt tid, men hyggelig å få. Nå har jo "alle" bildene kun på pc mm. Gaver til ungdom kan jo være gavekort i en eller annen klesbutikk. De fleste trenger jo nye klær når våren kommer.

[Gjest Catalina Culès]

Jeg syns det er koselig å handle julegaver, men det trenger ikke være så dyrt. Blir helt matt av folk som kjøper for flere 1000 kr.

[skjerpings]

Jeg elsker julegaver, og er allerede godt i gang med årets. Kjøpte den første i midten av Oktober. Men jeg er veldig opptatt av å gi ting med mening, og kjøper ikke bare for å kjøpe. I år som tidligere år går det mye i mat og drikke som vin, juleøl, cognac/likør, hjemmelagde kjeks, brente mandler, spekepølse og ost. I tillegg pleier jeg alltid å kjøpe "gavekort" hos diverse organisasjoner som Kirkens Nødhjelp og Regnskogfondet, hvor man kan velge noe som passer mottakeren og hvor pengesummen går til gode formål. Gavelappene kjøper jeg hos Bymisjonen, og et utvalg retro julekort fant jeg på Fretex til 2 kroner stykket. I fjor ga jeg heklede oppvaskkluter og økologisk oppvasksåpe til flere, det var også veldig populært. Gir stort sett bare til familie, kjæreste og bestevenninne, har kuttet ned på gaver til venninner med barn som jeg uansett ikke feirer med. Men venner jeg ser i hverdagen skal få julekort og en julepynt fra Søstrene Grene eller Fretex som en symbolsk greie. 

Dette er et prosjekt som jeg gleder meg voldsomt til å begynne på hvert år, og ser det som en utfordring å finne fine, nyttige og miljøvennlige gaver til alle. Selv ønsker jeg meg hjemmelagde/strikkede/heklede gaver, sjokolade, Flaxlodd og tettskrevne julekort, og at alle samles på julaften. Jeg er helt enig i at mange tar gavehysteriet og materialismen for langt, så dette prøver jeg å snu! 

[AnonymBruker]

På min far sin side har jeg veldig stor slekt. Der var regelen at voksne søsken ikke ga gaver til hverandre, og barna fikk gaver av onkler/tanter opp til de var 18. Der hadde riktignok alle barn, og alle ga/fikk fra foreldrene, så ingen voksne satt igjen uten gaver, og ingen opplevde at de bare ga haugevis, men ikke fikk noe igjen. 

Mannen min har også stor familie. Der gir han og brødrene bare mindre token-presanger til hverandre, til rundt 150-200 kr, alt fra konfekt til en flaske vin, o.l. Så får ungene presanger. Foreløpig har jo samboeren kommet dårlig ut der, siden vi ikke har barn ennå, mens han har 7 onkelbarn å gi til. Men alternativet hadde jo vært at han måtte gi til brødrene sine i tillegg, og det hadde blitt enda dyrere. 

Et annet alternativ jeg har sett noen bruke, er at de familiene som har barn, bare får gaver til barna, mens de selv må kjøpe gave til de barnløse. Så i min samboer sitt tilfelle skulle altså han gitt gaver kun til onkelbarn og ikke sine egne brødre, mens brødrene skulle gitt presang til ham. Så hadde det ihvertfall blitt litt mer "rettferdig" økonomisk sett, med at det ikke var noen som måtte ut med enorme summer uten å få noe igjen. 

Anonymkode: 91068...42d

[Chizue]

Men man trenger jo faktisk ikke å bruke flere tusen kroner på hver familiemedlem..

Noen lager gjerne hjemmelaget, type: Lefse, kaker, syletøy,sirup, sylte.. Votter, lue, lester skjerf... Andre syr fine putetrekk, grytekluter etc...

Dermed må du ikke bruke 500kr + på en person og kjøpe tull og vas  

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

På min far sin side har jeg veldig stor slekt. Der var regelen at voksne søsken ikke ga gaver til hverandre, og barna fikk gaver av onkler/tanter opp til de var 18. Der hadde riktignok alle barn, og alle ga/fikk fra foreldrene, så ingen voksne satt igjen uten gaver, og ingen opplevde at de bare ga haugevis, men ikke fikk noe igjen. 

Mannen min har også stor familie. Der gir han og brødrene bare mindre token-presanger til hverandre, til rundt 150-200 kr, alt fra konfekt til en flaske vin, o.l. Så får ungene presanger. Foreløpig har jo samboeren kommet dårlig ut der, siden vi ikke har barn ennå, mens han har 7 onkelbarn å gi til. Men alternativet hadde jo vært at han måtte gi til brødrene sine i tillegg, og det hadde blitt enda dyrere. 

Et annet alternativ jeg har sett noen bruke, er at de familiene som har barn, bare får gaver til barna, mens de selv må kjøpe gave til de barnløse. Så i min samboer sitt tilfelle skulle altså han gitt gaver kun til onkelbarn og ikke sine egne brødre, mens brødrene skulle gitt presang til ham. Så hadde det ihvertfall blitt litt mer "rettferdig" økonomisk sett, med at det ikke var noen som måtte ut med enorme summer uten å få noe igjen. 

Anonymkode: 91068...42d

Den løsningen der syns jeg er den verste! Utrolig urettferdig at de uten barn må punge ut til alle ungene, og så er de ikke med i regnestykket selv. Folk med unger tenker ofte ikke på det. Vi har mange barnløse i slekta, så dette er en fanesak for meg, hehe. Ungene drukner i gaver og giverne sitter tomhendt. Det handler ikke om mengden, men prinsippet. 

Anonymkode: d8761...572

[Mis(s)Understood]

I min familie er det veldig greit; Vi er ikke mange, så alle gir gave til alle. Det er ikke noe press hverken på gavebeløp eller annet. Tenker snittbeløpet er et sted mellom 200 og 500 kroner. Ingen forventer eller "krever" noe som helst. Gavene er gjennomtenkte og veloverveide.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Den løsningen der syns jeg er den verste! Utrolig urettferdig at de uten barn må punge ut til alle ungene, og så er de ikke med i regnestykket selv. Folk med unger tenker ofte ikke på det. Vi har mange barnløse i slekta, så dette er en fanesak for meg, hehe. Ungene drukner i gaver og giverne sitter tomhendt. Det handler ikke om mengden, men prinsippet. 

Anonymkode: d8761...572

Jeg er frivillig barnløs tante, og for meg er den løsningen helt grei. Jeg har alt jeg trenger (og litt til). Får kanskje litt julepynt og andre ting som barna har laget selv.

Anonymkode: fbec3...0e3

[AnonymBruker]

Jeg er veldig fornøyd med slik vi gjør det i vår familie, der alle får en gave hver. Vi skriver ønskelister gjennom hele året, og gavene er ofte opplevelser som konsert- eller teaterbilletter. Vi bruker heller julekvelden til å prate og spille spill fremfor gavehysteri, og alle er enige om at vi har det mye hyggeligere med denne gaveordningen enn før da alle kjøpte gaver til alle. 

Vi tre søsken går sammen om å kjøpe en gave til moren vår (far er død). Storebror, mor og jeg går sammen om å kjøpe en gave til lillesøster. Lillesøster, mor og jeg kjøper en gave til storebror, og de tre kjøper en gave til meg. 

Storebror og hans kone kjøper en gave til sine barn. Moren min strikker en gave til hvert barnebarn. Barna får et lass med gaver fra mors foreldre, så de lider ingen nød. 

Anonymkode: c0dc8...e20

[AnonymBruker]

De som ikke har barn, bør jo da få enten fra onkel/tanteungene eller sine egne søsken. Det er jo ikke rett at de  skal gi og gi uten å få noe tilbake.

Her er det slik at søsken får gave fra søsken fram til det kommer barn. Da går gaven til barnet. Ergo, gave til allle husholdningene uansett status.

Anonymkode: ad09d...f57

[Ak90]

Må man få noe tilbake bestandig ? 

Jeg liker å gi jeg., 

[Carrot]

Jeg har sagt dette til de med barn, at vi ikke gir til hverandre men til barna. Til de uten barn har jeg sagt at jeg ikke ser poeng i å bytte penger men heller ønsker at vi samles og har det koselig sammen, noe vi gjør og som alle setter pris på. Så er det noen få voksne vi gir en liten ting til, være seg blomster, vin eller konfekt osv som for eksempel besteforeldre, gamle tanter osv. Fungerer helt fint i vår familie heldigvis. Og når det gjelder barna så snakker vi sammen som voksne slik at gaver er en kombinasjon av ønsker seg og trenger.

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Ak90 skrev:

Må man få noe tilbake bestandig ? 

Jeg liker å gi jeg., 

Jeg liker å både gi og få jeg. Har for øvrig aldri fått så mye som en dorullnisse av tantebarna, selv om de har fått dyre gaver hvert år. Og det kjenner jeg irriterer meg litt, faktisk. Jeg har aldri forventet at de skal kjøpe noe, men en liten, hjemmelaget ting hadde vært hyggelig. 

Nå har de bare lært gleden ved å kun få, aldri å gi. 

Er også litt oppgitt over dette at det kun er barna som skal få, og at jula bare er for barna. Jeg syns da for søren det er stas med jul jeg også, selv om jeg snart er 50. 

Har for øvrig også en venninne med barn. Et par år var det barna som fikk, men som hun sa: barna fikk så mye fra alle, så hun ville ha gaven fra meg. Og det syns jeg var veldig ålreit 😊

Anonymkode: a4612...341

[Ak90]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg liker å både gi og få jeg. Har for øvrig aldri fått så mye som en dorullnisse av tantebarna, selv om de har fått dyre gaver hvert år. Og det kjenner jeg irriterer meg litt, faktisk. Jeg har aldri forventet at de skal kjøpe noe, men en liten, hjemmelaget ting hadde vært hyggelig. 

Nå har de bare lært gleden ved å kun få, aldri å gi. 

Er også litt oppgitt over dette at det kun er barna som skal få, og at jula bare er for barna. Jeg syns da for søren det er stas med jul jeg også, selv om jeg snart er 50. 

Har for øvrig også en venninne med barn. Et par år var det barna som fikk, men som hun sa: barna fikk så mye fra alle, så hun ville ha gaven fra meg. Og det syns jeg var veldig ålreit 😊

Anonymkode: a4612...341

Enig i dette. Ser det er så fult rundt omkring  at det er helt flaut, men jeg gir ikke ting for å få noe tilbake. Jeg gir for å vise omtanke.