Hvor mye ansvar som fadder?

[AnonymBruker]

Hei  

Jeg startet i ny jobb August 2015. Trives godt med arbeidsmiljøet og kolleger.
Ble godt kjent med ei koselig dame. For å gjøre historien kort, ble vi gode venninner. 
April i år fikk hun en sønn og hun ønsket meg som fadder. Jeg ble selvfølgelig veldig beæret, men syntes dette var et usedvanlig 
stort ansvar å gi til noen man ikke har kjent så lenge. Men jeg følte jo ikke at jeg kunne si nei, da det virket som en selvfølge fra hennes side.

Det jeg lurer på er hvor stort ansvar jeg egentlig har tatt på meg? 
Hun har fortsatt permisjon og mannen hennes jobber. Det fører da til at hun spør meg 2-3 ganger i uken om jeg kan komme
å hjelpe henne med barna. Hun spør også om jeg kan delta i forskjellige aktiviteter med barna og være med å hente i barnehagen.
Hun har også ei jente på 3 år. Jeg jobber selv 100%, har akkurat etablert meg med hus med min samboer og jeg skal begynne å studere. Hvis jeg ikke har vært der på en liten stund, forteller hun at jeg selv må ta initiativ til å se barna og at dem ikke kommer til å skjenne meg igjen.. Å hun forteller meg hvordan hun må planlegge å spørre andre hvis jeg ikke kan.
Hun legger på en måte skylden på meg hvis hun ikke får noen til å komme å hjelpe henne.

Jeg synes det er kjempe vanskelig. Jeg føler hun tar det veldig personlig. Jeg ønsker jo på ingen måte å såre henne.
Og jeg vil jo gjerne hjelpe henne med barna når jeg kan. Jeg er der omtrent en gang i uka, og jeg føler dette er noe jeg må.
Det blir ikke den gleden jeg skulle ønske, da jeg faktisk er fadder for denne lille gutten. 
Jeg forventet jo selvfølgelig at jeg skulle være en del av livet deres, noe jeg absolutt ville. 
Stille opp for det nødvendige og være regelmessig på besøk. Men sånn som det er nå synes jeg det er vel intenst. 

Sorry for langt innlegg, men dette trengte jeg å lufte.. 

Anonymkode: ea044...994

[AnonymBruker]

Her hadde varsellampene gått inni granskauen høgt. Det er ikke helt normalt å få folk som man nettop har blitt kjent med så store ansvar. Det er som at hun vil du skal tre inn som tante til alle barna hennes. Dette er gjerne nære venner og familie som får et slikt ansvar, og det er ikke naturlig at hun forventer at du skal være glad i barna som en tante. Jeg har selv familie som knapt ser mitt barn med enn to ganger i året, og jeg sier da vitterlig ikke at "nå kjenner de deg ikke igjen.." Dette er emosjonell manipulering til de grader..!

Det kan være at du ser på deg som en stor mulighet for henne med tanke på barnepass / gaver til jul og bursdager til alle barna feks. Har hun stor familie ellers? Det virker nesten som at hun prøver å klore fast i deg slik at du skal bli tante for ungene hennes. 

Jeg hadde blitt kjempeskeptisk, fordi det er faktisk ikke ok. Hun kjenner jo deg ikke så godt heller. Har hun møtt samboeren din da?

Anonymkode: eb608...91c

[AnonymBruker]

Å være fadder i dåp, vil si å ta på seg medansvar for å oppdra barnet i kristen tro. 

Og det er det eneste du faktisk har påtatt deg noe ansvar for. 

Anonymkode: 83c42...f8a

[AnonymBruker]

Å være fadder er ikke noe ansvar i det hele tatt. Strengt tatt har du lovet å hjelpe til å lære barnet opp i den kristne tro. 

Men normalt sett så driter jo folk i det, og det å være fadder er ikke noe mer enn at man stiller opp ved døpefonten, og så er alt ferdig. 

Fadder har aldri betydd noe mer for noen jeg har kjent. Så denne "venninnen" din høres utrolig sær ut, og det er forøvrig også litt sært at du tror du har så voldsomt mye ansvar for ungen bare fordi du har stått og lovet at du skal hjelpe til å tvangskristne ungen. 

Anonymkode: 7e4d6...e27