Gå til innhold
AnonymBruker

For ung til å slå meg til ro?

Anbefalte innlegg

Horten Market

Dine single venninner fjaser vel bare rundt i håp om å finne seg en mann? Den som er inn vil ut, og den som er ut vil inn. Gresset er grønnere på andre siden.

Endret av Horten Market

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Det trenger ikke bare handle om alder, det kan og handle om personlighetstype :)

Jeg reiste mye rundt i 20-årene, bodde på flere kontinent og prøvde meg på mange forskjellige jobber. Jeg er nå snart i midten av 30-årene og kjenner fremdeles på lysten til noe annet enn "A4". Jeg er gift, eier bolig, utdannelse, jobb - "alt" på stell, men jeg er rastløs som faen (unnskyld uttrykket). Mannen min er hjemmekjær, ønsker seg en hurv med unger og har ikke veldig behov for å reise - men jeg MÅ ut snart, ellers blir jeg gal. 

Heldigvis har vi snakket mye om dette, og da vi begge har jobbmuligheter i utlandet, har vi blitt enige om å prøve å få til et utenlandsopphold hvert 3-4 år. Om vi får barn vil dette skje i sommerferien etter skolealderen. Min mann har som sagt ikke behovet, men jeg har ikke sjans til å kunne være fornøyd med 8-4jobb,  3.2 barn, stakittgjerde og stasjonsvogn dersom jeg ikke kan få noen måneder i et annet land i ny og ne, og han (og jeg) har innsett at vi ikke kan være lykkelige sammen om ikke hver av oss får sine behov oppfylt.

Hvordan det skal foregå i praksis har vi ikke funnet ut enda, men viktigste er at vi begge er på samme lag siden vi skal dele livet sammen. Snakk sammen, og finn ut noe som funker for dere begge :)

Anonymkode: 52b12...8d4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg er 40 og etablerte meg rett etter videregående. Har studert og reist masse med jobben, men har aldri bodd alene. Jeg skjønner TS godt og angrer veldig på at jeg ikke var modigere når jeg sto i samme situasjon for 15-20 år siden 😞. 

TS: det er hundrede ganger vanskeligere å bryte ut om dere får barn. Hvis du er usikker nå så vil jeg si at du bør gå. Hus eller ikke hus. 

Anonymkode: b9f84...99b

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Selv om man er samboer kan man være spontan og sosial uten samboeren sin, som andre her og sier. Man må ikke låse seg fast fullstendig til partneren. Dra ut med venninner en gang i blant, både hverdag og helg. Det vil nok være utrolig godt for forholdet til venninnene dine også. Du kan også dra ut og gjøre ting for deg selv. Du er veldig ung og burde ikke gå glipp av slike muligheter "bare" fordi du har samboer. 

Ellers leser jeg også at du har prøvd å bryte med han før, og da er det kanskje mer som ligger bak dette behovet ditt enn bare et ønske om å være mer fri og spontan. 

Anonymkode: afd34...495

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mrs.Purdey

Jeg skjønner ikke helt.. du føler deg bindt  av huset? Og vil heller leie til svinpris?  Utleiere ønsker jo gjerne årskontrakt så jeg syntes det er litt rart at huset binder deg. For egen del så er detdet barna som binder meg, ikke mannen. Jeg kan gå ut å danse, møte venninder, reise utenlands med venner, egentlig gjøre det meste. Bortsett fra å ligge rundt selvsagt, men det har jeg ikke behov for heller. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg fikk barn og samboer når jeg var 19 år. Vi bodde sammen i litt over 2 år før jeg fikk helt klaus, tenkte at jeg er altfor ung til å leve et sånn liv, følelsene var borte og alt. Jeg gikk ut av forholdet, fikk MYE pes pga vi hadde barn, men jeg har ikke angret et sekund på valget jeg tok for over 15 år siden. Fikk et mye bedre liv, hatt 50/50 i alle år siden, og de første årene levde  jeg virkelig singellivet med reising etc ene uken, og mor uken etter. Gå før dere får barn ts, høres ikke ut som forholdet er liv laga. 

Anonymkode: 85da8...b9f

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Men altså...Dette handler jo om hvorvidt hun er glad i fyren eller ikke. Ikke hvor ung hun her. Man får klaus når man er 43 og er sammen med feil person, også. 

Anonymkode: f1e8c...baa

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Du har hvertfall kjæreste, ts. Det kommer aldri jeg til å få. Dømt til et liv i ensomhet er ikke så gøy det heller skjønneru. 

Anonymkode: a47e2...c48

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men altså...Dette handler jo om hvorvidt hun er glad i fyren eller ikke. Ikke hvor ung hun her. Man får klaus når man er 43 og er sammen med feil person, også. 

Anonymkode: f1e8c...baa

Joda enig der, men en på 40 gjør det slutt pronte hvis man får klaus, en på rundt 20 er redd for å gjøre "feil". Er min erfaring da. 

Anonymkode: 85da8...b9f

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Joda enig der, men en på 40 gjør det slutt pronte hvis man får klaus, en på rundt 20 er redd for å gjøre "feil". Er min erfaring da. 

Anonymkode: 85da8...b9f

Hahaha...You wish.

Eksen min på 39 brukte 2 år på å få fingeren ut til å slå opp. 2 år de jeg prøvde å tilfredsstille alle ønsker han kom med, som om det var noe viktig. Jeg gjorde alt han bad om (fordi jeg elsker ham, og fordi han har støttet meg mye tidligere), og så slo han opp. For det handlet jo ikke om det. Det handlet om at han ikke ville være med meg. Til slutt slapp han opp for konkrete ting å klage på og fikk bare et sammenbrudd istedet. 

Ikke få sammenbrudd, TS. Hvis du ikke liker livet ditt, gjør noe med det. 

Anonymkode: f1e8c...baa

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har hvertfall kjæreste, ts. Det kommer aldri jeg til å få. Dømt til et liv i ensomhet er ikke så gøy det heller skjønneru. 

Anonymkode: a47e2...c48

Ok, ser du ut som en fillehaug og skjeller ut folk som sier hyggelige ting til deg? Eller hvorfor tror du det er så umulig at du kan få kjæreste?

Anonymkode: f1e8c...baa

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
CamillaCollett

For meg er det helt åpenbart at du ikke ønsker å være med denne mannen resten av livet. Du er 23 år og rastløs - kom deg videre! Det er nå du kan gjøre hva du vil. Det blir ikke bedre av at dere for ti år til og tre unger sammen, tvert i mot. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Du er i hvertfall altfor ung til å slå deg til ro med et liv du ikke ønsker sammen med en mann du ikke ønsker. Et hus er et hus, det er ikke viktig. Mannen er viktig, og han her vil du ikke ha.

Anonymkode: afa51...fc3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Jeg ble sammen med mannen da jeg var 16 år og vi giftet oss da vi var 21 år, etter å ha bodd sammen siden vi var 18 år.

Jeg har kjent på de følelsene du har, men jeg tror rett og slett man like godt kan lære seg først som sist at livet ER gørr kjedelig. Og det finnes en hel del utfordringer og savn som singel også. Man vil jo alltid ha det man ikke har...

Ellers vil jeg råde deg til å omgåes venner nok, gjøre gøye ting - både med og uten kjæresten, du kan ta deg en ferie alene eller andre ting.

Kommer selvfølgelig an på om du er villig til å gi det en sjanse.
Selv må jeg si, nå er vi over 30 år, og jeg er sinnsykt glad for at jeg ble! Jeg er så lykkelig :)

Anonymkode: 7b7c0...c3e

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble sammen med mannen da jeg var 16 år og vi giftet oss da vi var 21 år, etter å ha bodd sammen siden vi var 18 år.

Jeg har kjent på de følelsene du har, men jeg tror rett og slett man like godt kan lære seg først som sist at livet ER gørr kjedelig. Og det finnes en hel del utfordringer og savn som singel også. Man vil jo alltid ha det man ikke har...

Ellers vil jeg råde deg til å omgåes venner nok, gjøre gøye ting - både med og uten kjæresten, du kan ta deg en ferie alene eller andre ting.

Kommer selvfølgelig an på om du er villig til å gi det en sjanse.
Selv må jeg si, nå er vi over 30 år, og jeg er sinnsykt glad for at jeg ble! Jeg er så lykkelig :)

Anonymkode: 7b7c0...c3e

Livet er IKKE gørr kjedelig!!??

Hilsen stort sett singel dame  (51)

Anonymkode: 1b5eb...6b6

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Livet er IKKE gørr kjedelig!!??

Hilsen stort sett singel dame  (51)

Anonymkode: 1b5eb...6b6

Det er helt normalt å kjede seg. Jeg tror mange får vrangforestillinger om at alle er på konsert, standupshow, eksotiske ferier, pub-crawl, byen, kino, teater, fest og det som måtte være hele tiden. Og at det er gøy hver gang. 

Det varierer vel også hva man anser som kjedelig. Jeg syns det er kjedelig å spise, gå på do, sove, dusje, vaske, jobbe, gjøre ting jeg må generelt, rydde osv. Og alt må jo gjøres. Kjæreste eller ei :) 

Anonymkode: 7b7c0...c3e

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er helt normalt å kjede seg. Jeg tror mange får vrangforestillinger om at alle er på konsert, standupshow, eksotiske ferier, pub-crawl, byen, kino, teater, fest og det som måtte være hele tiden. Og at det er gøy hver gang. 

Det varierer vel også hva man anser som kjedelig. Jeg syns det er kjedelig å spise, gå på do, sove, dusje, vaske, jobbe, gjøre ting jeg må generelt, rydde osv. Og alt må jo gjøres. Kjæreste eller ei :) 

Anonymkode: 7b7c0...c3e

Det kommer sikkert litt an på, da. Å spise god mat er ikke kjedelig. Å ta karbad synes ihvertfall jeg er deilig. Å sove kan være fint, særlig om man sover inntil noen som er gode. En del av arbeidsoppgavene på jobb er ikke kjedelige osv. 

Anonymkode: f1e8c...baa

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det kommer sikkert litt an på, da. Å spise god mat er ikke kjedelig. Å ta karbad synes ihvertfall jeg er deilig. Å sove kan være fint, særlig om man sover inntil noen som er gode. En del av arbeidsoppgavene på jobb er ikke kjedelige osv. 

Anonymkode: f1e8c...baa

Akkurat - det har jo med hvem du spør å gjøre.

Anonymkode: 7b7c0...c3e

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Du må frigjøre deg fra tanken om at alt du skal gjøre må være sammen med samboeren din. Jeg er gift og eier hus sammen med mannen min. Det er ingen hindring for meg i å gjøre andre ting. Jeg er årlig på ferie med venninner, går på forskjellige arrangementer, ute og spiser ofte osv. Min erfaring er at forholdet vårt blir bedre av at vi begge har opplevelser og et sosialt liv utenom hverandre. Man får mer å tilby partneren også på den måten ved at man fører ting inn i forholdet. Vi har alltid noe å snakke om og setter veldig pris på de turene og opplevelsene vi har sammen i tillegg. De aller fleste dagene i året er uansett hverdager tilbragt hjemme sammen med mannen, så jeg trenger de tingene jeg gjør kun for min egen del. Man skal dyrke interessene sine også. Mannen min er en ivrig golfer. Jeg kan ikke fordra å spille golf. Når han kommer hjem fra golfturer utenlands får jeg en glad og fornøyd mann tilbake. Det har en verdi for ekteskapet vårt det også :) Nå skal jeg tilbringe et semester utenlands uten at det betyr at forholdet vårt er over. 

Men jeg tror at du først må finne ut om du faktisk vil være sammen med denne mannen. Friheten kan du få uansett.

Anonymkode: b1470...5ea

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

Artikler fra forsiden

×