Uføre med mange barn

[AnonymBruker]

Ingenting provoserer meg mer enn uføre som påstår de vil ha mange barn. Da tenker jeg "uføre" som i "for late til å jobbe." Synd at mange unger kommer til å få en til å virkelig bli sliten, og hvis man er sengeliggende to ganger i året UTEN barn, så kommer man vel til å bli sengeliggende mange flere ganger. 

(Av og til så synes jeg at noen folk ikke burde få barn overhodet, og dette er et grelt eksempel. Dessverre kan man ikke tvangssterilisere folk.) 

Anonymkode: d843d...ebd

[Musefis]

Go for it om du har krefter nok 

[AnonymBruker]

Hadde jeg visst at jeg ble ufør, så hadde jeg aldri fått barn.Mitt personlige standpunkt, pga min sykdom. 

 

Anonymkode: 782b3...511

[hotellpute09]

Start med å få et barn. Ett barn.

Ikke planlegg hvor mange dere skal ha. Voksne mennesker med litt livserfaring planlegger ikke å få åtte barn. I dagens samfunn syntes de fleste at 2-3 er nok. Når man er nyforelsket drømmer mann om stor familie, men så innhentet realiteten deg igjen.

Kanskje dere ikke en gang kan bli gravide?

Start med det målet å få ett barn. 

[AnonymBruker]

Forventer du at barna dine skal passe småsøsken mens du og din mann er sengeliggende er det en form for omsorgssvikt. 

Ikke tenk tanken på å få så mange barn en gang

Anonymkode: ec44b...82f

[Gjest supernova_87]

Jeg tror dette er en tråd skapt for å provosere. For å skape enda mer motstand og kritikk av det navngitte paret som det stod om i en avis for noen dager siden som omhandlet barnetillegget for uføre. Kanskje til og med for å få uføre til å virke uten evne til å tenke fremover og uten evne til å ta hensyn til fremtidige barn. 

Barnefattigdom er vanskelig å vokse opp med, det gjør noe med en, og fattigdom går ofte i generasjoner. Selv om det i Norge alltid vil være snakk om relativ fattigdom gjør det noe med en, jeg synes det er usympatisk å gå inn for å få flere barn enn man kan brødfø på egenhånd. Jeg er for barnetillegget for uføre, for når først barna er der så hjelper det ingen at de må være fattige, men som foreldre har man et stort ansvar til å tenke på barna først og fremst og det gjør man ikke hvis man fører 5-8 barn inn i en familie der man ikke har råd til 5-8 barn. Å belage seg på at staten skal betale fordi "jeg har lyst på en stor ungeflokk" er veldig usympatisk og jeg skjønner godt at folk blir provosert. 

Videre tenker jeg at det er uetisk å få så mange barn med mindre man har mange ressurser som kan veie opp for de ressursene man mangler. Barn trenger å bli sett, å bli fulgt opp, de kan få spesielle behov. Kanskje dere har en storfamilie som hjelper mye til, eller økonomiske ressurser utenom, det endrer saken litt. Men det er viktig å være klar over at barn koster mye penger, og man skal ha tid og råd til dem. Hjerterom er ikke alltid nok. Jeg sier ikke at økonomi er det viktigste og alle barn som vokser opp i fattigdom er dømt til et dårlig liv, men man vet at det har innvirkning. Dette med kapasitet og energi til å følge dem opp er gjerne viktigere. 5-8 barn er nok en utfordring for de fleste, selv som funksjonsfrisk.

Dere må jo uansett få et barn om gangen. Begynn med noen få. Dersom dere ser at det er for vanskelig å ta seg av de to som dere har, evt. akkurat går rundt er et valg om å få flere barn oppå der fordi dere bare vil enda mer egoistisk enn andre valg om å få barn, det er uansvarlig og i min mening ganske slemt mot de barna dere har og får. 

Endret 14. september 2017 av Rainstorm

[AnonymBruker]

2 hours ago, Carrot said:

Jeg skjønner ikke helt vitsen med å lage tråder som dette på tull så jeg velger tro det fins mennesker der ute som tenker som TS og det skremmer meg.

Det er et enkelt tema der man får mye svar og oppmerksomhet. 

Anonymkode: f5390...a4e

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mannen min er kun 50% ufør så han kan ta de da og når ungene blir større kan de hjelpe å passe de minste. 

Anonymkode: aa2bd...2aa

Kommer an på hva som feiler dere, men det er jo også ganske stor risiko for at ungene arver noen av disse sykdommene. Jeg har ei ufør venninne, som kunne tenkt seg 3-4 barn, men stanset på to, pga foreldrenes/ungenes helse og økonomien. Begge ungene har arvet sykdommen hennes, den ene i mildere grad, den andre i sterkere grad. Dette krevde selvsagt ekstra oppfølging og penger, og det sykeste barnet kunne selvsagt ikke fått noe ansvar for mindre søsken, dersom det hadde vært aktuelt. 

Anonymkode: 6c3d4...276

[Gjest Axl Rose]

Mange uføre med barn og det går bra. Har et barn selv også. Men hva i helvete skal du med så mange barn? Ikke bare uføre som sliter økonomisk med så mange skrikerunger. Få maks to barn. Ikke mer. Tenk at verden alt er overbefolket. De yngler så jævlig i mange land så da trenger ikke Norge yngle så jævlig.

[AnonymBruker]

3 timer siden, Outlander skrev:

lol.  Ja- så du har lyst å føde slaver?  Det er ikke et barns jobb å ta være på andre barn.  Nå må du skjerpe deg.  Hvis du har energi 50% av tiden kan du gå og skaffe deg en jobb.  

I en stor søskenflokk er det vanlig at de minste passer de små, men samtidig skal ikke dette være en " fulldagsjobb", men noe de gjør innimellom når foreldrene er opptatt med andre ting.

Anonymkode: f5871...03c

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

I en stor søskenflokk er det vanlig at de minste passer de små, men samtidig skal ikke dette være en " fulldagsjobb", men noe de gjør innimellom når foreldrene er opptatt med andre ting.

Anonymkode: f5871...03c

..at de store passer de små.

Anonymkode: f5871...03c

[asterix]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du kommer aldri til å ha råd til å ha så mange barn. Det er også virkelig helt absurd å forvente at barna skal passe på hverandre. Du er moren, og det er helt idiotisk å få flere barn enn du klarer. Du bør kun få det antall barn du selv, med god hjelp fra mannen din kan klare. 

Anonymkode: 9794e...579

Man bør faktisk kun få det antall barn man selv greier ta vare på helt alene, for man vet aldri hvor lenge man er to foreldre.

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I en stor søskenflokk er det vanlig at de store passer de små, men samtidig skal ikke dette være en " fulldagsjobb", men noe de gjør innimellom når foreldrene er opptatt med andre ting.

Anonymkode: f5871...03c

Nei det er IKKE vanlig at de store passer de små, det er vanlig at de store kan hjelpe til men ikke i den grad at man som roelder belager seg på det - da er det omsorgssvikt og frarøving av barndom.

Hilsen en som vokste opp med å ha ansvar for yngre søsken.

Anonymkode: e18bd...303

[Outlander]

1 hour ago, AnonymBruker said:

I en stor søskenflokk er det vanlig at de minste passer de små, men samtidig skal ikke dette være en " fulldagsjobb", men noe de gjør innimellom når foreldrene er opptatt med andre ting.

Anonymkode: f5871...03c

og noe jeg synes er RIMELIG FEIL. Hvis du vil punge ut erten barn da burde du fader sørge for at du klarer å passe på alle de uten å må ha søsken til stede for å gjøre jobben din.  

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei det er IKKE vanlig at de store passer de små, det er vanlig at de store kan hjelpe til men ikke i den grad at man som roelder belager seg på det - da er det omsorgssvikt og frarøving av barndom.

Hilsen en som vokste opp med å ha ansvar for yngre søsken.

Anonymkode: e18bd...303

Nå skrev jeg ikke at de eldre søskene skulle overta foreldrenes jobb, men å hjelpe til med yngre søsken når det var nødvendig, altså ikke hver dag eller flere ganger i uken.

Anonymkode: f5871...03c

[Vicky__]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er et enkelt tema der man får mye svar og oppmerksomhet. 

Anonymkode: f5390...a4e

Ja typisk narcissistisk. Jeg har en søster som er slik. Vi ignorerer henne så godt vi kan.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

De kan ikke akkurat være late når de ønsker rundt 6 barn, vil heller kalle det motsatt av latskap. Uansett, så er dette mest sannsynlig en tulletråd, for å sette uføre i et dårlig lys.

Anonymkode: f5871...03c

Tja, det kommer an på hvordan man ser det. Kjenner veldig godt til ei som var alene med 5 barn. Hun klarte å kjøpe seg hus på alt hun fikk inn av stønader, bidrag osv.

Hun jobbet ikke, lå på sofaen dagen lang og ropte ut ordre til ungene, og var selvsagt aldri med på ungenes fritidsaktiviteter. Hun var knapt nok på foreldremøter på skolen, og begrunnet det med at hun var alene med 5 barn. 

Anonymkode: 42765...ea1

[sofie777]

Tråden er ryddet for spekulasjoner og latterliggjøring, samt svar til dette

sofie777, mod

[AnonymBruker]

Selvsagt kan eldre søsken hjelpe til med yngre, det skulle bare mangle. Men det er helt virkelighetsfjernt å tro at de skal hjelpe til så mye at det blir veldig mye lettere for foreldrene. I så fall har man pålagt dem uforsvarlig mye ansvar og oppgaver, og det skal ungdommer få slippe. Dessuten, et lite newsflash: store barn og ungdommer krever også oppfølging. Du skal stille opp med kjøring og henting, lange samtaler og gode råd, eksamenspugging, IKEA-skruing og dugnadshjelp. Du sitter oppe halve natta og bekymrer deg når de er på fest (og de kommer ikke til å stå opp når lillesøster våkner klokka fem neste morgen, det er det du som må).

Jeg har seks barn, de to største er snille og omsorgsfulle storesøsken som gjerne hjelper til med yngre søsken. Men jeg skal love at det er mer enn nok igjen å gjøre for meg og mannen min til å holde oss travelt opptatt. Slik det skal være, for det var jo vi som fikk disse barna. Basert på egen erfaring og hvor mye det krever med mange barn, må jeg si virker som en aldeles latterlig idé å få flere barn enn man har økonomi og overskudd til.

Anonymkode: c7ab4...37d

[AnonymBruker]

Hva gjør du hvis du blir helt alene med barna? Kan du og mannen din, bli dårligere av sykdommen dere har? Og har dere råd til barn, barn er utrolig dyrt. Bare vent til de blir tenåringer. Da bare flyr pengene.

Jeg var selv frisk, fikk 2 barn med mannen jeg var gift med, ble syk, og han stakk. Så da satt jeg der syk, med 2 barn. Og det har vært utrolig tøft. Nå har de blitt tenåringer, og det er ikke like fysisk krevende lenger, men det er mer mentalt krevende. De skal ha hjelp med lekser, også barnet på videregående, de er hormonelle, tester grenser, har kjærlighetssorg, drar på fest, så sitter man nervøs hjemme og venter. Og ikke minst det er utrolig dyrt.

Anonymkode: 6e0db...ad9