Gå til innhold

Tillit rundt økonomi brutt


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg er gift med en mann fra et annet land, og helt fra starten av ekteskapet har han sendt det meste av sine penger til sitt hjemland, mens jeg måtte betale det meste her. Han har handlet mat og noe klær, men bolig og alle regninger har jeg stått alene med. 

Dette har alltid vært sårt for meg, for det er som han prioriterer familien i hjemlandet langt høyere enn meg og barna. I starten trodde jeg imidlertid det ville være for en periode, fordi han nettopp hadde kjøpt en leilighet i sitt hjemland da vi møttes, og jeg forsto jo at han hadde forpliktet seg til noe der som måtte betales. Jeg ble også svært glad i hans familie, og har hatt forståelse for at han vil at de skal ha det bra. 

Men det har vært sårt at han for eksempel spanderte 150000 kr da broren skulle gifte seg, mens vi selv hadde en enkel vielse på tinghuset, og jeg aldri har fått den bryllupsreisen jeg ble lovet som kompensasjon for det enkle bryllupet. Jeg har aldri hatt råd, siden jeg måtte betale nesten alt her, og han fortsatte med å sende sine penger til hjemlandet. Det er ikke pengene det står på egentlig, men det føles trist å være "mindre verdt" for ham enn familien i hjemlandet. 

Etter tre år tok jeg ut separasjon. Det ble for mye krangling. Jeg var alene en god stund, og han reiste tilbake til sitt hjemland. Jeg betalte for reisene for at ungene skulle få se far og hans familie. Han bidro riktig nok under oppholdet, men at han bodde der var alt i alt en dyr løsning for meg. Barna var for små til at de kunne reise alene, så jeg var med på turene til far, og det ble tydelig at vi ennå hadde følelser for hverandre. Vi ble derfor enige om å forøke på ny, men jeg var helt klar på at da måtte han være min ektemann på alle måter, også økonomisk. Det forsto han sa han. 

Vi flyttet sammen igjen, og det samme har fortsatt. Han handler mat og noe klær, og mener det er tilstrekkelig å bidra med det. 

I juli hadde vi en briste eller bære- samtale om forholdet vårt, der jeg ga helt klart uttrykk for at jeg ikke vil ha ham i livet mitt dersom ting ikke endrer seg. Han har sendt nok penger til sitt hjemland nå, og har en god buffer der, så nå er det på overtid at han prioriterer meg og ungene! Mitt krav var at alle pengene som tjenes i Norge blir i Norge, hver eneste krone! Enten gikk han med på det, eller så var jeg og han historie, for nå hadde jeg fått nok. Nå trenger jeg å føle at jeg og ungene er viktige for ham også, ikke bare familien i hjemlandet. Dessuten er det nødvendig at vi får en buffer her også, ettersom ungene vokser til og det vil bli store utgifter fremover. Han gikk med på det kravet, og vi fortsatte som en familie. 

Han reiser til sin familie tre uker denne måneden, og lønnen kom på konto like før reisen ble han forbanna over at jeg hadde overført det meste til felleskonto. Det sto igjen 5800 kr, som er til dekning av lån han har, til trening, og 3000 kr til personlig bruk.Han ble forbanna selv om vi hadde blitt enige om det. Han mente at det burde være et unntak når han skulle reise dit, for han trengte jo feriepenger. Nei sa jeg, du har rikelig med penger på konto der, og siden han ikke har lønn under ferien (permisjon) vil det til felles måtte strekkes enda lengre. Han jobber også som vikar, på timer, og vi vet ikke om han får mange timer når han kommer tilbake. Så de pengene er det behov for her, og avtalen vår var klar; Ingen penger tjent i Norge skulle lenger til hans hjemland. (Han har 100000 kr på konto der.) Det var mitt krav for å fortsette forholdet. 

Han var sur, men godtok det tilsynelatende. Jeg har nylig vært i utlandet, så jeg gav ham vel 600 kr i euro til reisen. Når han kommer frem har han penger! 

Like før han skulle reise synes jeg det hadde minket veldig i det vi har av kontanter i huset, og vi hadde en del kontanter, fordi jeg har lagt til side til noe spesielt. Siden jeg ikke stoler på ham økonomisk sjekket jeg derfor om han hadde tatt noe, og da jeg så i reiselommeboken hans lå det vel 4000 norske kroner klar til reisen ved siden av de euroene jeg hadde gitt ham. Jeg sjekket derfor kontoen hans, for å se om han hadde tømt den. Det hadde han ikke. 

Jeg tok derfor de 4000 kr og la dem til side. Siden jeg ikke er helt sikker på om han har tatt dem fra kontantene jeg hadde liggende (jeg hadde ikke helt kontroll på hvor mye det skulle være der), fant jeg ut at jeg fikk la tvilen komme ham til gode, og bare legge dem til sides. Men avtalen var at han ikke skulle ta med seg penger, så de fikk ligge her og vente på at han kom tilbake. 

Jeg sa ikke til ham at jeg tok dem ut av lommeboken, for ettersom vi har avtalen som vi har mente jeg at han burde forstå hvorfor jeg hadde tatt dem ut, og at han burde skamme seg når han oppdaget at jeg hadde tatt dem ut. Jeg visste også at det ville bli krangel av dette, og fant ut at det var bedre at den krangelen kom når han allerede hadde reist, så ungene ikke fikk det med seg. 

Da han var kommet til mellomlandingen ringte han og sa at jeg hadde stjålet hans penger. Nei sa jeg, de ligger her og venter på deg, men vi hadde en temmelig klar avtale, og den ville du bryte. Du har nok penger til turen i euro! 

Han var hysterisk rasende, og fastholdt at jeg hadde stjålet hans penger. Han hadde tatt litt og litt ut av konto over to måneder sa han, og dessuten lagt til side litt av det jeg hadde gitt ham i kontanter når han sa at han skulle handle. Det sa han uten skam, selv om han altså har sagt at han trengte mer til å handle enn han gjorde, og stukket pengene i egen lomme istedenfor. 

Jeg holdt bare fast at vi hadde en avtale, pengene lå her, men HAN hadde brutt avtalen, ikke jeg. 

Etter en stund ringte han opp igjen, og dumme meg trodde han da hadde fått tenkt seg om og innsett at det var han som hadde brutt avtalen, men istedenfor anklaget han meg for å ha stjålet penger av ham tidligere. Vi hadde et innbrudd for mange år siden, og da ble blant annet en del kontanter han hadde liggende stjålet, og nå hadde han tenkt og kommet frem til at jeg måtte ha arrangert et liksom innbrudd for å ta de pengene. 

Jeg skulle ønske jeg hadde gjort det! Dette var penger han hadde lagt til side for å ta med seg på en annen tur til hjemlandet, og det hadde vært stort behov for dem her den gangen også, men det var ikke hans prioritet. Nå flere år senere konkluderte han altså med at jeg var den som tok dem, og så raserte leiligheten (noe som kostet meg mye tid å ordnet opp i, og også penger siden jeg siden ikke har våget å leve uten alarm) for å skjule at jeg hadde tatt dem. 

Egentlig tror jeg ikke at han tror jeg har tatt de pengene, men jeg tror at det er hans strategi å lage så mye støy rundt dette at det at han brøt avtalen om å ikke ta mer penger til hjemlandet på en måte drukner i at jeg må forsvare meg istedenfor å påpeke at han har sviktet igjen. Jeg hadde barna med meg da vi oppdaget innbruddet (hadde vært med mannen og en kamerat av ham før vi kom hjem og oppdaget det, men tok farvel i byen før jeg tok bussen hjem med ungene), og ungene var så store at de kunne prate en del, så hadde jeg rasert leiligheten ville de nok ha sagt noe.  Det første gutten sa da vi oppdaget raseringen var "Se hva pappa har gjort!", for han trodde tydeligvis at faren hadde kommet seg hjem før oss og rotet noe veldig. 

I alle år har jeg tapt mye penger på denne mannen. Forsørget både ham og barna, for at han skal fremstå som storkar i sitt hjemland. Dekket reiser, dekket alt, og han har bidratt med et minimum. Jeg kan tydeligvis ikke stole på ham økonomisk, selv etter at det ble avtalt at det var slutt på at han sendte penger bort, og det var kriteriet for at vi skulle fortsette ekteskapet. 

Så nå står vi altså her, og han mener jeg har stjålet 4000 kr fra ham, og påstår at jeg tidligere har stjålet mer.

Hvem av oss er den urimelige her? Er det meg for å ha holdt tilbake 4000 kr uten å si noe før han dro, eller er det ham? (Både det i at han tok de 4000 kr til reisen i utgangspunktet, og påstandene etterpå.)

Anonymkode: 9d0d6...a85

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Kan dere ikke bare dele alle felleskostnader på to som settes inn på en regningskonto, også bruker hver av dere det dere sitter igjen med som dere vil? 

Anonymkode: f5005...a6d

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan dere ikke bare dele alle felleskostnader på to som settes inn på en regningskonto, også bruker hver av dere det dere sitter igjen med som dere vil? 

Anonymkode: f5005...a6d

Jo det hadde vært fint! Men han er jo ikke interessert i å bidra stort til felleskostnader. Han synes det rekker at han handler litt. Hus, bil, strøm, internett og tv, utgifter til ungene, m.m. det blåser han liksom i. Det er viktigere å bli rik i hjemlandet enn å bidra til det. Og ungene er hans, bare så det er sagt. Jeg synes dette er sårt. At vi, kone og barn, ikke er like viktige som foreldre og søsken i hans hjemland. 

Anonymkode: 9d0d6...a85

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jo det hadde vært fint! Men han er jo ikke interessert i å bidra stort til felleskostnader. Han synes det rekker at han handler litt. Hus, bil, strøm, internett og tv, utgifter til ungene, m.m. det blåser han liksom i. Det er viktigere å bli rik i hjemlandet enn å bidra til det. Og ungene er hans, bare så det er sagt. Jeg synes dette er sårt. At vi, kone og barn, ikke er like viktige som foreldre og søsken i hans hjemland. 

Anonymkode: 9d0d6...a85

Du skjønner vel hva du må gjøre? Du bidrar til dette økonomiske kaoset, gjennom å fø på ham. 

Anonymkode: dac8e...0f0

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jøye meg.

hvilken fantastisk midtøsten land kommer denne mannen fra?

Anonymkode: 091b0...496

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig ekteskapet mitt er av den merkelige sorten, men her hjemme snakker vi om økonomien vår og har samlet oversikt over alt sammen hvorpå vi begge bidrar det vi kan for det felles gode.

Om mannen din ikke er interessert i å brødfø sin familie, som tross alt er deg og dine barn, til tross for ultimatum så er det vel egentlig ikke noe mer å snakke om? Om man ikke gjennomfører er det vel egentlig ikke et ultimatum, da er det mer forhåpninger enn noe annet.

Endret av Emmelise
skriveleif og sånn
  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

jøye meg.

hvilken fantastisk midtøsten land kommer denne mannen fra?

Anonymkode: 091b0...496

Er ikke fra midtøsten. 

Anonymkode: 9d0d6...a85

Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo det hadde vært fint! Men han er jo ikke interessert i å bidra stort til felleskostnader. Han synes det rekker at han handler litt. Hus, bil, strøm, internett og tv, utgifter til ungene, m.m. det blåser han liksom i. Det er viktigere å bli rik i hjemlandet enn å bidra til det. Og ungene er hans, bare så det er sagt. Jeg synes dette er sårt. At vi, kone og barn, ikke er like viktige som foreldre og søsken i hans hjemland. 

Anonymkode: 9d0d6...a85

Men dette er jo ikke noe han kan velge, du stiller krav om Det eller kaster han ut, så får han betale bidrag for barna sine!

Anonymkode: f5005...a6d

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at han vil støtte familien i hjemlandet - jeg har også sagt til typen min at om vi gifter oss og han flytter hit, regner jeg med at han støtter familien en del økonomisk. Jeg vet at han drømmer om det, selv om han ikke sier det høyt. Jeg kan jo tross alt litt om kulturen. Og jeg vet at han i perioder har levd på familien når han har hatt lite penger. Mora hans er enke og ei nøysom dame som nesten ikke bruker penger på seg selv, bare ungene/familie. Og han eier en del av eiendommen, så det er rimelig at han betaler for vedlikehold og oppussing når han får råd. 

MEN:

Vi må først betale ned kortsiktig gjeld 

Vi kommer til å trenge penger til ungene 

Vi kommer til å måtte dekke alle reiser, de har ikke råd til å reise hit osv. 

Det letteste er egentlig å lage et budsjett. 

Jeg synes det er dritt dårlig av mannen din å ikke dekke inn faste og løpende utgifter dere har i husholdet. Det burde være en selvfølge. Men jeg vet fra andre som kommer fra fattigere land at de kan utsettes for et stort økonomisk press. Dette må ikke undervurderes. Samtidig som han selvfølgelig må sørge for sin egen kjernefamilie og gjøre kona happy. 4000 kr er ingenting i den store sammenhengen. Men her må han ta mye mer ansvar for levekostnader. Hvis han ikke vil dele alt i to, neivel, gi ham ansvar for en bestemt type utgifter. Sett strømmen og Internett i hans navn. Si at han må kjøpe all maten, ikke bare litt osv.  Ta utgangspunkt i sifos budsjett og se hvor mye det koster å ha en familie på nøysomt vis. 

Anonymkode: c0a30...365

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi a meg. Jeg mener bestemt at han bør bidra mye mer økonomisk til hus og deg og barna. Men jeg synes du blir alt for kontrollerende, og du går jo faktisk i hans lommebok og tar ut penger, og du bestemmer hvor mye han skal få ha med seg på reise, det blir for drøyt for meg altså.

 

Anonymkode: 1702e...9de

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oi a meg. Jeg mener bestemt at han bør bidra mye mer økonomisk til hus og deg og barna. Men jeg synes du blir alt for kontrollerende, og du går jo faktisk i hans lommebok og tar ut penger, og du bestemmer hvor mye han skal få ha med seg på reise, det blir for drøyt for meg altså.

 

Anonymkode: 1702e...9de

Ja jeg er enig i at det blir for kontrollerende, og jeg er ikke komfortabel med at jeg tok penger ut av hans lommebok, men etter avtalen vi gjorde for å fortsette ekteskapet skulle ikke de pengene ha vært der. Det var et tillitsbrudd fra hans side at han likevel tenkte å ta med seg penger. 

4000 kr er ingenting i det store og hele, men vi snakker om hundretusener opp gjennom årene, mens jeg har måtte spørre mine foreldre om hjelp her til tider. Det er flaut! Min familie har ingen respekt for ham på grunn av dette. 

Nå har vi store utgifter fremover, og han vil ha liten inntekt, så de 4000 kr betyr noe og. Men mest av alt er det som sliter meg at han ikke har forstått. Han har bare sagt seg enig, men snakket meg etter munnen, men har ingen intensjoner om å holde avtalen. Og den avtalen er ikke for å være vanskelig, men nå er jeg så sliten og lei av å streve med alt her, mens familien hans ser på ham som både rik og gavmild. Det føles bare trist. Som om jeg og ungene ikke betyr noe for ham.

Og det er også veldig ubehagelig at han beskylder meg for ranet tidligere. At jeg liksom har stått for det. Det er så lenge siden at jeg ikke engang husker alle detaljer, og som nevnt tror jeg ikke at han tror på det han selv nå sier, men han bruker det for å sette meg ut. Og det er også en veldig ubehagelig følelse. Som at han tuller med hodet mitt for å manipulere meg til å føle at det er jeg som gjør noe galt her. 

Anonymkode: 9d0d6...a85

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, nilsenkg skrev:

Hvorfor er du sammen med en så umoden mann (barn)? Når dere krangler om økonomi, og han lever i fornektelsesverden, da er det bare til å gå. Spesiellt når han har fått mange muligheter til å vise at han er mann og ikke en pingle.

Du har rett dessverre! Jeg vet du har rett, men det er også vanskelig å gå. Jeg har gjort det før, og har tatt ham tilbake. Redd det skal skje igjen. Vi har det stort sett veldig greit sammen, om vi ikke diskuterer penger. Ene siden av meg sier at jeg får bare finne meg i det, for jeg klarer meg jo alltid, men andre siden av meg skriker at dette er rått urettferdig. Han blir en rik mann i sitt hjemland (har en råflott leilighet som jeg altså har finansiert ved å betale alt her ,og han har penger på konto), mens jeg må snu på kronene for å forsørge ham og barna. Når jeg påpeker dette sier han at leiligheten er vår, ikke hans, men den står i hans navn, og den føles ikke som vår. Mer som han sikrer seg selv. 

Det er egentlig ikke pengene som plager meg mest, men hvor respektløst det er, og hvor lite jeg og ungene tydeligvis betyr for ham. Han sier at vi er de viktigste for ham, men det er vi tydelig ikke. Ikke viktige nok til at han vil sørge for at vi har det bra. Familien han der derimot, ingenting er for godt for dem! Gaver og støtte i lange baner. Han sier aldri nei til noe der. Her blir det krangel hver eneste gang jeg påpeker at regninger må betales, og at han også bor her. 

Jeg er glad i familien hans, men det er sårt at de er viktigere for ham enn meg og barna. 

Anonymkode: 9d0d6...a85

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor fortsetter du å la deg behandle som et barn av ham? Han snakker deg etter munnen og fortsetter som han alltid har gjort. 

Om du ikke synes det er helt flott å ha en mann som bruker deg som inntektskilde både for seg selv og familien sin i hjemlandet, så setter du foten ned en gang for alle og bytter lås på døra.

Anonymkode: 21625...b14

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er mulig at han har en tanke om at han sørger for deres kjernefamilies "cred" ved leilighet, gaver etc i utlandet. At hans familie der på ham/dere som gavmild kan være et pluss, selv om du ikke ser det sånn. Og leiligheten har dere som verdi også. Men det virker veldig korttenkt fra hans side at han ikke skammer seg hvis dere sliter med å betale regninger, særlig hvis dette foregår oer tid. 

Er det noen som kjenner dere begge, som kan megle litt? 

Anonymkode: c0a30...365

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange ganger reiser han til hjemlandet per år? Han kan kanskje han en kone der. Og derfor sender ham mye penger. 

Anonymkode: 9e6cb...2ff

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor mange ganger reiser han til hjemlandet per år? Han kan kanskje han en kone der. Og derfor sender ham mye penger. 

Anonymkode: 9e6cb...2ff

Han reiser to ganger i året, og som regel er vi med. Han vil helst det, og familien hans vil jo treffe oss alle. Han har definitivt ikke noe kone der. Hans familie forguder både meg og ungene, og er uvitende om at hans bidrag der går utover oss her. I år er første året han har reist uten oss. Jeg trengte annen ferie enn å besøke slekt. Ungene ønsket også det. 

Hans mor ville gitt ham juling om han var utro mot meg. De vet at vi har slitt med forholdet, men de vet ikke grunnen. 

Jeg unner hans familie alt godt, men de er godt ivaretatt. Det er at han aldri blir mett av å skulle sende mer og mer penger til hjemlandet, for å sikre seg for fremtiden, som plager meg. Livet vårt er her, 98% av tiden. Det er her ungene vokser opp, og antagelig her de skal bo. Det koster å bo og ha barn her! Og det føles bare trist at han ikke vil prioritere oss. Jeg har funnet meg i så mye så lenge, vært så tålmodig, men nå er det nok! 

Jeg liker ikke å være sjefete og diktere økonomi, men er det opp til ham bidrar han ingenting her, og sender alt han tjener. Jeg ba ham om 5 år nå. 5 år der vi jobber for å skape en buffer her, så vi kan hjelpe barna når de blir studenter. 5 år der ingenting gikk til hans hjemland, fordi vi (han) eier nok der nå. 5 år, mot de 10 der jeg har sørget for alt her, hjulpet ham med leiligheten, og bidratt til familien hans. Ellers ville jeg heller være singel, fordi det er for sårt etterhvert at vi her kommer i andre rekke. Å alltid bli nedprioritert. Etter de 5 årene fikk vi se, sa jeg. Da er ungene store, og kanskje vi velger å oppgradere i hans hjemland. På sikt trenger vi noe større der, for å få plass til flere, om barn stifter familie. Men 5 år nå trenger jeg at han prioriterer oss her, for ungenes skyld, og fordi jeg er så trist av dette. 

Han ga meg ikke to måneder, selv om dette er blitt briste eller bære for ekteskapet, så ulykkelig som dette gjør meg. 

De 4000 kr er en liten sum, men så lite var han villig til å ofre tilliten min for, etter å ha sverget på at han forsto, og at han skulle prioritere oss fremover. 4000 kr er ingenting mot de mange hundre tusen som han har sendt før... men det er vondt å vite at han ikke bryr seg om hvordan jeg føler det. 

Familien hans vet ikke at jeg strever alene med ting her, for alt han skaffer seg og gir bort der. De tror nok at han er like raus her, og at vi har god råd. 

Vi klarer oss, fordi jeg er flink med penger, men jeg er sliten og trist av dette nå. Vi skulle vært to om ting, men jeg føler meg alene om å tenke på fremtiden her. 

Anonymkode: 9d0d6...a85

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Hva er det egentlig du lurer på? Alle, inkludert deg selv, vet jo at han her må dumpes. 

 

Anonymkode: cbdf2...a5f

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...