Gå til innhold

Hvorfor blir du skeptisk når noen forlover seg tidlig?


bunny_94

Anbefalte innlegg

Hei :)

jeg har lagt merke til noe i det siste som jeg syns er interessant å gå nærmere inn på og som jeg også blir smålig provosert av.

Jeg har lest en del i forumer der det er snakk om meninger rundt det å forlove seg tidlig (når man har vært sammen i mindre enn 1 år). Hvorfor blir det ikke tatt seriøst når et par forlover seg etter bare et halvt år for eksempel? Og hvorfor blir det tatt enda mindre seriøst når man er i 20-årene?

Har lest flere plasser der folk mener det er bedre å forlove seg tidlig når man er i 30 eller 40-årene, men med en gang noen i 20-årene skal gjøre det får man svar som "det er altfor tidlig, du kjenner jo ikke deg selv enda" eller "hvorfor er det så hastverk, du har jo hele livet foran deg".

Jeg kan for så vidt skjønne argumentet om at man umulig kan være sikker på at det er denne personen for alltid etter kort tid. Men jeg kjenner flere som har vært sammen i nærmere 10 år, gifter seg og så ender det i skilsmisse til slutt uansett. Man vet aldri. Uforutsette ting kan alltid oppstå og man kan da aldri være sikker, uansett om man har vært sammen i 5 mnd, 5 år eller 15 år.

Sant skal sies, har man ikke planer om giftemål og bare forlover seg fordi det er fint med litt bling på fingeren så burde man kanskje droppe det.

Men er man 100% sikker i sin sak, hvorfor skal folk reagere på det og kanskje til og med se ned på det og tenke "uff, dette kommer aldri i verden til å vare"?

Bare litt nysgjerrig på hva dere mener om dette temaet? Hva hadde du for eksempel tenkt om noen på 23-25år skal forlove seg med kjæresten etter 7 mnd og faktisk har planer om giftemål i nærmeste fremtid? Hva hadde du tenkt om noen på 33-35 år hadde gjort det samme?

Diskuter i vei :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Grunnen til at jeg synes det er for tidlig å etablere seg så seriøst i en alder av ca 23 år er fordi at man endrer seg utrolig mye i 20 årene. Man vokser så mye mentalt og, som du nevner, utvikler "jeg'et" slik at man finner mer roen i seg selv. Ting faller mer på plass i en selv. Bruker man alle disse utviklingsårene i "vi'et" så får man jo ikke en fullverdig egenutvikling. 

Jeg er utrolig glad for at jeg ikke gikk inn i noe så seriøst i de årene hvor jeg kunne få konsentrere meg om min egen utvikling uten å bli distrahert av en partner som krever sitt, og samtidig kunne rase fra meg. 

Jeg tror de fleste mennesker på et eller annet tidspunkt gjennom livet vil føle et stort behov for å føle seg fri og fly med vingene sine, og bare være "jeg". Og kanskje det ville vært bedre å ta ut det behovet før man får barn og etablerer seg..? 

Det er jo også en standard at 40 årskrisen inntar og folk bryter ut av forhold etter 20 år fordi at de må fly med vingene sine. De er lei av ansvar, forpliktelser, å ta hensyn, være en del av "et vi" - for de fikk nesten ikke vært "jeg" en gang i tiden.

Har også lagt merke til at par som gifter seg etter 8 - 10 år (+) sammen ofte bryter ut etter kort tid. Kanskje giftermålet fikk dem til å tenke på og kjenne etter hva de egentlig trenger og søker etter, og ikke minst hva de faktisk føler? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forlover man seg etter 6 mnd, synes jeg det er for tidlig samme hvor gamle de er. For da er man fortsatt i forelskelses fasen, og kjenner ikke den andre godt nok. Nå er jeg 40 år og. Så kjenner jo til flere som giftet seg før det var gått 1 år, og alle ble skilt.

Jeg giftet meg selv da jeg var 25 år, og vi hadde vært sammen i 5 år. Men vi ble skilt 5 år etterpå. Og man forandrer seg utrolig mye fra man er 20 år til man blir 30 år. Når vi giftet oss, så eide vi hus sammen, vi hadde ett barn på 1 år. Ekteskap var liksom det neste steget og ta. Barnet var ikke planlagt, og jeg tror at hadde vi ikke fått barnet, hadde vi heller ikke giftet oss.

 

Anonymkode: 9ec37...2e4

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noe jeg ikke kunne brydd meg mindre om, er når folk forlover seg og hvor lenge de har vært sammen..

Anonymkode: c9a5a...e18

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foreldrene mine planla meg etter seks måneder sammen (setter det i samme bås som forlovelse, et barn er jo et stort ansvar). De var unge og forelska, nå er de gamle og forelska, fortsatt i hverandre. 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at de som er unge og forlover seg tidlig i forholdet har blinde briller på, lite erfaring og bygger hus uten å vite om det er på sand eller steingrunn. Det kan gå bra, men kan lett gå galt. Men siden ingen dør on det går galt, pleier jeg kun å tenke dette. Jeg sier ingenting. Om disse pleier jeg å tenke at de har forlovet seg for å få en pen ring på fingeren heller enn konkrete bryllupsplaner. 

De som forlover seg når de har noen flere år på baken eller flere år sammen regner jeg med kjenner enten seg selv eller den andre bedre, så de har en viss mer peiling. Og da tenker jeg at de har forlovet seg for å gifte seg snart. 

Anonymkode: 11ecc...c4b

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

7 timer siden, Mass skrev:

Grunnen til at jeg synes det er for tidlig å etablere seg så seriøst i en alder av ca 23 år er fordi at man endrer seg utrolig mye i 20 årene. Man vokser så mye mentalt og, som du nevner, utvikler "jeg'et" slik at man finner mer roen i seg selv. Ting faller mer på plass i en selv. Bruker man alle disse utviklingsårene i "vi'et" så får man jo ikke en fullverdig egenutvikling. 

Jeg er utrolig glad for at jeg ikke gikk inn i noe så seriøst i de årene hvor jeg kunne få konsentrere meg om min egen utvikling uten å bli distrahert av en partner som krever sitt, og samtidig kunne rase fra meg. 

Jeg tror de fleste mennesker på et eller annet tidspunkt gjennom livet vil føle et stort behov for å føle seg fri og fly med vingene sine, og bare være "jeg". Og kanskje det ville vært bedre å ta ut det behovet før man får barn og etablerer seg..? 

Det er jo også en standard at 40 årskrisen inntar og folk bryter ut av forhold etter 20 år fordi at de må fly med vingene sine. De er lei av ansvar, forpliktelser, å ta hensyn, være en del av "et vi" - for de fikk nesten ikke vært "jeg" en gang i tiden.

Har også lagt merke til at par som gifter seg etter 8 - 10 år (+) sammen ofte bryter ut etter kort tid. Kanskje giftermålet fikk dem til å tenke på og kjenne etter hva de egentlig trenger og søker etter, og ikke minst hva de faktisk føler? 

Likte innlegget dit veldig godt! Utrolig mange gode poeng her :) 

Jeg er veldig enig i at det er viktig å finne seg selv først før man velger å dele livet med en partner. Men dette er vel veldig individuelt? Kanskje man har funnet seg selv allerede som 23 åring og kan vokse sammen med partneren? Eller så går det selvsagt også andre veien og man vokser fra hverandre da.. Kjenner veldig mange som er i alderen 22-26 og modenheten varierer jo selvsagt. Mange av disse har vært gjennom en del i løpet av det korte livet sitt og er veldig trygg på hvem de er, hva de vil og ikke vil. og så kjenner jeg mange i 30 års alderen som fremdeles oppfører seg som 21 åringer. Utrolig rart dette :P

Men hvorfor skal man i det hele tatt bry seg om hva andre folk gjør? Noen har kanskje et bedre forhold og kjenner partneren sin bedre etter 6 mnd enn et annet par som har vært sammen lengre enn det.

Tenker det samme som du om par som bryter etter å gifte seg etter 8+ år.

Jeg tenker at forlovelse og giftemål er et løfte om å binde seg til den personen resten av livet, på godt og vondt. Men gjør man ikke det samme dersom man bare er kjærester/samboere uansett? Man går vel ikke inn i et forhold uten å tenke at dette kan bli noe varig? Man lover jo selv som kjærester at man skal være sammen så lenge som mulig og være der for hverandre?

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En forlovelse betyr ikke nødvendigvis at man gifter seg uka eller året etter.

Og helt ærlig er det opp til en hver om de velger å gjøre det. 

Man har aldri noen garanti for at det varer uansett :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter 6 mnd sammen er det som oftest i nyforelskelsesrus og så kommer realitetene litt senere. Man kjenner ikke hverandre så godt enda heller. Hvordan gjør en det etter 6 mnd. Jeg føler jeg bare begynner å kjenne samboeren min etter 2 år sammen liksom. Det negative og hverdagen begynner å komme fram. 

Anonymkode: 27187...8a7

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forlovelse for forlovelsens del er merkelig uansett alder. Å være forlovet vil si at man ganske snart går i gang med planleggingen og setter en dato som ikke er for langt frem i tid. 

Så kritikken mot unge går vel gjerne på dette, at det for mange, særlig i lavere sosiale lag, går rundt med ring uten å planlegge bryllup, noe som bare virker rart på de fleste. 

Anonymkode: 31cc7...891

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Mass skrev:

Grunnen til at jeg synes det er for tidlig å etablere seg så seriøst i en alder av ca 23 år er fordi at man endrer seg utrolig mye i 20 årene. Man vokser så mye mentalt og, som du nevner, utvikler "jeg'et" slik at man finner mer roen i seg selv. Ting faller mer på plass i en selv. Bruker man alle disse utviklingsårene i "vi'et" så får man jo ikke en fullverdig egenutvikling. 

 

Jeg er enig i at man endrer seg mye i 20-årene, men ut over dette er jeg uenig med deg.
Det bør alltid være rom for individuell utvikling i et forhold, og enten vokser man sammen, eller så vokser man fra hverandre.
 

Tenk heller på alle som har brukt 20-årene på å utvikle seg, og som så, i 30-årene, skal skape plass til en annen i allerede fastsatte rutiner.  Det må være mye vanskeligere enn å skape individuelle rom innenfor det allerede etablerte fellesskapet.

Anonymkode: 331b7...cef

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er enig i at man endrer seg mye i 20-årene, men ut over dette er jeg uenig med deg.
Det bør alltid være rom for individuell utvikling i et forhold, og enten vokser man sammen, eller så vokser man fra hverandre.

Tenk heller på alle som har brukt 20-årene på å utvikle seg, og som så, i 30-årene, skal skape plass til en annen i allerede fastsatte rutiner.  Det må være mye vanskeligere enn å skape individuelle rom innenfor det allerede etablerte fellesskapet.

Anonymkode: 331b7...cef

Jeg er helt enig i at det alltid bør være rom for selvutvikling i et forhold, og personlig vil jeg alltid være av den typen som alltid vil ha behov for å 'ha luft under vingene' - rom til å være 'jeg' - selv om jeg er i et forhold. Tenker ikke på utroskap og den type frihet. 

Men føler sjeldent at det egentlig er rom for det. Forhold er likevel en viktig del av selvutviklingen. Det øker jo gjerne bevissthetsnivået på hva man har å jobbe med i seg selv. Jeg tenker jo ikke at alle skal være singel gjennom hele 20 årene, men holder det ikke å bare være kjærester i disse årene før man forplikter seg med giftermål, barn og samboerskap ala kjøpe leilighet sammen tidlig i forholdet og i 20 årene? Bare det å forelske seg, være kjærester og så gå videre når forelskelsen tar slutt? 

Ofte trenger man jo å gå gjennom hele aspektet med forelskelse, brudd, kjærlighetssorg, ta til seg lærdommer, bearbeide det nødvendige og gå videre enten en eller flere ganger (finne seg selv igjen mellom slagene) før den store kjærligheten som man kan dele mesteparten av livet med entrer ens liv. 

Endret av Mass
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Å forlove seg etter å ha vært sammen i under et år, ser jeg på som naivt og useriøst. Man kjenner hverandre ikke godt nok etter bare et år sammen. 

Å forlove seg når man er tidlig i tyve-årene, ser jeg også på som litt naivt. Man forandrer seg som regel ganske mye fra tidlig i tyveårene til slutten av tyveårene, i forhold til hvor raskt man endrer seg litt senere i livet. Spesielt om man er student tidlig i tyreårene, og ikke er i gang med "voksenligtralten" med jobb, boligkjøp, osv. 

Anonymkode: c6277...764

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rosetelys

Jeg trodde jeg var voksen da jeg var 20. Det var jeg ikke. Er jeg forlovet med samme mannen nå? Nei. Heldigvis giftet jeg meg ikke med han. Det hadde vært mer krevende å skille seg enn å bare skille lag som samboere.

Neste gang skal jeg ikke forhaste meg, og jeg vet hvem jeg selv er, hva jeg forventer og hva jeg har å tilby. Forutsetningene for å lykkes er større nå enn det var da. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi forlovet oss etter go år og giftet oss etter fire år. Nå har vi vært gift i snart 6 år og har det fortsatt veldig fint sammen. Vi er snart 30 begge to. I april har vi bodd sammen i 10 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Vi forlovet oss etter 1 år, var da 20 år. Vi giftet oss 3 år etter. Vi har vært gift i 17 år i dag. 

Anonymkode: 40cfa...016

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir ikke skeptisk til folk i 20 årene forlover seg så samt de har vært sammen en stund og gjerne bodd sammen også.

Jeg er mer skeptisk til folk som forlover seg etter feks bare Noen mnd. Da er man fremdeles i kun forelskelsen fasen og ser kun de gode sidene hos partneren. Man kjenner hverandre ikke godt nok og har man heller aldri bodd sammen så vet man ingenting om hvordan det er å leve med hverandre. Man skal virkelig vite hvem den andre er tenker jeg både med positive og negative sider før man forlover seg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var begge under 20år gamle og samboere da vi forlovet oss etter 6månder som kjærester. Har holdt sammen i 9år, gift i 7 av dem. Vi har ennå ikke mange år på baken som ektefolk, men vi visste tidlig at det skulle bli oss to og satset mye for å gjennomføre det. Som en over her skriver så vokser vi sammen og vi ser på det som en fordel å oppleve 20årene og starten på voksenlivet sammen, sett gjennom våre øyne. Finnes mange slike kjærlighetshistorier der ute om unge mennesker som satser sammen fra tidlig alder og får det til. Så klart er det også eksempler på de som velger å flytte fra hverandre. Alt er ikke alltid idyll, og vi har naturlig nok vært gjennom krangler og kriser opp gjennom årene, men sånn er det når man bor tett på hverandre enten man er foreldre/barn, venninner i bokollektiv eller samboere eller gift. Kjenner også til mange som giftet seg etter 30 og skilte seg etter å ha fått barn. Også er det de som holdt sammen <3 Det er ingen fasit på hva som er riktig i et kjærlighetsliv.

Anonymkode: 0cacc...348

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi ble ganske nettopp forlovet, jeg er 23 og han er 25. 

Det er sikkert veldig ungt og naivt for mange, og ja-vi kunne ha ventet. Vi har også barn og eier leilighet sammen, så vi er litt av noen crazy kids. I tillegg studerer jo jeg, så jeg er jo ikke akkurat helt etablert enda. Vi har vært sammen i noen år nå, og bodd sammen i 3. Vi er veldig lykkelige sammen, og jeg tror på forholdet vårt. Jeg vet jeg ikke har noen garanti for at det skal vare til vi dør, men jeg elsker han og når personen du elsker frir til deg så sier du ikke nei fordi du bryr deg om hva andre tenker om det. 

Vi begynte å planlegge litt, men oppdaget fort at vi var litt uenig om hvordan bryllup vi ønsker, fordi han ønsker det veldig smått og romantisk, mens jeg ønsker å ha en stor fest med nesten hele familien (stor familie på begge sider). Derfor fant vi ut at det smarteste er å vente til jeg er ferdig med utdanningen så vi har nok midler til overs for å gjennomføre dagen akkurat slik vi ønsker. Vi satt jo ikke å planla bryllup før han fridde. 

Så vi er nok en av de som venter lenger enn 1 år før vi skriver under papirene, men jeg kunne giftet meg med han i går hvis det lot seg gjøre. Jeg vet vi KAN gjøre det uten noe fest, men det er ikke hva vi ønsker, så da får andre kalle oss unge, dumme og naive mens vi plasker videre i livet :hjerte:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...