Gå til innhold
Arabella

Eiendomspronomener

Anbefalte innlegg

Arabella

Disse variantene leser jeg stadig vekk, både på KG og andre steder.

Min sin, du sin, din sin, hannes, han sin, huns, hun sin, vi sin, de sin

Korrekt:

Min - din - hans - hennes - dens/dets - vår - deres - deres.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

👏👏

Anonymkode: 2d1e8...7f2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

👏👏

Anonymkode: 2d1e8...7f2

Sarkastisk applaus med generøs pause mellom klappene? Ja? 

Anonymkode: 09acd...67f

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

For 20 år siden kom Norsk referansegrammatikk, og i 2005 ble den terminologien (med noen få justeringer) innført i grunnskolen, 
Eiendomspronomen ble da ute, den gruppa hører i stedet til ordklassa determinativ (bestemmerord), undergruppa eiendomsord (possessiv).

Anonymkode: 1e476...b82

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Arabella
6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For 20 år siden kom Norsk referansegrammatikk, og i 2005 ble den terminologien (med noen få justeringer) innført i grunnskolen, 
Eiendomspronomen ble da ute, den gruppa hører i stedet til ordklassa determinativ (bestemmerord), undergruppa eiendomsord (possessiv).

Anonymkode: 1e476...b82

De fremhevede ordene er nok mye lettere for elever i grunnskolen å forstå enn det (etter mitt syn) selvforklarende ordet eiendomspronomen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Sinsiew

Min favoritt er dems

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Grunnen til at mange skriver "sin" etterpå er jo at det for mange dialekter er veldig vanlig å si, og mange tenker sikkert ikke over at det ikke er slik det skrives. 

Anonymkode: 46ccd...356

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Uglems

Takk 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
On 13/11/2017 at 4:47 PM, AnonymBruker said:

For 20 år siden kom Norsk referansegrammatikk, og i 2005 ble den terminologien (med noen få justeringer) innført i grunnskolen, 
Eiendomspronomen ble da ute, den gruppa hører i stedet til ordklassa determinativ (bestemmerord), undergruppa eiendomsord (possessiv).

Anonymkode: 1e476...b82

Akkurat dette lærte jeg faktisk nylig, da jeg skulle undervise ordklasser (pronomen) til en klasse. På skolen lærte jeg eiendomspronomen og spørrepronomen, men stort sett faller alt i ordklassen determinativ nå. Forvirret? Ja, bittelitt.

Til HI: amen!

Anonymkode: 4f999...daf

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
På 13.11.2017 den 16.22, Arabella skrev:

Disse variantene leser jeg stadig vekk, både på KG og andre steder.

Min sin, du sin, din sin, hannes, han sin, huns, hun sin, vi sin, de sin

Korrekt:

Min - din - hans - hennes - dens/dets - vår - deres - deres.

 

images?q=tbn:ANd9GcR3qL20XBABY3KjyRc--4d

Anonymkode: d6c09...4eb

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Arabella
14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat dette lærte jeg faktisk nylig, da jeg skulle undervise ordklasser (pronomen) til en klasse. På skolen lærte jeg eiendomspronomen og spørrepronomen, men stort sett faller alt i ordklassen determinativ nå. Forvirret? Ja, bittelitt.

Til HI: amen!

Anonymkode: 4f999...daf

Av og til lurer jeg på om forandringer blir gjort bare for forandringens skyld, ikke for å skape mer forståelse.   

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
GauteS
35 minutes ago, AnonymBruker said:

På skolen lærte jeg eiendomspronomen og spørrepronomen, men stort sett faller alt i ordklassen determinativ nå. Forvirret? 

Ja, du er visst litt forvirra. Spørjepronomen er framleis spørjepronomen, til liks med den viktigaste pronomengruppa av alle: personlege pronomen. Utanom desse har me framleis resiproke pronomen (einannan/kvarandre) og det refleksive (seg). Ubunde (bm. ubestemt) pronomen finst det nå berre eitt av, og det berre i i bokmål: man.

Resten av dei ubundne pronomena er flytt til determinativ, undergruppe mengdeord (er der saman med artiklar og grunntal). Eigedomspronomen og peikande pronomen finn ein att som eigne grupper av determinativar. Til slutt utgjer eigen og sjølv ei fjerde gruppe i den ordklassa.
Endeleg har me det relative pronomenet som, det er nå flytt til den nye ordklassa subjunksjonar (tidlegare kalla underordnande konjunksjonar).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ze.Xhx

Litt på sidelinja... Det som irriterer meg grenseløst er de som sier hvem når de mener hvilken. F.eks. "Hvem bil har du?"

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
4 hours ago, Arabella said:

Av og til lurer jeg på om forandringer blir gjort bare for forandringens skyld, ikke for å skape mer forståelse.   

Noen ganger tror jeg det er tilfelle :Nikke:

3 hours ago, GauteS said:

Ja, du er visst litt forvirra. Spørjepronomen er framleis spørjepronomen, til liks med den viktigaste pronomengruppa av alle: personlege pronomen. Utanom desse har me framleis resiproke pronomen (einannan/kvarandre) og det refleksive (seg). Ubunde (bm. ubestemt) pronomen finst det nå berre eitt av, og det berre i i bokmål: man.

Resten av dei ubundne pronomena er flytt til determinativ, undergruppe mengdeord (er der saman med artiklar og grunntal). Eigedomspronomen og peikande pronomen finn ein att som eigne grupper av determinativar. Til slutt utgjer eigen og sjølv ei fjerde gruppe i den ordklassa.
Endeleg har me det relative pronomenet som, det er nå flytt til den nye ordklassa subjunksjonar (tidlegare kalla underordnande konjunksjonar).

Spørrepronomen er fortsatt en gruppe pronomen, fant jeg da jeg skulle lese meg opp på emnet, men det er kun hva og hvem som hører hjemme her. Hvilken, hvilke og hvilket hører hjemme i ordklassen determinativ, fordi det peker på substantivet. Hvor, hvordan og hvorfor viser seg å være adverb. Som sagt, dette lærte ikke jeg i min skolegang.

Resten av det du skriver vet jeg jo :)

Anonymkode: 4f999...daf

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
1 hour ago, AnonymBruker said:

Hvor, hvordan og hvorfor viser seg å være adverb. Som sagt, dette lærte ikke jeg i min skolegang.

Hvor, hvordan og hvor har alltid vore adverb. Har du lært noko anna, har du lært noko feil.

Anonymkode: 1e476...b82

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
1 hour ago, AnonymBruker said:

Av og til lurer jeg på om forandringer blir gjort bare for forandringens skyld, ikke for å skape mer forståelse.   

Tja, eg minnest at då eg las Norsk referansegrammatikk for 20 år sidan, tykte eg at forfattarane argumenterte svært overtydande for dei endringane som var gjorde andsynes tradisjonell grammatikk. Mykje meir logisk. Men eg er rett nok ein amatør med bare kursorisk interesse for grammatikk.

Anonymkode: 1e476...b82

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

Artikler fra forsiden

×