Bekreftelsesbehov,kronisk utro

[AnonymBruker]

Jeg er i slutten av 20-årene, sammen med barndomskjæresten og har barn. Vi har et godt forhold, stabilt liv med eiet hus og faste jobber osvosv. 

Det eneste problemet er at jeg er "kronisk utro" på fylla, altså jeg har vært det et par ganger og han vet om det. Jeg sliter selv med å forstå hvorfor, for jeg har det virkelig bra i forholdet. Mistenker et bekreftelsesbehov som blir veldig forsterket når jeg er full? Hvordan jobbe med dette? Har for lengst sluttet å feste, men det er jo dumt å ikke kunne bli med han ut fordi jeg er redd for å gjøre noe dumt.

Anonymkode: ff499...414

[AnonymBruker]

Slutte å drikke alkohol er det eneste du kan gjøre

Anonymkode: 2f2b1...a77

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Slutte å drikke alkohol er det eneste du kan gjøre

Anonymkode: 2f2b1...a77

Det har jeg jo allerede slutter med. Men det må jo være et problem som ligger bak, som jeg ikke helt klarer å finne ut hva er.ts

Anonymkode: ff499...414

[AnonymBruker]

Gå til en psykolog. Jeg har også vært utro i fylla, men da fordi jeg har vært klar for å gå og antageligvis prøvde sparke meg selv bak. Ellers er du jo ung og har aldri "rast" ifra deg..? Kan jo ligge noe der. 

 

Anonymkode: de40f...542

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i slutten av 20-årene, sammen med barndomskjæresten og har barn. Vi har et godt forhold, stabilt liv med eiet hus og faste jobber osvosv. 

Det eneste problemet er at jeg er "kronisk utro" på fylla, altså jeg har vært det et par ganger og han vet om det. Jeg sliter selv med å forstå hvorfor, for jeg har det virkelig bra i forholdet. Mistenker et bekreftelsesbehov som blir veldig forsterket når jeg er full? Hvordan jobbe med dette? Har for lengst sluttet å feste, men det er jo dumt å ikke kunne bli med han ut fordi jeg er redd for å gjøre noe dumt.

Anonymkode: ff499...414

Ta ansvar. Det er et gammelt ordtak som sier:

" when you know better, DO better".

Husk at du ikke er en uskyldig part som er offer for ditt eget behov for bekreftelse.

Nei, du er en voksen kompetent person som har nok omløp til å holde på en fast jobb, eie et hus og styre en familieøkonomi.

DET får du til, men å legge litt bånd på deg går ikke?

En liten realitetsorientering: de aller fleste av oss har stort bekreftelsesbehov. Men det betyr ikke at vi kan la behovene styre oss. Som barn kan vi det, men som voksen kan vi ikke.

Du glemmer et viktig aspekt; dette handler ikke om deg. Det handler om at du er med på å ødelegge en annen person følelsesmessig. 

Det handler aldså ikke om et bekreftelsesbehov, men mer en umoden trang til å sette seg selv foran. På samme måte som når treåringen sniker i kø, eller tar leken han vil ha akkurat der og da, gir du etter for dine impulser.

Newsflash; du har makten til å stoppe deg selv når som helst. Spørsmålet er: hvorfor gjør du det ikke?

Anonymkode: aa719...eca

[Nanami]

Jeg tror ikke du får hjelp her på kg hvordan du skal stoppe. Jeg tror nok du trenger profesjonell hjelp. Kanskje en samlivsterapeut som kan hjelpe begge to? 

[Frøkenkantarell]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Du glemmer et viktig aspekt; dette handler ikke om deg. Det handler om at du er med på å ødelegge en annen person følelsesmessig. 

Det handler aldså ikke om et bekreftelsesbehov, men mer en umoden trang til å sette seg selv foran. På samme måte som når treåringen sniker i kø, eller tar leken han vil ha akkurat der og da, gir du etter for dine impulser.

Anonymkode: aa719...eca

Enig, veldig bra påpekt ! 

[AnonymBruker]

Det trenger ikke være oppmerksomhetsbehov. Det kan være at du rett og slett ikke klarer å oppføre deg når du drikker. At når du drikker - tør du ting og mister hemninger. Her tror jeg du må avstå fra alkohol, modnes litt, og så kan du drikke litt og litt innimellom (hvis du vil drikke da, vel og merke, ingen kan tvinge deg  ) . 

Anonymkode: b8dd9...f14

[AnonymBruker]

Jeg hadde det samme "problemet" før, og det som hjalp meg var ikke å slutte å drikke eller feste. For hvis jeg da først var ute på byen (julebord og slike tilstelninger) så skjedde det igjen og igjen. 

Jeg begynte heller å tenke over hva jeg inntok av alkohol, noen gjorde meg obs på at ved visse typer alkohol så reagerer noen mennesker. F.eks noen blir crazy av tequila, og noen blir sinte av vodka. 

Jeg drar mye drinker med forskjellig sprit, og selv om jeg ikke ble overstadig beruset så havnet jeg i samme sted i hodet mitt. 

Nå drikker jeg kanskje 1-2 drinker, men mest øl og vin. Da havner jeg ikke der. Jeg passer også på å ikke drikke for mye og avslutte mens leken ennå er god. 

Nå er jeg blitt skikkelig "flink" og går aldri over streken! Selv om jeg blir kjempe full og nesten ikke kan gå. 

Tror at jeg ved å ta det litt roligere en stund og passe alkoholinntaket lærte meg hvor grensa egentlig går og ved å sette meg selv på prøve over en periode fikk bunt med "oppmerksomhetsbehovet".

Det er ikke noe galt med deg TS :-). Og du trenger ikke psykolog. Bare utsett deg for fest og fanteri, men heller prøv å begrens alkoholinntaket en stund så kanskje du lærer det samme som meg. 

 

Anonymkode: ce0bd...c7f

[CamillaCollett]

TS:

1) De gangene du var utro, hvordan foregikk det?

2) Hvordan tenker du om disse utroskapsepisodene nå? Er det ubehagelig? Er samvittigheten dårlig?

3) Hvordan jobbet du og samboeren din dere gjennom dette? Han må være oppsiktsvekkende storsinnet av seg, som har tilgitt utroskap ikke bare én, men to ganger?

4) Du skriver at du vil kunne gå ut med samboeren din. Hvorfor kan du ikke det? Er det slik at du ikke kan feste med samboeren din fordi du kunne tenkes å være utro til og med når han er tilstede?