Mannen er arbeidsnarkoman, hva gjør jeg?

[HalldirV2]

12 minutter siden, Arabella skrev:

Jeg blir kald når jeg leser ditt innlegg. Det du implisitt sier her, er at det er kvinnens skyld om mannen skulle bli voldelig, selv om hun strever alt hun kan med hus og barn alene.

Hvordan du klarer å vri innlegget hennes til å implisere at kvinner har skyld i at mannen blir voldelig er helt virkelighetsfjernt. Du tar deg som vanlig store friheter hva tolkninger av kommentarer angår. Rett og slett komisk å lese. 

[Arabella]

26 minutter siden, HalldirV2 skrev:

Hvordan du klarer å vri innlegget hennes til å implisere at kvinner har skyld i at mannen blir voldelig er helt virkelighetsfjernt. Du tar deg som vanlig store friheter hva tolkninger av kommentarer angår. Rett og slett komisk å lese. 

Det er ikke komisk å være i den situasjonen, skal jeg love deg.

[I Grosny]

På 18.9.2017 den 22.01, Carrot skrev:

Min mann er slik, jobber ofte 12 til 14 timer ofte 18 også og han ser ikke at dette er et problem. Han trives med det, det stresser han ikke og han viser ikke noen tegn til at det er usunt for han etter ni år hvor dette har vært "normalen" - han har et yrke som krever helseattester og erklæringer og er i fysisk og psykisk god form. Så rent helsemessig ville jeg ikke vært bekymret om han ikke viser tegn til at dette påvirker han negativt - men, når det gjelder familiesituasjonen har jeg ett råd dersom du syns dette gjør det vanskelig: si fra! 

Bra innlegg  

Jeg gjetter at du ikke får gjort noe med det, men det du bør tenke på er at du er ett selvstendig individ som har ditt eget liv, og at det er fint at du har mye tid der du kan holde på uforstyrret med dine ting, mosjon og venner.. 

 

[Carrot]

1 time siden, I Grosny skrev:

Bra innlegg  

Jeg gjetter at du ikke får gjort noe med det, men det du bør tenke på er at du er ett selvstendig individ som har ditt eget liv, og at det er fint at du har mye tid der du kan holde på uforstyrret med dine ting, mosjon og venner.. 

 

Jeg jobber mye selv, mer enn "normalt" så jeg er fullt ut i stand til å passe mitt liv men jeg ser hva du prøver si i tilfelle man bygger sitt liv rundt noen og jeg er enig i at det da er viktig å ha noe som er "sitt" 

1 time siden, Arabella skrev:

Det er ikke komisk å være i den situasjonen, skal jeg love deg.

Men det er langt fra å være i den situasjonen du skildrer og den TS beskriver, eller den du siterte og dro sammenligning til som @HalldirV2 reagerte på, jeg regner med du ser det selv også? 

[Arabella]

2 timer siden, HalldirV2 skrev:

Hvordan du klarer å vri innlegget hennes til å implisere at kvinner har skyld i at mannen blir voldelig er helt virkelighetsfjernt. Du tar deg som vanlig store friheter hva tolkninger av kommentarer angår. Rett og slett komisk å lese. 

Sitat:

Alt er ikke en kamp, jeg skjønner ikke hvorfor så mange skal steile når mine råd er så uskyldige som at du skal behandle mannen din godt og med respekt. Du får tilbake det du sår.  

Anonymkode: 87371...21a

Dette kan jeg ikke tolke på annen måte enn at alt er kvinners skyld når mannen ikke bryr seg om andre enn seg selv og holder seg borte fra hjemmet, selv om hun gjør så godt hun kan. 

[HalldirV2]

Akkurat nå, Arabella skrev:

Sitat:

Alt er ikke en kamp, jeg skjønner ikke hvorfor så mange skal steile når mine råd er så uskyldige som at du skal behandle mannen din godt og med respekt. Du får tilbake det du sår.  

Anonymkode: 87371...21a

Dette kan jeg ikke tolke på annen måte enn at alt er kvinners skyld når mannen ikke bryr seg om andre enn seg selv og holder seg borte fra hjemmet, selv om hun gjør så godt hun kan. 

Men så tolker jo du kommentarer som en cowboy skyter fra hofta, altså helt uten mål og mening. 

[Arabella]

4 minutter siden, HalldirV2 skrev:

Men så tolker jo du kommentarer som en cowboy skyter fra hofta, altså helt uten mål og mening. 

Mitt personlige liv er meningsløst. Kanskje jeg er gal?

[AnonymBruker]

Min far er/var arbeidsnarkoman. Det blir aldri bedre og han klikket for ingenting. 

 

Anonymkode: 62a44...522

[AnonymBruker]

39 minutter siden, Arabella skrev:

Sitat:

Alt er ikke en kamp, jeg skjønner ikke hvorfor så mange skal steile når mine råd er så uskyldige som at du skal behandle mannen din godt og med respekt. Du får tilbake det du sår.  

Anonymkode: 87371...21a

Dette kan jeg ikke tolke på annen måte enn at alt er kvinners skyld når mannen ikke bryr seg om andre enn seg selv og holder seg borte fra hjemmet, selv om hun gjør så godt hun kan. 

Jeg er enig med deg! Man skal ikke ta ansvar for at en arbeidsnarkoman skal jobbe mindre. Den arbeidsnarkomane må ta ansvar selv.

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min far er/var arbeidsnarkoman. Det blir aldri bedre og han klikket for ingenting. 

 

Anonymkode: 62a44...522

Min erfaring også.

Anonymkode: e10f1...5c1

[AnonymBruker]

Noen elsker faktisk å jobbe, og har en jobb de syns er givende. Så det å ta det for gitt at han sliter med noe, skjuler noe eller hater familien sier nok mest om deres eget forhold til jobben. Jeg er selv såpass privilegert at jeg liker jobben min og at det å jobbe er langt mer enn å bringe mat på bordet og tiden flyr når jeg jobber. 

 

Anonymkode: 65ad5...abf

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen elsker faktisk å jobbe, og har en jobb de syns er givende. Så det å ta det for gitt at han sliter med noe, skjuler noe eller hater familien sier nok mest om deres eget forhold til jobben. Jeg er selv såpass privilegert at jeg liker jobben min og at det å jobbe er langt mer enn å bringe mat på bordet og tiden flyr når jeg jobber. 

 

Anonymkode: 65ad5...abf

Men du klikker vel kanskje ikke for ingen ting? Ei heller er så sliten at du bare sover når du kommer hjem? Nesten aldri er hjemme? Og aldri gjør noe med familien din, eller prater med dem, annet enn når du klikker da?

Anonymkode: e5f90...d6f

[Anna Maria]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bare for å ha det sagt så er jeg en kvinne  

Om mannen aldri var hjemme fra starten har du i grunn gjort et idiotisk valg... Om mannen først var hengiven og brukte tid på deg og familien, for så å jobbe mer og mer, så tyder det på at noe er galt i forholdet. Poenget er at mannen ikke ønsker å komme hjem, kanskje underbevisst til og med, nettopp fordi forholdet har problemer. Veldig ofte kommer disse problemene av at det rett og slett ikke er noe koselig å være hjemme. Menn og kvinner fungerer forskjellig, slik er det bare. Han jobber ikke mye og ikke bryr seg om familien fordi han ikke bryr seg, han gjør det fordi hun ikke bryr seg (på riktig måte).

Alt er ikke en kamp, jeg skjønner ikke hvorfor så mange skal steile når mine råd er så uskyldige som at du skal behandle mannen din godt og med respekt. Du får tilbake det du sår.  

Anonymkode: 87371...21a

Du har som forutsetning at årsaken til at en mann tilbringer all sin tid på jobb bunner i mistrivsel på hjemmefronten. Det blir en altfor enkel måte å se på denne problemstillingen på. Det er kanskje slik i noen tilfeller, men i veldig mange tilfeller er det helt andre årsaker til at mange menn er arbeidsnarkomane og da hjelper det ikke med boller, stearinlys og god stemning i heimen når han endelig kommer hjemom etter nok en 18timers arbeidsdag. Dette er mer komplisert enn som så.

[AnonymBruker]

6 timer siden, Arabella skrev:

Jeg blir kald når jeg leser ditt innlegg. Det du implisitt sier her, er at det er kvinnens skyld om mannen skulle bli voldelig, selv om hun også har et arbeid og i tillegg strever alt hun kan med hus og barn alene.

 

3 timer siden, Arabella skrev:

Sitat:

Alt er ikke en kamp, jeg skjønner ikke hvorfor så mange skal steile når mine råd er så uskyldige som at du skal behandle mannen din godt og med respekt. Du får tilbake det du sår.  

Anonymkode: 87371...21a

Dette kan jeg ikke tolke på annen måte enn at alt er kvinners skyld når mannen ikke bryr seg om andre enn seg selv og holder seg borte fra hjemmet, selv om hun gjør så godt hun kan. 

Nesten så jeg ikke gidder å svare deg på dette, blir rett og slett for latterlig. Så klart mener jeg ikke at det verken er greit eller kvinnen sin skyld om mannen er voldelig. Mer enn det er det i grunn ikke noe poeng å si.

"Du får tilbake det du så", med det mente jeg at om du maser og nagger på mannen får du så klart ikke en mann som gleder seg til å komme hjem til deg og møte dine behov, du får en mann som gradvis bygger opp forakt for deg og forholdet. Om du faktisk ikke gjør noe galt og er en fantastisk kone, men mannen likevel ikke bryr seg om deg, så er du bare skyldig i å ha valgt en elendig mann.  

47 minutter siden, Anna Maria skrev:

Du har som forutsetning at årsaken til at en mann tilbringer all sin tid på jobb bunner i mistrivsel på hjemmefronten. Det blir en altfor enkel måte å se på denne problemstillingen på. Det er kanskje slik i noen tilfeller, men i veldig mange tilfeller er det helt andre årsaker til at mange menn er arbeidsnarkomane og da hjelper det ikke med boller, stearinlys og god stemning i heimen når han endelig kommer hjemom etter nok en 18timers arbeidsdag. Dette er mer komplisert enn som så.

Om mannen plutselig endrer seg og går fra å være kjærlig og ville tilbringe tid med deg, til å plutselig jobbe så mye som mulig, unngår å være hjemme, tar deg ikke med ut på ting osv. Så skyldes som oftest at han ikke liker å komme hjem (satt på spissen). Du satt det nok på spissen du også, men det er så mye mer enn boller og stearinlys jeg snakker om, jeg snakker om hele dynamikken mellom deg og mannen og hvordan du ser på han og møter han. Rett og slett at du forstår han, han er ikke deg.  

Anonymkode: 87371...21a

[Anna Maria]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Nesten så jeg ikke gidder å svare deg på dette, blir rett og slett for latterlig. Så klart mener jeg ikke at det verken er greit eller kvinnen sin skyld om mannen er voldelig. Mer enn det er det i grunn ikke noe poeng å si.

"Du får tilbake det du så", med det mente jeg at om du maser og nagger på mannen får du så klart ikke en mann som gleder seg til å komme hjem til deg og møte dine behov, du får en mann som gradvis bygger opp forakt for deg og forholdet. Om du faktisk ikke gjør noe galt og er en fantastisk kone, men mannen likevel ikke bryr seg om deg, så er du bare skyldig i å ha valgt en elendig mann.  

Om mannen plutselig endrer seg og går fra å være kjærlig og ville tilbringe tid med deg, til å plutselig jobbe så mye som mulig, unngår å være hjemme, tar deg ikke med ut på ting osv. Så skyldes som oftest at han ikke liker å komme hjem (satt på spissen). Du satt det nok på spissen du også, men det er så mye mer enn boller og stearinlys jeg snakker om, jeg snakker om hele dynamikken mellom deg og mannen og hvordan du ser på han og møter han. Rett og slett at du forstår han, han er ikke deg.  

Anonymkode: 87371...21a

Når det kommer til arbeidsnarkomani tror jeg det ofte handler om mye mer enn dynamikk i forholdet. Jeg tror mange har det helt utmerket i forholdene sine, men allikevell elsker å jobbe mye, og kommer inn i mønstre hvor de jobber mer og mer. Etterhvert forsømmer de mer og mer på hjemmefronten og ser ikke helt at de ikke kan få i pose og sekk. Så får kvinnen til slutt nok, og da hjelper det fint lite om hva hun gjør for å hjelpe på å skape bedre dynamikk. Jeg tror rett og slett ikke på hypotesen din om at de fleste jobber mye for at de ikke har det bra i forholdene sine. For noen er det slik, men for mange er det mer at de elsker jobben sin, eller også i mange tilfeller har en svært krevende jobb, kanskje egne firma,  som drar i dem for mye. 

[AnonymBruker]

5 timer siden, I Grosny skrev:

Bra innlegg  

Jeg gjetter at du ikke får gjort noe med det, men det du bør tenke på er at du er ett selvstendig individ som har ditt eget liv, og at det er fint at du har mye tid der du kan holde på uforstyrret med dine ting, mosjon og venner.. 

 

Har de barn, får hun jo ikke gjort noen av sine ting. Hun må gjøre alt for familien, og blir sliten av det. Det er ikke lenger slik at kvinner flest liker å stelle i hjemmet. 

Anonymkode: e38c6...c2e

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Anna Maria skrev:

Når det kommer til arbeidsnarkomani tror jeg det ofte handler om mye mer enn dynamikk i forholdet. Jeg tror mange har det helt utmerket i forholdene sine, men allikevell elsker å jobbe mye, og kommer inn i mønstre hvor de jobber mer og mer. Etterhvert forsømmer de mer og mer på hjemmefronten og ser ikke helt at de ikke kan få i pose og sekk. Så får kvinnen til slutt nok, og da hjelper det fint lite om hva hun gjør for å hjelpe på å skape bedre dynamikk. Jeg tror rett og slett ikke på hypotesen din om at de fleste jobber mye for at de ikke har det bra i forholdene sine. For noen er det slik, men for mange er det mer at de elsker jobben sin, eller også i mange tilfeller har en svært krevende jobb, kanskje egne firma,  som drar i dem for mye. 

 

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har de barn, får hun jo ikke gjort noen av sine ting. Hun må gjøre alt for familien, og blir sliten av det. Det er ikke lenger slik at kvinner flest liker å stelle i hjemmet. 

Anonymkode: e38c6...c2e

Dette.

Anonymkode: e10f1...5c1

[AnonymBruker]

22 minutter siden, Anna Maria skrev:

Når det kommer til arbeidsnarkomani tror jeg det ofte handler om mye mer enn dynamikk i forholdet. Jeg tror mange har det helt utmerket i forholdene sine, men allikevell elsker å jobbe mye, og kommer inn i mønstre hvor de jobber mer og mer. Etterhvert forsømmer de mer og mer på hjemmefronten og ser ikke helt at de ikke kan få i pose og sekk. Så får kvinnen til slutt nok, og da hjelper det fint lite om hva hun gjør for å hjelpe på å skape bedre dynamikk. Jeg tror rett og slett ikke på hypotesen din om at de fleste jobber mye for at de ikke har det bra i forholdene sine. For noen er det slik, men for mange er det mer at de elsker jobben sin, eller også i mange tilfeller har en svært krevende jobb, kanskje egne firma,  som drar i dem for mye. 

Joda, men slik ts legger det frem er det hvert fall slik jeg tolker situasjonen. Er så klart mange menn som jobber mye av andre grunner også, men når mannen ikke klarer å ta fri fra jobb selv når han kan og han jobber usunt mye og det går utover familien, så tenker jeg hvert fall at probleme ligger dypere enn at han liker å jobbe mye. En mann glemmer forsømmer ikke familien sin uten grunn, da er han i så fall ikke mann nok til å ha en familie i det hele tatt. 

Men uansett hva som er problemet, om ts har prøvd å mase (klage over at han jobber mye, maser om at han må jobbe mindre, om at hun gjør alt hjemme, han aldri er der for familien osv. Osv.) og det ikke fører til endring,mså skader det jo ikke prøve å endre seg selv først. Om det ikke gir noen bedring heller så får man vurdere hva man gjør videre og om man kan leve med en slik mann.

Anonymkode: 87371...21a

[Carrot]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har de barn, får hun jo ikke gjort noen av sine ting. Hun må gjøre alt for familien, og blir sliten av det. Det er ikke lenger slik at kvinner flest liker å stelle i hjemmet. 

Anonymkode: e38c6...c2e

Tøys, vi har barn i mange varianter og dette er aldri noe vi går på akkord med hverken han eller jeg men begge jobber 10-12 timer i snitt og ofte helger også- men vi samarbeider også om oppgavene og planlegger sammen. Det er kommunikasjon som gjør at dette fungerer, det å snakke med hverandre, ha felles mål osv som jeg har skrevet før. De som tror at dette ikke fungerer baserer seg på egne erfaringer og ikke på hva som kan gå. 

4 timer siden, Arabella skrev:

Mitt personlige liv er meningsløst. Kanskje jeg er gal?

Du er veldig flink i denne tråden til å snu alt til å relatere seg til deg og ditt liv i negativ retning, jeg er lei for at du har opplevd noe som er så ille at det henger ved deg i så stor grad, men om en mann er en idiot betyr ikke det at alle er det. 

[Arabella]

6 minutter siden, Carrot skrev:

 

Du er veldig flink i denne tråden til å snu alt til å relatere seg til deg og ditt liv i negativ retning, jeg er lei for at du har opplevd noe som er så ille at det henger ved deg i så stor grad, men om en mann er en idiot betyr ikke det at alle er det. 

Jeg beklager at jeg ødelegger tråden, skal ikke skrive mer.

[Carrot]

1 minutt siden, Arabella skrev:

Jeg beklager at jeg ødelegger tråden, skal ikke skrive mer.

Det var ikke det jeg mente, men jeg tror at det å trekke pusten av og til er lurt. Spesielt når det er noe man føler sterkt for av erfaring.