Gå til innhold

Kan sex være ulovlig?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

52 minutter siden, Thyra skrev:

Å tenne på BDSM er ikke lenger regnet som sykdom som trenger behandling. Ingenting tildier at det er flere av dem som tenner på dette som har vært ofre for vold og traumer enn befolkningen forøvrig. 

Å bli pisket eller slått er ikke bare noe enkelte er med på frivillig, det er også noe de ønsker. Er det moralsk forkastelig å glede partneren seksuelt?

Det er ikke moralsk forkastelig å glede noen i utgangspunktet, det er hva du gjør som sier om det er moralsk tvilsomt eller ikke.  La oss tenke oss ei dame som tilfredsstilles av å se noen bli torturert, er det da moralsk tvilsomt hvis mannen tar med damer hjem for å torturere dem for at hun skal se på og få tilfredstillelse? Jeg ser her bort fra det juridiske, men kun det moralske. Hvis svaret her er ja, vil det bety at det er tilfeller hvor det er forkastelig å glede sin partner seksuelt. Ingen blir født til å bli sadister eller masochister, de blir skapt og vi er alle et produkt av hva vi har gjort og hva vi har opplevd. Vårt tenningsmønster er på en eller annen måte skapt av noe som gjorde inntrykk, uten at de fleste av oss vet hva dette var for noe. Så hva er det som skaper sadisten eller masochisten??? Akkurat de samme faktorer som skaper andre lyster. Hvis man ser hen til barnemissbrukere er det en svært stor andel som selv har blitt misbrukt som barn, så er det og andre faktorer men felles for dem "alle" er at det har vært hendelser som gjør at de trekker i denne retning. På samme måte er det hendelser som driver personer inn i den mer ekstreme varianten av bdsm. Jeg snakker ikke om den uskyldige del med et klaps på rumpa eller noe man bare har lyst til å prøve ut. Jeg snakker om de som får glede i å pine og se andre har det vondt og jeg snakker om de som oppnår seksuell tilfredstillelse av å bli ydmyket, la seg pine og slått. De behøver ikke være at de ble slått i barndommen, det kan og være at de ikke nådde opp på en eller annen måte. Slik at pinsler føles rettferdig, slik som selvskaderen gjør. For ingen vil vel si at en selvskader ikke trenger hjelp og ikke at noen hjelper til å skade ham/henne. Gjør man det misbruker man vedkommende til egen tilfredstillelse, på samme måte som utøvere av BDSM i mange tilfeller gjør. Det er moralsk tvilsomt å gjøre synes jeg.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

1 time siden, abrasiveRefraction skrev:

Er ikke amanda knox den søtesøten der typen tok selvmord?

Nei, hun var en amerikansk student i Italia hvor venninnen hun bodde med ble brutalt myrdet. Italienske myndigheter arresterte henne og kastet henne i fengsel uten noe særlig bevis for at hun hadde gjort det. I følge Knox brukte de også vold og skremselstaktikker da de spurte henne om drapet. Media kalte henne for Foxy Knoxy fordi det ble hevded at venninnen ble drept i en sexlek. 
Etter flere år i fengsel ble hun sluppet fri. Hele saken har fått italienske myndigheter til å se helt ubrukelig ut. Det er rett og slett flaut. 

Anonymkode: f5eec...009

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Guy Fawkes skrev:

Det er ikke moralsk forkastelig å glede noen i utgangspunktet, det er hva du gjør som sier om det er moralsk tvilsomt eller ikke.  La oss tenke oss ei dame som tilfredsstilles av å se noen bli torturert, er det da moralsk tvilsomt hvis mannen tar med damer hjem for å torturere dem for at hun skal se på og få tilfredstillelse? Jeg ser her bort fra det juridiske, men kun det moralske. Hvis svaret her er ja, vil det bety at det er tilfeller hvor det er forkastelig å glede sin partner seksuelt. Ingen blir født til å bli sadister eller masochister, de blir skapt og vi er alle et produkt av hva vi har gjort og hva vi har opplevd. Vårt tenningsmønster er på en eller annen måte skapt av noe som gjorde inntrykk, uten at de fleste av oss vet hva dette var for noe. Så hva er det som skaper sadisten eller masochisten??? Akkurat de samme faktorer som skaper andre lyster. Hvis man ser hen til barnemissbrukere er det en svært stor andel som selv har blitt misbrukt som barn, så er det og andre faktorer men felles for dem "alle" er at det har vært hendelser som gjør at de trekker i denne retning. På samme måte er det hendelser som driver personer inn i den mer ekstreme varianten av bdsm. Jeg snakker ikke om den uskyldige del med et klaps på rumpa eller noe man bare har lyst til å prøve ut. Jeg snakker om de som får glede i å pine og se andre har det vondt og jeg snakker om de som oppnår seksuell tilfredstillelse av å bli ydmyket, la seg pine og slått. De behøver ikke være at de ble slått i barndommen, det kan og være at de ikke nådde opp på en eller annen måte. Slik at pinsler føles rettferdig, slik som selvskaderen gjør. For ingen vil vel si at en selvskader ikke trenger hjelp og ikke at noen hjelper til å skade ham/henne. Gjør man det misbruker man vedkommende til egen tilfredstillelse, på samme måte som utøvere av BDSM i mange tilfeller gjør. Det er moralsk tvilsomt å gjøre synes jeg.

Med å "glede sin partner seksuelt" mener jeg selvsagt ikke å dra inn ufrivilkuge tredjepersoner og torturere disse. Seksuelle aktiviteter skal være frivillig for alle parter, og ikje til fare for liv og helse.

Hvorfor folk blir som de blir, "født sånn eller blitt sånn?", er ikke alltid godt å si. Men folk er forskjellige, og har forskjellig tenningsmønster. Så lenge folk praktiserer trygg og samtykkende sex, er det ikke noe sykere å tenne på smerte og ydmykelse enn andre ting. Dette er ikke sammenlignbart med selvskading. Hvilken hjelp mener du egentlig de som tenner på å bli påført smerte og ydmykelse kan/bør få? Tror du det er mulig å " kurere dem", fra noe som ikke lenger er regnet som en sykdom/diagnose? Det er vel en grunn til at dette ikke lenger regnes som sykdom?

Og hva skal de som tenner på å bli påført smerte og ydmykelse gjøre, mener du? Vil du nekte dem det som gir dem seksuell nytelse, for "deres eget beste"?

Om begge parter har glede av dette, hvordan kan det være moralsk tvilsomt?

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, Thyra skrev:

Med å "glede sin partner seksuelt" mener jeg selvsagt ikke å dra inn ufrivilkuge tredjepersoner og torturere disse. Seksuelle aktiviteter skal være frivillig for alle parter, og ikje til fare for liv og helse.

Hvorfor folk blir som de blir, "født sånn eller blitt sånn?", er ikke alltid godt å si. Men folk er forskjellige, og har forskjellig tenningsmønster. Så lenge folk praktiserer trygg og samtykkende sex, er det ikke noe sykere å tenne på smerte og ydmykelse enn andre ting. Dette er ikke sammenlignbart med selvskading. Hvilken hjelp mener du egentlig de som tenner på å bli påført smerte og ydmykelse kan/bør få? Tror du det er mulig å " kurere dem", fra noe som ikke lenger er regnet som en sykdom/diagnose? Det er vel en grunn til at dette ikke lenger regnes som sykdom?

Og hva skal de som tenner på å bli påført smerte og ydmykelse gjøre, mener du? Vil du nekte dem det som gir dem seksuell nytelse, for "deres eget beste"?

Om begge parter har glede av dette, hvordan kan det være moralsk tvilsomt?

Skjønner du ikke at det å ha glede av å slå og pine et annet menneske sier noe om dette menneske. Å ha slike sorte lyster gir tvert imot svært mye informasjon om personligheten til denne. At et menneske liker å påføre andre smerte og se de lide har ingen ting med frivillighet eller ikke. Det har noe med hva slags person dette er og om det er moralsk tvilsomt.

 

Jeg har heller ikke nevnt om denne tredje personen var der frivillig eller ikke, kun det faktum om det fantes seksuelle aktiviteter hvor hensikten var å glede den ene og kunne være moralsk forkastelig. Du synes så å være enig i at det finnes en slik grense, hva er det da som gjør at det å pine å torturere en tredje person for å tilfredsstille noen andre er verre enn om det bare er to tilstede. Jo det er godt å si hvorfor mennesker blir som de blir hvis man har mulighet til å studere demmes liv. Kanskje ikke alle, men svært mange. Slik som at personer utvikler ikke personlighetsforstyrrelser uten en bakgrunn. Personer utvikler ikke anorexia uten en bakgrunn. Folk utvikler ikke ønske om selvskading uten en bakgrunn og folk vil ikke la seg pine og plage uten en bakgrunn. Så tror jeg det er mulig å hjelpe personer som på en eller annen måte lever et selvdestruktivt liv, ja det behøver jeg ikke tro det vet jeg. Det er svært mange som blir hjulpet ut av slike plager. Men når det gjelder ønske om å bli pint og plaget så søker ikke folk hjelp, de tror dette bare er en seksuell legning som må tilfredsstilles. Og det blir på akkurat samme måte som en person som er avhengig av f.eks rusmidler. De vil ei heller ha hjelp men mer rus. Og så lenge det er frivillig er det lite noen kan gjøre. Med et unntak og det er at de som utnytter disse mennesker tenker seg om og skjønner at de i virkeligheten misbruker dem. Så på samme måte som en langer gir en rusmisbruker dop og begge har glede av det er det likefult moralsk tvilsomt. Eller du skjønner kanskje ikke at selv om en ting er frivillig behøver det ikke være fritt for det likevel er moralsk svært tvilsomt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, Thyra skrev:

Med å "glede sin partner seksuelt" mener jeg selvsagt ikke å dra inn ufrivilkuge tredjepersoner og torturere disse. Seksuelle aktiviteter skal være frivillig for alle parter, og ikje til fare for liv og helse.

Hvorfor folk blir som de blir, "født sånn eller blitt sånn?", er ikke alltid godt å si. Men folk er forskjellige, og har forskjellig tenningsmønster. Så lenge folk praktiserer trygg og samtykkende sex, er det ikke noe sykere å tenne på smerte og ydmykelse enn andre ting. Dette er ikke sammenlignbart med selvskading. Hvilken hjelp mener du egentlig de som tenner på å bli påført smerte og ydmykelse kan/bør få? Tror du det er mulig å " kurere dem", fra noe som ikke lenger er regnet som en sykdom/diagnose? Det er vel en grunn til at dette ikke lenger regnes som sykdom?

Og hva skal de som tenner på å bli påført smerte og ydmykelse gjøre, mener du? Vil du nekte dem det som gir dem seksuell nytelse, for "deres eget beste"?

Om begge parter har glede av dette, hvordan kan det være moralsk tvilsomt?

En 4-åring lenkes fast til senga og knebles av sin far og deretter rispes hun opp med kniv før hun voldtas. Dette misbruket gjentar seg hver eneste gang moren hennes jobber kveldsvakt gjennom hele barndommen og fra hun fyller tretten, selges hun i tillegg videre til andre menn som også misbruker, torturerer og nedverdiger henne på det grøvste. 

Jenta rømmer hjemmefra som 16-åring og bor de neste åra delvis på gata, delvis hos ulike menn hun møter mot seksuelle gjentjenester.

Etter hvert får hun seg en deltidsjobb og en liten leilighet og får til og med tildelt sine ti timer på DPS, men det er alt for lite og hun plages av både flashbacks og mareritt, dissosiasjon og fysiske skader og kutter seg jevnlig alvorlig på lår og mage. Av og til legges hun inn et par dager på akuttpsykiatrisk på grunn av kutting og selvmordsforsøk, men hun skrives alltid raskt ut igjen og overlates til seg selv.

Hun sliter voldsomt og når angsten blir for ille og hun ikke aner hva hun skal gjøre for å dempe den, gjør hun det eneste hun alltid har fått høre at hun duger til; å ha sex, og det eneste hun alltid har fått høre at hun fortjener; å bli nedverdiget.

Hun takler ikke følelsene sine og angsten, hun takler ikke jobben, hun takler ikke nærhet, har ingen å støtte seg på og hun får ingen skikkelig hjelp, så hun søker de eneste situasjonene hun forstår og virkelig kjenner.

Hun tigger og ber mennene hun har sex med om å binde henne, om å kutte henne nøyaktig der faren kuttet henne, om å kalle henne ei skitten lita hore slik han alltid gjorde og om å bli kvalt og å få spise hundeskål slik hun ofte måtte før.

Alt dette gir henne de samme grusomme følelsene som da hun var barn, men også en form for trygghet i det at følelsene er kjente. Hun vet hva som skjer og hvordan det kommer til å føles og hun slipper å bekymre seg for at mennene skal trosse hennes nei siden hun sier "ja" istedenfor før de i det hele tatt rekker å tenke tanken.

Kroppen hennes forråder henne nå også, slik den alltid gjorde før, og våtheten og orgasmene får henne til å føle at hun fortjener nedverdigelse og straff enda mer og hun ber etterhvert om også de tingene bare den ondeste av mennene som kjøpte henne pleide å gjøre. 

Etterpå erstattes flashbacks, mareritt og angst av dissosiasjon. Hun føler seg tom og tom er behagelig. Helt til hun etter noen dager får kontroll på dissosiasjonen og alt sammen er tilbake med full styrke. Bare enda litt verre.

Så hun kutter seg opp og havner på legevakta, eller hun går ut for å ha sex. Igjen. For etterpå kommer tomheten og tomheten er behagelig. 

 

Tenker du at denne jenta burde bli forsøkt hindret i å kutte seg opp, eller burde hun få fortsette uhindret? 

Tenker du at denne jenta burde bli forsøkt hindret i å ha denne typen sex, eller burde hun få fortsette uhindret? 

Tenker du at noen burde hjelpe henne med å kjøpe mengder av skalpeller, kniver, barberhøvler og sakser? 

Tenker du at noen burde hjelpe henne ved å kutte henne opp på magen, kalle henne en skitten liten hore og holde båndet hennes mens hun står på alle fire og spiser hundemat? 

 

Anonymkode: 55b61...bd4

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Guy Fawkes skrev:

Skjønner du ikke at det å ha glede av å slå og pine et annet menneske sier noe om dette menneske. Å ha slike sorte lyster gir tvert imot svært mye informasjon om personligheten til denne. At et menneske liker å påføre andre smerte og se de lide har ingen ting med frivillighet eller ikke. Det har noe med hva slags person dette er og om det er moralsk tvilsomt.

Nei, her bommer du. Det å påføre noen som ber om det, smerte, er noe helt annet enn å gjøre det mot noen som ikke ber om det. Og det føles heelt annerledes. En person som er dominant og liker å fysisk dominere/påføre seksuell smerte hos sin villige og kåte partner, er noe helt annet enn en psykopatisk sadist som elsker å se virkelig frykt i øynene på ofrene sine.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

8 minutter siden, Guy Fawkes skrev:

Skjønner du ikke at det å ha glede av å slå og pine et annet menneske sier noe om dette menneske. Å ha slike sorte lyster gir tvert imot svært mye informasjon om personligheten til denne. At et menneske liker å påføre andre smerte og se de lide har ingen ting med frivillighet eller ikke. Det har noe med hva slags person dette er og om det er moralsk tvilsomt.

 

Jeg har heller ikke nevnt om denne tredje personen var der frivillig eller ikke, kun det faktum om det fantes seksuelle aktiviteter hvor hensikten var å glede den ene og kunne være moralsk forkastelig. Du synes så å være enig i at det finnes en slik grense, hva er det da som gjør at det å pine å torturere en tredje person for å tilfredsstille noen andre er verre enn om det bare er to tilstede. Jo det er godt å si hvorfor mennesker blir som de blir hvis man har mulighet til å studere demmes liv. Kanskje ikke alle, men svært mange. Slik som at personer utvikler ikke personlighetsforstyrrelser uten en bakgrunn. Personer utvikler ikke anorexia uten en bakgrunn. Folk utvikler ikke ønske om selvskading uten en bakgrunn og folk vil ikke la seg pine og plage uten en bakgrunn. Så tror jeg det er mulig å hjelpe personer som på en eller annen måte lever et selvdestruktivt liv, ja det behøver jeg ikke tro det vet jeg. Det er svært mange som blir hjulpet ut av slike plager. Men når det gjelder ønske om å bli pint og plaget så søker ikke folk hjelp, de tror dette bare er en seksuell legning som må tilfredsstilles. Og det blir på akkurat samme måte som en person som er avhengig av f.eks rusmidler. De vil ei heller ha hjelp men mer rus. Og så lenge det er frivillig er det lite noen kan gjøre. Med et unntak og det er at de som utnytter disse mennesker tenker seg om og skjønner at de i virkeligheten misbruker dem. Så på samme måte som en langer gir en rusmisbruker dop og begge har glede av det er det likefult moralsk tvilsomt. Eller du skjønner kanskje ikke at selv om en ting er frivillig behøver det ikke være fritt for det likevel er moralsk svært tvilsomt.

Det er stor forskjell på å like å slå og pine en uvillig person (noe som er vold og overgrep) og å like å slå og pine en person man vet får nytelse av dette! Det siste gjør deg ikke til noe dårlig menneske. 

Mulig jeg misforstod deg med den tredje personen. Siden du skrev "torturere", tolket jeg det som ufrivillig, siden jeg ikke ville brukt et slikt ord om frivillige aktiviteter. Er den tredje personen med på " leken" frivillig, er det selvsagt helt greit.

Det er en grunn til at folk som tenner på å bli påført smerte og ydmykelse ikke søker hjelp for det, at det er en seksuell legning er ikke noe de tror. Det er en grunn til at dette ikke lenger er en diagnose. 

Det finnes selvsagt mennesker med psykiske og/eller personlige problemer som lar andre utnytte dem seksuelt. Og hensynsløse mennesker som utnytter andres problemer til egen tilfredsstillelse. Men dette gjelder i like stor grad "vanlig" sex som BDSM-sex.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En 4-åring lenkes fast til senga og knebles av sin far og deretter rispes hun opp med kniv før hun voldtas. Dette misbruket gjentar seg hver eneste gang moren hennes jobber kveldsvakt gjennom hele barndommen og fra hun fyller tretten, selges hun i tillegg videre til andre menn som også misbruker, torturerer og nedverdiger henne på det grøvste. 

Jenta rømmer hjemmefra som 16-åring og bor de neste åra delvis på gata, delvis hos ulike menn hun møter mot seksuelle gjentjenester.

Etter hvert får hun seg en deltidsjobb og en liten leilighet og får til og med tildelt sine ti timer på DPS, men det er alt for lite og hun plages av både flashbacks og mareritt, dissosiasjon og fysiske skader og kutter seg jevnlig alvorlig på lår og mage. Av og til legges hun inn et par dager på akuttpsykiatrisk på grunn av kutting og selvmordsforsøk, men hun skrives alltid raskt ut igjen og overlates til seg selv.

Hun sliter voldsomt og når angsten blir for ille og hun ikke aner hva hun skal gjøre for å dempe den, gjør hun det eneste hun alltid har fått høre at hun duger til; å ha sex, og det eneste hun alltid har fått høre at hun fortjener; å bli nedverdiget.

Hun takler ikke følelsene sine og angsten, hun takler ikke jobben, hun takler ikke nærhet, har ingen å støtte seg på og hun får ingen skikkelig hjelp, så hun søker de eneste situasjonene hun forstår og virkelig kjenner.

Hun tigger og ber mennene hun har sex med om å binde henne, om å kutte henne nøyaktig der faren kuttet henne, om å kalle henne ei skitten lita hore slik han alltid gjorde og om å bli kvalt og å få spise hundeskål slik hun ofte måtte før.

Alt dette gir henne de samme grusomme følelsene som da hun var barn, men også en form for trygghet i det at følelsene er kjente. Hun vet hva som skjer og hvordan det kommer til å føles og hun slipper å bekymre seg for at mennene skal trosse hennes nei siden hun sier "ja" istedenfor før de i det hele tatt rekker å tenke tanken.

Kroppen hennes forråder henne nå også, slik den alltid gjorde før, og våtheten og orgasmene får henne til å føle at hun fortjener nedverdigelse og straff enda mer og hun ber etterhvert om også de tingene bare den ondeste av mennene som kjøpte henne pleide å gjøre. 

Etterpå erstattes flashbacks, mareritt og angst av dissosiasjon. Hun føler seg tom og tom er behagelig. Helt til hun etter noen dager får kontroll på dissosiasjonen og alt sammen er tilbake med full styrke. Bare enda litt verre.

Så hun kutter seg opp og havner på legevakta, eller hun går ut for å ha sex. Igjen. For etterpå kommer tomheten og tomheten er behagelig. 

 

Tenker du at denne jenta burde bli forsøkt hindret i å kutte seg opp, eller burde hun få fortsette uhindret? 

Tenker du at denne jenta burde bli forsøkt hindret i å ha denne typen sex, eller burde hun få fortsette uhindret? 

Tenker du at noen burde hjelpe henne med å kjøpe mengder av skalpeller, kniver, barberhøvler og sakser? 

Tenker du at noen burde hjelpe henne ved å kutte henne opp på magen, kalle henne en skitten liten hore og holde båndet hennes mens hun står på alle fire og spiser hundemat? 

 

Anonymkode: 55b61...bd4

Det du nevner her er et ekstremt tilfelle. Det er ikke historien til den typiske BDSM-er. Å kutte noen som en del av BDSM mener jeg er å gå for langt uansett, da det fører til permanent skade/arr. 

Mennesker som har blitt seksuelt misbrukt som barn lar seg ofte "bruke" av andre til sex, det er ikke noe nytt. Og det gjelder ikke spesielt for BDSM-sex. Mange av dem ender opp med å ha "vanlig sex" med mange tilfeldige partnere eller selge sex. De er ofte ikke vant til å sette grenser for sin egen kropp og til å ha sex på egne premisser, men lar seg bruke på andres premisser. Å ha vanlig sex med en person med slik bakgrunn er potensiellt like mye misbruk som å ha BDSM-sex med vedkommende.

Endret av Thyra
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Thyra skrev:

Det du nevner her er et ekstremt tilfelle. Å kutte noen som en del av BDSM mener jeg er å gå for langt uansett, da det fører til permanent skade/arr. 

Mennesker som har blitt seksuelt misbrukt som barn lar seg ofte "bruke" av andre til sex, det er ikke noe nytt. Og det gjelder ikke spesielt for BDSM-sex. Mange av dem ender opp med å ha "vanlig sex" med mange tilfeldige partnere eller selge sex. De er ofte ikke vant til å sette grenser for sin egen kropp og til å ha sex på egne premisser, men lar seg bruke på andres premisser. Å ha vanlig sex med en person med slik bakgrunn er potensiellt like mye misbruk som å ha BDSM-sex med vedkommende.

Man har liten mulighet til å studere mennesker og deres bakgrunn for de som praktiserer sado/machoisme frivillig, så kunnskapen om evnet er noe begrenset. Det man derimot har mye kunnskap om er alle disse andre selvdestruktive handlinger, fordi dem ofte havner i psykiatrien. Men dette er beslektet og det er all grunn til å mene at bakgrunn er ganske lik. Jeg har en twitter konto hvor jeg følger en rekke personer innen porno, men og andre jenter. Når man har fulgt disse over tid er det utrolig mange av de som som ønsker å bli nedverdiget sterkest har en barndom fylt av en eller annen form for misbruk. Ikke nødvendigvis seksuell karakter, men det også. Gjennom lengre tid tar jenter kontakt og de ønsker privat lek på pm hvor de skal bli nedverdiget. I startet så jeg på det bare som en uskyldig lek og var med. Men etter hvert som jeg ble kjent med dem var det uten unntak at de var offer for en eller annen form for misbruk i ung alder. Da var det stopp fra min side, dette kunne jeg ikke være med på. Jeg følte at jeg også misbrukte dem med å ta del i å gi dem nedverdigelse. Dette var som dop for dem og jeg syntes det var helt moralsk forkastelig å fortsette når jeg skjønte sammenhengen. Og det dreide seg om så mange og historien var lik slik at det ikke lenger var en tilfeldighet. For meg var det bare en uskyldig lek som jeg aldri mente, men det var ikke det for dem. Jeg skjønte at det som lå bak deres ønske var akkurat det samme man ser hos andre som bedriver et selvdestruktivt liv. Betyr det at dette gjelder alle??? Nei det kan jeg selvsagt ikke mene, jeg har ikke grunnlag for å mene det. Men det er likevel grunn til å stoppe opp å spørre seg selv om hva man er med på, frivillig aldri så mye.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Thyra skrev:

Det du nevner her er et ekstremt tilfelle. Det er ikke historien til den typiske BDSM-er. Å kutte noen som en del av BDSM mener jeg er å gå for langt uansett, da det fører til permanent skade/arr. 

Mennesker som har blitt seksuelt misbrukt som barn lar seg ofte "bruke" av andre til sex, det er ikke noe nytt. Og det gjelder ikke spesielt for BDSM-sex. Mange av dem ender opp med å ha "vanlig sex" med mange tilfeldige partnere eller selge sex. De er ofte ikke vant til å sette grenser for sin egen kropp og til å ha sex på egne premisser, men lar seg bruke på andres premisser. Å ha vanlig sex med en person med slik bakgrunn er potensiellt like mye misbruk som å ha BDSM-sex med vedkommende.

Dette handler ikke om permanent fysisk skade eller arr. Jeg kunne brukt et annet eksempel i stedet, som for eksempel å bli plassert i et bur, å bli bæsjet på, å bli nedskriblet med skjellsord eller å bli slått med et vått håndkle, men det er ikke poenget og det tror jeg du også forstår. 

 

 

Ja, det er et ekstremt tilfelle jeg beskriver, men hun er langt fra den eneste med en tilsvarende (eller enda verre) historie bak seg. Og hva så om vi halverer traumene her? Endrer det egentlig problemstillingen? 

Du mener at å ha såkalt vanlig sex med noen med en overgrepsbakgrunn er potensielt like mye misbruk som de situasjonene denne jenta plasserer seg selv i. Jeg er dypt uenig. 

La oss et øyeblikk legge til grunn at disse overgrepsoffrenes sexpartnere ikke aner noenting om bakgrunnen deres og gjør alt hva de gjør i beste mening. Da sitter vi med to ulike situasjoner vi kan se nærmere på: 

A: Overgrepsofferet har såkalt normal sex med en partner. Det gjøres med fullt samtykke, men føles på ingen måte greit og h*n retraumatiseres og sitter med mye vonde følelser etterpå. 

B: Jenta i eksemplet mitt har BDSM-sex slik jeg beskriver rller tilsvarende med en partner. Det gjøres med fullt samtykke, men føles på ingen måte greit og hun retraumatiseres og sitter med mye vonde følelser etterpå. 

I eksempel A deltar h*n i en handling som av 99% av den voksne befolkningen anses som normal. De fleste anser det også som sunt når de rette forutsetningene er til stede. H*n i eksempelet synes sex er vanskelig og skummelt og har mange vonde følelser knyttet til både det som har skjedd tidligere og situasjonen nå, men vet samtidig at sex er en vanlig og for de fleste positiv ting å drive med og at den andre personen ikke mener å gjøre ham/henne vondt, selv om det definitivt føles både vondt og vanskelig og h*n absolutt ikke var klar for det. I tillegg til angst, flashbacks, dissosiasjon, selvforakt og/eller andre problematiske konsekvenser av retraumatisering, er kanskje en av de største følelsen h*n sitter igjen med etterpå for eksempel at h*n er udugelig som ikke greier å ha normal sex en gang uten å freake ut. 

I eksempel B deltar hun i handlinger som av 99% av den voksne befolkningen anses som unormale. De fleste anser det også som usunt og farlig, selv når det gjøres frivillig. Hun i eksempelet mitt synes sex, voldsbruk og nedverdigelse er vanskelig og skummelt og har mange vonde følelser knyttet til både det som har skjedd tidligere og situasjonen nå og vet samtidig at det hun deltar i er uvanlig, muligens usunt, potensielt farlig og for de fleste svært negativt å drive med. Siden andre mennesker ikke synes å bli behandlet sånn og de aller fleste ikke engang ville behandlet et skadedyr på en slik måte, lurer hun derfor på om (eller er kanskje til og med overbevist om) at den andre personen gjør henne vondt og nedverdiger henne med vilje og at hun fortjener nettopp det. I tillegg til angst, flashbacks, dissosiasjon, selvforakt og/eller andre problematiske konsekvenser av retraumatisering, er trolig en av de største følelsene hun sitter igjen med etterpå at hun er et menneske som ikke bare fortjener å bli behandlet verre enn andre mennesker, men som faktisk fortsatt blir behandlet verre enn andre mennesker. Verre enn de fleste dyr, til og med. 

Klarer du virkelig ikke å se forskjellen på disse to situasjonene? 

 

Anonymkode: 55b61...bd4

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette handler ikke om permanent fysisk skade eller arr. Jeg kunne brukt et annet eksempel i stedet, som for eksempel å bli plassert i et bur, å bli bæsjet på, å bli nedskriblet med skjellsord eller å bli slått med et vått håndkle, men det er ikke poenget og det tror jeg du også forstår. 

 

 

Ja, det er et ekstremt tilfelle jeg beskriver, men hun er langt fra den eneste med en tilsvarende (eller enda verre) historie bak seg. Og hva så om vi halverer traumene her? Endrer det egentlig problemstillingen? 

Du mener at å ha såkalt vanlig sex med noen med en overgrepsbakgrunn er potensielt like mye misbruk som de situasjonene denne jenta plasserer seg selv i. Jeg er dypt uenig. 

La oss et øyeblikk legge til grunn at disse overgrepsoffrenes sexpartnere ikke aner noenting om bakgrunnen deres og gjør alt hva de gjør i beste mening. Da sitter vi med to ulike situasjoner vi kan se nærmere på: 

A: Overgrepsofferet har såkalt normal sex med en partner. Det gjøres med fullt samtykke, men føles på ingen måte greit og h*n retraumatiseres og sitter med mye vonde følelser etterpå. 

B: Jenta i eksemplet mitt har BDSM-sex slik jeg beskriver rller tilsvarende med en partner. Det gjøres med fullt samtykke, men føles på ingen måte greit og hun retraumatiseres og sitter med mye vonde følelser etterpå. 

I eksempel A deltar h*n i en handling som av 99% av den voksne befolkningen anses som normal. De fleste anser det også som sunt når de rette forutsetningene er til stede. H*n i eksempelet synes sex er vanskelig og skummelt og har mange vonde følelser knyttet til både det som har skjedd tidligere og situasjonen nå, men vet samtidig at sex er en vanlig og for de fleste positiv ting å drive med og at den andre personen ikke mener å gjøre ham/henne vondt, selv om det definitivt føles både vondt og vanskelig og h*n absolutt ikke var klar for det. I tillegg til angst, flashbacks, dissosiasjon, selvforakt og/eller andre problematiske konsekvenser av retraumatisering, er kanskje en av de største følelsen h*n sitter igjen med etterpå for eksempel at h*n er udugelig som ikke greier å ha normal sex en gang uten å freake ut. 

I eksempel B deltar hun i handlinger som av 99% av den voksne befolkningen anses som unormale. De fleste anser det også som usunt og farlig, selv når det gjøres frivillig. Hun i eksempelet mitt synes sex, voldsbruk og nedverdigelse er vanskelig og skummelt og har mange vonde følelser knyttet til både det som har skjedd tidligere og situasjonen nå og vet samtidig at det hun deltar i er uvanlig, muligens usunt, potensielt farlig og for de fleste svært negativt å drive med. Siden andre mennesker ikke synes å bli behandlet sånn og de aller fleste ikke engang ville behandlet et skadedyr på en slik måte, lurer hun derfor på om (eller er kanskje til og med overbevist om) at den andre personen gjør henne vondt og nedverdiger henne med vilje og at hun fortjener nettopp det. I tillegg til angst, flashbacks, dissosiasjon, selvforakt og/eller andre problematiske konsekvenser av retraumatisering, er trolig en av de største følelsene hun sitter igjen med etterpå at hun er et menneske som ikke bare fortjener å bli behandlet verre enn andre mennesker, men som faktisk fortsatt blir behandlet verre enn andre mennesker. Verre enn de fleste dyr, til og med. 

Klarer du virkelig ikke å se forskjellen på disse to situasjonene? 

 

Anonymkode: 55b61...bd4

Jeg nevnte at jeg mener det å rispe med kniv er å gå for langt, uansett samtykke og bakgrunn. Selv om jeg mener frivillige seksuelle aktiviteter er ok, mener jeg det finnes en grense. Og varig skade, om det så dreier seg om "bare" arr, er over den grensen. Kveling er potensielt farlig, og er etter min mening over grensen. 

Jeg tror ikke 99% av vefolkningen anser BDSM som unormalt, og at flertallet anser det som usunt og farlig. Kanskje når det gjelder de aller mest ekstreme formene, men ikke frivillig smerte og ydmykelse i seg selv. Jeg tror de fleste i dag kan se at andre tenner på ting de selv overhodet ikke finner tennende, uten å tenke på det som perverst, unormalt, sykt eller skadelig. Innenfir rimelighetens grenser, selvsagt. Jeg tror også det er langt mer enn 1 % av oss som selv tenner på dette i større eller mindre grad.

Alle som har sex har et ansvar for å vite om det er ok for den andre parten. Jo mer ekstrem sex, jo større ansvar. De mer ekstreme tingene gjøres forhåpentligvis ikke på første date. 

Sjansen for at din sexpartner retraumatiseres av å ha sex med deg er ikke større om du har BDSM-sex med henne, enn om du har "vanlig" sex med henne. Kjøper du sex, derimot, er sjansen større for at vedkomnende har en overgrepsbakgrunn og/eller har vonde følelser i forhold til å ha sex med deg enn når du har sex generelt.

Jeg må legge til at jeg ikke har personlig erfaring på området, men jeg forholder meg til at BDSM er fjernet som diagnose. Og det hadde vel neppe skjedd om det var slik at flertallet av de underdannige BDSMerne var blitt slik pga store traumer og at å ydmyke dem og påføre dem smerte etter deres eget ønske betydde at de ble retraumatisert?!?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Guy Fawkes skrev:

Man har liten mulighet til å studere mennesker og deres bakgrunn for de som praktiserer sado/machoisme frivillig, så kunnskapen om evnet er noe begrenset. Det man derimot har mye kunnskap om er alle disse andre selvdestruktive handlinger, fordi dem ofte havner i psykiatrien. Men dette er beslektet og det er all grunn til å mene at bakgrunn er ganske lik. Jeg har en twitter konto hvor jeg følger en rekke personer innen porno, men og andre jenter. Når man har fulgt disse over tid er det utrolig mange av de som som ønsker å bli nedverdiget sterkest har en barndom fylt av en eller annen form for misbruk. Ikke nødvendigvis seksuell karakter, men det også. Gjennom lengre tid tar jenter kontakt og de ønsker privat lek på pm hvor de skal bli nedverdiget. I startet så jeg på det bare som en uskyldig lek og var med. Men etter hvert som jeg ble kjent med dem var det uten unntak at de var offer for en eller annen form for misbruk i ung alder. Da var det stopp fra min side, dette kunne jeg ikke være med på. Jeg følte at jeg også misbrukte dem med å ta del i å gi dem nedverdigelse. Dette var som dop for dem og jeg syntes det var helt moralsk forkastelig å fortsette når jeg skjønte sammenhengen. Og det dreide seg om så mange og historien var lik slik at det ikke lenger var en tilfeldighet. For meg var det bare en uskyldig lek som jeg aldri mente, men det var ikke det for dem. Jeg skjønte at det som lå bak deres ønske var akkurat det samme man ser hos andre som bedriver et selvdestruktivt liv. Betyr det at dette gjelder alle??? Nei det kan jeg selvsagt ikke mene, jeg har ikke grunnlag for å mene det. Men det er likevel grunn til å stoppe opp å spørre seg selv om hva man er med på, frivillig aldri så mye.

Det er ikke uvanlig at jenter i pornobransjen har en bakgrunn med overgrep og misbruk. Så dette er nok ikke helt representativt for BDSM-ere generelt. Det samme gjelder prostituerte. De kan selvsagt bare være "frisinnet", men å ha et forhold til egen seksualitet som en vare, som noe som skal skje på andres premisser, som kan deles med hvem som helst, er et stort varselssignal. 

At BDSM i seg selv er å leve et selvdestruktivt liv, er jeg ikke enig i. Å være selvdestruktiv på det seksuelle området mener jeg innebærer å ikke ta hensyn til seg selv, å la seg bruke på andres premisser, å ha sex for penger, å ha ubeskyttet sex med utallige partnere og dermed utsette seg for sykdomsfare osv. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I det øyeblikk man kontrollerer et annet menneske har man påtatt seg et enormt ansvar enten man har omsorg for et nyfødt spebarn, opererer på et menneske som ligger i narkose, er fengselsvokter, kjører skolebussen eller har bundet fast og kneblet en partner under seksuell lek. Hvis man ikke er seg det ansvaret bevisst og fortløpende vurderer om man takler å bære det kan det veldig fort gå galt og få enorme konsekvenser. 

At noen her mener det er like risikoløst å utsette en person for potensielt skadelige eller i verste fall (livs)farlige handlinger mens  vedkommende er satt i en situasjon hvor h*n kanskje verken kan komme seg unna eller protestere verbalt som det er å ha sex med noen som er fri til å både si fra og å gå sin vei når som helst, skremmer meg. Det er å ta svært lett på andres integritet, følelser og vilje.

Anonymkode: 55b61...bd4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

I det øyeblikk man kontrollerer et annet menneske har man påtatt seg et enormt ansvar enten man har omsorg for et nyfødt spebarn, opererer på et menneske som ligger i narkose, er fengselsvokter, kjører skolebussen eller har bundet fast og kneblet en partner under seksuell lek. Hvis man ikke er seg det ansvaret bevisst og fortløpende vurderer om man takler å bære det kan det veldig fort gå galt og få enorme konsekvenser. 

At noen her mener det er like risikoløst å utsette en person for potensielt skadelige eller i verste fall (livs)farlige handlinger mens  vedkommende er satt i en situasjon hvor h*n kanskje verken kan komme seg unna eller protestere verbalt som det er å ha sex med noen som er fri til å både si fra og å gå sin vei når som helst, skremmer meg. Det er å ta svært lett på andres integritet, følelser og vilje.

Anonymkode: 55b61...bd4

De som driver med BDSM skal selvfølgelig vite hva de driver med. Er det fare for liv og helse har det gått for langt. Slik jeg har forstått det er det vanlig å ha et sikkerhetsord slik at den underdannige parten kan si fra om det går for langt. 

Ellers så er det jo slett ikke alltid at den som deltar i "vanlig sex" er fri til å gå sin vei når som helst. Det er nok av menn som ikke respekterer et nei, eller mener at "har man sagt a får man si b". Mange voldtektet skjer på den måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Thyra skrev:

De som driver med BDSM skal selvfølgelig vite hva de driver med. Er det fare for liv og helse har det gått for langt. Slik jeg har forstått det er det vanlig å ha et sikkerhetsord slik at den underdannige parten kan si fra om det går for langt. 

Ellers så er det jo slett ikke alltid at den som deltar i "vanlig sex" er fri til å gå sin vei når som helst. Det er nok av menn som ikke respekterer et nei, eller mener at "har man sagt a får man si b". Mange voldtektet skjer på den måten.

Du står temmelig hardt fast på at BDSM ikke medfører noen risiko nesten uansett omstendigheter. Kanskje du kan forklare oss hvorfor du mener det er så mye tryggere og sunnere enn alt annet? 

 

 

Og du, tror du det er enkelt å uttale et sikkerhetsord når man er for eksempel kneblet? 

 

Anonymkode: 55b61...bd4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du står temmelig hardt fast på at BDSM ikke medfører noen risiko nesten uansett omstendigheter. Kanskje du kan forklare oss hvorfor du mener det er så mye tryggere og sunnere enn alt annet? 

 

 

Og du, tror du det er enkelt å uttale et sikkerhetsord når man er for eksempel kneblet? 

 

Anonymkode: 55b61...bd4

Jeg sier da ikke att det er tryggere og sunnere enn alt annet! Bare at det er trygt, om partene vet hva de driver med. De ekstreme formene er selvsagt risikofylte. Ikke minst kvelningsleker (som også endel "vanlige" mennesker visstnok driver med).

Å være kneblet må også være en "risikosport", mulig de har en måte å signalisere på, hva vet jeg. Eller de må stole veldig på hverandre. Dette er nok ikke noen nybegynnersport ...

Seksuell aktivitet medfører risiko. Alle som deltar i seksuelle aktiviteter har et ansvar for å ikke gå over andres grenser. Enten det er BDSM eller " vanilje". Det er alt for mange som opplever å bli utsatt for overtramp på det seksuelle området. Jeg sier ikke at det ikke finnes overgripere blant de som tenner på BDSM, men ingenting tilsier at det er flere av dem der enn andre steder.

Men nå har vi beveget oss bort fra tema. Dette var ikke en debatt om BDSM er sunt eller ikke.

 

Endret av Thyra
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du står temmelig hardt fast på at BDSM ikke medfører noen risiko nesten uansett omstendigheter. Kanskje du kan forklare oss hvorfor du mener det er så mye tryggere og sunnere enn alt annet? 

 

 

Og du, tror du det er enkelt å uttale et sikkerhetsord når man er for eksempel kneblet? 

 

Anonymkode: 55b61...bd4

Nei, det har du helt rett i! Når man er kneblet er jo nettopp hele poenget at man ikke skal kunne snakke.

 

Det er derfor stopp-ord også avtales som en enkelt utført fysisk bevegelse. Som knipsing, at den kneblede part har et nøkkelknippe som slippes eller liknende.

Det er ganske ofte nevnt av alle som driver med bdsm, det hadde ikke skadet å lese litt før du uttaler deg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 20.10.2017 den 17.37, AnonymBruker skrev:

Hvor går egentlig grensene selv om partene samtykker? Det er jo folk som tenner på ekstrem vold

Det finnes tilfeller der man gjør uopprettelig skade. Blåmerker og sår etter pisk, til og med sår etter kroker til opphenging, leges jo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, Thyra skrev:

Jeg tilhører ikke noe BDSM-miljø, og kjenner heller ikke noen som vanker i slike miljøer. 

Men likevel vet du altså mye mer enn vi som kjenner miljøet og menneskene. Hvem skulle trodd. 

Anonymkode: 55b61...bd4

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Fjompen skrev:

Nei, det har du helt rett i! Når man er kneblet er jo nettopp hele poenget at man ikke skal kunne snakke.

 

Det er derfor stopp-ord også avtales som en enkelt utført fysisk bevegelse. Som knipsing, at den kneblede part har et nøkkelknippe som slippes eller liknende.

Det er ganske ofte nevnt av alle som driver med bdsm, det hadde ikke skadet å lese litt før du uttaler deg. 

Det er ikke alle miljøer som har stopp ord, det er hardcore miljøer der ute også. Muligens ikke i Norge men det forandrer ingenting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...