Kan barnet ha problemer hjemme?

[AnonymBruker]

Datteren min har klaget på en annen jente i barnehagen, som er på samme alder og samme avdeling som henne. De leker en del i lag, og jenta har også vært hjemme hos oss. Datteren min klager på at denne jenta er mye sint og slår. Hun slår visst andre barn også..

Jeg har merket meg at hun er en "hard" og bestemt type. Hun er fysisk mot de fleste, og har b.l.a kastet en sko på sin egen bestemor som skulle hente henne hos oss. Språket er dårlig, men forståelig for det trente øret. Jeg vet også at hennes foreldre ikke er sammen, og at hun må pendle mellom far og mor. Kanskje kan det kan ligge noe der? 

Mor har tidligere sakt lattermildt at ingenting varer lenge rundt datteren. Hun ødelegger ting på sekunder. Har også merket meg at moren ikke er flink til å snakke med datteren når hun får raserianfall. Dette er jeg veldig nøye med ang min jente.

Hva tror dere kan være årsaken til at jenta er slik?

Anonymkode: e3241...35c

[AnonymBruker]

Hun blir nok provosert av negativitet fra andre og har fått nok. Når det innvendige raseriet er blitt hvitglødende over år hvor andre har forsøkt å trykke på hennes knapper og manipulere så er det ikke godt å si hva resultatet til slutt blir når hun har fått nok. Ville holdt meg lengst mulig unna henne på alle mulige områder.

Anonymkode: 5aa77...ad3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Datteren min har klaget på en annen jente i barnehagen, som er på samme alder og samme avdeling som henne. De leker en del i lag, og jenta har også vært hjemme hos oss. Datteren min klager på at denne jenta er mye sint og slår. Hun slår visst andre barn også..

Jeg har merket meg at hun er en "hard" og bestemt type. Hun er fysisk mot de fleste, og har b.l.a kastet en sko på sin egen bestemor som skulle hente henne hos oss. Språket er dårlig, men forståelig for det trente øret. Jeg vet også at hennes foreldre ikke er sammen, og at hun må pendle mellom far og mor. Kanskje kan det kan ligge noe der? 

Mor har tidligere sakt lattermildt at ingenting varer lenge rundt datteren. Hun ødelegger ting på sekunder. Har også merket meg at moren ikke er flink til å snakke med datteren når hun får raserianfall. Dette er jeg veldig nøye med ang min jente.

Hva tror dere kan være årsaken til at jenta er slik?

Anonymkode: e3241...35c

Keg får intrykk av at du leker "hobbypsykolog" her. Noen barn er slik en periode uten at trenger ha problemer av noe slag. 

Anonymkode: 2cf09...f44

[AnonymBruker]

Takk for at du stiller deg selv dette spørsmålet!❤ Barn med psykisk syke foreldre eller fra et hjem med omsorgssvikt kan reagere med å bli "hyperaktiverte" som du beskriver, altså ved å vise aggressiv og usosial oppførsel på grunn av dårlig følelsesregulering. Dette burde du ta på alvor. Det er selvfølgelig ikke sikkert at det er tilfelle, men du burde si ifra til noen. Eventuelt sende bekymringsmelding. Det KAN hende at du gjør en stor forskjell for dette barnet. Det er så viktig at man tar sånne ting på alvor.

Anonymkode: e2ba0...65d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for at du stiller deg selv dette spørsmålet!❤ Barn med psykisk syke foreldre eller fra et hjem med omsorgssvikt kan reagere med å bli "hyperaktiverte" som du beskriver, altså ved å vise aggressiv og usosial oppførsel på grunn av dårlig følelsesregulering. Dette burde du ta på alvor. Det er selvfølgelig ikke sikkert at det er tilfelle, men du burde si ifra til noen. Eventuelt sende bekymringsmelding. Det KAN hende at du gjør en stor forskjell for dette barnet. Det er så viktig at man tar sånne ting på alvor.

Anonymkode: e2ba0...65d

Takk 

Hun har vært slik over lang tid, men plutselig fikk jeg altså denne magefølelsen.. 

Har ikke lyst til å stemple hennes foreldre som dårlige, da jeg ikke helt vet dette sikkert. Men jenta reagerer på et eller annet.. Det kan jo være dette delte samværet, eller at hun bare har dette ved seg. Foreldrene og familiemedlemmer ser ut til å la seg overkjøre av henne..

Kommer ikke til å gjøre noe enda, men vil i tiden fremover følge med. Vil gjerne tenke og tro at dette er en fase ved henne, men hun har nok alltid vært slik..

Vil på ingen måte ødelegge noens familier, men håper at slike barn får hjelp av årvåkne folk.

TS

Anonymkode: e3241...35c

[AnonymBruker]

Det er umulig å vite. Min sønn har en venn som er omtrent sånn, og der vet jeg det er problemer hjemme. (Barnevernet er inne i bildet, og moren er veldig åpen om alt som skjer.)

Men det kan også være en diagnose eller barnets personlighet, og at foreldrene virkelig gjør alt de kan uten at det nødvendigvis hjelper.

Anonymkode: c4ac2...394

[Miss moneypenny]

Min datter var veldig sint en periode da hun gikk i barnehagen. Jeg visste aldri hva som ventet meg når jeg skulle hente. Fant etterhvert ut at hun er høysensitiv, og tok alle negative følelser iløpet av dagen ut på meg når jeg kom, fordi hun var trygg nok på meg til å kunne gjøre det. Jeg var like rolig, hevet ikke stemmen, bare pakker sammen og fikk henne med meg hjem til rolige omgivelser. Etter en halvtime hjemme var hun helt rolig 😊 Kunne nok se ut som at jeg lot meg overkjøre, men det var altså ikke situasjonen for oss. Men når det er sagt, hun var ikke utagerende mot andre i barnehagen slik som du beskriver. 

[AnonymBruker]

På 22.10.2017 den 23.48, AnonymBruker skrev:

Datteren min har klaget på en annen jente i barnehagen, som er på samme alder og samme avdeling som henne. De leker en del i lag, og jenta har også vært hjemme hos oss. Datteren min klager på at denne jenta er mye sint og slår. Hun slår visst andre barn også..

Jeg har merket meg at hun er en "hard" og bestemt type. Hun er fysisk mot de fleste, og har b.l.a kastet en sko på sin egen bestemor som skulle hente henne hos oss. Språket er dårlig, men forståelig for det trente øret. Jeg vet også at hennes foreldre ikke er sammen, og at hun må pendle mellom far og mor. Kanskje kan det kan ligge noe der? 

Mor har tidligere sakt lattermildt at ingenting varer lenge rundt datteren. Hun ødelegger ting på sekunder. Har også merket meg at moren ikke er flink til å snakke med datteren når hun får raserianfall. Dette er jeg veldig nøye med ang min jente.

Hva tror dere kan være årsaken til at jenta er slik?

Anonymkode: e3241...35c

Det kan være så utrolig mange grunner til slik atferd og ikke alltid handler det om foreldrene. Blant annet kan språket være et hinder for henne og hun blir frustrert å det ender i sinne. Det kan være en sykdom. Det kan være at hun ligger på et annet nivå enn jevnaldrende og resulterer i mye frustrasjon. Det kan være så mangt. Man kan heller ikke alltid bedømme hvordan andre oppdrar barna sine basert på noen få møter i barnehagen. Det er nok helt umulig for både oss og deg å vite årsaken. Er det grunn til bekymring tar nok barnehagen tak i dette. 

Tror ikke du skal tenke så mye mer på det (blir jo bare spekulasjoner) annet enn å snakke med datteren din hvordan hun kan takle slike situasjoner. 

Anonymkode: c6af9...6d2

[AnonymBruker]

Min 5 åring kan også bli sint og frustrert. 

Anonymkode: 1166c...1ff

[AnonymBruker]

Hjelp--------ser at kunnskap er i orden..( fordommer fra folk uten peiling )..

gidd ikke kommentere det en gang,gi heller jenten et smil;)

Anonymkode: 1ee36...cf3

[AnonymBruker]

Sønnen min var også veldig sint i perioden han gikk i barnehagen og 1 klasse. Han slet med språket, andre forsto han rett og slett ikke. Dette blir en stor årsak til misforståelser og sinne. Når andre ikke forstår hva du sier så blir det veldig frustrerende. Han gikk til logoped, men det er ikke gjort på 1-2-3 og få språket normalt. 

Anonymkode: 3012f...398

[Raven.Writingdesk]

På 23.10.2017 den 3.05, AnonymBruker skrev:

Takk 

Hun har vært slik over lang tid, men plutselig fikk jeg altså denne magefølelsen.. 

Har ikke lyst til å stemple hennes foreldre som dårlige, da jeg ikke helt vet dette sikkert. Men jenta reagerer på et eller annet.. Det kan jo være dette delte samværet, eller at hun bare har dette ved seg. Foreldrene og familiemedlemmer ser ut til å la seg overkjøre av henne..

Kommer ikke til å gjøre noe enda, men vil i tiden fremover følge med. Vil gjerne tenke og tro at dette er en fase ved henne, men hun har nok alltid vært slik..

Vil på ingen måte ødelegge noens familier, men håper at slike barn får hjelp av årvåkne folk.

TS

Anonymkode: e3241...35c

Har du virkelig så liten tillit til ditt barn sin barnehage at du tror personalet der, som er sammen med barnet du snakker om, mest sannsynlig rundt 6-8 timer i døgnet, ikke har fått med seg dette..? 

Eller tror du at de er så tafatte at de ikke tar tak i problemet..?

Det er et lite barn med foreldre som (nylig?) har skilt seg. De sliter med å sette grenser (kanskje pga skilsmissen? Eller et problem de alltid har hatt?) - og er åpenlyst selv bevisst adferdsproblematikken til sitt eget barn (mor forsøker å avvæpne en anstrengt situasjon med å spøke om saken..) 

Hva med å rygge noen skritt unna? 

Er du så bekymret; snakk med personalet i barnehagen. Gi utrykk for din bekymring der. Da får du kanskje beroliget deg med at de også følger med.

Å anklage familier for vold mot barn grunnet «dårlige magefølelse» er nettopp hva som kan ødelegge dem. de sliter allerede, forsøk å ha litt anstendighet før du kaster stein og anklager. 

 

[Ambador]

På 23.10.2017 den 1.12, AnonymBruker skrev:

Hun blir nok provosert av negativitet fra andre og har fått nok. Når det innvendige raseriet er blitt hvitglødende over år hvor andre har forsøkt å trykke på hennes knapper og manipulere så er det ikke godt å si hva resultatet til slutt blir når hun har fått nok. Ville holdt meg lengst mulig unna henne på alle mulige områder.

Anonymkode: 5aa77...ad3

Jeg blir skremt av holdninger som dette! Når et barn utagerer/oppfører seg dårlig, reagerer foreldre med å passe på at barnet ekskluderes ytterligere (for det blir allerede naturlig ekskludert gjennom atferden som vanskeliggjør vennskap f eks). Det er helt vanvittig at friske mennesker tenker at BARN skal "holdes lengst mulig unna"!!!!!

Hva tror dere dette gjør med barnets muligheter for å få det bedre???

[Gjest making.a.mess]

På 23.10.2017 den 1.20, AnonymBruker skrev:

Takk for at du stiller deg selv dette spørsmålet!❤ Barn med psykisk syke foreldre eller fra et hjem med omsorgssvikt kan reagere med å bli "hyperaktiverte" som du beskriver, altså ved å vise aggressiv og usosial oppførsel på grunn av dårlig følelsesregulering. Dette burde du ta på alvor. Det er selvfølgelig ikke sikkert at det er tilfelle, men du burde si ifra til noen. Eventuelt sende bekymringsmelding. Det KAN hende at du gjør en stor forskjell for dette barnet. Det er så viktig at man tar sånne ting på alvor.

Anonymkode: e2ba0...65d

Folk er altfor kjappe til å ville sende bekymringsmelding til bv. Hårreisende hvor mange hobbypsykologer som finnes! En utredning av bv er svært belastende og det å bli mistenkeliggjort slik kan knekke en forelder psykisk, hvertfall når de har gått igjennom et vanskelig brudd. Samlivsbrudd er også traumatisk for barn og kan gjøre de frustrert. 

Dårlig språk bidrar til utagerende adferd. Og det er flere barn med diagnoser som blir fanget opp i løpet av årene i bhg og får hjelp. Kanskje får barnet allerede hjelp av spes ped i bhg for alt hva du vet. Dette forteller nemlig ikke de bhg ansatte til dere andre som ikke har noe med det. Bv har veldig mange saker/bekymringsmeldinger på barn med spesielle behov fordi noen reagerer på at de avviker fra normalen. Skulle jeg vurdert å anmelde noen til bv så hadde jeg sørget for å få vite mer info først. Snakket med bhg personale om din bekymring. Kanskje har de en god forklaring og allerede er i dialog med foreldrene. Bedt barnet hjem til deg, spurt foreldrene om de ville ta en kaffe etterpå. Fort blir du mye klokere bare der. 

Et fehode i denne tråden rådet til å holde dere langt unna barnet.. -for et dårlig råd!!  Skal anerledesbarn, barn med språkvansker eller barn som har det vanskelig holdes utenfor alt sosialt da eller??? 

[AnonymBruker]

På 23.10.2017 den 3.05, AnonymBruker skrev:

Takk 

Hun har vært slik over lang tid, men plutselig fikk jeg altså denne magefølelsen.. 

Har ikke lyst til å stemple hennes foreldre som dårlige, da jeg ikke helt vet dette sikkert. Men jenta reagerer på et eller annet.. Det kan jo være dette delte samværet, eller at hun bare har dette ved seg. Foreldrene og familiemedlemmer ser ut til å la seg overkjøre av henne..

Kommer ikke til å gjøre noe enda, men vil i tiden fremover følge med. Vil gjerne tenke og tro at dette er en fase ved henne, men hun har nok alltid vært slik..

Vil på ingen måte ødelegge noens familier, men håper at slike barn får hjelp av årvåkne folk.

TS

Anonymkode: e3241...35c

Noe er det. En vennine av barnet vårt begynte å oppføre seg slik da hun fikk søsken, forandringen skjedde over natten. Vi sendte en bekymringmelding da vi var usikre på om foreldrene ivaretok barnets følelser godt nok etter at søskenet kom.

Anonymkode: 064c2...f0a

[AnonymBruker]

På 22.10.2017 den 23.48, AnonymBruker skrev:

Datteren min har klaget på en annen jente i barnehagen, som er på samme alder og samme avdeling som henne. De leker en del i lag, og jenta har også vært hjemme hos oss. Datteren min klager på at denne jenta er mye sint og slår. Hun slår visst andre barn også..

Jeg har merket meg at hun er en "hard" og bestemt type. Hun er fysisk mot de fleste, og har b.l.a kastet en sko på sin egen bestemor som skulle hente henne hos oss. Språket er dårlig, men forståelig for det trente øret. Jeg vet også at hennes foreldre ikke er sammen, og at hun må pendle mellom far og mor. Kanskje kan det kan ligge noe der? 

Mor har tidligere sakt lattermildt at ingenting varer lenge rundt datteren. Hun ødelegger ting på sekunder. Har også merket meg at moren ikke er flink til å snakke med datteren når hun får raserianfall. Dette er jeg veldig nøye med ang min jente.

Hva tror dere kan være årsaken til at jenta er slik?

Anonymkode: e3241...35c

Har opplevd ei lignende jente som presenterte seg som den slemme i barnehagen. Hun hadde gode støttende foreldre likevel! Og flink språklig. Bare kort lunte, utålmodig, alt for mye energi og har sikkert fått diagnosen adhd nå. 

Det må ikke bety at jenta ikke har det godt hjemme. 

Anonymkode: 19468...5ff

[Gjest Catalina Culès]

Nei, det trenger ikke være noe hjemme, har du hørt om trassalderen?

[AnonymBruker]

1 time siden, Blair Waldorf skrev:

Nei, det trenger ikke være noe hjemme, har du hørt om trassalderen?

Jeg tenker dithen at trassalder gjerne kan være uttrykk for noe annet.. f.eks å ikke bli sett/forstått, møtt på riktig måte. 

Anonymkode: 064c2...f0a

[sofie777]

Tråden er ryddet for persondebatt

sofie777, mod

[ForestRun]

7 timer siden, Mrs.Purdey skrev:

Folk er altfor kjappe til å ville sende bekymringsmelding til bv. Hårreisende hvor mange hobbypsykologer som finnes! En utredning av bv er svært belastende og det å bli mistenkeliggjort slik kan knekke en forelder psykisk, hvertfall når de har gått igjennom et vanskelig brudd. Samlivsbrudd er også traumatisk for barn og kan gjøre de frustrert. 

Dårlig språk bidrar til utagerende adferd. Og det er flere barn med diagnoser som blir fanget opp i løpet av årene i bhg og får hjelp. Kanskje får barnet allerede hjelp av spes ped i bhg for alt hva du vet. Dette forteller nemlig ikke de bhg ansatte til dere andre som ikke har noe med det. Bv har veldig mange saker/bekymringsmeldinger på barn med spesielle behov fordi noen reagerer på at de avviker fra normalen. Skulle jeg vurdert å anmelde noen til bv så hadde jeg sørget for å få vite mer info først. Snakket med bhg personale om din bekymring. Kanskje har de en god forklaring og allerede er i dialog med foreldrene. Bedt barnet hjem til deg, spurt foreldrene om de ville ta en kaffe etterpå. Fort blir du mye klokere bare der. 

Et fehode i denne tråden rådet til å holde dere langt unna barnet.. -for et dårlig råd!!  Skal anerledesbarn, barn med språkvansker eller barn som har det vanskelig holdes utenfor alt sosialt da eller??? 

Familier som blir meldt til BV og er uskyldige, klarer å komme seg på beina igjen. Mens barn som ikke har det bra hjemme, i form av f.eks omsorgssvikt - og som ikke blir fanget opp og får hjelp, vil slite resten av livet. Derfor er det bedre å melde en gang for mye enn for lite. 

Enig med deg Ts, følg litt ekstra med fremover. Og du fikk ett godt forslag over her; forhør deg med barnehagen. 

Du må ha litt kjøtt på beina før en bekymringsmelding. Hvis det er reelt, så er det bra å ha mye å gå på. Er det for lite, blir saken fort henlagt