Hvorfor blir du skeptisk når noen forlover seg tidlig?

[AnonymBruker]

19 & 20 år ble vi sammen. Fikk barn nr.1 når vi hadde vært sammen i 2 år. Fikk barn nr.2 når vi hadde vært sammen i 5 år. Vi forlovet oss etter 5 år sammen. Giftet oss 3 år etterpå. Har vært sammen i nesten 18 år nå. Gift i 9 år. Fikk barn nr.3 etter å ha vært sammen i 12 år. Er gravid med nr.4 nå  

Anonymkode: 182c2...983

[Dame86]

On 5.11.2017 at 11:13 PM, mjauritz said:

Vi ble ganske nettopp forlovet, jeg er 23 og han er 25. 

Det er sikkert veldig ungt og naivt for mange, og ja-vi kunne ha ventet. Vi har også barn og eier leilighet sammen, så vi er litt av noen crazy kids. I tillegg studerer jo jeg, så jeg er jo ikke akkurat helt etablert enda. Vi har vært sammen i noen år nå, og bodd sammen i 3. Vi er veldig lykkelige sammen, og jeg tror på forholdet vårt. Jeg vet jeg ikke har noen garanti for at det skal vare til vi dør, men jeg elsker han og når personen du elsker frir til deg så sier du ikke nei fordi du bryr deg om hva andre tenker om det. 

Vi begynte å planlegge litt, men oppdaget fort at vi var litt uenig om hvordan bryllup vi ønsker, fordi han ønsker det veldig smått og romantisk, mens jeg ønsker å ha en stor fest med nesten hele familien (stor familie på begge sider). Derfor fant vi ut at det smarteste er å vente til jeg er ferdig med utdanningen så vi har nok midler til overs for å gjennomføre dagen akkurat slik vi ønsker. Vi satt jo ikke å planla bryllup før han fridde. 

Så vi er nok en av de som venter lenger enn 1 år før vi skriver under papirene, men jeg kunne giftet meg med han i går hvis det lot seg gjøre. Jeg vet vi KAN gjøre det uten noe fest, men det er ikke hva vi ønsker, så da får andre kalle oss unge, dumme og naive mens vi plasker videre i livet 

Digger det! Det er deilig å være ung, dum, naiv og forelsket ❤️ nyt det! Skikkelig koselig lesing! 

[Gjest O.G.]

Jeg er skeptisk når det er snakk om tenåringer. Unge mennesker over 20 år som forlover og gifter seg er gledelig, uansett bedre enn  samboerskap som foregår i årevis og så blir det ikke ekteskap overhodet av det noen gang. Sånt er bortkastet tid.

Endret 26. november 2017 av O.G.

[RileyParks]

Jeg er 19 år , vært sammen med samboer i snart 3 år. Vi snakker om en forlovelse, men det blir hvertfall ikke før til neste år. Tenker en litt lang forlovelse slik at vi kan fullføre studiene. Syns det bare er fint med en lang forlovelse. 

Ser ikke noe galt i om noen ønsker å forlove seg tidlig, men man bør ha vært sammen med vedkommende i allefall ett år!

[Byjenta!]

Jeg personlig blir ikke skeptisk til det, det er helt og holdent hver og enkelt sitt valg og ikke noe jeg har noe med. Jeg forlovet meg med mannen min etter vi hadde vært sammen i nesten 11 mnd, og det føltes helt ett, vi er de rette for hverandre, har vært sammen nå i over 2 år, og skal gifte oss om under 7 mnd. Og er helt sikker på at det her er perfekt, at vi skal være sammen for alltid

 

 

[Anonymus Notarius]

På 23.10.2017 den 11.03, Rosetelys skrev:

Jeg trodde jeg var voksen da jeg var 20. Det var jeg ikke. Er jeg forlovet med samme mannen nå? Nei. Heldigvis giftet jeg meg ikke med han. Det hadde vært mer krevende å skille seg enn å bare skille lag som samboere.

Neste gang skal jeg ikke forhaste meg, og jeg vet hvem jeg selv er, hva jeg forventer og hva jeg har å tilby. Forutsetningene for å lykkes er større nå enn det var da. 

Det hadde det vel strengt tatt ikke. Å skille seg er, juridisk sett, kun å skrive navnet sitt på et papir to ganger (separasjon og skilsmisse). Det er alt det praktiske og følelsesmessige som er tungt med å skille seg, og det får man jo uansett om man er gift eller samboere.

[Gjest Rosetelys]

22 timer siden, Anonymus Notarius skrev:

Det hadde det vel strengt tatt ikke. Å skille seg er, juridisk sett, kun å skrive navnet sitt på et papir to ganger (separasjon og skilsmisse). Det er alt det praktiske og følelsesmessige som er tungt med å skille seg, og det får man jo uansett om man er gift eller samboere.

Det er jo litt mer krevende juridisk med alt som skal deles. Men mulig det er mulig å omgå det ved å være enige og den ene skriver fra seg en del av sitt frivillig.

[Anonymus Notarius]

8 timer siden, Rosetelys skrev:

Det er jo litt mer krevende juridisk med alt som skal deles. Men mulig det er mulig å omgå det ved å være enige og den ene skriver fra seg en del av sitt frivillig.

Man har jo gjerne opparbeidet seg felles eiendeler som samboere også. Og siden det ikke er noen regler for hvordan det skal deles når man ikke er gift, er det jo heller duket for mer konflikt.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er verre å få barn etter kort tid sammen enn å forlove seg tidlig. Ikke bare er mann bundet de neste 18 årene, men man får jo også felles barnebarn senere. 

Litt festlig med de som har vært sammen i 6 mnd og skryter av at de aldri har kranglet. Svigerinne og svoger forlovet seg etter å ha vært sammen i 6 mnd, de flyttet sammen samme måneden som de ble sammen også. Helt ok det, letteste måten å virkelig bli kjent. Men å skryte av at de aldri har kranglet er jo veldig lett da. Nyforelsket tiden er jo den letteste. Om de sier det samme etter 2 år, 5 år, 10 år så er det noe annet.

Anonymkode: 49446...3e4

[Gjest O.G.]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at det er verre å få barn etter kort tid sammen enn å forlove seg tidlig. Ikke bare er mann bundet de neste 18 årene, men man får jo også felles barnebarn senere. 

 

Anonymkode: 49446...3e4

Enig.

[Sillyline]

Jeg forlovet meg i 2006 (da var jeg vel 19 år), etter å ha vært sammen med kjæresten i 4 måneder. Vi er fortsatt sammen i dag Har også fått to flotte barn, hus og biler og greier. Er fortsatt "bare" forlovet da, hehe. Bryllup ble en kostnad vi venter litt til med, til andre ting er i orden. Har ikke hastverk, si.