Rainbow baby - Flyttet til GD :)

[Milio]

Mine tester varierte veldig i styrke etter hvor konsentrert urinen var + hvor nærme IKM jeg kom. De var svake (men strek) et par dager. Opplevde også at de ble svakere og så sterkere igjen. Ikke gi opp  

[Sjokoladepiken]

Krysser fingrene for sterkere streker og ingen TR på søndag! 

[Gakkepus]

Hei igjen alle sammen, og takk for oppmuntrende kommentarer. 

Skulle egentlig på julebord med jobben i går, men droppet planen uten videre tanke. Jeg våknet i dag med helt ekstrem hodepine. Endte opp med å grine som en liten unge igjen, og ja, stakkars mannen min som må se på det forferdelig rotet ... Jeg vet ikke hva det er som skjer med meg. Jeg pleier virkelig ikke å gråte uten videre, men jeg regner med at hele situasjonen, ventetiden, usikkerheten med mer fører til en merkelig oppførsel.. 

Vel, jeg ga ikke opp (igjen, hadde ikke vært meg selv om jeg ga opp ), trosset mannen min, og kjøpte to nye tester i dag.... og, ja, dere gjettet riktig, en strek! Rosa strek, svak, men synlig, og der ja står med testen, har jeg bare lyst til å skyte meg selv i hode. 

DPO13 idag, det vil si at jeg kan forvente mensen allerede i morgen, kanskje mandag, men jeg har ingen PMS symptomer. Virkelig ingenting. Jeg tror de fleste kjenner seg igjen, men jeg spiser alt tiden før mensen, og da mener jeg alt, mens nå...det eneste jeg har lyst på er makrell i tomat. 

Endret 9. desember 2017 av Gakkepus

[Gakkepus]

2 timer siden, Milio skrev:

Mine tester varierte veldig i styrke etter hvor konsentrert urinen var + hvor nærme IKM jeg kom. De var svake (men strek) et par dager. Opplevde også at de ble svakere og så sterkere igjen. Ikke gi opp  

Takk for det, Milio. Det var veldig greit å lese det du skrev. Jeg har opplevd at morgenurin ikke gjør susen for meg i det hele tatt. Jeg får mine positive litt senere på dagen... Mine har og vært svake (men synlige) de siste dagene. Iløpet av en dag har de blitt litt sterkere for å så bli svakere igjen - akkurat som du beskrev, men det er utrolig frustrerende må jeg innrømme.

[Gakkepus]

15 minutter siden, Sjokoladepiken skrev:

Krysser fingrene for sterkere streker og ingen TR på søndag! 

Takk, kjære deg!  Tro meg, jeg krysser alt jeg eier og har! 

[Rosmerta]

På 8.12.2017 den 17.18, Gakkepus skrev:

Hei, 

Jeg kjenner at frustrasjonen øker for hver dag som går. I går fikk jeg en fin, sterk strek, mens i dag er den nærmest usynlig. Jeg forstår virkelig ikke hva som foregår, og jeg begynner å få en vond følelse. Kanskje det er kjemisk graviditet igjen? Kanskje det er for tidlig for meg å teste? 

Sist jeg var gravid testet jeg med vanlige tester (ikke de sensitive som nå), og fikk negative helt til IKM... og selv da var streken veldig svak. Har også merket at jeg får sterkere utslag på testen på kvelden. På morgenen hender det at de er negative.. hva søren er det som skjer med kroppen min nå? Er jeg gravid, eller ikke?! 

Føler egentlig for å gi opp hele greia, men samtidig så har jeg ingen, og da mener jeg INGEN PMS symptomer. Matlysten er som så, livmorstappen er høyt plassert, tett lukket, hard, men samtidig myk på utsiden... puppene er litt såre, men ingenting utenom det vanlige.. jeg har ingen mensensmerter, kramper eller liknende.. Før mensen, gjerne en uke til og med får opplever jeg kramper, veldig såre pupper, økt matlyst og alt.. Nå i det siste har jeg kastet opp maten min flere ganger, opplever halsbrann etter måltid, på kveldstid. Søren altså. DPO12 (TROR JEG) for jeg har jo ikke tampet... (og har heller ingen planer om å gjøre det i nærmeste fremtid). Jeg fikk lønn i dag...den kan jeg like gjerne gi apoteket... svir jo av hver eneste krone på de testene, de må jo tro at jeg er helt klin gæren......og jeg regner med at de ikke tar feil der, gitt. 

 

Jeg bare håper så inderlig at det ikke er kjemisk..og at det er en liten spire der inne. 

Ja, ja, i følge mine egene beregninger skal det røde helvete besøke meg på søndag.

Huff, jeg skjønner at dette må være en prøvelse for deg! Håper virkelig det sitter en fin spire der 

[Sjokoladepiken]

Hei. Hvordangår det? Fått flere gode tester?😄

[Gakkepus]

Hei, 

Frustrerende som det er, var det kjemisk graviditet igjen.  Ja, ja, jeg tillater meg selv å innrømme at det kanskje var litt for tidlig, og at kroppen ikke kom seg like fort som jeg hadde ønsket. Jeg har vært hos legen, og fått mange beroligende tilbakemeldinger. Det som er positiv, er min stabil syklus på 28 dager.  Det  er positivt, og det som også er positivt er det faktum at jeg klarer helt fint å bli gravid, og det er tydelig at vi ikke har noen problemer med det, men ifølge legen så var ikke kroppen klar (sikter spesielt til livmora).. 

Vel, det ble noen tårer (mange...ja, jeg var helt fra meg og fryktelig forbanna!), men det gikk over, og i morgen ønsker jeg en ny PP velkommen! Ja, så fort flyr tiden! La oss håpe det røde helvete holder seg unna denne gangen, og Gud (!) la oss håpe lille egget fester seg med alt det eier og har. 

Desember kan fortsatt være min måned. 

 

Endret 18. desember 2017 av Gakkepus

[Rosmerta]

13 timer siden, Gakkepus skrev:

Hei, 

Frustrerende som det er, var det kjemisk graviditet igjen.  Ja, ja, jeg tillater meg selv å innrømme at det kanskje var litt for tidlig, og at kroppen ikke kom seg like fort som jeg hadde ønsket. Jeg har vært hos legen, og fått mange beroligende tilbakemeldinger. Det som er positiv, er min stabil syklus på 28 dager.  Det  er positivt, og det som også er positivt er det faktum at jeg klarer helt fint å bli gravid, og det er tydelig at vi ikke har noen problemer med det, men ifølge legen så var ikke kroppen klar (sikter spesielt til livmora).. 

Vel, det ble noen tårer (mange...ja, jeg var helt fra meg og fryktelig forbanna!), men det gikk over, og i morgen ønsker jeg en ny PP velkommen! Ja, så fort flyr tiden! La oss håpe det røde helvete holder seg unna denne gangen, og Gud (!) la oss håpe lille egget fester seg med alt det eier og har. 

Desember kan fortsatt være min måned. 

 

Huff, jeg håpet sånn på at det skulle gå veien for dere! Sender deg en klem 

Det er helt innafor å grine og være lei seg, og godt å høre at du er klar for ny PP. Det er tøffe tak, denne prøvinga...

[Sjokoladepiken]

Uff det var kjedelig lesning. Må være frustrerende med kjemisk for du får jo faktisk positive tester. Godt du har vært hos legen og det kan høres fornuftig ut at kroppen ikke er klar for en ny graviditet enda. Men korte sykluser gir mange sjanser😉

[Gakkepus]

10 timer siden, Rosmerta skrev:

Huff, jeg håpet sånn på at det skulle gå veien for dere! Sender deg en klem 

Det er helt innafor å grine og være lei seg, og godt å høre at du er klar for ny PP. Det er tøffe tak, denne prøvinga...

Takk, Rosmerta. Håpet selv på et mirakel, men den gang ei. Sånt skjer. Jeg prøver å holde hodet over vannet. Tar det egentlig helt greit. Riktig innstilling er visst den nye greia mi. 

6 timer siden, Sjokoladepiken skrev:

Uff det var kjedelig lesning. Må være frustrerende med kjemisk for du får jo faktisk positive tester. Godt du har vært hos legen og det kan høres fornuftig ut at kroppen ikke er klar for en ny graviditet enda. Men korte sykluser gir mange sjanser😉

Ja, frustrerende er det, men det er og en bekreftelse på at jeg kan bli gravid, da. Stemmer! Korte sykluser gir mange sjanser, derfor skrev jeg at desember kan fortsatt være min måned. 

[Gakkepus]

De vanlige krampene er her igjen.. EL nærmer seg med stormkritt. Jeg har ikke testet denne PP. Forrige pp presterte jeg å bruke opp 50 eggløsningstester...(trenger ikke å kommentere det), og bestemte meg for å la vær. Syklusen min er stabil (28dager) så jeg lar naturen gjøre sitt. 

Hva kan jeg si ...jeg prøver fortsatt å tenke positivt 😊. Krysser fingrene! 

 

[Aryamili]

11 timer siden, Gakkepus skrev:

De vanlige krampene er her igjen.. EL nærmer seg med stormkritt. Jeg har ikke testet denne PP. Forrige pp presterte jeg å bruke opp 50 eggløsningstester...(trenger ikke å kommentere det), og bestemte meg for å la vær. Syklusen min er stabil (28dager) så jeg lar naturen gjøre sitt. 

Hva kan jeg si ...jeg prøver fortsatt å tenke positivt 😊. Krysser fingrene! 

 

Krysser fingrene for deg! 😊 Jeg brukte også helt sinnsykt mange EL-tester forrige syklus. Er litt inne på tanken å droppe det i neste syklus, men er mye rot med mine sykluser så vet ikke helt om det er lurt for meg.. 

 

[Gakkepus]

Takk  🤞 ja, hvis du har ustabile og lange så er det nok greit ...samtidig føler jeg at det blir for mye fokus og ikke minst stress. Tror man må finne en balanse. 

Godt å vite at jeg ikke er alene 😂

[Gakkepus]

Jeg tror jeg faktisk hadde EL en dag tidligere enn forventet, men siden det kun er spekulasjon kan jeg ikke si det med sikkerhet. U

4DPO

Igjen har jeg halsbrann. Det har skjedd begge gangene med de kjemiske graviditetene. Utrolig nok kom de litt tidligere enn sist. Jeg tisser konstakt, og har stikkende smerter i begge eggstokkene mine - hva enn det betyr. Jeg prøver å være tålmodig. Har ingen graviditetstester liggende hjemme noe jeg syns er veldig greit egentlig. Kommer nok til å teste 8DPO, men det er kun fordi jeg er meg selv . 

Jeg håper virkelig på en positiv test før 2018, og jeg har en veldig god følelse. Kroppen min er akkurat der en skal være, og syklusen er perfekt. 

Utfloden min er hvit og tykk, det har den være de siste 3 dagene. krysser fingrene xx 

[Sille4]

Dette høres veldig spennende ut! Lykke til  krysser fingrene for deg!

[Gakkepus]

Jeg er frustert og oppgitt over mannen min. Jeg kan ikke forstå hvorfor han ønsket å dele med meg at broren hans venter barn. Spesielt midt oppi det hele. Jeg strever med å komme meg gjennom hverdagen, og han serverer meg en nyhet jeg egentlig kunne klart meg foruten. Jeg er sint og lei meg. Jeg vet hvor teit det høres ut, og at jeg burde  være glad på deres vegne, men for å være helt ærlig, så er jeg ikke helt der enda. Ønsket om å være gravid, og ønsket om å leve som normalt er alt for stort. Jeg føler at jeg stadig lever i fortiden, og det gjør så vondt. Jeg føler meg som et forferdelig menneske, og lurer stadig på hvordan jeg skal klare å komme meg gjennom en eventuell menstruasjon igjen. Det røde helvetet skremmer livet av meg fordi jeg vet hvor kunst jeg kommer til å bli. Min mor sier at jeg må slappe av, ta tiden som den kommer, men hva når tiden har blitt min verste fiende? Leger ingen sår.... Hva når ønsket om et barn er så stort at det begynner  å bli altoppslukende, og jeg unngår steder samt mennesker som snakker om graviditet eller er gravide? Hvordan takler man det? Tiden er min verste fiende, og jeg føler meg så hjelpsløs. Kall meg gjerne bitter og sjalu, for det sikkert det jeg er nå. Bitter, misunnelig og rett og slett utmattet. Ventetiden, ja, forbanna DPO stør salt i såret. Hjernen leker en pussig lek med kroppen som får meg til å tro at det er noe som skjer. Graviditetstester som ligger på badet og venter på å bli tisset på, bare for  at jeg skal myse og innbille meg at jeg faktisk ser en strrek når den egentlig ikke er det. Håp som blir knust og riktig innstilling ut av vinduet. 

Vel, måtte dele tankene et sted. Jeg har grått, vært forbanna på mannen min (som preseterte å sende meg melding med den nyheten) og tatt meg sammen, men søren som det stikker langt inni hjerterota. Et øyeblikk tenkte jeg på å ta meg en fridag i morgen, men hva godt vil det gjøre egentlig... Det er tøft å komme seg ut og være blant mennesker, men samtidig er det en nødvendighet. Jeg kan da ikke sitte hjemme og synes synd på meg selv. Sutre fordi jeg ikke blir gravid på første prøveforsøk som sist. Det er så mange som prøver flere år, mens her sitter jeg og syter over det. Men forstå meg at jeg er sliten. 

 

[tutta23]

1 time siden, Gakkepus skrev:

Jeg er frustert og oppgitt over mannen min. Jeg kan ikke forstå hvorfor han ønsket å dele med meg at broren hans venter barn. Spesielt midt oppi det hele. Jeg strever med å komme meg gjennom hverdagen, og han serverer meg en nyhet jeg egentlig kunne klart meg foruten. Jeg er sint og lei meg. Jeg vet hvor teit det høres ut, og at jeg burde  være glad på deres vegne, men for å være helt ærlig, så er jeg ikke helt der enda. Ønsket om å være gravid, og ønsket om å leve som normalt er alt for stort. Jeg føler at jeg stadig lever i fortiden, og det gjør så vondt. Jeg føler meg som et forferdelig menneske, og lurer stadig på hvordan jeg skal klare å komme meg gjennom en eventuell menstruasjon igjen. Det røde helvetet skremmer livet av meg fordi jeg vet hvor kunst jeg kommer til å bli. Min mor sier at jeg må slappe av, ta tiden som den kommer, men hva når tiden har blitt min verste fiende? Leger ingen sår.... Hva når ønsket om et barn er så stort at det begynner  å bli altoppslukende, og jeg unngår steder samt mennesker som snakker om graviditet eller er gravide? Hvordan takler man det? Tiden er min verste fiende, og jeg føler meg så hjelpsløs. Kall meg gjerne bitter og sjalu, for det sikkert det jeg er nå. Bitter, misunnelig og rett og slett utmattet. Ventetiden, ja, forbanna DPO stør salt i såret. Hjernen leker en pussig lek med kroppen som får meg til å tro at det er noe som skjer. Graviditetstester som ligger på badet og venter på å bli tisset på, bare for  at jeg skal myse og innbille meg at jeg faktisk ser en strrek når den egentlig ikke er det. Håp som blir knust og riktig innstilling ut av vinduet. 

Vel, måtte dele tankene et sted. Jeg har grått, vært forbanna på mannen min (som preseterte å sende meg melding med den nyheten) og tatt meg sammen, men søren som det stikker langt inni hjerterota. Et øyeblikk tenkte jeg på å ta meg en fridag i morgen, men hva godt vil det gjøre egentlig... Det er tøft å komme seg ut og være blant mennesker, men samtidig er det en nødvendighet. Jeg kan da ikke sitte hjemme og synes synd på meg selv. Sutre fordi jeg ikke blir gravid på første prøveforsøk som sist. Det er så mange som prøver flere år, mens her sitter jeg og syter over det. Men forstå meg at jeg er sliten. 

 

Føler med deg!!4 dpo her, og en haug med gravide kollegaer rundt meg...tanken på hvor mange dager det er til jeg kan teste gjør meg helt sprø!! Har egentlig en hel haug å være takknemlig for, men vanskelig å tenke på noe annet, når det høyeste ønsket for tiden er et vellykket svangerskap...

[Gakkepus]

33 minutter siden, tutta23 skrev:

Føler med deg!!4 dpo her, og en haug med gravide kollegaer rundt meg...tanken på hvor mange dager det er til jeg kan teste gjør meg helt sprø!! Har egentlig en hel haug å være takknemlig for, men vanskelig å tenke på noe annet, når det høyeste ønsket for tiden er et vellykket svangerskap...

Ja, det er veldig vanskelig. Ønsket om et vellykket svangerskap er veldig stort, og det gjør vondt når andre blir gravide... Ønsker deg masse lykke til, og håper ønsket ditt blir oppfylt veldig snart xx 

[tutta23]

I like måte!!