Gå til innhold

Samboer med sosial angst. Hvor mye skal man tåle?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Ok, han drar på jobb. Det er et lite arbeidsmiljø, og han jobbet der siden før han fikk sosial angst. Han har aldri fått noen diagnose, men jeg mener jo at han har sosial angst. Han nekter for å ha det. Han ler det vekk eller blir sur. Han er trygg på familien, meg og de få han jobber med. Ellers har han kuttet ut venner og kan heller ikke være med til mine venner. Han kan heller ikke dra på butikken. Vi kan ikke dra i bursdager eller bryllup sammen. Hver gang vi blir invitert et sted, må jeg komme alene. Jeg er også veldig sliten av å finne på unskyldninger for han. For meg er egentlig det verste at han blånekter for å ha et problem, for da kan dette problemet heller ikke bli bedre. Han har vært sånn i et år nå. Hvor mye skal man tåle før man gjør det slutt? Jeg vil jo ha han, men jeg vil ikke ha alle begrensningene og ubehagelighetene som følger med. 

Anonymkode: e6822...9c9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hvor mye skal du tåle? Hvor mye skal han tåle? Hvis han virkelig (etter din mening) har sosial angst, har han det grusomt nok om ikke du skal mase på ham også. Dette handler ikke om deg - som fremstår utrolig lite empatisk.
Hadde du hatt det like vanskelig om han hadde brukket benet eler fått kreft også?
Høres ut som mamma da pappa fikk kreft og hun måtte ta hensyn til at han trengte et litt annet kosthold; hvor lenge skal jeg ha det sånn... vel, til han dævver lzm. Stygt.

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du får dumpe han da, så han kan skaffe seg noen bedre.

Anonymkode: 27a44...67c

Og hvorfor mener du jeg ikke er bra nok for han? Mener du at det er helt normalt å legge så mye bånd på seg selv, bare fordi samboer "skal få lov" til å ha sosial angst? Syns du det er greit å ha en samboer du aldri er ute av huset sammen med, annet enn hos familie? Syns du det er greit at din bestevenninne fyller 30, alle vennepar er bedt, men du må dra alene? Ts 

Anonymkode: e6822...9c9

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Måbarefåsiat... skrev:

Hvor mye skal du tåle? Hvor mye skal han tåle? Hvis han virkelig (etter din mening) har sosial angst, har han det grusomt nok om ikke du skal mase på ham også. Dette handler ikke om deg - som fremstår utrolig lite empatisk.
Hadde du hatt det like vanskelig om han hadde brukket benet eler fått kreft også?
Høres ut som mamma da pappa fikk kreft og hun måtte ta hensyn til at han trengte et litt annet kosthold; hvor lenge skal jeg ha det sånn... vel, til han dævver lzm. Stygt.

Jeg hadde ikke synes det var veldig stas hvis han brakk beinet og nektet for dette og heller ikke dro til legen med det, slik at beinet aldri ble bra.

Jeg har vært tålmodig i et år nå, men jeg begynner å bli lei. Og ikke lei av at han har sosial angst i seg selv, men at han benekter det og ikke prøver å gjøre noe med det. Men dette er altså helt normalt og helt greit? Ts 

Anonymkode: e6822...9c9

  • Liker 31
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok, han drar på jobb. Det er et lite arbeidsmiljø, og han jobbet der siden før han fikk sosial angst. Han har aldri fått noen diagnose, men jeg mener jo at han har sosial angst. Han nekter for å ha det. Han ler det vekk eller blir sur. Han er trygg på familien, meg og de få han jobber med. Ellers har han kuttet ut venner og kan heller ikke være med til mine venner. Han kan heller ikke dra på butikken. Vi kan ikke dra i bursdager eller bryllup sammen. Hver gang vi blir invitert et sted, må jeg komme alene. Jeg er også veldig sliten av å finne på unskyldninger for han. For meg er egentlig det verste at han blånekter for å ha et problem, for da kan dette problemet heller ikke bli bedre. Han har vært sånn i et år nå. Hvor mye skal man tåle før man gjør det slutt? Jeg vil jo ha han, men jeg vil ikke ha alle begrensningene og ubehagelighetene som følger med. 

Anonymkode: e6822...9c9

Det kommer jo ikke til å bli mye til felles liv så lenge han nekter å innse at han sliter. 

Jeg pleier ikke å rope «dump ham», men i denne situasjonen, hvor han fornekter problemene sine, ser ikke jeg at du har noe å vinne på å bli i forholdet. Du vil etterhvert bli veldig oppgitt over ham, han blir mer og mer egosentrisk jo psykere han blir, dere kommer til å gnage på hverandre. Og dersom dere før barn, vil du ha alt ansvar for oppfølging av ungene, fritidsaktiviteter, foreldremøter, dugnader, bursdager, ferier osv. Du risikerer å slite deg helt ut.

Anonymkode: f38c0...114

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg synes at man ikke kan forvente at andre skal opptre støttende og godta alt så lenge man ikke er det minste interessert i å gjøre noe med problemet. Ett år er lenge med dette her. Og han viser jo at han gir beng i dine følelser og når han ikke vil ta tak i det. Greit at det ikke handler om deg, men det påvirker så klart deg og. 

Anonymkode: 84fbb...031

  • Liker 25
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du sagt direkte til ham at du tror at han har et problem, og at du vurderer å gå fra ham siden han tydeligvis nekter å forsøke å gjøre noe med det?

Anonymkode: 179bd...c91

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Si at han må oppsøke fastlege og få henvisning til psykolog, ellers orker du ikke mer. Han MÅ ta tak i problemene, ikke minst for sin egen skyld. 

  • Liker 5
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde ikke synes det var veldig stas hvis han brakk beinet og nektet for dette og heller ikke dro til legen med det, slik at beinet aldri ble bra.

Jeg har vært tålmodig i et år nå, men jeg begynner å bli lei. Og ikke lei av at han har sosial angst i seg selv, men at han benekter det og ikke prøver å gjøre noe med det. Men dette er altså helt normalt og helt greit? Ts 

Anonymkode: e6822...9c9

Nei, det er ikke greit.

Har du snakket med familien hans om hvordan ting er? Kjenner du (de tidligere) kompisene hans godt nok til å snakke med dem om situasjonen?

Anonymkode: f38c0...114

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kommer jo ikke til å bli mye til felles liv så lenge han nekter å innse at han sliter. 

Jeg pleier ikke å rope «dump ham», men i denne situasjonen, hvor han fornekter problemene sine, ser ikke jeg at du har noe å vinne på å bli i forholdet. Du vil etterhvert bli veldig oppgitt over ham, han blir mer og mer egosentrisk jo psykere han blir, dere kommer til å gnage på hverandre. Og dersom dere før barn, vil du ha alt ansvar for oppfølging av ungene, fritidsaktiviteter, foreldremøter, dugnader, bursdager, ferier osv. Du risikerer å slite deg helt ut.

Anonymkode: f38c0...114

Takk, du forstår hva jeg mener! Problemet er jo at han ikke vil gjøre noe med det, og jeg frykter akkurat det du nevner med barn i fremtiden. Vi er i den alderen hvor det er naturlig å få barn om ikke så lenge. Jeg har vært forståelsesfull, støttende og har prøvd å få han til å søke hjelp i et år, men han mener ingenting er galt med han. Ts

Anonymkode: e6822...9c9

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva sier han når du må dra alene? Hva er grunnen?

Det viktigste når du sliter med noe er å innrømme det slik at man kan jobbe med det. Da kan man tåle ganske mye fordi da vet man hva det er. Da kan man skaffe seg erfaring og kunnskap om hvordan takle dette best mulig. Mange som sliter med forskjellig type angst, men å lært seg å leve med det. 

Er ikke han interessert å finne ut av det får du gjøre det. Les deg opp på dette, og presenter det etterpå. Hvis det blir så invaderende i livet deres må han skaffe hjelp. For det blir ikke bedre av å bare rusle rundt med det. Som regel blir det verre.

Anonymkode: 0d85a...f43

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det er ikke greit.

Har du snakket med familien hans om hvordan ting er? Kjenner du (de tidligere) kompisene hans godt nok til å snakke med dem om situasjonen?

Anonymkode: f38c0...114

Familien hans tror jeg overdriver, siden han er utadvendt rundt dem. Jeg har sagt noe, men vil jo ikke utlevere han for mye til familien. Jeg kjenner ikke kompisene godt nok til å utlevere så private ting om samboer, føler jeg. 

Anonymkode: e6822...9c9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har hatt angst selv, så jeg har enorm sympati med alle som sliter med det. Men jeg har også enorm sympati med de som lever med mennesker med angst. Dette er tøft for alle involverte parter, og det tærer fort på forhold.

Det er overhodet ikke greit å ikke ta tak i problemet. Han kan ikke vike unna. Det er mulig han opplever det som skamfullt og forferdelig å snakke høyt om i begynnelsen, men slike problemer blir ikke mindre av å forties, tvert i mot. Han må til lege (eller direkte til psykolog om han har råd til å gå privat), og det må skje med en gang. Tilby deg heller å bli med ham hvis han synes det er vanskelig. 

Man kan fint stille krav, også til en syk partner. Du har rett til å ha det bra, du også.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er akkurat som din samboer... Men jeg har ikke sosial angst, jeg er bare asosial. Jeg synes sosiale tilsettinger er slitsomme, men får ikke angst. Jeg er morsom og utadvendt,  men blir tappetav energi.

Mannen min drar alltid på alle fester og ting alene, jeg er med på det aller viktigste, bryllup feks. 

Det virker ikke som det plager han i særlig stor grad,   jeg henter og kjører han og kameratene rundt. Har hatt det sånn i 8 år nå

Anonymkode: e2aef...456

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva sier han når du må dra alene? Hva er grunnen?

Det viktigste når du sliter med noe er å innrømme det slik at man kan jobbe med det. Da kan man tåle ganske mye fordi da vet man hva det er. Da kan man skaffe seg erfaring og kunnskap om hvordan takle dette best mulig. Mange som sliter med forskjellig type angst, men å lært seg å leve med det. 

Er ikke han interessert å finne ut av det får du gjøre det. Les deg opp på dette, og presenter det etterpå. Hvis det blir så invaderende i livet deres må han skaffe hjelp. For det blir ikke bedre av å bare rusle rundt med det. Som regel blir det verre.

Anonymkode: 0d85a...f43

Han har brukt mange forskjellige unskyldninger, som å fake sykdom, late som han har hatt en annen avtale som forsinket han mye, men ofte har han en unskyldning for å lage en krangel så det blir "min" skyld at vi ikke kan dra, for han kan ikke dra noe sted når vi har kranglet. 

Jeg vet at det er mange som lever med angst, og har ulike teknikker for å takle dette i hverdagen. Jeg er villig til å akseptere et mindre sosialt liv sammen enn det som kanskje er "normalt", men null sosialt liv sammen er vanskelig. Ts

Anonymkode: e6822...9c9

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er akkurat som din samboer... Men jeg har ikke sosial angst, jeg er bare asosial. Jeg synes sosiale tilsettinger er slitsomme, men får ikke angst. Jeg er morsom og utadvendt,  men blir tappetav energi.

Mannen min drar alltid på alle fester og ting alene, jeg er med på det aller viktigste, bryllup feks. 

Det virker ikke som det plager han i særlig stor grad,   jeg henter og kjører han og kameratene rundt. Har hatt det sånn i 8 år nå

Anonymkode: e2aef...456

Da er du ikke akkurat som min samboer. De uthevede tingene gjør nemlig ikke han. Ts

Anonymkode: e6822...9c9

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mindre han er villig å jobbe med de store utfordringene sine så ville jeg ikke blitt værende i denne relasjonen. Dette går utover deg å trekker deg ned som et anker. Hans problem har blitt ditt problem. 

Får man behandling for sosial angst så er det gode prognoser - men om han ikke er villig så vil dette problemet bare vokse å bli mye større på sikt. Så med mindre han tar i et tak så syntes jeg du burde trekke deg ut. 

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde ikke synes det var veldig stas hvis han brakk beinet og nektet for dette og heller ikke dro til legen med det, slik at beinet aldri ble bra.

Jeg har vært tålmodig i et år nå, men jeg begynner å bli lei. Og ikke lei av at han har sosial angst i seg selv, men at han benekter det og ikke prøver å gjøre noe med det. Men dette er altså helt normalt og helt greit? Ts 

Anonymkode: e6822...9c9

Folk er liksom så moralske på kg. Ikke hør på dem. Det er for lite fokus på pårørende til den som er psykisk syk. 

Ville forsøkt det jeg kunne å få han til å skaffe hjelp. Er han ikke villig så greit du kan ikke leve med det. 

Det er bare du som beatemmer når det er nok for deg. Ditt liv, du skal passe på at du har det bra. 

Anonymkode: f5cd9...844

  • Liker 6
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom til et sånt punkt i livet mitt jeg også. Jeg har ikke sosial angst, jeg er bare introvert. Etter mange år med å ha gjort det jeg "skulle" for å fremstå som "normal", fikk jeg bare nok. Jeg var lei av å måtte legge opp livet mitt etter et premiss som gjorde meg mer vondt enn godt bare fordi folk syns jeg burde. Etter at jeg kom til det punktet hadde jeg en periode på noen år hvor jeg ikke gjorde noe sosialt i det hele tatt. Jeg syns det var herlig å bare få være i fred. Jeg hadde strukket meg når det kom til det sosiale i åresvis for alle andre, og jeg fikk faktisk bare nok av det.

Så det er jo en mulighet at han faktisk ikke har angst, men at han er introvert og har nådd et sånt punkt også, siden han benekter så hardnakket at det er angst. Det sagt så er det vanskelig å kombinere enn veldig ekstrovert og en veldig introvert i et forhold. Én av dere vil ha det kjipt uansett hva dere gjør. 

Anonymkode: ac21c...998

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...