Spurte han din far om tillatelse om og få gifte seg med deg?

[AnonymBruker]

Forloveden min spurte pappa om "lov" før han fridde. eneste jeg har imot det var vel det at pappa er av typen som ikke er så flink til å holde på hemmeligheter (altså av den gode sorten). han er egentlig skikkelig "mannemann" men når han blir lykkelig så finner han det vanskelig å holde følelsene inne. Dette resulterte da i at pappa "ødela" hele frieriet ved å utbryte foran hele familien at "NN spurte akkurat om han får gifte seg med NN" før han brast ut i gråt og begynte å klemme folk. Jeg glemmer aldri det frieriet for å si det sånn. Men selve handlingen ved å spørre pappa har jeg ikkeno imot, han hadde jo spurt meg uansett hva pappa hadde svart.

Anonymkode: 075a7...08a

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke gifta meg med en mann som var helt historieløs. Å skulle spørre faren min vitner om ingen respekt for meg som individ og kvinne. Hadde han gjort det så hadde både jeg og faren min sagt nei. I motsetning til hva andre her tror så elsker jeg mannen min, men et sted går grensa. Jeg er ingen eiendom.

Anonymkode: eaf21...08d

[AnonymBruker]

På 10.10.2017 den 20.34, AnonymBruker skrev:

Seriøst?! Han spør jo ikke kommende svigerfar om lov til å ta over deg som et objekt. Han spør jo for å være høflig, og om det er en handling kommende svigerfar (og mor) støtter. Gammeldags? Ja, kanskje. Men respektfullt og fint? Ja, så absolutt!! Han skal jo tross alt bli en del av din familie, og du av hans, så da er det vel ingenting i veien med å gjøre det med respekt for foreldrene dine. 

Syns dere tar mye i verste mening ass...

Anonymkode: 86da6...f76

Men da bør vel hun spørre foreldrene hans også da? Hvis det er så respektfullt og fint liksom.

En annen grunn til at det er tull er at folk har bodd sammen i årevis og har hus og barn. Da blir det jo meningsløst.. .

Anonymkode: 24300...d48

[Elghund]

På 10.10.2017 den 20.34, AnonymBruker skrev:

Seriøst?! Han spør jo ikke kommende svigerfar om lov til å ta over deg som et objekt. Han spør jo for å være høflig, og om det er en handling kommende svigerfar (og mor) støtter. Gammeldags? Ja, kanskje. Men respektfullt og fint? Ja, så absolutt!! Han skal jo tross alt bli en del av din familie, og du av hans, så da er det vel ingenting i veien med å gjøre det med respekt for foreldrene dine. 

Syns dere tar mye i verste mening ass...

Anonymkode: 86da6...f76

Kjære vakre vene, hva er respektfullt og fint med det?  Hvis opprinnelsen til tradisjonen er reell undertrykkelse, så er vel opprettholdelsen av symbolikken bare uhøflig og respektløs

[Gjest C.Tramell]

Faren min er død, men hvis han hadde levd hadde han ikke vært eieren min. Han hadde nok dessuten humret godt hvis noen kom og bad om hans tillatelse. Jeg synes jeg kan høre ham. "Som om jeg har noe jeg skal ha sagt når hun har bestemt seg for noe"  

Jeg har heldigvis vokst opp i en kultur der voksne kvinner eier og bestemmer over seg selv. De fleste av oss er fornuftige og familiekjære nok til å ikke velge en som krasjer totalt med våre nærmeste, og de som gjør det kan jo ha foreldre som er så skrekkelige at de ønsker seg bort fra dem. I så fall er det ingen grunn til at de skal ha et ord med i laget. 

[Gjest Alexis]

Nå har ikke jeg noen far, men om han hadde spurt Mamma hadde jeg ikke tenkt noe spesielt om det. Men hun hadde nok syns det var veldig rart. 

Jeg ser ikke på det som å spørre om å overta en person som en eiendel, for ingen kan eies uansett. Heller at man spør som en gest til foreldrene at man vil ha et godt forhold til de og at man er klar over at man får de med på kjøpet  

Regner med at man kjenner sin kjære og familien godt nok til å vite hvordan de vil reagere på noe sånt før man evt spør 

[viren]

Heldigvis ikke, kan ikke tenke meg noe kleinere. Hvis han oppriktig hadde ment at min far skulle få være med å bestemme hvem jeg skulle gifte meg med, hadde det ikke vært mannen for meg. For en total mangel på respekt for den du ønsker å gifte deg med!  At noen synes det er "fint" i et land hvor vi faktisk kan velge selv (i motsetning til flere andre steder) er veldig overraskende for meg. 

Er det andre "fine" ting dere vil ha tilbake kanskje? "LO og Arbeiderpartiet gikk i årene 1925-1937 inn for å fjerne gifte kvinner fra arbeidslivet. I en tid med mye arbeidsløshet, skulle inntektene reserveres for mannlige familieforsørgere." 

Kilde: https://snl.no/Kvinners_rettigheter_i_Norge_fra_1913_til_1940 

[Arkana]

Nei, det gjorde han selvfølgelig ikke.

Jeg ser at veldig mange i denne tråden har svart "nei", men jeg er ganske sikker på at mange av de som har sagt nei har blitt fulgt opp kirkegulvet av faren sin. En skikk som er akkurat like gammeldags og tåpelig og som også signaliserer at man først "eies" av sin far og så sin mann. Litt spesielt at det ene sees på som tull og det andre er koselig og romantisk. 

[AnonymBruker]

Hahaha. Min forlovede gjorde det. Helt enig i at det er en utrolig utdatert og, når en tenker på kvinners situasjon i andre deler av verden, litt ekkel patrialsk skikk. Samtidig var det jo bare godt ment. Han tenkte vel bare at det var slik en utviste respekt ,og så var det kanskje hyggelig å få bekreftet at han var akseptert av foreldrene mine. Tror nok både mor og far syntes det var rart, men ikke rarere enn at de likevel klarte/valgte å sette pris på omtanken bak. Synes egentlig det var litt rørende jeg, i all sin politisk ukorrekte klønethet. Han ble altså ikke kastet på dør, og jeg gleder meg til å gifte meg med ham:) 

Anonymkode: a0006...483

[AnonymBruker]

På 19.10.2017 den 13.38, Arkana skrev:

Nei, det gjorde han selvfølgelig ikke.

Jeg ser at veldig mange i denne tråden har svart "nei", men jeg er ganske sikker på at mange av de som har sagt nei har blitt fulgt opp kirkegulvet av faren sin. En skikk som er akkurat like gammeldags og tåpelig og som også signaliserer at man først "eies" av sin far og så sin mann. Litt spesielt at det ene sees på som tull og det andre er koselig og romantisk. 

Der er vel en amerikansk skikk, vet ikke hvor de har det fra. I Norge er det tradisjon at brudeparet går sammen opp kirkegolvet.

Anonymkode: 24300...d48

[AnonymBruker]

På 3.10.2017 den 22.07, Anki- skrev:

Jepp - han spurte faren min om han kunne få hånda mi, og han fikk til svar fra mora mi: "Kan du ikke heller ta hele henne?"

Hahaha :D Fantastisk! Lo godt med et varmt smil av denne


For å svare på tråden: min mann har ikke fridd enda men jeg forventer at han snakker med foreldrene mine ut av respekt, før han frir. Han trenger ikke nødvendigvis stille de formelt om tillatelse, men fortelle at han har tenkt til å fri og spørre om de har noen tanker eller innsigelser på det, forventer jeg. 

Anonymkode: 55523...894

[AnonymBruker]

På 19.10.2017 den 13.38, Arkana skrev:

Nei, det gjorde han selvfølgelig ikke.

Jeg ser at veldig mange i denne tråden har svart "nei", men jeg er ganske sikker på at mange av de som har sagt nei har blitt fulgt opp kirkegulvet av faren sin. En skikk som er akkurat like gammeldags og tåpelig og som også signaliserer at man først "eies" av sin far og så sin mann. Litt spesielt at det ene sees på som tull og det andre er koselig og romantisk. 

Naturligvis ikke. Nå giftet vi oss heller ikke i kirken, da vi, i motsetning til svært mange, har for stor respekt for andres religion til å,bruke deres gudshus som kulisser. Men min far hadde uansett ikke noen «gi bort brura»-rolle i bryllupet.

Anonymkode: fe672...89d

[sanssouci]

Han spurte mamma, ettersom hun har oppdratt meg så og si alene!

[AnonymBruker]

Nei. Vi hadde vært samboere i 6 år og hadde barn så det hadde vel vært litt rart.....

Anonymkode: 128d3...092

[Zienna]

Er det ikke sånn ca. 300 år siden det var vanlig å spørre far om godkjennelse??