Hvordan var barnefar under graviditeten kontra etter barnet var født?

[AnonymBruker]

Anonymkode: 4a163...2c3

[AnonymBruker]

I starten av svangerskapet var han riimelig avbalansert, alt var nok litt fjernt for han og han hadde også en liten panikkperiode rundt uke 24-25. Etterhvert som babyen begynte å sparke tydelig og bevege seg mye, syntes han det var veldig gøy å "leke" og dulte med babyen, men jeg var helt klart den som gledet meg mest og var mest knyttet. Skal sies at jeg har en særdeles pragmatisk mann!

Da gutten vår kom til verden, viste han sider av seg selv jeg ikke ante fantes. Vi lå på barsel i 3 døgn, og jeg slet forferdelig med ammingen og barseltårer. Han var våken med meg om natten, tørket tårer, bysset, skrøt av meg og hjalp meg med alt. De første ukene og månedene tok han nattevåk - skiftet bleie når babyen bæsjet etter at jeg hadde ammet slik at jeg kunne få hvile litt, bysset et par timer midt på natten så jeg fikk sove, satt oppe med meg og trøstet når jeg ammet og gråt pga smerter, snakket og koste mye med babyen vår. Sto opp tre ganger om natten for å hjelpe meg med å koppmate og sprøytemate babyen da han trengte tillegg fordi han ikke la nok på seg. Husker mang en gang jeg sa "DU burde jo vært mammaen hans, jeg klarer jo ikkke dette jeg! Tenk hvis du dør!"

Nå er babyen 10 mnd, og han er en fantastisk pappa og sønnen vår er veldig knyttet til han - stoler 100 % på han, og jeg går trygt på jobb hver dag, vel vitende om at de begge storkoser seg  og jeg som fryktet han skulle bli en uinteressert PlayStation - pappa

Anonymkode: 0bb44...a6f

[AnonymBruker]

Min mann var lite interessert i starten av graviditeten, men etterhvert ble han veldig glad i jenten i magen. Han så på meg med stjerner i øynene og tok på seg ansvaret for husarbeidet da jeg ble for dårlig. Han var en fantastisk støtte under fødselen, og gjør alt han kan for at både jeg og babyen skal ha der bra nå. Jeg gruer meg til han skal på jobb igjen neste uke!

Anonymkode: c6254...21b

[AnonymBruker]

Var tilstedeværende med litt fjern mens jeg var gravid. Totalt 100% engasjert etter at barnet var født. Skikkelig, SKIKKELIG hønepappa. Jeg var nødt til å fullpumpe hver 3 time døgnet rundt og gjorde dette i 6 mnd til babyen begynte å spise fast føde og sove hele natta, i denne tiden tok far ALT av nattevåk og sov på eget rom med babyen slik at jeg fikk ro og litt hvile mellom pumpingene. Periodevis pumpet jeg annenhver time og powerpumpet også for å få opp produksjonen, så var absolutt ikke slik at jeg lå på latsiden.... nå er ungen litt over året og får er minst like hønepappa nå som da. Føler jeg må roe ham ned av og til for det blir for mye dalling syns jeg.

Anonymkode: f15f5...a0e

[AnonymBruker]

Var ikke så veldig engasjert under graviditetene, men når barna var født var han veldig engasjert. Det var han som våknet om natta (jeg sover gjennom dommedag, dette forandret seg ikke selv om vi fikk barn) Har tatt sin del og vel så det av nattevåk, bleier, mating og byssing.

Anonymkode: 4bf04...974

[makkapakka]

Faren var frustrert hele graviditeten, og stakk så snart han hørte ansvar og forpliktelser. Stort sett livredd for det meste. Når fødselen var i gang stakk han av og dukka opp 2 dager etterpå når ungen var født. Derfra syns han bare det var et helvete med baby og nattevåk og hus og hjem. Så her ble det flytting av meg og barn fra barnefar. 

Håper at alle andre får en mye bedre start på livet til et lite uskyldig barn enn det vi hadde. 

[AnonymBruker]

Ikke så enagasjert i graviditeten. Det var veldig viktig for han at det gikk bra, men da jeg var 28 uker på vei visste han ikke termindato engang. Han var på hytta da det var oul (men veldig spent, ble helt stum da babyens kjønn var det han ønsket seg mest). Var uinteressert i å snakke særlig om fødsel på forhånd, men var super hele natta på sykehuset og masserte og hjalp så mye at jeg klarte meg uten epidural. Jeg gjorde alt med nyfødten. Det var ok, jeg hadde ikke noe stort ønske om pauser fra babyen. Han tok mer husarbeid, laget middag, osv. Noen ganger ble han veldig frustrert over at han følte at han gjorde alt i huset, men jeg hadde nok jobb med å gjøre alt med babyen og babyen sov ikke så mye på dagtid og da nesten bare på fanget, likte seg ikke i bæresele osv. Da ble det litt gnisninger. Han bondet fint med babyen og betydde mye for min utvikling som mor da jeg var fersk og usikker, støttet og oppmuntret da jeg følte meg håpløs pga veldig lav melkeproduksjon og ga meg veldig mye støtte og feedback på meg som mor, var stolt av meg osv. 

Nå er ungen passert halvannet og vi har det veldig bra sammen. Far gjør absolutt ikke 50% med barnet, men mer enn den gammeldagse tradisjonelle papparollen. De elsker hverandre veldig høyt. 

Far har et barn fra tidligere og snakket om hvordan han følte det i forhold til graviditet og spedbarnstid før vi fikk barn, så jeg var veldig forberedt på at det var mest mitt prosjekt. 

Anonymkode: 5aeaf...a75

[våren14]

Mannen blir alltid rar under graviditetene, men så er han til gjengjeld superpappa  Og super mann også  Men graviditetene er rare for oss begge virker det til... heldigvis kort periode av livet.

[AnonymBruker]

Veldig engasjert både under svangerskap og etter. Var med på alle kontroller, leste om barnet på diverse sport hver uke, spurte meg hvordan jeg hadde det, klappet og snakket til magen. 

Har også stilt opp 100% etter fødsel. 

Anonymkode: b4949...d98

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Veldig engasjert både under svangerskap og etter. Var med på alle kontroller, leste om barnet på diverse sport hver uke, spurte meg hvordan jeg hadde det, klappet og snakket til magen. 

Har også stilt opp 100% etter fødsel. 

Anonymkode: b4949...d98

På diverse apps, ikke sport. 

Anonymkode: b4949...d98

[Nuith]

Min var høflig interessert under graviditeten, men leste seg ikke opp på noe. Kjente på magen når det sparket og var med på kontroller og diskuterte navn og sånt, men ingen "åååå så søte babyklær" eller denslags.

3 år senere har han fremdeles ikke lest en eneste artikkel om barneoppdragelse, men han hører på alt jeg sier og er en super pappa ellers.

[AnonymBruker]

I graviditeten tror jeg det hele var ganske uvirkelig for han. Jeg tror det er mye fordi han ikke gikk å kjente det på kroppen sånn som jeg gjorde. Og i starten ville han ikke begynne å glede seg fordi han var redd for å bli skuffet om det skulle ende i en SA. Men han var absolutt interesser i alt av babyting og jeg fikk ikke lov til å se fødeavdelingen alene  og etter at barnet kom har han bare vært en fantastisk far

Anonymkode: d9894...d86

[AnonymBruker]

Når jeg gikk gravid tror jeg det var så fjernt, han brydde seg null og niks. Ble med på kontrollene jeg sa han skulle være med på, men ellers ingenting. Under fødselen var han i sjokktilstand tror jeg, men så fort ungen var ute var han i sitt ess. Tok alt av bleier, var oppe med meg på natta for å holde meg med selskap når jeg ammet, tørket barseltårer, laget middag og tok mye av husarbeidet. Etterhvert som ting ble lettere gjorde han mindre, men er fremdeles en veldig deltakende pappa som tar sin del av oppgavene. (Må bare mase litt mer på han nå enn før😂) 

Anonymkode: 51884...c4b

[mjauritz]

Jeg var så dårlig i graviditeten at jeg tror at han ble veldig sliten av at jeg var så sliten, og dermed ble ikke graviditeten noe koselig for noen av oss. Han var veldig støttende, og ville være med på alle kontroller og gledet seg masse, men jeg merket på han at han også syntes det var slitsomt at jeg var syk.

Nå er han verdens beste pappa på alle tenkelige måter.