Barn som blir mobbet har selv skyld i det

[AnonymBruker]

«Barn som blir mobba har litt skyld i det sjølv!»
7,5% av tilsette og 4,9% av føresette er einige.

7,5 % av dei tilsette og 4,9% av føresette støtta påstanden om at barn som blir mobba har litt skyld i det sjølv.
1,3% av dei tilsette og 1,4% av føresette støtta påstanden om at mange mobbeofre fortener av og til å bli mobba.
8,9% av tilsette og 17% av føresette støtta påstanden om at barn som blir mobba kan unngå mobbing med litt innsats.
7% av tilsette og 12% av føresette støtta påstanden om at det ikkje er rart at nokre barn blir mobba.
http://www.midtsiden.no/barn-som-blir-mobba-har-litt-skyld-i-det-sjolv

Er du enig? Har barn som blir mobbet selv skyld i at de blir mobbet? Er det greit å mobbe noen fordi vedkommende er "litt rar"?

Anonymkode: 959c6...18a

[Lærke]

Ingen barn eller voksne som blir mobbet har skyld i det selv. Men det er enkelt å si at de selv har litt skyld for da tror vi andre at vi er beskyttet oss. For da vil det ikke skje oss og våre barn. Akkurat som med feks. voldtekt. Han/hun hadde selv litt skyld. Og på den måten tar vi bort det skumle for har ofret skyld vil det ikke skje oss.

Det er ofte tilfeldig hvem som blir mobbet. Det er dynamikk og respons fra andre som skaper både mobbere og mobbing. Det er ikke slik at hadde bare ofret ikke hadde hatt rødt hår, brukt briller, vært tykk/tynn osv. så ville vedkommende ikke blitt mobbet. Det er mer slik at hadde ikke mobberen fått respons og oppmerksomhet for mobbingen ville mobbingen opphørt. Så man kan si at det er mobberen(e) og de rundt som har skyld - inkl. de som aldri sier fra eller står opp selv om de ikke aktivt bidrar.

Å skylde på ofret er en enkel måte å beskytte seg selv på. Klapp på skuldra, vi passer på og derfor vil de ikke skje noe fælt med oss. Men slik fungerer det ikke. Det er en ansvarsfraskrivelse.

[BlendaSensitive]

Jeg tenker at den undersøkelsen der gir jeg ikke fem øre for.

 

Hvilke premisser og definisjoner brukte de under undersøkelsen? Hvor mange ble spurt?

Hvordan definerer de individuellt begrepet mobbing (som har blitt veldig utvaska idag)? 

Hvor mange av foreldrene er selv foreldre til barn som har mobbet andre?

osv.

 

Jeg har opplevd som barn å bli beskyld for mobbing fra en gutt. Årsaken? Jeg sa til en lærer at vedkommende under lengere tid hadde plaget (mobbet) meg, vi snakker flere år.

 

Og en annen sak: HVEM blir mobbet idag? Om vi utelukker de absolutt helt rene mobbesakene, der helt vanlige jenter/gutter blir mobbet kraftig. Hvem er igjen?

Jeg kjenner flere som har blitt mobbet, og som er fortsatt veldig påvirket av dette. Og den ene personen har veldig, veldig lav IQ (som et lite barn), men innenfor at h*n regnes som voksen. Og ser jo selvfølgelig helt vanlig ut. (om man ser bort fra merkelig klesvalg, formuleringer, bevegels

Så klart, mange stusser jo på personen! Et voksent menneske som kjører bil, vil ha barn - men som prater, reagerer, opplever verden som om vedkommende er 5-12 år.... 

 

IKKE for at det er ok med mobbing eller erting! Men foreldre som har vært unnvikende, latet som at barnet er helt normalt, så *n ikke forstår hvorfor de andre barna ikke vil leke med vedkommende. Problemet er jo at  bilologiske jevnaldrende ikke er mentalt jevnaldrende. Og personen opplever seg derfor mobbet fordi folk trekker seg unna.

 

 

Jeg er litt trøtt...haha! sorry for dårlig formulering.

 

 

 

 

 

 

[Elaine Marley]

Nei, jeg er ikke enig. 

Mange som blir mobbet er jo ikke rare heller. Det er ikke som om de som skiller seg ut alltid blir mobbet, og jeg synes det er drøyt at de velger å skylde på offeret. 

Hvordan skal man bekjempe mobbing om man har en sånn holdning om at det er den som blir mobbet sin feil? Noen mente også at med litt innsats så kunne mobbeofferet få slutt på det, men det er ikke sikkert at den som blir mobbet har forutsetningene for å få slutt på det. 

Føles egentlig som en ansvarsfraskrivelse, der de velger å skylde på den som blir mobbet, og derfor trenger de ikke å gjøre noe. 

[AnonymBruker]

De fleste som blir mobbet er selvfølgelig ikke skyld i det selv, og man kan vel heller aldri si at et barn er selv skyld i at det blir mobbet. At foreldrene derimot kan ha litt skyld, det syns jeg ikke det er noen tvil om. Noen blir nemlig mobbeofre på grunn av oppførselen sin, og det har jeg full forståelse for.

Et eksempel:

På barne- og ungdomsskolen jeg gikk på var det en gutt som ble mobbet. Som voksen tror jeg at han kan ha vært innenfor autisme/aspergers-spekteret, men jeg vet ikke, og jeg visste i alle fall ikke som barn. Han var rett og slett stygg med folk; kom med stygge kommentarer, antastet jenter, og var voldelig. Naturlig nok ville ingen være med han, og ingen visste at han eventuelt hadde diagnoser. Som voksen endte han opp med å drepe ekskjæresten sin, for deretter å gå til sak mot kommunen for at de ikke tok tak i mobbingen av han som barn, og at det var grunnen til drapet. Han fikk full støtte av foreldrene sine, og vant saken. Akkurat det syns jeg var en veldig feil dom, for i dette tilfellet ble han behandlet som om han var normal, og at det var alle andre det var noe galt med.

Anonymkode: 52d9e...eda

[Gjest O.G.]

Hvem etterspurte denne undersøkelsen?

[AnonymBruker]

Jeg ble selv mobbet på barne- og ungdomsskolen. De første årene på barneskolen ble jeg mobbet for mitt røde hår og at jeg brukte briller. Mobbingen ble såpass ille at jeg sluttet å bruke briller, og da bedret det seg noe, men fremdeles mye mobbing pga hårfargen. Deretter flyttet vi til en annen kommune, og her ble jeg rett og slett mobbet fordi jeg kom fra "feil" sted og snakket "feil" dialekt. I tillegg ble jeg her mobbet for at jeg var veldig tynn og spinkel. I begge kommunene var det slik at lærerne visste godt om at jeg ble mobbet, men ingen grep inn og tok det på alvor. Mobberne fikk ikke tilsnakk, og jeg fikk beskjed om at litt måtte jeg tåle. Ble utsatt for både psykisk og fysisk mobbing begge steder.

Jeg var en helt normal unge på alle måter som klarte meg bra på skolen. "Feilen" min var altså feil hårfarge, briller, for tynn og feil dialekt. Man kan på ingen måter si at jeg hadde skyld i mobbingen selv.. Kjenner flere andre som også har blitt mobbet pga f.eks. overvekt, kviser etc. Kan ikke si at jeg kjenner noen som har blitt utsatt for mobbing som har gjort noe for å fortjene dette selv..

Jeg linket for øvrig til saken på min facebook-side, og flere av min facebook-venner er blant de tidligere mobberne fra begge stedene jeg bodde under oppveksten. Venner jeg har møtt i voksen alder samt nåværende og tidligere kolleger fra ulike arbeidsplasser støttet meg med kommentarer og likes på at mobbeofferet selv ikke har skylden, men ingen av de som tidligere mobbet meg har kommentert eller merket innlegget mitt.. Så tenker at det sier litt om at de som mobbet meg tidligere fremdeles ikke vil ta selvkritikk for dette og velger å feie det under teppet heller.

Anonymkode: 58870...2c7

[Gjest noe tilfeldig]

Herregud for en tåpelig påstand.

På ungdomsskolen hadde vi en gutt med CP som satt i rollestol som ble mobbet. Særlig at det var "hans egen feil"...

Idioter.

Endret 23. september 2017 av noe tilfeldig

[Jolene]

Nei, mobbing kan ikke bare avskrives på at det er offeret sin skyld. Latterlig!

[AnonymBruker]

Folk som blir mobbet har skyld i å være seg selv. 

Hva skal egentlig bety at man har skyld i det selv? At de fortjener å bli mobbet? At de burde ikke gå rundt å ha autisme? Bruke mer penger på klær? Burde flytte tilbake til der de kommer fra? 

Dette her gir ingen mening. 

Anonymkode: d082f...a3f

[Sparks]

For et tåpelig utsagn! Helt uenig. Ingen fortjener å bli mobbet og få dritt slengt til seg fordi de eventuelt 'skiller seg ut' eller er 'rare'. Heller ikke de som ikke faller inn i noen av de kategoriene

[AnonymBruker]

Så på en skole med 100 lærere syns ca 7 av dem at mobbeoffere har litt skyld selv. Ikke så alarmerende. Spesielt når vi ikke vet hvilke spørsmål de har svart på og som gjør det er forsvarlig å formulere påstanden, som en konklusjon. Her lukter det storm i vannglass.

Mener selvsagt at mobbeoffere er ofre. Og er forbanna på at det ikke ennå er funnet en løsnong på hvordan snakke med barn og unge som gjør at mobbere settes til vegs og ofrene vernes. Kan ikke fatt det skal være så vanskelig i skolesammenheng. Fritiden er værre. Men likevel..

Anonymkode: 88813...9e4

[Gjest Catalina Culès]

Den undersøkelsen er et hån mot mobbeofre.

[AnonymBruker]

Idiotisk! 

Anonymkode: bfa50...9b8

[AnonymBruker]

Hei. Som barn ble jeg selv mobbet gjennom mange år, noe som har satt uslettelige spor i meg også som voksen. Men etter st jeg ble voksen og fikk egne barn, har jeg tenkt mye over hvorfor jeg selv endte opp som mobbeoffer. Det jeg ofte ser, er at vi voksne er veldig raske med å ville fordele skyld. Noen legger all skyld på mobberen/mobberne, andre mener mobbeofferet er medskyldig gjennom f.eks. asosial oppførsel. Begge deler mener jeg er altfor enkelt, og kanskje en del av årsaken til at slike saker er vanskelig å løse. 

Det som ofte glemmes er nemlig foreldrenes rolle - både til den som mobbes og den som mobber. I mitt tilfelle var det slik at de andre jenteforeldrene i klassen kjente hverandre fra før da jeg starten på skolen. Flere av dem var kollegaer, naboer eller i fjern slekt. De første årene på skolen var helt greie, men jeg slet litt med å få veldig gode venner. De andre barna møttes ikke bare på skolen, men også privat gjennom foreldrene sine. Mine foreldre hadde også mange venner med barn, men i andre skolekretser.

I klassen var det også slik at de andre jentene spilte håndball. Foreldrene mine var ikke særlig stor fan av håndball, og ingen inviterte meg med heller. Etter en stund tok likevel mamma meg med for å se på en trening, og treneren spurte om jeg ville spille. Jeg svarte litt nølende nei, for jeg syntes de andre virket så flinke og var redd for å dumme meg ut. Mamma tok meg ikke med dit flere ganger, og treneren (en annen mor i klassen) spurte aldri igjen. Innerst inne hadde jeg lyst til å spille, men hadde trengt at noen pushet litt.

Etterhvert havnet jeg veldig bakpå sosialt, og ble sånn sett et lett offer. Jeg mener både mine foreldre og de andre foreldrene burde tatt litt mer ansvar. Ansvar for at jeg ble sosialisert inn i klassen, når jeg startet med litt dårligere odds enn de andre, som kjente hverandre fra før. Ansvar for å fortelle meg, mobberne og de som passivt ikke grep inn at slik oppførsel ikke er greit, lenge før det utviklet seg til fullverdig mobbing. Ansvar for at vi følte ansvar for hverandre, for at ingen skal grue seg til å gå skolen. Men de gjorde ikke dette. Ikke mine foreldre, ikke de andre.

Da vi ble større og det ble litt sosiale maktkamper i klassen, havnet jeg nederst på rangstigen med en gang. Det var da mobbingen startet, men som voksen ser jeg at forspillet til mobbingen startet lenge før. Det startet da ingen tok ansvar for å sikre et trygt og godt miljø mellom alle klassen.

Da datteren min startet på skolen, var jeg kjapp med å melde meg som FAU-representant. Jeg inviterte alle foreldrene på kaffe hjemme, og fortalte historien om mobbingen. Ikke for å få sympati, men for å fortelle hvor viktig det er at vi som foreldre tar et ansvar for alle barna, alle sammen. Nå går datteren min i 4. klasse, og læreren påpeker ofte hvor unikt klassemiljøet er. Det er konflikter, det er krangling osv som i alle klasser, men ingenting får utvikle seg, fordi vi voksne snakker sammen. Så langt som mulig lar vi barna ordne opp selv, men klarer de ikke, så griper vi inn. Forklarer at man skal behandle andre med respekt og normal høflighet, selvom de ikke er bestevenner. Forklarer at alle har et ansvar for at de andre har det bra på skolen. Forklarer at det er vanlig at man krangler av og til, blir sint av og til, men at det finnes en grense for hva som er greit å si og gjøre. 

Det er vi foreldre som er nøkkelen til å hindre mobbing, og det ansvaret må vi ta, ikke bare skyve over på skolen eller kommunen!

Anonymkode: 675b1...fc6

[AnonymBruker]

Ja, han der Jakob som gikk i klassen min burde ikke vært så autistisk. Hans egen feil.

Anonymkode: d27df...531

[AnonymBruker]

Er det MULIG?  Ja, en ting til for mobbeofre å tenke på - at alt er deres feil.  De allerede tenk på det - men jeg virkelig ønsket at alle mobbeofre kunne plutselig få superkrefter og rundbanket de som mobber.  Stakkars barn og voksne som har livet ødelagt fordi andre folk er drittsekker.  MEN, hvis det er rosabloggere du snakker om støtte jeg dette 100% lol. 

Anonymkode: cb390...02b

[AnonymBruker]

Nei! Nei! Nei! Det er aldri mobbeofferet sin feil, men derimot mobberen som ikke har lært at man skal respektere mennesker uansett hvordan de ser ut eller er som personer (så lenge de ikke er slemme med andre).

Ifjor gikk jeg i klasse med en gutt som hadde sterk grad av asperger. En dag hørte jeg at noen av guttene hadde stilt seg rundt han på byen og begynt å le hånlig av han. Hvem var dette sin feil? Selvfølgelig de som lo av han. Det er de som har et problem, ikke denne gutten. Det er de som burde skamme seg for å ikke være mer modne enn som så, som henger ut en person for noe den ikke kan noe for. Jeg kjente jeg ble sint når jeg hørte det. Hadde jeg vært der håper jeg at jeg hadde sagt: "Hva er det dere tror dere er? Voks opp. Dette er flaut å se på. Utrolig skremmende at dere er 18 år og holder på sånn. Skam dere"

Anonymkode: 6051d...0e0

[AnonymBruker]

‘Skyld’ er jo et sterkt begrep. Barn har selvsagt ikke skyld i betydningen ‘fortjener’ eller ‘selvfortjent’ at de blir mobbet. 

Det sagt så tror jeg det er noe barnet selv og foreldrene kan gjøre for å forhindre mobbingen. Jeg ble selv mobbet på skolen og skjønner jo litt hvorfor. Jeg var veldig usikker, og lett sårbar. Der andre barn kanskje ville ledd av en tilsvarende bemerkning, tok jeg meg veldig nær av ting. Det er klart at da er det gøy å fortsette. Situasjoner som kanskje kunne stoppet på ertenivået eskalerte til mobbing. 

Jeg hadde ikke ‘skyld’ i dette, men jeg kunne ha fått hjelp til å takle dette på en annen måte som kanskje kunne stoppet eller unngått mobbingen. 

Anonymkode: 60675...c49

[Måbarefåsiat...]

Min gutt har asperger, og før han fikk diagnose, var han "bare rar". Han ble ertet og mobbet og har fått regelrett deng på skolen. Det er ikke hans skyld. Skylda legger jeg på foreldrene til drittungene som synes det er greit å stå i ring rundt en unge og sparke i magen på skift.