Hjem igjen med en nyfødt

[AnonymBruker]

Ofte blir det spurt om hva man skulle ønske man visste/var bedre forberedt på angående fødselen.

Hva med tiden etterpå når man skal hjem med den nyfødte?

Hva skulle du ønske at du ble fortalt på forhånd og hva skulle du ønske å ha forberedt deg bedre på?

Selv så er jeg redd for å få meg "en på trynet" om hvor hardt det blir..Men jeg aner ikke hvordan jeg skal forberede meg på det.

Det er vel greit å ha alt av ting på plass (utstyr, bleier, bind osv). Ser for meg at fryseren bør fylles opp litt på forhånd med enkel mat og noe man kan servere gjester. Alt dette kan jo fikses på forhånd.

Det er mer det psykiske og følelsene av hjelpeløshet jeg er redd for. Om ammingen ikke går bra, at man blør mye, at det er vondt å gå på do, at baby skriker mye.          Men jeg ønsker jo ikke å grue meg til tiden etter fødsel heller...? 

Er det best å ta det som det kommer?

Anonymkode: 094e6...a07

[AnonymBruker]

Du trenger ikke tenke på å servere gjester! 

Ta ting som de kommer. Sov når baby sover. 

Anonymkode: 1fa72...474

[AnonymBruker]

Sov når babyen sover, dag og natt. 

Lær deg og si nei, orker du ikke besøk så orker du ikke! 

Ingen babyer er like, noen sover mye, andre lite. Noen smiler tidlig, andre ikke. Noen gråter mye, noen gråter aldri. 

Amming er ikke bare rosenrødt og fryd og gammen. Hvertfall ikke de første ukene. IKKE vær redd for og spør om hjelp! 

Få mannen til og lage mat til deg om du har en baby som kun vil sove på deg. Mat er viktig etter en fødsel. 

Ikke ha for høye forventinger, kanskje går det kjempe fint og det blir så fantastisk som du hadde trodd  kanskje blir det veldig strevsomt og lite søvn. Helt umulig og vite på forhånd. 

Gjester trenger ikke servering. Om du absolutt vil, ha en pakke frossne boller i frysen du kan steike på 123 (sånn findus opplegg) 

Og ikke gru deg! Kanskje går det mye bedre enn du hadde trodd og du har brukt mye tid og energi unødvendig på og grue deg. 

Å få baby er noe som snur opp ned på livet ditt uansett. Men det betyr ikke at det snur det om til noe verre  

Anonymkode: 511a3...94a

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du trenger ikke tenke på å servere gjester! 

Ta ting som de kommer. Sov når baby sover. 

Anonymkode: 1fa72...474

Det var jo litt forenklede råd

Det er jo riktig at man nesten bare må ta ting når de kommer - det har ikke så mye for seg å bruke masse energi på å forberede seg på ting som kanskje blir annerledes eller aldri skjer.

Denne "sov når babyen sover" var noe av det verste jeg visste å høre, jeg oppdaget jo at mitt barn aldri sov mer enn 15-20 minutter på dagtid, og da så lett at ingen kunne gjøre noe uten å vekke ham. Og vi brukte gjerne mye tid for å klare å få til disse minuttene med søvn som han virkelig trengte. 

Jeg strevde kanskje mest med å akseptere det som var vanskelig, fordi man overalt bare leste om hvor "lett" andre fikk det til, eller at endel var bastante på hvilke råd som virket uansett. Sånn er jo ikke virkeligheten, barn er like forskjellige som voksne.

Man får nok et inntrykk av at sin egen baby "ikke virker", fordi alle råd eller tips ikke funker(eller bare virker delvis). Det viktigste da er egentlig bare å teste ut ulike ting for å se om det kan virke - og følge magefølelser. Dere merker fort hva som virker bedre enn annet, og hva som virker å være babyens behov etterhvert.

Jeg følte det tok en 6-8 uker før vi landet litt sånn at jeg visste litt hva rutinene "hans" var - og da var ting mer hverdagslig(altså at vi kjente mer til når på døgnet streving eller enklere humør var). 

Men ingen av de tingene du nevner er unormalt, så det kan være greit å være forberedt på at det er tøft for endel - og at man er usikker. Og, at det er helt normalt og bare noe man må ha selvtillit til å tro på at skal gå greit også for deg  Det er også greit å vite om at det finnes mange steder å få veiledning og hjelp om man strever litt; ammehjelpen, helsestasjon eller fastlege. Og det er lurt å be om råd tidlig, fremfor å gå lenge med vanskelige følelser eller situasjoner.

Og så er det greit å huske på at endel råd på KG kan være ganske ekstreme og fjerne, så man må sette på filteret litt og igjen; følge egen magefølelse. Du er den som kjenner ditt barn, ikke andre.

Anonymkode: 67198...bfa

[AnonymBruker]

"Sov når baby sover" - det funket dessverre ikke for meg da baby skulle sove oppå meg/i vogn... babyen er virkelig sjefen. Jeg sov ingenting de første døgnene pga adrenalin.

Jeg skulle ønske jeg hadde forberedt meg litt på keisersnitt (hast).. jeg hadde jo lest "alt" om vaginal fødsel. Ingenting blir som man tror.

Jeg skulle ønske noen hadde snakket med meg om fødselsdepresjon. Baby 11 uker og først nå koser jeg meg hjemme med han. Jeg følte jeg mistet meg selv totalt og opplevde en klaustrofobifølelse ved å gå hjemme alene med han. Og at jeg aaaaldri skulle bli meg selv igjen ... ikke ha for høye forventninger men gled deg over de fine stundene:) 

Jeg synes det var deilig å ha ting i lrden i huset før baby. For når baby kommer er det kanskje ikke tid til å rydde ut av det klesskapet eller rydde i matskapet... 

De beste besøkene er de som tar med seg litt mat ... hehe og du kan faktisk si : gidder du å ta med noe

Det beste folk sier til meg nå som jeg har en fødselsdepresjon er DET BLIR BEDRE... 

Mannen gir barnet et par flasker MME på natten slik at jeg får sove... det redder oss... og jeg ammer fint ellers:) 

 

Det blir bra.

Anonymkode: b8bc7...d33

[AnonymBruker]

For meg var "sov når babyen sover" et veldig godt råd. Det er vanlig at nyfødte sover ganske mange timer i døgnet, men de er ikke nødvendigvis plassert der du ønsker de skal være  Ofte er de heller ikke sammenhengende.

Så det å ta innover seg at jeg måtte benytte de sjansene jeg hadde, framfor å ønske at det skulle være annerledes eller prøve å "fikse" det, ville vært lurt av meg sett i ettertid. Og jeg skulle ønske at noen hadde fortalt meg at det ikke er krise å få døgnet snudd på hodet noen måneder og at det ville være lurt av meg å gi slipp på den tilvante voksentiden på kvelden, fordi det tross alt bare er snakk om noen måneder. Slik som det var ble det en del unødvendig stress i starten.

Ellers synes jeg det er lurt å tenke slik du gjør, TS, og være forberedt på at det ikke nødvendigvis blir en dans på roser. Men samtidig er man nesten bare nødt til å ta det som det kommer, siden det er umulig å forutsi akkurat hvordan det blir. Men med lave skuldre og ikke for høye forventninger (og kaffe) kommer man veldig langt.

Anonymkode: dd86f...dfe

[AnonymBruker]

Det jeg gjorde annerledes med gang nr to, var å fylle skap, kjøleskap og fryser med enhåndsmat. Min første skulle bæres og bysses hele tiden i starten. Og om jeg ikke hadde knekkebrød og ost så spiste jeg ikke, for jeg la ikke fra meg babyen og risikerte gråt og oppvåkning bare fordi jeg var sulten. 

Og når man er sulten og sliten og trøtt så blir lunta kort og små problemer enorme. 

Lag masse mat, og frys ned middager son kan spises med en hånd eller bare en gaffel eller skje. Bakst eller middagsretter. 

Det hjalp psykisk også, å føle seg mer forberedt

Anonymkode: 79d1a...fb0

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For meg var "sov når babyen sover" et veldig godt råd. Det er vanlig at nyfødte sover ganske mange timer i døgnet, men de er ikke nødvendigvis plassert der du ønsker de skal være  Ofte er de heller ikke sammenhengende.

Så det å ta innover seg at jeg måtte benytte de sjansene jeg hadde, framfor å ønske at det skulle være annerledes eller prøve å "fikse" det, ville vært lurt av meg sett i ettertid. Og jeg skulle ønske at noen hadde fortalt meg at det ikke er krise å få døgnet snudd på hodet noen måneder og at det ville være lurt av meg å gi slipp på den tilvante voksentiden på kvelden, fordi det tross alt bare er snakk om noen måneder. Slik som det var ble det en del unødvendig stress i starten.

Ellers synes jeg det er lurt å tenke slik du gjør, TS, og være forberedt på at det ikke nødvendigvis blir en dans på roser. Men samtidig er man nesten bare nødt til å ta det som det kommer, siden det er umulig å forutsi akkurat hvordan det blir. Men med lave skuldre og ikke for høye forventninger (og kaffe) kommer man veldig langt.

Anonymkode: dd86f...dfe

Dette var ikke ment som motinnlegg, men det er like vanlig at de ikke sover så mye som veiledningene tilsier - og det er også helt normalt. Mange bekymrer seg unødig mye over dette.

Men ja, angående plasseringen så stemmer jo det for mange i den kategorien - endel sovner bare om de blir bært, eller om de ligger oppå noen - eller bare om de trilles utendørs(som vår, ville KUN sove i trillende vogn ute, ingen triks inne funket). 

Holdt på å bli gal av å trille tilslutt  Men det var fint å komme seg ut også, tror det hjalp på depresjon - at jeg fikk dagslys hver dag og mange ganger om dagen. 

Anonymkode: 67198...bfa

[PositivPessimist]

Det er på mange måter greit jeg ikke visste hva jeg gikk til. For da hadde det ikke blitt barn, langt mindre to. I alle fall om jeg skal basere det på de første ukene/månedene,

 

Lite søvn er en ting, men det vet man jo om. Sov når baby sover er et fint råd det, men fryktelig vanskelig om den kun sover om den blir trillet i vogn eller bysset på.

Amming har for meg vært et kapittel for seg selv, som har ført til mye ekstra stress. Som igjen har gjort at jeg ikke har fått nok melk.

Den første hadde kolikk, og den andre viser tendenser.. det er mye skriking. Da snakker jeg ikke om vanlig babygråt. Her er det hyyyyling. Byssing og trøsting virker ikke, så en føler seg rimelig hjelpesløs.

 

Det har vært tyngst for psyken begge gangene. Og jeg skjønner hvordan folk kan utvikle depresjon. Ikke nøl med å ta kontakt med HS om du får tanker "du ikke burde ha".

 

Det kommer utfordringer rekende på ei fjøl.. men alt går i perioder og alt vil bli bedre. Du må bare være sterk, ikke redd for å be om hjel.. og stå i det. 😊

[AnonymBruker]

Det viktigste er nok å være forberedt på at de første ukene ikke er slik det alltid kommer til å være. Jeg skulle ønske jeg ble minnet på at man kommer til å bli mer dreven etterhvert. 

Jeg var ikke helt forberedt på hormonene etter fødsel. Haha. Ble litt koko. Det begynte på sykehuset, med at jeg plutselig gråt av de merkeligste ting. Da vi skulle dra hjem, ville jeg egentlig bli igjen på barsel. Trivdes så godt der. Også plaget det meg at vi ikke hadde rukket å ta på sengetøy på senga til babyen, og at jeg ikke hadde fått vasket leiligheten skikkelig før vi dro. Stolte ikke helt på at mannen hadde ryddet og vasket godt nok til vi kom hjem. Det måtte jo være heeelt støvfritt må skjønne  Første gang jeg var på matbutikken klarte jeg ikke handle. Hjernen var helt grøt. Stod der å kikket i hyllene bare, hva skulle vi ha igjen? Kom hjem med 1 brød Da vi skulle ta t-banen første gang til helsestasjonen, fungerte ikke heisen ned til plattformen. Vi måtte bære vogna ned trappen. Herregud, tenkte jeg. Hvordan skal jeg noen gang klare å komme meg rundt alene med en baby! At sånne ting alltid løser seg klarte ikke hjernen min å prosessere. 

Men, med tid og stunder ble jeg ganske dreven på mammarollen jeg også. 

Anonymkode: 42b10...b5f

[Surriball]

Jeg skulle ønske noen sa til meg at amminga gjør vondt i starten (brystspreng). Jeg skulle ønske noen sa at det var greit å ikke gidde å gå på trilletur (følte at jeg måtte det, alle triller jo ungene i vogna), ungen min hata vogna i over tre måneder og det ble bare stress og vræling. Jeg skulle ønske noen laget mat til meg og tok husarbeidet (be om det heller enn bodyer og sparkebukser i gave). Jeg skulle øvd meg på bæresjal osv på forhånd, så jeg visste om det tidlig nok. Jeg skulle ha lest mer om amming. Jeg skulle ønske at folk sa at å ha en nyfødt er et intenst slit, og ikke forespeilet meg en rosa lykkeboble.

Ettåringer, derimot. De er ganske kule. 

[AnonymBruker]

Ver forberedt på at du kjem til å gå med smerter etter fødsel.. det tok 4 veker før eg følte meg normal nedentil, og eg skulle gjerne ønske noken fortalte meg at det blir bra til slutt.. enig i mykje anna som står her 🙌🏻 

Anonymkode: ad411...2d0

[AnonymBruker]

Mange gulpekluter er kjekt å ha Til mange formål egentlig ... Vent med besøk til det har gått noen uker så dere får ro og kvalitetstid alene uten styr ... Babyen er like søt og god senere også Skulle ønske jeg hadde litt mer ferdigmat i fryseren.... får jo faen ikke tid til å spise... eller gå på do... eller .. eller.. 

 

Anonymkode: b8bc7...d33

[AnonymBruker]

Og det er faktisk greit å gi en flaske MME av og til, om du er utsultet på søvn, eller andre grunner ... mamming før amming... Du kan delamme, som meg  Her gir far et par flasker på natt slik at jeg får sove .... mens jeg ammer resten av døgnet 

Anonymkode: b8bc7...d33

[heipådegsann]

Jeg skulle ønsket at jeg hadde forstått at jeg ikke måtte stresse så mye. Som 19åring med nyfødt baby følte jeg at jeg måtte være den "perfekte" mor fra dag én for å bevise ett eller annet. Så jeg var alt for aktiv. Sting revna og jeg gikk helt på veggen. Dro ut på kjøpesenteret med svigerinne og datteren hennes 3dager etter fødsel fordi jeg skulle vise hvor sprek og rask jeg (ikke) var, og det endte med at jeg fikk gangsperre midt i en butikk og tårene begynte å renne fordi jeg hadde så vondt, jeg tok imot og dro på alt for mye besøk - ja når jeg ser tilbake på det gjorde jeg alt feil 

Så mitt råd er: ta hensyn til deg selv! Det er helt okei å leve litt i babybobla en stund, og da er det eneste som er viktig familien din og deres bekvemmelighet. Tror de fleste egentlig vil forstå det

Ammingen var også mye vondere og vanskeligere enn jeg hadde forventet. Men det gikk noen måneder, og på et tidspunkt gikk det fra fælt til kjempekoselig  Det er heller ikke meningen at man skal kunne alt i begynnelsen. Det er lov å være usikker, og jeg gikk i begynnelsen å følte at jeg aldri ville håndtere ansvaret jeg hadde tatt på meg. Men man vokser seg jo gradvis inn i rollen etterhvert som man blir kjent med barnet sitt.

Min største utfordring var dog søvnen. Det søvn underskuddet var ganske hardt i begynnelsen!

[AnonymBruker]

Etthåndsmat er gull. Jeg fylte fryseren med fylte horn. Man kan også smøre matpakke mens mannen er hjemme, så man har noe ferdig påsmurt man kan spise med en hånd. 

Drit i alle som sier du er en forferdelig datter/svingerdatter om du setter grenser for besøk også fra besteforeldre. Alle er forskjellige, så at Tone85 på et eller annet forum eeelsket at svigers kom på overnattingsbesøk i fire dager tre uker etter fødsel, og at det var såååå kjekt med avlastning, så betyr ikke det at det er rett for deg og ditt barn. Er man introvert kan besøk gjøre en enda mer sliten. Og ikke alle besteforeldre er til hjelp heller... jeg slet med at svigermor drev og snudde ungen over i mageleie hver gang jeg snudde ryggen til, for det var helt forferdelig med dette nymotens tullet om at babyer skulle sove på ryggen, alle hennes fem unger hadde sovet på magen, så det så... 

Anonymkode: bfbf1...841

[Arkana]

Jeg synes egentlig ta det som det kommer er et godt råd for det er en uforutsigbar tid. Ikke ha så mye forventninger og ikke bry deg om hva du føler at du "burde" gjøre. De første tre månedene er litt unntakstilstand, få rutiner og man vet ikke om man får en baby som sover mye eller lite, som spiser ofte eller sjeldnere, som har kolikk, som skal bæres hele tiden, kanskje er man i dårlig form etter fødselen, kanskje har man det helt topp osv osv. Fokuser på babyen og din egen velvære. Ikke bry deg om husarbeid eller matlaging og i allefall ikke hva du skal servere gjester, du trenger faktisk ikke ha gjester i det hele tatt hvis du ikke orker. Kanskje blir det en fin tid med en rolig baby som sover mye og gir deg nok av energi til å gjøre alt du har lyst til og kanskje sitter du ukevis i strekk i sofaen og bare ammer og ammer og ammer. La mannen din ta del i alt han kan. Du trenger ikke bruke de siste ukene av svangerskapet på å fylle fryseren, han kan lage mat. Ikke sammenlign deg med andre, alle har ulike babyer. Bruk helsestasjonen for alt den er verdt, ikke være redd for å spørre dem om både små og store ting du lurer på. Og ikke gru deg. Det er en tid med mange følelser og store omveltninger, en helt ny familie og en ny person man skal bli kjent med, en både fin og slitsom tid.

[Vera Vinge]

Enig med de som sier at man bør unngå å ha for mange forventninger, siden man ikke vet hvordan det blir. Alle babyer er forskjellige, og om babyen er av det urolige slaget betyr det ikke at du har gjort noe feil!

Helt konkret, ville jeg anbefale å lese en del om amming på forhånd, om teknikker og evt problemer man kan støte på. Og gjerne orientere seg litt om renselsen og hva man kan forvente av smerter etterpå.

Og, hvis man gjerne vil spise de klassiske matvarene ammede babyer kan reagere på (som erter, løk, kål), ikke prøv det første kvelden, slik jeg gjorde med førstemann. Jeg spiste erter til middag og så skulle vi legge oss etter amming. Det var den verste natta i manns minne, med rabiat hyling fra babyen absolutt hele natta. Det var en unødvendig tøff første natt hjemme, kan man si. Nå var han generelt veldig urolig og ikke allr reagerer så mye på forskjellig mat som han gjorde, men med nr to ventet jeg en stund før jeg prøvde slike matvarer.