Barn som blir mobbet har selv skyld i det

[Duftavsommerregn]

På 23.9.2017 den 9.18, AnonymBruker skrev:

Er du enig? Har barn som blir mobbet selv skyld i at de blir mobbet? Er det greit å mobbe noen fordi vedkommende er "litt rar"?

 

Nei! Det er en helt vanvittig påstand. Det er mobberen som har all skyld. At noen er rar er ikke noen grunn til å heve seg over han, og begynne med psykopatisk mobbing. Har selv vært utsatt for dette tidlig i livet, men hadde en fordel jeg var stor og sterk. De prøvde seg over noen år, men jeg slo kraftig tilbake. Fikk bank et par ganger, men moste en av de verste mobberne helt bevist. Planlagte seansen slik at jeg tok han etter å ha forberedt meg, tok konfrontasjonen og fikk grisebanket han helt til en lærer stoppet galskapen. Da var mobbingen slutt på dagen, eller noen prøvde seg verbalt et par ganger, men så var det slutt. Ikke alle har evnen eller fysikken til å ta et slikt oppgjør og blir merket for livet etter slik mobbing. Noen av de verste mobberne på skolen der jeg gikk, ble det mennesker av til slutt, de vokste det av seg tydeligvis. Men de skulle bare vist hvor mye lidelse de spredde de årene de holdt på, uten at noen grep inn. Gi offeret skylden er avskyelig.

[AnonymBruker]

På 28.9.2017 den 3.32, Tutte skrev:

I alle dager. Hva er dette for en syk undersøkelse og syke påstander? Ærlig talt, selvfølgelig har ingen barn skyld i at de blir mobbet. Mobbing er aldri greit. Skulle nesten tro denne artikkelen var et veldig dårlig forsøk på en veldig dårlig spøk, Håper det.

Min erfaring er at det finnes særdeles få rene mobbesaker. Det er ofte sider ved "offeret' selv som gjør det utsatt.

Klassisk "mobbesak" er elev som ikke forstår sosiale koder og har krenkende adferd selv hvor mobbekortet blir dratt når det kommer motreaksjoner.

Å jobbe med å "ta" mobberne er lite hensiktsmessig. Å lære "offeret" sosiale koder derimot, funker.

Hilsen lærer i 20 år

(Og til deg som vil kjefte og smelle på meg nå om at jeg ikke burde vært lærer, jeg er sannsynligvis drømmelæreren for både "offer' og "mobber'.

Anonymkode: 702f9...d59

[Duftavsommerregn]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Min erfaring er at det finnes særdeles få rene mobbesaker. Det er ofte sider ved "offeret' selv som gjør det utsatt.

Klassisk "mobbesak" er elev som ikke forstår sosiale koder og har krenkende adferd selv hvor mobbekortet blir dratt når det kommer motreaksjoner.

Å jobbe med å "ta" mobberne er lite hensiktsmessig. Å lære "offeret" sosiale koder derimot, funker.

Hilsen lærer i 20 år

(Og til deg som vil kjefte og smelle på meg nå om at jeg ikke burde vært lærer, jeg er sannsynligvis drømmelæreren for både "offer' og "mobber'.

Du burde aldri vært lærer! Har sett nok av slike som deg som ikke griper inn fordi dere er forbannet feige. Ofte er de som mobber ressurssterke, har ressurssterke foreldre som backer opp gullungene sine, og derfor tørr ikke dere lærere å ta kampen. Jeg har sett nok av dette gjennom mange år, legge skylden på et offer som ofte er innesluttet og tilbakeholden er avskyelig. Hva pokker er galt med å være litt "spesiell" og dermed skal man kunne plage vedkommende inn i døden? Mobberen skulle være tatt hardt! Utvist fra skolen på dagen, og om det ikke kom forbedringer tvangsomplassert og barnevern innkoblet ovenfor foreldre med en gang. For det er noe helt riv ruskende galt når de får holde på, skal noen lide er det mobberen og ingen andre. Men tas det grep med en gang, kan dette forebygges, men da må det sterke personligheter til, som viser at slik adferd får konsekvenser. Feige lærere burde ikke fått jobb i skolen i det hele tatt. Her må statusen og kompetansen skjerpes enormt i dette yrket på den siden også.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Duftavsommerregn skrev:

Du burde aldri vært lærer! Har sett nok av slike som deg som ikke griper inn fordi dere er forbannet feige. Ofte er de som mobber ressurssterke, har ressurssterke foreldre som backer opp gullungene sine, og derfor tørr ikke dere lærere å ta kampen. Jeg har sett nok av dette gjennom mange år, legge skylden på et offer som ofte er innesluttet og tilbakeholden er avskyelig. Hva pokker er galt med å være litt "spesiell" og dermed skal man kunne plage vedkommende inn i døden? Mobberen skulle være tatt hardt! Utvist fra skolen på dagen, og om det ikke kom forbedringer tvangsomplassert og barnevern innkoblet ovenfor foreldre med en gang. For det er noe helt riv ruskende galt når de får holde på, skal noen lide er det mobberen og ingen andre. Men tas det grep med en gang, kan dette forebygges, men da må det sterke personligheter til, som viser at slik adferd får konsekvenser. Feige lærere burde ikke fått jobb i skolen i det hele tatt. Her må statusen og kompetansen skjerpes enormt i dette yrket på den siden også.

Hva var seg jeg sa..

At jeg mener det er sider ved "offeret' selv betyr da virkelig ikke at jeg ikke tar tak i det. Jeg ta ALLE barn på alvor, både de som anklager og de som blir anklaget. Jsg bruker vanvittig mye tid på å hjelpe barn med dårlig forståelse av sosiale koder for at barnet skal få det bra både med seg selv og andre. Og jeg aksepterer aldri at barn er slemme mot hverandre. 

Slik adferd får konsekvenser? Jobben min er å forebygge at det skjer både nå og i fremtiden.  Hvilke konsekvenser snakker du om? Kjefte på den såkalte mobberen? Eller faktisk hjelpe utsatte barn til å være en del av et sosialt fellesskap?

Anonymkode: 702f9...d59

[AnonymBruker]

Det å gå bukt ned mobbing et ofte en nesten umulig oppgave. Det avhenger av så mangt hva som er grunnen. Det handler om dynamikk i en gruppe og om kamp om posisjoner. Ofte er det mobberen du må jobbe med og ikke offeret.

I noen gitte tilfeller kan jeg likevel se at offeret selv bidrar til at situasjonen ikke bedrer seg. En ting et den stereotype mobbingen der man plukker ut et offer. Det er snakk om slag og spark og ukvemsord. Det er grenseoverskridende oppførsel som handler om mobberen. 

Men det finnes andre typer mobbing som feks en opplevelse av utestengelse og isolasjon. Da kan det norm ganger handle om offerets manglende evne til interaksjon eller sosiale ferdigheter. Jeg kjenner til en sak hvor en elev opplevde seg mobbet. H*n var utelukkende opptatt av å beskylde andre for krenkelser og leste mange situasjoner feil. Typisk eksempel var en medelev som ikke ville låne bort sine nye fargeblyanter. Det ble umiddelbart satt på kontoen for mobbing. Etter hvert ble de andre elevene sinte, og lei av flerfoldige klassemøter de man skulle snakke om «krenkelsene». Offeret opplevde til slutt å ikke bli inkludert, de andre elevene orket rett og slett ikke å forholde seg til alle beskyldningene. Det ble lettere å ikke pleie kontakt med offeret. At offeret opplevde dette som mobbing er sikkert, men her kunne den opplevelsen vært unngått om offeret hadde vært mindre krenkbar. 

Anonymkode: 2e421...7f1

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min erfaring er at det finnes særdeles få rene mobbesaker. Det er ofte sider ved "offeret' selv som gjør det utsatt.

Klassisk "mobbesak" er elev som ikke forstår sosiale koder og har krenkende adferd selv hvor mobbekortet blir dratt når det kommer motreaksjoner.

Å jobbe med å "ta" mobberne er lite hensiktsmessig. Å lære "offeret" sosiale koder derimot, funker.

Hilsen lærer i 20 år

(Og til deg som vil kjefte og smelle på meg nå om at jeg ikke burde vært lærer, jeg er sannsynligvis drømmelæreren for både "offer' og "mobber'.

Anonymkode: 702f9...d59

I de eksemplene jeg selv har observert, som «utfrysning» og stygge kommentarer i jentegrupper har jeg aldri opplevd at «offeret» har hatt mangelfull forståelse av sosiale koder. Jeg har derimot sett at det hele iscenesettes av en eller to makthungrige jenter som får «saueflokken» med seg som passive iakttagere.

Anonymkode: 986e3...95c

[Sinsiew]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I de eksemplene jeg selv har observert, som «utfrysning» og stygge kommentarer i jentegrupper har jeg aldri opplevd at «offeret» har hatt mangelfull forståelse av sosiale koder. Jeg har derimot sett at det hele iscenesettes av en eller to makthungrige jenter som får «saueflokken» med seg som passive iakttagere.

Anonymkode: 986e3...95c

Dette!

Selv ble jeg mobbet fordi jeg er ginger og har fregner... 

[Duftavsommerregn]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slik adferd får konsekvenser? Jobben min er å forebygge at det skjer både nå og i fremtiden.  Hvilke konsekvenser snakker du om? Kjefte på den såkalte mobberen? Eller faktisk hjelpe utsatte barn til å være en del av et sosialt fellesskap?

Kjefte hjelper aldri! Mobberen må tas til side, foreldre innkalles og det gis klar beskjed om at dette ikke er akseptabelt. Om nødvendig må barnevernet inn, slik at de kan se på hvorfor mobberen er blitt slik han er, er det foreldrene som har sviktet med oppdragelsen? Da må dette tas tak i, jeg snakker ikke om å fryse mobberen ut, det er å ta tak og flytte på han eventuelt om han ikke har normal mental kapasitet til å forstå at det han gjør er galt. Alle trenger ikke like hverandre, det er ikke poenget, med å la andre i fred selv om man ikke kommer overens er det minste man kan forlange i et samfunn, om ikke må samfunnet sette inn tiltak. Slik er det også på arbeidsplassen når man er voksen, hos oss finnes det nulltoleranse for mobbing. Det blir tatt lynraskt tak i, og det ender med oppsigelse om det ikke opphører. Selvfølgelig etter beviser er samlet inn og alle er hørt. Dette burde alle barn forstå fra dag en, og frem til de skal inn i voksenlivet. Mange som ikke går helt overens på arbeidsplassen, men hold da for pokker kjeft da! Du gjør din jobb den andre sin og lev med det. Om ikke finn noe annet å drive med.

[Duftavsommerregn]

Normal krangling og kamp om posisjoner i en gruppe er helt normal sosial adferd. Det er om en liten gruppe eller et individ bruker denne makten sin til å plage livet av andre i et fast mønster at det glir over til å bli mobbing, da må noen gripe inn. På skolen er det lærere og rektor som må ta det ansvaret. Forsømmer de dette ansvaret bør de stå direkte ansvarlig ovenfor rettsvesenet. De er betalt for å utføre denne arbeidet, og kan ikke lukke øynene. Da får de finne seg en jobb de takler. Nå sier jeg ikke at de skal takle dette alene, de må iallefall melde fra og gripe inn. Så får man skrape sammen de med rett kompetanse som tar det videre.

[Duftavsommerregn]

Den mobbingen jeg har opplevd og sett ovenfor andre foregikk stort sett på barne og ungdomskolen, spesielt på ungdomskolen. På videregående oppdaget jeg det aldri. Hvorfor? Fordi de da er blitt litt mer voksne mest sannsynlig. De er vel også korrigert de fleste, og de som ikke er det går til grunne og dropper ut vanvittig raskt og problemet er løst. Da ender de ofte som trygdede eller kriminelle, og ender i fengsel til slutt. Så det å ta tak i mobberen tidlig er helt avgjørende og få korrigert bort slik avskyelig adferd. Ellers vil mobberen ødelegge flere liv, inkludert sitt eget.

[NewInTown]

Det er ikke greit å mobbe noen fordi de er litt "rar", nei. Men dessverre er det vanlig at mennesker som fremstår som litt "rare" eller skiller seg ut fra resten av aldersgruppen, f.eks. ved å henge etter sosialt, blir nettopp fryst ut eller liknende. Å fryse ut noen fremstår jo også som mobbing i dag, men det er ganske vanlig og ikke minst naturlig at barn velger venner. Og da velger de ofte venner etter barn som likner på seg selv i sosial alder og utvikling. Det er ingenting urovekkende ved det, det er bare at da vil det alltid være noen barn som dessverre faller utenfor. Heldigvis kan barn gjøres oppmerksom på dette ved at foreldre og lærere involverer seg noe (ikke overstyrer barna, men gir kunnskap om mobbing/utfrysing/forskjellsbehandling).

Mobbing fra enkeltpersoner til andre enkeltpersoner i form av stygge kallenavn, ord, verbal og fysisk mobbing, kan like gjerne handle om usikkerhet hos mobberen selv. Da er det åpenbart ikke den som blir mobbet sin skyld, men faktorer ved og skjebnen til mobberen som gjør at han trenger et "utløp" for sitt sinne eller sin frykt, og det føles enklere å "overføre" dette på en annen, svakere part. Det kan f.eks. være forhold i hjemmet, eller liknende...

Mobbing er et komplekst begrep, og det inneholder flere varianter. Mobbing er ikke bare mobbing. Man må se på hvilken type mobbing det er snakk om, hvem som er involvert, hvordan det startet, osv. Det er viktig at foreldre og lærere jobber sammen med barna for å opplyse om mobbing, men det kan være like vondt for et barn å bli hengt ut som en mobber (uten å nødvendigvis være det) som det er å bli uthengt som et mobbeoffer. Begge sider må hensyntas, da det er sannsynlig at begge parter er skadelidende under forholdet.

[Duftavsommerregn]

Jeg kunne selv være stygg i kjeften som ungdom ovenfor andre, og jeg angrer på det i dag. Men jeg tror aldri at det var noe mønster i dette, får iallefall ikke håpe det. Det var normal kniving om posisjoner og andre barnslige ting. Noen slag ble vunnet andre slag ble tapt   Det gav meg lærdom faktisk, ble aldri kalt inn på teppet noen gang, uten den gangen jeg gav en mobber grisebank da, men det ble regnet som selvforsvar og jeg slapp unna, men foreldrene mine var ikke blide! Men når de fikk vite bakgrunnen godtok de det. Men gav rimelig klar beskjed på at det ikke burde gjenta seg. Slik er det ofte i voksenlivet på arbeidsplassen også, mange man ikke har kjemi med, men da får man passe kjeften sin da, og gjøre jobben sin og leve med det. Er det mennesker man ikke går veldig godt over ens med, hva så? Han gjør sin jobb, jeg gjør min. Det er dette jeg får betalt for, ikke for å lage intriger på arbeidsplassen. Man er ofte knakende uenig i avgjørelser som tas, når de er tatt har man bare å stå lojalt bak de og utføre jobben sin, ellers er det bare å skaffe seg en annen jobb.

[Duftavsommerregn]

2 minutter siden, NewInTown skrev:

Det er ikke greit å mobbe noen fordi de er litt "rar", nei. Men dessverre er det vanlig at mennesker som fremstår som litt "rare" eller skiller seg ut fra resten av aldersgruppen, f.eks. ved å henge etter sosialt, blir nettopp fryst ut eller liknende. Å fryse ut noen fremstår jo også som mobbing i dag, men det er ganske vanlig og ikke minst naturlig at barn velger venner. Og da velger de ofte venner etter barn som likner på seg selv i sosial alder og utvikling. Det er ingenting urovekkende ved det, det er bare at da vil det alltid være noen barn som dessverre faller utenfor. Heldigvis kan barn gjøres oppmerksom på dette ved at foreldre og lærere involverer seg noe (ikke overstyrer barna, men gir kunnskap om mobbing/utfrysing/forskjellsbehandling).

Mobbing fra enkeltpersoner til andre enkeltpersoner i form av stygge kallenavn, ord, verbal og fysisk mobbing, kan like gjerne handle om usikkerhet hos mobberen selv. Da er det åpenbart ikke den som blir mobbet sin skyld, men faktorer ved og skjebnen til mobberen som gjør at han trenger et "utløp" for sitt sinne eller sin frykt, og det føles enklere å "overføre" dette på en annen, svakere part. Det kan f.eks. være forhold i hjemmet, eller liknende...

Mobbing er et komplekst begrep, og det inneholder flere varianter. Mobbing er ikke bare mobbing. Man må se på hvilken type mobbing det er snakk om, hvem som er involvert, hvordan det startet, osv. Det er viktig at foreldre og lærere jobber sammen med barna for å opplyse om mobbing, men det kan være like vondt for et barn å bli hengt ut som en mobber (uten å nødvendigvis være det) som det er å bli uthengt som et mobbeoffer. Begge sider må hensyntas, da det er sannsynlig at begge parter er skadelidende under forholdet.

Her er du inne på noe vesentlig, ja barn velger venner og noen fryses ut. Det tror jeg de kan leve greit med så lenge de ikke mobbes fysisk eller verbalt. Det kunne iallefall jeg levd greit med, for venner utenfor skolen hadde jeg nok av uansett. Men det er jo ikke helt greit å fryse noen ut heller, det er stygt det også. Men det kan skolen gripe tak i og forklare ovenfor gruppen hvordan det fungerer, om man ikke er venner går det an å inkludere andre fordi om. Dette er sosial læring, faktisk helt grunnleggende. Tar vi en lønningspils på jobben er alle ønsket velkommen, selv om jeg ikke liker alle så går det an å oppføre seg sivilisert. Snakke med vedkommende om helt trivielle ting? Bry seg en smule, det er alt som skal til, selv om man ikke er venner. Hadde jeg overhørt masse tull på en sosial sammenkomst på jobben hadde jeg korrigert det der og da, om det ikke gikk inn hadde jeg tatt det videre med leder. For det kan bare ikke aksepteres. Heldigvis har vi et ekstremt godt arbeidsmiljø på min arbeidsplass. Nye kommer inn hele tiden, og de glir stort sett inn og synes vi er en fin gjeng. Selv om ikke alle deltar sosialt etter arbeid eller i lunsjpausene hele tiden. De får iallefall være i fred.

[AnonymBruker]

Den utfrysningen jeg har sett, kunne være meget langvarig i enkelte tilfeller (ungdomsskolealder), for så at den «utfryste» plutselig var «god nok» igjen, uten at vedkommende hadde måttet endre noe i sin atferd i mellomtiden. Det lå ingen rasjonalitet bak dette. Oftest var det kombinert med kommentarer som var direkte ondskapsfulle, eller så var det infame antydninger og hint gjennom hele skoledagen (når lærerne eller guttene ikke hørte). De fleste av mobberne ble voksne, reale mennesker, men et par av dem fortsatte som intrigemakere inn i voksen alder.

Anonymkode: 986e3...95c

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Min erfaring er at det finnes særdeles få rene mobbesaker. Det er ofte sider ved "offeret' selv som gjør det utsatt.

Klassisk "mobbesak" er elev som ikke forstår sosiale koder og har krenkende adferd selv hvor mobbekortet blir dratt når det kommer motreaksjoner.

Å jobbe med å "ta" mobberne er lite hensiktsmessig. Å lære "offeret" sosiale koder derimot, funker.

Hilsen lærer i 20 år

(Og til deg som vil kjefte og smelle på meg nå om at jeg ikke burde vært lærer, jeg er sannsynligvis drømmelæreren for både "offer' og "mobber'.

Anonymkode: 702f9...d59

Hmm..."sosiale koder", ja. Noe liknende fikk jeg også høre da jeg ble mobbet på barneskolen. Hverdagen min på skolen kunne bestå av stygge kommentarer, utfrysning, stå alene i friminuttene, stjeling av skolesakene mine (pensler, viskelær osv.), at dusjen ble skrudd på veldig varmt eller veldig kaldt mens vi stod i dusjen etter gym (noe som gjorde at jeg til slutt ikke ville dusje før alle de andre var ferdige), at klærne mine ble kastet ut av garderoben slik at jeg måtte springe naken ut og hente dem inn igjen, at lua eller pannebåndet mitt var kastet ned i do med masse urin på når vi skulle gå hjem, osv. osv.   Da jeg prøvde å få hjelp av lærerne, var det alltid samme leksa: "ikke bry deg", "overse dem så gidder de ikke mer til slutt", "du må bli mer utadvendt for da liker de deg bedre", "lær deg å fortelle noen vitser så vil de begynne å like deg". Det var alltid jeg som var problemet. Jeg var sjenert, stille, og gjorde ikke noe av meg. Alltid vært innadvendt. Ifølge enkelte lærere så er visst dette noe som gjør at slike folk som meg "utpeker" seg som mobbeoffer, og mener at da kan vi jaggu takke oss selv for at vi blir plaget. Så glemmer de ofte også "høna eller egget" prinsippet...jeg fikk ofte høre av en viss lærer at jeg hele tiden "trakk meg vekk" fra de andre barna og at jeg manglet disse såkalte "sosiale antennene". Det denne karen selvsagt ikke klarte å skjønne (evt. ikke ville skjønne) var at jeg hadde jo blitt sånn etter to år med konstant mobbing. Man kan ikke forvente at et barn som stadig blir mobbet (ofte i det skjulte, når lærerne ikke ser det og derfor ikke får med seg helheten) ikke også blir påvirket i en slik grad at de unngår sosial kontakt med mobberne. At sånne lærere tolker dette som "manglende sosiale evner" som gjør at mobbeofferet "utpeker seg" sier jo litt om manglende forståelse for påvirkningen av langvarig mobbing.   Jeg har i dag klart å tilgi de barna som mobbet meg. De var tross alt bare barn. Men de lærerne som prøvde å legge skylda over på meg for at jeg ble mobbet og ikke ga meg den hjelpen jeg faktisk trengte, og rett og slett derfor bidro til at mobbingen eskalerte når den kunne blitt stoppet, nei de kommer jeg aldri til å tilgi.

Anonymkode: 9674e...769

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hmm..."sosiale koder", ja. Noe liknende fikk jeg også høre da jeg ble mobbet på barneskolen. Hverdagen min på skolen kunne bestå av stygge kommentarer, utfrysning, stå alene i friminuttene, stjeling av skolesakene mine (pensler, viskelær osv.), at dusjen ble skrudd på veldig varmt eller veldig kaldt mens vi stod i dusjen etter gym (noe som gjorde at jeg til slutt ikke ville dusje før alle de andre var ferdige), at klærne mine ble kastet ut av garderoben slik at jeg måtte springe naken ut og hente dem inn igjen, at lua eller pannebåndet mitt var kastet ned i do med masse urin på når vi skulle gå hjem, osv. osv.   Da jeg prøvde å få hjelp av lærerne, var det alltid samme leksa: "ikke bry deg", "overse dem så gidder de ikke mer til slutt", "du må bli mer utadvendt for da liker de deg bedre", "lær deg å fortelle noen vitser så vil de begynne å like deg". Det var alltid jeg som var problemet. Jeg var sjenert, stille, og gjorde ikke noe av meg. Alltid vært innadvendt. Ifølge enkelte lærere så er visst dette noe som gjør at slike folk som meg "utpeker" seg som mobbeoffer, og mener at da kan vi jaggu takke oss selv for at vi blir plaget. Så glemmer de ofte også "høna eller egget" prinsippet...jeg fikk ofte høre av en viss lærer at jeg hele tiden "trakk meg vekk" fra de andre barna og at jeg manglet disse såkalte "sosiale antennene". Det denne karen selvsagt ikke klarte å skjønne (evt. ikke ville skjønne) var at jeg hadde jo blitt sånn etter to år med konstant mobbing. Man kan ikke forvente at et barn som stadig blir mobbet (ofte i det skjulte, når lærerne ikke ser det og derfor ikke får med seg helheten) ikke også blir påvirket i en slik grad at de unngår sosial kontakt med mobberne. At sånne lærere tolker dette som "manglende sosiale evner" som gjør at mobbeofferet "utpeker seg" sier jo litt om manglende forståelse for påvirkningen av langvarig mobbing.   Jeg har i dag klart å tilgi de barna som mobbet meg. De var tross alt bare barn. Men de lærerne som prøvde å legge skylda over på meg for at jeg ble mobbet og ikke ga meg den hjelpen jeg faktisk trengte, og rett og slett derfor bidro til at mobbingen eskalerte når den kunne blitt stoppet, nei de kommer jeg aldri til å tilgi.

Anonymkode: 9674e...769

Jeg har faktisk aldri vært borte i et slikt tilfelle du beskriver. Eksemplene mine er mer i gaten barn som kaller andre stygge ting, slår og sparker, anklager andre barn for å gjøre ting ondsinnet mot de (f.eks spiller fotball, blir taklet barn faller mener det var med hensikt å skade), sladrer om banale ting som "den har tyggis" med eneste hensikt at noen andre skal få kjeft og ender opp med å bli utelatt fra lek. 

Pr definisjon er dette en mobbesituasjon for den utestengte men hvilke tiltak er fornuftige å sette inn? Sende de som ikke orker å være med en som oppfører seg ugreit mot de på en annen skole?

Anonymkode: 702f9...d59

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har faktisk aldri vært borte i et slikt tilfelle du beskriver. Eksemplene mine er mer i gaten barn som kaller andre stygge ting, slår og sparker, anklager andre barn for å gjøre ting ondsinnet mot de (f.eks spiller fotball, blir taklet barn faller mener det var med hensikt å skade), sladrer om banale ting som "den har tyggis" med eneste hensikt at noen andre skal få kjeft og ender opp med å bli utelatt fra lek. 

Pr definisjon er dette en mobbesituasjon for den utestengte men hvilke tiltak er fornuftige å sette inn? Sende de som ikke orker å være med en som oppfører seg ugreit mot de på en annen skole?

Anonymkode: 702f9...d59

På barneskolen mitt barn gikk på, var det en gjeng på tre gutter som forsuret miljøet på sitt eget trinn og trinnet under (der mitt barn gikk). Etter at samtaler med foreldrene til disse tre ikke førte til at mobbingen av andre barn opphørte, ble PPT koblet inn, og etterhvert forsvant problemet. Ikke på noe tidspunkt satt lærerne og antydet at de som ble utsatt for mobbing trengte hjelp til å tolke sosiale koder. Her var det nok heller mangelfulle sosiale evner hos mobberne. 

Synes det er veldig rart at du aldri, i løpet av 20 år, har sett en mobbesituasjon som den du siterte har beskrevet. Anbefaler deg å lese «Fordi jeg fortjener det?» av Kristin Oudmayer, så kan du kanskje få et mer nyansert bilde av mobbing.

Anonymkode: 986e3...95c

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Foreldrene kan ha gjort alt det du skisserer. Barnet kan fungere helt utmerket sosialt med andre barn, til en dag ett annet barn bestemmer seg for at h*n skal holdes utenfor eller mobbes, uten noen spesifikk årsak. Og får andre med på dette. 

Anonymkode: 986e3...95c

Ja, men hvordan dette utvikler seg kan ha mye med det barnet å gjøre. Jeg ble mobbet og jeg tror mye av grunnen var min reaksjon når de begynte med det. Jeg var veldig sårbar og tok meg veldig nær av ting, var lett å fyre opp. Der andre bare hadde ledd med og avfeiet mobbingen, begynte jeg å gråte, etc. 

Jeg tror ikke du kan beskytte barnet ditt mot det du skisserer, at en dag bestemmer en person seg for å plage ditt barn, men hvordan og i hvilken grad dette utvikler seg kan man påvirke. Det er ikke noe gøy å mobbe et barn som ikke reagerer på mobbingen, som ler med, som på en eller annen måte har noen verktøy det kan bruke for å avskjære mobbingen. 

Anonymkode: 60675...c49

[AnonymBruker]

Personlig gråt jeg ikke selv når andre så det, ble ikke sint, sladret ikke. Prøvde jeg å «avskjære» det hele, ble det verre. Det fortsatte likevel. Etter hvert begynner man å tro på at det som sies om deg er sant. Det hadde foregått lenge før jeg sa fra hjemme - fordi jeg håpet det skulle gå over, fordi jeg trodde dette var noe jeg måtte tåle, og fordi jeg ikke ville «sladre». Jeg fungerte helt fint med jenter som var eldre enn meg, gutter, og med jevnaldrende jenter som ikke var i denne «klikken». Dette var typisk jentemobbing, mye forgikk på den sleipe måten at det aldri ble sagt noe stygt når voksne eller noen utenfor «gruppen» kunne høre det. 

Anonymkode: 986e3...95c

[SesameStreet]

På 23.9.2017 den 9.18, AnonymBruker skrev:

«Barn som blir mobba har litt skyld i det sjølv!»
7,5% av tilsette og 4,9% av føresette er einige.

7,5 % av dei tilsette og 4,9% av føresette støtta påstanden om at barn som blir mobba har litt skyld i det sjølv.
1,3% av dei tilsette og 1,4% av føresette støtta påstanden om at mange mobbeofre fortener av og til å bli mobba.
8,9% av tilsette og 17% av føresette støtta påstanden om at barn som blir mobba kan unngå mobbing med litt innsats.
7% av tilsette og 12% av føresette støtta påstanden om at det ikkje er rart at nokre barn blir mobba.
http://www.midtsiden.no/barn-som-blir-mobba-har-litt-skyld-i-det-sjolv

Er du enig? Har barn som blir mobbet selv skyld i at de blir mobbet? Er det greit å mobbe noen fordi vedkommende er "litt rar"?

Anonymkode: 959c6...18a

Jeg lurer litt på hva de mener med at barn har litt skyld i det selv? Ingen kan noe for den måten de er på, men noen ganger så kan det være litt avhengig av hvordan foreldre du har.  

Vi har et barn som trenger ekstra oppfølgning i parallellklassen fordi at hun henger bakpå, langt bakpå, men faren sa til meg at de orker ikke fordi at de frykter at hun skal bli skolelei så de har bestemt seg for at hun ikke skal gjøre lekser. Noe som blir stadig kommentert av de andre elevene. I tillegg så lager de egne regler for bursdager og inviterer på tvers av klassene, bare et par stykker fra hver som hun liker best og dette får jo andre barn til å reagere. Noe som hisser opp foreldrene. Ikke spiser hun normalt heller, noe som jeg tenker henger med foreldrene da de pleide å gi henne is til middag fordi at de orket ikke å lage middag før hun hadde lagt seg. Igjen, noe som barn også reagerer på. Ingen barn spiser jo is til middag. Hun får ikke gå på fritidsaktiviteter fordi, som de sier, de orker ikke det kaoset. 

Eneste kommentaren jeg har er egentlig at jeg har bemerket meg at noen foreldrene til barn som erter og fryser ut andre barn er at de benekter sterkt at barna deres gjør det.  Det gjelder kun et fåtall, heldigvis. De som har barn som ikke oppfører seg, er veldig bevisst på det og er veldig takknemlig om du sier i fra om barnet deres har sagt noe upassende. 

Endret 24. mars 2018 av SesameStreet