Vil du dele minner om den eller de du mistet?

[Lycra]

Hadde verdens fineste ekstra-lillebror som døde på vårparten i år. Han var så snill og god med alle, og kunne sitte og prate med folk i timevis selv om han ikke kjente dem ❤️ Ulykken som rev ham bort fra oss var så plutselig og grusom, og det var så utrolig sterkt å se hvordan ungdommene i nærmiljøet stilte opp og passet på slik at minnet hans får leve videre. Vi savner ham så utrolig mye, og det går ikke en eneste dag uten at vi tenker på ham.

[AnonymBruker]

På 26.10.2017 den 22.15, AnonymBruker skrev:

Når det skjer noe som er verdt å nevne for noen, så savner jeg pappa. Om det er på nyhetene, eller om det bare er hvordan det gikk med en oppgaveinnlevering. Han levde seg alltid dramatisk og engasjert inn i nyhetsbildet, og det er liksom ikke det samme når det skjer noe i dag, ingen som får det til å bli en stor greie. Russland kunne invadert Norge i morgen liksom, og jeg hadde bare tenkt - nå skulle pappa vært her.

Og uansett om det gikk bra eller dårlig med ting jeg gjorde, så var han støttende. Åja, eksamen var ikke så grei... men det gikk sikkert bedre enn du tror, og har jeg fortalt om den gangen... og så fortalte han om en skikkelig nedtur i sitt eget liv.

Og han var så latterlig stolt av meg. Litt sånn at jeg føler jeg ble en dårligere person når han forsvant, fordi det liksom var han som så det beste, og kanskje bare han, og at jeg ikke er den personen lengre når ikke han er her, for han var den eneste som så de tingene ved meg.

Anonymkode: a3e59...690

Akkurat sånn var min pappa også! Og jeg tenkte sånn på han under stortingsvalget. Savnet alle diskusjonene, engasjementet hans. 

Han var så uendelig glad i meg. Støttende. Stolt. Det er ingen som noen gang kommer til å være så ubetinget glad i meg som han. Det gjør at jeg føler meg så tom og ensom. 

Anonymkode: 9f37c...348

[AnonymBruker]

Jeg mistet min lillebror..

Er noe av det tyngste jeg har vært igjennom, han var 12 år gammel å var helt fantastisk. Han var alltid der for meg, og det var aldri et nei fra han. Han hadde vært den mannen som alle så opp til, han ville vært den som alle ville være venn med. For han stilte alltid opp, det var ikke spørsmål en gang. Han ble tatt fra oss så alt for tidlig. Å han fortjente så mye mer!

Min beste venn...

Min bestevenn etter 18 år vendte ryggen til meg. Han snudde hele livet sitt på hodet å såret alle, han gjorde mye forferdelig, men han fortjente ikke alt dette. Han var ubeskrivelig! Og ingen kan noen gang erstatte han. Han har sin egen plass i hjerte mitt som alltid kommer til å være hans.

Anonymkode: 3e77b...5d4

[AnonymBruker]

Jeg mistet morfaren min tidlig i mai i år. Og jeg vil helst ikke tenke på alle minnene vi har sammen for det gjør tapet tyngre.
Men så er jeg så redd for å glemme alt også..

Anonymkode: 9bbee...7a6

[Gjest NotNaomi]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mistet morfaren min tidlig i mai i år. Og jeg vil helst ikke tenke på alle minnene vi har sammen for det gjør tapet tyngre.
Men så er jeg så redd for å glemme alt også..

Anonymkode: 9bbee...7a6

Det skjønner jeg. Men minner er så viktige. De helbreder på en måte. Selv om det gjør så vondt at de er ikke her mer. Så mye vondt og vakkert som deles her. Vi må på en måte bare gå videre. Og minnes :-)  Mal. Skriv. Gråt og føle. Jeg tror det er utrolig viktig. Selv leser jeg bøker. For meg er det utrolig fint. Og å fotografere. Øyeblikk har fått en helt ny betydning. Å ta vare på dem. Gjennom linse eller i ord. Vi har alle våre måter å møte minner på. Ikke vær redd. Gråt og føl på det. Det er det beste. Selv om det gjør sykt vondt,så helbreder det faktisk. <3

[AnonymBruker]

Jeg mistet moren min når jeg var 13 år. Ikke fordi hun døde, men hun fikk en ny kjæreste som forvandlet henne helt. Vi gikk fra og kunne prate om alt mellom himmel og jord, til å ikke kunne dele noe særlig med. For min del ble dette et stort tap. Har en pappa som ikke vil ha kontakt, og plutselig mistet jeg moren min også. Jeg endte opp med å flytte hjemmefra før jeg fylte 18 år og min svigerfamilie ble min nye familie. Har ikke feiret jul eller noen slike dager med min egen familie på mange år. Selvom jeg ser på Facebook bilder hvert år hvor hele min familie samles, med alle mine søsken også. Mens jeg har ikke engang blitt spurt. Jeg har bare blitt fryst helt ut. Det gjør meg trist. Veldig trist å tenke på at den dagen jeg får barn, så er ikke min mor den første som får sett mine barn åpne sine første julegaver eller være den første til å få se barnebarnet. For den personen ønsker jeg at min svigermor skal få være. Siden hun har tatt meg imot med åpne armer og vært der for meg hele veien!❤️

Anonymkode: 3e47f...4bc

[AnonymBruker]

7 minutter siden, NotNaomi skrev:

Det skjønner jeg. Men minner er så viktige. De helbreder på en måte. Selv om det gjør så vondt at de er ikke her mer. Så mye vondt og vakkert som deles her. Vi må på en måte bare gå videre. Og minnes :-)  Mal. Skriv. Gråt og føle. Jeg tror det er utrolig viktig. Selv leser jeg bøker. For meg er det utrolig fint. Og å fotografere. Øyeblikk har fått en helt ny betydning. Å ta vare på dem. Gjennom linse eller i ord. Vi har alle våre måter å møte minner på. Ikke vær redd. Gråt og føl på det. Det er det beste. Selv om det gjør sykt vondt,så helbreder det faktisk. <3

Ja, jeg antar du har rett, eller, du har garantert rett! Det er bare så sykt vanskelig å innse det, eller å ville akseptere det kanskje. At det er alt som er igjen av han..minnene. Gråte gjør jeg hver dag..føler meg syk og unormal.
Uansett, takk for råd! 

Anonymkode: 9bbee...7a6

[Gjest NotNaomi]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mistet moren min når jeg var 13 år. Ikke fordi hun døde, men hun fikk en ny kjæreste som forvandlet henne helt. Vi gikk fra og kunne prate om alt mellom himmel og jord, til å ikke kunne dele noe særlig med. For min del ble dette et stort tap. Har en pappa som ikke vil ha kontakt, og plutselig mistet jeg moren min også. Jeg endte opp med å flytte hjemmefra før jeg fylte 18 år og min svigerfamilie ble min nye familie. Har ikke feiret jul eller noen slike dager med min egen familie på mange år. Selvom jeg ser på Facebook bilder hvert år hvor hele min familie samles, med alle mine søsken også. Mens jeg har ikke engang blitt spurt. Jeg har bare blitt fryst helt ut. Det gjør meg trist. Veldig trist å tenke på at den dagen jeg får barn, så er ikke min mor den første som får sett mine barn åpne sine første julegaver eller være den første til å få se barnebarnet. For den personen ønsker jeg at min svigermor skal få være. Siden hun har tatt meg imot med åpne armer og vært der for meg hele veien!❤️

Anonymkode: 3e47f...4bc

Det er så trist. Jeg klarer ikke sette meg helt inn i situasjonen, men jeg får helt vondt likevel. Likevel ser du lyser i tunnelen,og det er en gave. Ta vare på den. Husk at du er viktig. Bare for meg og oss som leser dette. Og det betyr noe , ikke sant ?  

[Gjest NotNaomi]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg antar du har rett, eller, du har garantert rett! Det er bare så sykt vanskelig å innse det, eller å ville akseptere det kanskje. At det er alt som er igjen av han..minnene. Gråte gjør jeg hver dag..føler meg syk og unormal.
Uansett, takk for råd! 

Anonymkode: 9bbee...7a6

Du er jo ikke unormal! Du er helt normal:-) om enn hva det betyr. Det som betyr noe er at du føler på sorgen. Din sorg. Den er din og den har du rett til å a  <3

[AnonymBruker]

2 minutter siden, NotNaomi skrev:

Det er så trist. Jeg klarer ikke sette meg helt inn i situasjonen, men jeg får helt vondt likevel. Likevel ser du lyser i tunnelen,og det er en gave. Ta vare på den. Husk at du er viktig. Bare for meg og oss som leser dette. Og det betyr noe , ikke sant ?  

Tusen takk❤️ Så koselig og lese! Helt sant. Det betyr faktisk veldig mye! Fikk noen gledestårer. Hehe. Klem! God jul😃

- Jente 20. 

Anonymkode: 3e47f...4bc

[Gjest NotNaomi]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk❤️ Så koselig og lese! Helt sant. Det betyr faktisk veldig mye! Fikk noen gledestårer. Hehe. Klem! God jul😃

- Jente 20. 

Anonymkode: 3e47f...4bc

Du påvirket nok flere enn du tror :-) ved å dele vet du. Så er noen så redde. Noen er så sårbare. Alt kan en forstå godt! Vi vil helst skåne oss mest mulig. Sånn er vi oftest. Men jeg tror at du og vi som deler helbreder oss mer. At vi " får det ut " . Det er viktig tror jeg. God jul til deg også du <3

[AnonymBruker]

4 minutter siden, NotNaomi skrev:

Du påvirket nok flere enn du tror :-) ved å dele vet du. Så er noen så redde. Noen er så sårbare. Alt kan en forstå godt! Vi vil helst skåne oss mest mulig. Sånn er vi oftest. Men jeg tror at du og vi som deler helbreder oss mer. At vi " får det ut " . Det er viktig tror jeg. God jul til deg også du <3

<3

Anonymkode: 3e47f...4bc

[SunnivaOslo]

Mistet min søster for noen år siden. Hun var den beste søsteren man kunne ha. Hun var smart,pen,snill og alle andre fine ting man kan si. Fikk gode karakterer i alle fag og hadde mange gode venner. Var flink i diverse hobbyer og hadde livet på stell. Hadde hun levd idag hadde hun sikkert hatt en bra jobb,et fint hus og en fin familie.

 

Endret 13. desember 2017 av SunnivaOslo
....

[AnonymBruker]

Jeg mistet min mamma. Min sterke og tøffe mamma. Mange år før der valgte min pappa å avslutte livet sitt. Jeg var bare baby. Ja, jeg er sint på ham. Sviket mot meg og min mamma. Sviket som gjorde at min mamma måtte være ekstra sterk. Sviket som gjorde min oppvekst sårbar og satte meg i vanskelige situasjoner. Samtidig så må jeg være på stedet min pappa døde på flere gnanger i uken. Litt mildere etter som vi har "pratet sammen" noen år. Her jeg venter og der han døde.

Anonymkode: a8953...3b5

[AnonymBruker]

23 des blir det ett halvt år siden min far druknet. Han ble nesten 70. Og jeg vet jeg burde være glad han ble såpass. Jeg burde være glad jeg hadde så veldig godt forhold til ham og for at han stilte opp etter beste evne. Etter beste evne. Jeg var han sol også. Jeg vet. Selv om han var en ordknapp mann. I dag er jeg bare så trist. 

Ett menneske. Ham. Til tider urimelig og vanskelig. Med ett hjerte så varmt. Så veldig barnslig noen ganger at jeg ble gal. Så kunnskapsrik og til å stole på. En kjemper, en som strakk seg for andre. Kledd i filler med millioner i banken. Raring. Klok. Dum. Sentimental og raus. Skummel. Mennesker er så mye. Alt dette var han og mer. Mye mye mer

Vi har tømt huset nå. det skal selges. Hvor er du ? Jeg kjenner du renner ut gjennom fingrene på meg som sand. Mister det mer og mer. I dag er det ille. Og jeg prøver kjenne: hva er sorg ? for meg ? Har jeg tid til dette ? Sorg. sorg er ikke depresjon. Men det ligner. Kjenner jeg.

Jeg burde være glad det er en "gammel" mann som er borte. En foreldre. Det er naturlig. Alle må en gang tømme sin fars skap. " Nei, pappa, jeg kan ikke ta vare på alle tingene dine. Beklager. Ikke alle. burde jeg det? Er du missfornøyd med meg ? hva ville du tenkt nå ?" "Har jeg kastet deg ? Litt ?"

Graven. Er fin. "Snart, når telen går får du stein" Prater til ham. Til hvem ? har jeg allerede byttet ham ut med mitt eget bilde ? Hvor er du ? "Hvem var du ? Hvem var du for meg ? Hvem var du for deg ?"  70 år er lang tid. En kan være endel folk på den tiden. Jeg er 40. Jeg har vært mange. Vil noen huske hvem du var. Den du syns du var ? Nei. Og det gjør vondt. Det duger ikke helt å prate til en tanke. Og jeg føler jeg har en forpliktelse til .... holde deg i live... På ett vis.. Skylder deg så mye. elsket deg så høyt. hvor gjør jeg av det nå ?

 

 

 

Gikk i grunn innom tråden for å gi en godklem til alle som sørger over noen, nå i jula. For det er vel slik at det er litt tyngre for mange da.  Så kom tankene over i tillegg. Ha så god jul som mulig

 

 

 

Anonymkode: b89da...f3e

[Gjest NotNaomi]

På 13.12.2017 den 17.13, AnonymBruker skrev:

23 des blir det ett halvt år siden min far druknet. Han ble nesten 70. Og jeg vet jeg burde være glad han ble såpass. Jeg burde være glad jeg hadde så veldig godt forhold til ham og for at han stilte opp etter beste evne. Etter beste evne. Jeg var han sol også. Jeg vet. Selv om han var en ordknapp mann. I dag er jeg bare så trist. 

Ett menneske. Ham. Til tider urimelig og vanskelig. Med ett hjerte så varmt. Så veldig barnslig noen ganger at jeg ble gal. Så kunnskapsrik og til å stole på. En kjemper, en som strakk seg for andre. Kledd i filler med millioner i banken. Raring. Klok. Dum. Sentimental og raus. Skummel. Mennesker er så mye. Alt dette var han og mer. Mye mye mer

Vi har tømt huset nå. det skal selges. Hvor er du ? Jeg kjenner du renner ut gjennom fingrene på meg som sand. Mister det mer og mer. I dag er det ille. Og jeg prøver kjenne: hva er sorg ? for meg ? Har jeg tid til dette ? Sorg. sorg er ikke depresjon. Men det ligner. Kjenner jeg.

Jeg burde være glad det er en "gammel" mann som er borte. En foreldre. Det er naturlig. Alle må en gang tømme sin fars skap. " Nei, pappa, jeg kan ikke ta vare på alle tingene dine. Beklager. Ikke alle. burde jeg det? Er du missfornøyd med meg ? hva ville du tenkt nå ?" "Har jeg kastet deg ? Litt ?"

Graven. Er fin. "Snart, når telen går får du stein" Prater til ham. Til hvem ? har jeg allerede byttet ham ut med mitt eget bilde ? Hvor er du ? "Hvem var du ? Hvem var du for meg ? Hvem var du for deg ?"  70 år er lang tid. En kan være endel folk på den tiden. Jeg er 40. Jeg har vært mange. Vil noen huske hvem du var. Den du syns du var ? Nei. Og det gjør vondt. Det duger ikke helt å prate til en tanke. Og jeg føler jeg har en forpliktelse til .... holde deg i live... På ett vis.. Skylder deg så mye. elsket deg så høyt. hvor gjør jeg av det nå ?

 

 

 

Gikk i grunn innom tråden for å gi en godklem til alle som sørger over noen, nå i jula. For det er vel slik at det er litt tyngre for mange da.  Så kom tankene over i tillegg. Ha så god jul som mulig

 

 

 

Anonymkode: b89da...f3e

Alle må tømme sin fars skap ?  Hm . Den var dyp :-) takk for et poetisk innlegg <3

[Gjest NotNaomi]

Jeg leser alle de utrolig sterke og fine postene her ! Har fylt opp øynene med tårer mange ganger ! Så mange historier <3 så mye sorg , men også minner rammet inn i gull <3 :-)

Jeg bare savner broren min så mye i dag ! Har hatt en veldig fin , men slitsom ( stress , planlegging , jobb . Dere vet . )

Og før var det broren min jeg gikk til . Han kunne virkelig vise omsorg han :-) han var jo alvorlig psykisk syk og rusmisbruker , og jeg var den straighte og rolige . Så kom jeg en gang gråtende . Han åpnet døra , fokuserte blikket etter en stund , så at jeg gråt og utbrøt : " fyfaen , griner du ?? Javel , nå ble jeg ihvertfall nykter (!) :-) 

Jeg er ikke en som tar lett til tårer . Jeg blir fort rørt og får tårer i øynene ofte av medfølelse osv , men gråter gjør jeg lite !

Så dro han meg inn . La pleddet rundt meg og lagde te ( selv om jeg er mer kaffe-typen :-) ) Han dullet og styrte på :-) Og selv om jeg jo skjønte at han var ruset , så så jeg så godt at han var " klar " i hodet :-) 

Og nå ville jeg gjerne hatt det pleddet rundt meg og en kopp te ( selv om jeg ikke likte den . Den smakte jo litt av omsorgen :-) ) 

Sorgen er ikke alltid tyngende . Den lærer vi oss å leve med etter hvert . Men det er de øyeblikkene , og de dagene . Ja , dere vet hva jeg mener ... 

Men det hjalp bare ved å skrive dette ! :-)

[AnonymBruker]

Vet jeg skulle snakket med deg oftere men jeg har bare ikke orket. Har hatt nok med meg selv. Du kunne være så sint på meg og gi meg de verste skyllebøttene men jeg vet du prøver så godt du kan. Jeg vet jeg ikke sier det så ofte men du betyr utrolig mye for meg fortsatt  selv om du er borte. Jeg har vært så utrolig sint på deg! Det å bare forsvinne sånn! Behandle meg slik du gjorde. 

Jeg vet at du hele tiden prøvde å gjøre meg bedre og tro meg jeg prøvde alltid! Jeg prøver å forbedre meg hver dag og jeg har blitt bedre og jeg vet jeg fortsatt har mye inne av potensiale. Jeg tror ikke du forstår hva du har betydd for meg, og det er flere. 

Men jeg hadde også en stemme som skulle bli hørt og lyttet til og det var du ikke alltid like flink til. Derfor ble jeg sint! Jeg har holdt så mye inne og når jeg først snakker så blir det tordenvær, lyn og orkan samtidig! Det må ut!

Det føles deilig å få sagt det jeg vil si. Det å kunne snakke fritt uten å være sint for en gangs skyld.

Nå skal jeg legge meg til å sove. Natta. 

Anonymkode: d6ec8...967