Vil han egentlig være med meg?

[forvirretungdom]

Hei dere, jeg trenger råd og erfaringer. Jeg hopper i det. 

Jeg og min nåværende kjæreste har vert i lag i snart et år, vi elsker hverandre og når vi er sammen er alt supert. Han har en jobb som han er ekstremt glad i og som han legger mye tid med. Jeg elsker han overalt på jord, men når vi er i fra hverandre er det annerledes. Vi bor omtrent 6-7 timer i fra hverandre, så det er ikke bare bare å sette seg i bilen. For to dager sider slo vi opp midt på natten, med grunner for at vi tror vi kommer til å skilles i fremtiden uansett. Han skal flytte til utlandet og jeg vil ikke være med, for jeg vet ikke hvor jeg vil lenger. Vi ville ikke at livene våres skulle være avhengig av noen. Så vi slo opp, hadde breakupsex og hele pakka..mye gråt! Dagen etter fann vi tilbake til hverandre igjen..og vi ble enig om å prøve fordi vi vet ikke hva som kommer i fremtiden..og han sa til meg at han helt sikkert ville valgt meg foran utlandsdrømmen. Man kan jo ikke slå opp pga redsel for fremtiden, og vi prøver igjen nå. 

Nå er jeg alene og ensom igjen, for han kjørte meg hjem i forgårs. Han trengte 9 uker på å reise og jobbe med fult fokus. Problemet er at han ikke har tid til meg i det hele tatt. og han sier selv jeg er dramaqueen. Jeg sliter med angst og jeg føler for at han skal kunne klare å snakke med kjæresten sin en time hver kveld, men han ringer aldri eller sender aldri en eneste melding. Hater han meg egentlig? Vil han egentlig ikke være med meg? For det føles slik når vi er fra hverandre, og motsatt når vi er sammen. Jeg er så sliten og vet ikke om jeg orker dette forholdet lengre. Men jeg elsker ham og vet at kjærlighetssorg er vondt. 

Mvh Forvirret Ungdom, 18 år

[AnonymBruker]

Hei du
Hvor er det han skal flytte da og for hvor lang periode? Har han tenkt seg hjem til Norge på besøk noen gang iløpet av den tiden han skal bo i utlandet? 

Det eneste tidsperspektivet du nevner er 9 uker, og jeg syntes ikke 9 uker borte fra hverandre trenger å være ødeleggende for et forhold. Siden dere i dag også har avstandsforhold med 6-7 timer fra hverandre blir det ikke nødvendigvis kjempe anderledes med han utenfor norges landegrenser. 
Men dere er unge, og siden dere allerede bor så langt fra hverandre, hvor godt kjenner dere egentlig hverandre? Hvor mye tid har dere  hatt sammen på det året dere har vært kjærester? 
Dere er i den alderen hvor man forandrer seg og vokser mest, kjærligheten kan være sterk nå, men kanskje helt forandret om et år fordi man rett og slett vokser fra hverandre og hvis du syntes det er vanskelig at han skal være lenge borte i fra deg er det kanskje best å slå opp så du ikke venter et år(eller den tiden han skal være i utlandet) forgjeves. Det er leit om man holder sammen, "kaster bort" lang tid på å vente til man gjenforenes , og møtes igjen med store forventninger også er ikke ting det samme som før fordi man har vokst og forandret seg så mye. Men om dere virkelig er dedikert til hverandre og stoler på hverandre og ønsker og kan være sammen i fremtiden er det jo verdt å vente tolmodig. Når jeg skriver kan så tenker jeg også på det med at dere bor langt fra hverandre her i Norge også. Er det planen hans å fortsette å bo der han bor nå i norge, når han kommer tilbake igjen eller vil dere prøve å få jobber i samme by og flytte sammen? Sånne ting er vesentlig å kartlegge.. 

Når det kommer til hvor mye kontakt dere skal ha så syntes jeg det er obligatorisk med telefon eller skype når man bor så langt fra hverandre. Det må ikke nødvendigvis være en time hver dag, men hvertfall 3-4 ganger i uka! 
Hvorfor han ikke ringer må du spørre han om, snakk med han! 
Det kan være flere grunner, både det at han har mye å gjøre og vil være fokusert på det han skal i utlandet og kanskje syntes det er trist eller belastende, eller får han ufokusert å ha kontakt med deg hver eneste dag, men det kan også være fordi han vil leve sitt eget liv i fred der borte og heller bare ha deg som en ventende sikring her tilfelle han ikke får etablert seg (med noen andre) der borte. Det er viktig at du føler du kan stole på han - og han på deg. 
Hvis det krever at han ringer deg oftere må du forklare det til han at det er det du trenger for å være komfortabel med at han er bortreist, men også vise forståelse for at det ikke trenger å være hver dag. Hvis han ikke vil ha kontakt i det hele tatt så ville jeg følt meg tilsidesatt og at han ikke respekterte at det trenger jeg, eller forholdet sitt, og man vil jo ha en kjæreste som verdsetter forholdet sitt og ikke oppfører seg som at han ikke er i et... 

Du skriver at du elsker han, men at det føles anderledes når dere er borte fra hverandre og jeg syns du bør kjenne godt på hvordan livet ditt er når dere er borte fra hverandre. Selvom du er glad i han og det er supert når dere møtes, så kanskje du får utfoldet deg mer, og stresser mindre når dere faktisk ikke er sammen? 

Anonymkode: a300b...b2d

[AnonymBruker]

Enig i brukeren over meg, det var et veldig godt svar. Jeg vil imidlertid påpeke at jeg synes det er veldig urimelig å kreve en times samtale hver eneste dag. Jeg forstår at du vil høre litt fra han med et par meldinger hver dag, men jeg synes det blir feil å kreve såpass mye. 

Anonymkode: a0a78...e86

[AnonymBruker]

Han hater deg neppe, men å snakke en time hver eneste kveld er ganske mye. Særlig nå som han skal ta et stort steg og flytte til utlandet. 

Avstandsforhold rører opp mye følelser i folk. Jeg kan tenke mye sprøtt om typen og jeg har ikke angst en gang. Det viktigste er at en har fine ting å gjøre når en er fra hverandre. 

Og planlegger å møtes ♥ 

Anonymkode: 1c539...c38