Fortalte samboer om utroskap, men ikke hele sannheten...

[Aleksandra1]

Hvis det er KUN lojalitet, historie og felles barn som gjør at du ikke går til den andre så må jeg si at det verste du kan gjøre mot kona di er å late som det er noe mer enn det! Hun fortjener noen som elsker henne og kun henne. Du mangler baller synes jeg. 

[Østlandsfrue]

Du skriver at samboeren har vært din beste venn i 20 år. Da skylder du henne å rydde opp. Du må bare finne ut av dette. Ingen andre enn du kan gjøre dette. 

 Er du værre en andre? Utroskap er dessverre ikke uvanlig. Du har tatt noen dårlige valg og det er du dessverre ikke alene om.  Du er ikke nødvendigvis et dårlig menneske av den grunn. Mange er utro ellerfører partner bak lyset på andre måter. Jeg lærte at for meg var det likevel verdt å kjempe for. 

Min mann sa at det han gjorde hadde ikke noe med meg å gjøre, han trengte en bekreftelse utenfra. Det var hans ego, hans identitetskrise, hans problem. Dette måtte også han finne ut av. 

 

Det må du også. 40 års krisa? Ta ansvar, gjør noe. Lar du dette derimot skure og gå er du en drittsekk

[RoH]

Merkelig holdning på mennesker. De vi har nærmest skal vite minst om oss. Vi deler sex, seng, barn, økonomi, familie. Likevel skal det bygges en mur. Desto tettere desto bedre. 

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er jeg verre enn andre som er utro? 

Anonymkode: 48471...1f2

Det spiller ingen rolle om du er verre enn verst enn om andre er verre enn deg. Utro er utro, og det er ille i seg selv... Drittsekk er du uansett hvor mye el lite... Gaaaad 

Anonymkode: a7c11...819

[AnonymBruker]

Synes at du er en egoistisk drittunge som skal ha i pose og sekk. Du fortsetter jo å bedra henne når du fortsatt har kontakt og ikke vil el klarer å holde deg unna. Hvis du faktisk angret så hadde du kuttet all kontakt med hun andre og blokkert henne overalt. Og selvfølgelig sluttet i jobben og funnet annet å gjøre eller en omplassering i jobben slik at du ikke møter på hun andre i heletatt. Det hadde vært en selvfølge for andre! Og en sentral grunn for å jobbe med forholdet videre er å ha full fokus på forholdet og kutte all forbindelse med hun andre på alle plan og komme over følelsene. Du skal fortelle hvordan situasjonen er per nå slik at hun kan selv velge å leve med en drittsekk. Æsj....  

Anonymkode: a7c11...819

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke nødvendigvis du er verre enn andre som er utro. Utroskap kommer i mange grader. Historien din høres egentlig ganske lik ut som en jeg selv var involvert i, bare at vi er mye yngre (20-årene). Jeg ble forelsket i en som hadde kjæreste, og han ble forelsket i meg (det var egentlig andre veien rundt - jeg tenkte ikke på ham som en "mulighet" før han faktisk begynte å flørte med meg). Var mange gode følelser. Aldri følt meg så bra med noen andre før. Kjæresten hans bodde et annet sted, så det var "lett" å være forelsket i han siden det var ikke slik at jeg visste at han skulle hjem til kjæresten sin om kvelden. Vi ble ei heller aldri fysiske med hverandre - det begrenset seg til klemmer og håndholding. Stolte så mye på han - han ble min bestevenn.

Men likevel så lå jo eksistensen av kjæresten hans der like under overflaten. Det gjorde veldig vondt for meg de gangene han reiste og besøkte henne, og de gangene jeg så ham snakke glad og fornøyd i telefonen med kjæresten sin. Han så så lykkelig ut. Vi pleiet denne forelskelsen i flere månder - litt på, litt av. Det var noen ganger jeg bare ikke orket mer, men så fikk jeg håp igjen, et slags lite glimt at det kunne bli meg og ham. Men jeg var jævlig dum, og ble straffet med flere måneders kjærlighetssorg. At jeg hadde så lite respekt for meg selv og kjæresten hans at jeg ble med på noe sånt? Uavhengig av utfall hadde det blitt et dårlig utfall.

Her kommer det som virkelig gjør at han dritten jeg var forelsket i høres ut som deg; han la ikke noe innsats ned i at vi ikke skulle ha noe med å gjøre med hverandre. Han sa på et tidspunkt at vi "ikke burde snakke så mye" med hverandre, men det var liksom det. Hadde det ikke vært for meg så hadde vi fortsatt sett hverandre hver eneste dag siden vi var en del av samme vennegjeng. Det var jeg som sluttet å være med venner om jeg visste at han kom til å være der, det var jeg som slettet ham fra snapchat, det var jeg som ignorerte ham i gangene, det var jeg som holdt meg unna ham på fest (og droppet en del fester jeg visste han skulle på), det var jeg som slettet ham fra Facebook.

Han gjorde altså ikke en jævla dritt for å bryte ned den relasjonen som var mellom meg og ham! Om han noen gang banker p døren min igjen så vil jeg ikke ha noe å gjøre med ham; (1) han var tross alt emosjonelt utro mot kjæresten sin, og (2) når han endelig "skjønte" at det var galt så var innsatsen så tragisk lav at jeg stiller meg tvilende til hvor mye han faktisk respekterte kjæresten sin. 

Anonymkode: 7c90f...3c7

[RoH]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes ikke nødvendigvis du er verre enn andre som er utro. Utroskap kommer i mange grader. Historien din høres egentlig ganske lik ut som en jeg selv var involvert i, bare at vi er mye yngre (20-årene). Jeg ble forelsket i en som hadde kjæreste, og han ble forelsket i meg (det var egentlig andre veien rundt - jeg tenkte ikke på ham som en "mulighet" før han faktisk begynte å flørte med meg). Var mange gode følelser. Aldri følt meg så bra med noen andre før. Kjæresten hans bodde et annet sted, så det var "lett" å være forelsket i han siden det var ikke slik at jeg visste at han skulle hjem til kjæresten sin om kvelden. Vi ble ei heller aldri fysiske med hverandre - det begrenset seg til klemmer og håndholding. Stolte så mye på han - han ble min bestevenn.

Men likevel så lå jo eksistensen av kjæresten hans der like under overflaten. Det gjorde veldig vondt for meg de gangene han reiste og besøkte henne, og de gangene jeg så ham snakke glad og fornøyd i telefonen med kjæresten sin. Han så så lykkelig ut. Vi pleiet denne forelskelsen i flere månder - litt på, litt av. Det var noen ganger jeg bare ikke orket mer, men så fikk jeg håp igjen, et slags lite glimt at det kunne bli meg og ham. Men jeg var jævlig dum, og ble straffet med flere måneders kjærlighetssorg. At jeg hadde så lite respekt for meg selv og kjæresten hans at jeg ble med på noe sånt? Uavhengig av utfall hadde det blitt et dårlig utfall.

Her kommer det som virkelig gjør at han dritten jeg var forelsket i høres ut som deg; han la ikke noe innsats ned i at vi ikke skulle ha noe med å gjøre med hverandre. Han sa på et tidspunkt at vi "ikke burde snakke så mye" med hverandre, men det var liksom det. Hadde det ikke vært for meg så hadde vi fortsatt sett hverandre hver eneste dag siden vi var en del av samme vennegjeng. Det var jeg som sluttet å være med venner om jeg visste at han kom til å være der, det var jeg som slettet ham fra snapchat, det var jeg som ignorerte ham i gangene, det var jeg som holdt meg unna ham på fest (og droppet en del fester jeg visste han skulle på), det var jeg som slettet ham fra Facebook.

Han gjorde altså ikke en jævla dritt for å bryte ned den relasjonen som var mellom meg og ham! Om han noen gang banker p døren min igjen så vil jeg ikke ha noe å gjøre med ham; (1) han var tross alt emosjonelt utro mot kjæresten sin, og (2) når han endelig "skjønte" at det var galt så var innsatsen så tragisk lav at jeg stiller meg tvilende til hvor mye han faktisk respekterte kjæresten sin. 

Anonymkode: 7c90f...3c7

Nei utroskap kommer ikke i mange grader. Den kommer akkurat der du er når du ikke forteller kjæresten, kona, samboer om det du bedriver fordi du ønsker å dekke deg selv. 

[Østlandsfrue]

+

3 timer siden, RoH skrev:

Nei utroskap kommer ikke i mange grader. Den kommer akkurat der du er når du ikke forteller kjæresten, kona, samboer om det du bedriver fordi du ønsker å dekke deg selv. 

Ja det synes jeg er en god definisjon av utroskap. Menjeg personlig vil likevel gradere det. 

Hva vi definerer som utroskap er veldig individuelt. Om det er sex, nettflirt, heftig dansing på julebordet og alt derimellom. Noen trigget på alt noen på noe. Jeg synes selv for eksempel nettflirten med skriverier og betroelser var mye værre enn selve sexen ( to forskjellige damer) da jeg fant ut om min manns utroskap..  Altså for meg er en one night stand med sex mindre ille enn en langvarig flørt på nett uten sex. Men begge deler er utroskap. 

Endret 15. november 2017 av Østlandsfrue

[AnonymBruker]

Jeg har i hvert fall drastisk endret mening og oppfatning av deg Ts siden hovedinnlegget ditt bare var en liten brødsmule av hele problemet. Men det legger du selvsagt ikke frem før mye lengre ut i tråden...

Du burde forlate din samboer, og fortelle henne hele sannheten. Kanskje finner dere tilbake til hverandre senere i livet, kanskje ikke. Men det vil i hvert fall være på begges premisser.

Det du gjør nå er seriøst mitt verste mareritt, og er mye av grunnen til hvorfor utroskap er så psykisk skadelig som det er. Du bedrar henne fortsatt. Du er fortsatt utro. Du lager unnskyldninger for deg selv med at du ikke er så ille siden du tross alt ikke har hatt sex med den andre dama. Men believe you me, det du gjør er verre enn random puling på byen f.eks. Du forer en forelskelse og med å fortsette denne kontakten med den andre dama kommer det GARANTERT til å gå over til mer fysisk slik du holder på.

Jeg har selv stått i den posisjon hvor min samboer hadde en affære med en kollega. De var forelsket osv. Jeg har innsett at hele sannheten kommer jeg nok aldri til å få vite, men jeg tok likevel et valg om å tilgi og fortsette med min mann, og jeg må enda et år etterpå jobbe med å legge alt bak meg. Hadde det plutselig kommet frem at min mann holder på som det du gjør nå, så hadde det totalt knekt meg. Det er vondt nok fra før av å bearbeide og gå videre fra et svik. Den stakkars samboeren din lever mitt verste mareritt, og jeg får oppriktig vondt av henne. 

Du spurte om det du gjør er verre enn andre som er utro. Ja det synes jeg, i aller høyeste grad. For å fortsette å være utro ETTER man har fortalt den versjon av utroskapen som man vil fortelle, og etter partneren har godtatt dette og tilgitt deg, så får man for faen holde seg trofast eller ha baller nok til å gå seperate veier. Du er feig Ts. 

Anonymkode: b6fdd...ac1

[RoH]

1 time siden, Østlandsfrue skrev:

+

Ja det synes jeg er en god definisjon av utroskap. Menjeg personlig vil likevel gradere det. 

Hva vi definerer som utroskap er veldig individuelt. Om det er sex, nettflirt, heftig dansing på julebordet og alt derimellom. Noen trigget på alt noen på noe. Jeg synes selv for eksempel nettflirten med skriverier og betroelser var mye værre enn selve sexen ( to forskjellige damer) da jeg fant ut om min manns utroskap..  Altså for meg er en one night stand med sex mindre ille enn en langvarig flørt på nett uten sex. Men begge deler er utroskap. 

Hva utroskap er er opp til den som blir bedratt og avgjøre. Noen kan utvikle syklig sjalusi. Men problemet blir ikke mindre av at en bedras. Noen lever godt i åpne forhold, men tror heller ikke de liker og bli bedratt. Den ene løgnen tar fort den andre osv. Vår samvittighet definerer hvem vi er. Vår handling er den vi er. I den store dumme boka står det noe om å gjøre mot andre som du vil andre skal gjøre mot deg. Jeg liker ikke og bli løyet for og bedratt, derfor ønsker jeg ikke gjøre det mot andre. 

Endret 15. november 2017 av RoH

[AnonymBruker]

7 hours ago, RoH said:

Nei utroskap kommer ikke i mange grader. Den kommer akkurat der du er når du ikke forteller kjæresten, kona, samboer om det du bedriver fordi du ønsker å dekke deg selv. 

Jeg mener at utroskap kommer i flere grader, jo. Det er jo forskjell på pule noen i fylla og ha en elskerinne over flere år. Begge deler er utroskap, og selv om jeg hadde blitt såret av begge deler, hadde jeg blitt mer såret av den siste situasjonen enn den første.

Anonymkode: 7c90f...3c7