Dere som gruer til jul

[AnonymBruker]

Til dere som gruer dere til jul:

Hva ville gjort julen og feiringen bedre for deg?

Hva kan noen rundt deg gjøre for å bedre din opplevelse? 

Anonymkode: 30a4d...910

[AnonymBruker]

Jeg tror hvis jeg ikke hadde vært så mye alene. Når du loffer tur med hunden på julaften, i romjula og ser alle som er sammmen med noen. Da føler man seg ensom, og 0 verdt.

Anonymkode: 56998...b25

[AnonymBruker]

Jeg skulle vel kanskje mest ønske at jeg hadde et sted hvor det var selvsagt at jeg skulle feiret. Men det har jeg ikke. 

Anonymkode: 4343f...c7c

[AnonymBruker]

Jeg har alltid gruet meg til jul, i barndommen var det tiden mamma var mye sint og stresset som gjorde meg sint og stresset. På kvelden skulle vi være så glade i hverandre, selv om vi visste hvordan resten av året var. Mamma var ei sint dame som i blant ble voldelig og bedrev psykisk vold døgnet rundt. I tillegg foregikk en helt syk forskjellsbehandling mellom meg og min 3 år yngre søster. Hvor hun fikk store gaver på 2-4000, og jeg fikk en bok. 

Så etter jeg ble 16 og flyttet hjemmefra feiret jeg alene til jeg var 21 og fant samboeren jeg nå har. Vi har byttet på hvor vi feirer. Men nå endelig begynner jeg å glede meg til jul for jeg har en fyr som elsker meg og viser det året rundt, ikke bare etter kl 18 på julekvelden. I tillegg har vi nå eget hus og muligheten til å invitere de av familien vi ønsker å feire med. Som er faren min og familien hans. Nå får jeg endelig julefeiringen jeg ønsker meg, og det er veldig enkelt.

Anonymkode: aeb77...376

[AnonymBruker]

Det å ha en hund eller katt ville ha gjort det bedre. 

Anonymkode: 00ca6...539

[QueenOfTheSidewalk]

Jeg har sagt ifra til personen som gjør julen fæl og hva det er, men selv om personen lover gang på gang at denne gangen skal det gå bedre, blir det aldri det. Så en ferie med venner hadde gjort julen min bedre.

[AnonymBruker]

Hadde vært fantastisk med en Jul med en frisk forelder. Men det blir nok ikke denne julen iallefall. 

Anonymkode: 968e4...f15

[AnonymBruker]

Mennesker som døde og endring i egen livssituasjon. Nå er julen ingenting jeg gleder meg til. Puster lettet ut ved nyttår. Jeg har hatt mange fine og gode juler, men da var det jeg som inviterte og jeg som la opp til aktiviteter i adventstiden.  Ingenting igjen fordi min livssituasjon ble endret. Jeg blir invitert, men takker ofte nei.Takker jeg ja så er det for andre sin del.

Anonymkode: b7213...1b6

[AnonymBruker]

Jeg hater alt som har med julen å gjøre. 
Opplevelser gang på gang på gang fra barndommen og ungdomsårene har gjort meg iskald i jula.

Jeg gjør likevel alt som hører julen tilog styrer og steller. For ungenes del.
De vet ingenting om mitt forhold til jul. Partneren min er klar over dette og prøver så godt det lar seg gjøre å muntre meg opp.
Men toget for juleglede har dessverre gått for mange mange år siden.

Når ungene er så store at de får seg egen familie og de skal være med sin partners familie så kommer vi til å reise bort i jula.
Da er det ingenting som binder oss til hjemmet. 

Anonymkode: e274f...2ef

[AnonymBruker]

Skulle ønske jeg hadde en familie.

Anonymkode: b2cb0...0f8

[Gjest Axl Rose]

Ville blitt bedre uten dårlige minner. Det er ikke noe de rundt meg kan gjøre. 

Endret 14. oktober 2017 av Axl Rose

[Aircondition]

Kjære dere. Jeg blir så ufattelig trist. Det er alt for mange som faktisk sitter i deres situasjon. Det er så fryktelig uretferdig!

Men kanskje det er muligheter for å lage en felles møteplass for de som ønsker det? De som har lite eller ingen familie, sliter med dårlig økonomi, de som omgås mennesker som skaper ubehag og ødelegger de rundt seg, eller de som rett og slett bare ønsker å være med og bidra til en hyggelig juletid? Både på julekvelden, og kanskje også i adventstida og romjula? Man kan møtes og lage julepynt og julebakst, ordne gaver sammen, dra på juleshopping, juletrefester eller gudstjenester, se julefilmer, spille spill eller rett og slett bare sitte og prate med hverandre med stearinlys og røkelse. Veldig mange sliter med å få økonomien til å gå rundt, og jeg vet med ganske stor sikkerhet at det er gavmilde mennesker der ute som mer enn gjerne vil hjelpe til og bidra til at flere skal få oppleve en fin og minnerik jul. Organisasjoner og veldedigheter jobber jo med nettopp dette, samler inn både gaver og mat til de som har det vanskelig i julen.

Dere må bare tørre å ta steget videre. Vis hvem dere er, la det gavmilde og rause samfunnet få muligheten til å hjelpe. Det finnes ufattelig mange godhjertede mennesker der ute som vil bidra og gjøre julen deres så fin som overhode mulig.

Hjertet mitt blør for dere. Jeg sender dere massevis av varme klemmer, og håper og ber om at dere en dag vil føle glede og spenning når julen nærmer seg. Jeg er helt sikker på at dere en dag vil føle dere ordentlig verdifulle, kjenne på at mennesker rundt dere bryr seg om dere og setter stor pris på dere for akkurat den dere er. For noen føles det kanskje helt håpløst nå, men vær så snill, ikke mist motet! Hold fast på troen, bevar håpet og gi kjærlighet til noen som trenger det. Og jeg vil at dere skal starte med dere selv.

Lykke til 

[AnonymBruker]

1 sovepille så jeg kan sove gjennom dagen....

 

Anonymkode: eaa0f...965

[AnonymBruker]

På 15.10.2017 den 10.56, Aircondition skrev:

Kjære dere. Jeg blir så ufattelig trist. Det er alt for mange som faktisk sitter i deres situasjon. Det er så fryktelig uretferdig!

Men kanskje det er muligheter for å lage en felles møteplass for de som ønsker det? De som har lite eller ingen familie, sliter med dårlig økonomi, de som omgås mennesker som skaper ubehag og ødelegger de rundt seg, eller de som rett og slett bare ønsker å være med og bidra til en hyggelig juletid? Både på julekvelden, og kanskje også i adventstida og romjula? Man kan møtes og lage julepynt og julebakst, ordne gaver sammen, dra på juleshopping, juletrefester eller gudstjenester, se julefilmer, spille spill eller rett og slett bare sitte og prate med hverandre med stearinlys og røkelse. Veldig mange sliter med å få økonomien til å gå rundt, og jeg vet med ganske stor sikkerhet at det er gavmilde mennesker der ute som mer enn gjerne vil hjelpe til og bidra til at flere skal få oppleve en fin og minnerik jul. Organisasjoner og veldedigheter jobber jo med nettopp dette, samler inn både gaver og mat til de som har det vanskelig i julen.

Dere må bare tørre å ta steget videre. Vis hvem dere er, la det gavmilde og rause samfunnet få muligheten til å hjelpe. Det finnes ufattelig mange godhjertede mennesker der ute som vil bidra og gjøre julen deres så fin som overhode mulig.

Hjertet mitt blør for dere. Jeg sender dere massevis av varme klemmer, og håper og ber om at dere en dag vil føle glede og spenning når julen nærmer seg. Jeg er helt sikker på at dere en dag vil føle dere ordentlig verdifulle, kjenne på at mennesker rundt dere bryr seg om dere og setter stor pris på dere for akkurat den dere er. For noen føles det kanskje helt håpløst nå, men vær så snill, ikke mist motet! Hold fast på troen, bevar håpet og gi kjærlighet til noen som trenger det. Og jeg vil at dere skal starte med dere selv.

Lykke til 

Takk for varme tanker.

Men det fungerer ikke alltid som som du foreslår. For noen år siden var jeg alene i mange, mange år på julaften. Og for meg har det vært helt uaktuelt å ta kontakt med fremmede mennesker for å få hjelp. Det har også vært helt uaktuelt å stille på diverse julearrangementer for enslige, fattige, whatever. 

Hvordan mener du man skal ta kontakt med disse godhjertede menneskene der ute - og fremdeles være anonym? Det er nemlig mange av oss som ikke synes det er ok å flashe ensomhet/fattigdom/familieproblemer under fullt navn på det store internettet. Mange (inkludert meg selv) later som om alt er bra.  Og at vi har en alldeles fantastisk julefeiring alene (noe som ikke alltid er i tråd med sannheten). 

Anonymkode: ecf1a...364

[Aircondition]

På 21.10.2017 den 1.32, AnonymBruker skrev:

Takk for varme tanker.

Men det fungerer ikke alltid som som du foreslår. For noen år siden var jeg alene i mange, mange år på julaften. Og for meg har det vært helt uaktuelt å ta kontakt med fremmede mennesker for å få hjelp. Det har også vært helt uaktuelt å stille på diverse julearrangementer for enslige, fattige, whatever. 

Hvordan mener du man skal ta kontakt med disse godhjertede menneskene der ute - og fremdeles være anonym? Det er nemlig mange av oss som ikke synes det er ok å flashe ensomhet/fattigdom/familieproblemer under fullt navn på det store internettet. Mange (inkludert meg selv) later som om alt er bra.  Og at vi har en alldeles fantastisk julefeiring alene (noe som ikke alltid er i tråd med sannheten). 

Anonymkode: ecf1a...364

Jeg forstår, virkelig, jeg gjør det. Det er fryktelig leit å høre om hvordan du har hatt det, og at du måtte gå i mange år og holde ensomheten din skjult for andre Hvordan har du det nå?

Alt jeg vet er at det finnes hjelp å få, selv om veien dit kan virke helt håpløs å finne.  Jeg for min del har ikke opplevd ensomhet, men har hatt andre utfordringer i livet mitt som har vært vanskelig for meg å takle. Redningen min var den kommunale rus- og psykiatritjenesten. Der fikk jeg en kontaktperson som jeg gikk til og pratet med en gang i uken. Jeg fortalte hvordan jeg hadde det, det kunne være alt fra de mest hverdagslige utfordringene jeg møtte som å håndtere rot og huske avtaler, til større problemer som selvtillitt og relasjonsproblemer. Hun var til stor hjelp, bare det å få sett ting fra ulike perspektiver var en aha-opplevelse i seg selv. Det var helt jævlig å skulle fortelle noen hvordan jeg hadde det, men det å få satt ord på ting til et annet menneske var utrolig godt. Vi satte mål for hver gang, og utrolig nok så lærte jeg meg måter å håndtere utfordringene på, jeg ble tryggere på meg selv.

Jeg sier ikke at dette er veien for alle å gå. Jeg vil bare at de som har det vanskelig skal vite at det alltid finnes en eller annen form for hjelp å få, det er bare at det er så fryktelig vanskelig å finne veien på egen hånd. Mange starter med å gå til fastlegen sin. Kanskje har de råd til mennesker som gruer seg til jul.

 

Endret 23. oktober 2017 av Aircondition

[AnonymBruker]

Våre foreldre vil ha alkoholfritt og jeg er enig, men et av mine søsken respekterer ikke det. Kan finne på å komme beruset og høy på rev, glemt å kjøpe gaver osv. Det blir det en rar stemning av. Men for hen er det ikke jul uten øl og akevitt. Alternativet er at hen sitter alene, men hen har venner som også liker alkohol. Det er det samme hvert år. Har endt med at flere andre i famillien heller velger å feire jul alene på grunn av dette.

Anonymkode: 7bbba...ef7

[AnonymBruker]

Jeg skal ikke klage, for jeg har familie. Og jeg har 2 barn, men de feirer jeg jul med ca bare annethvert år, da jeg og far er skilt.

Men jeg føler meg som en fremmed med min familie, hun som er annerledes og utenfor. Våres familie består av 7 personer, og det er alle, inkludert meg og mine barn. Og da er det ekstra trist og være den ene utenfor. Jeg blir aldri inkludert, bortsett fra jul, eller barnas bursdag. Men mine barn er glad i de, og ett av de voksne barna, har mye kontakt med mine barn. Så barna mine elsker å være der. Og er barna mine der, så koser jeg meg sammen med de. Men er ikke barna der, foretrekker jeg og heller være hjemme alene.

Anonymkode: e0fd0...b64

[Escape]

Jeg ville hatt en normal familie hvor alle feiret jul sammen og det ikke var noen konflikter... Men egentlig så har jeg iløpet av de siste årene brydd meg mindre og mindre om jul og høytider generelt dessverre   Ifjor var jeg alene hjemme hele julen og alle dagene var "vanlige"... Jeg gruer meg ikke fullt så mye til jul når jeg tenker slik

[AnonymBruker]

Jeg gruer meg fordi jeg må jobbe kveld 23 og 24 desember, samt dag 25. Vet at man må jobbe i høytiden som sykepleier, men gruer meg likevel. 

Anonymkode: fad77...f31

[Gjest Coolaid]

På 13.10.2017 den 0.22, AnonymBruker skrev:

Det å ha en hund eller katt ville ha gjort det bedre. 

Anonymkode: 00ca6...539

Hva med et menneske?