Gå til innhold

Jeg har blitt onkel...vettskremt!


HalldirV2

Anbefalte innlegg

Hei.

Jeg har blitt onkel til verdens herligste lille jente. Jeg er stolt som pokkern, og jepp..jeg er redd som pokkern også. Jeg er livredd for å holde små babyer, er så redd for å holde dem feil, skade nakke eller hodet osv. Jeg tørr rett og slett ikke holde niesen min enda, og det plager søsteren min ( - og mer med). Hvordan komme over denne skrekken? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Har du vært ærlig med søsteren din om dette? Jeg var også livredd, men jeg var ærlig (med venninnen min, men jeg er som en tante for hennes barn), og jeg ble møtt med stor forståelse, og hun veiledet meg, viste meg, og lot meg få litt tid på meg :)

Jeg ville begynt der, også tatt det derfra. Jeg forstår deg godt! Gratulerer forresten! :)

Anonymkode: 790e8...65e

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De tåler mer enn du tror. Det med nakken er bare å støtte opp hodet mår du holder henne, det er absolutt ikke noe magisk med oss som holder babyer. Å veit du hva, jeg tørr nesten å garantere deg at du ikke vil slippe henne resten av livet når du først får henne i armene 😉

Anonymkode: 32132...34d

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett deg i sofaen og be søsteren din vise deg hvordan du skal holde babyen. Babyen tåler mer enn du tror :) 

Anonymkode: 41dec...4d0

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei til dere alle og takk for svar. Jeg har vært åpen om det, at jeg er drittredd for å skade ungen, men ingen synes å forstå hvorfor. Jeg skal manne meg opp og be om å få holde jenta når jeg sitter pent og pyntelig i sofaen (som nr.3 her foreslår), også kan jeg prøve litt til å begynne med...forhåpentligvis blir jeg tryggere etterhvert. Jeg er bare så livredd for å skade det lille barnet...!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se familiefilmer og bruk tantebarnet som trening til når du får egne unger :)

Anonymkode: 9aff3...f37

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Se familiefilmer og bruk tantebarnet som trening til når du får egne unger :)

Anonymkode: 9aff3...f37

Hadde det bare vært så lett. De er så små, og ser så skjøre ut...jeg vet ikke hva jeg skulle gjort om jeg hadde kommet til å skade det lille vesenet. Fingrene er jo som fyrstikker, jeg mener...hodet får jo plass i håndflaten min. Jeg er ikke en redd person, men dette skremmer meg mer enn noe annet. Jeg høres kanskje patetisk ut, men dette er ikke så greit for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, HalldirV2 skrev:

Hei til dere alle og takk for svar. Jeg har vært åpen om det, at jeg er drittredd for å skade ungen, men ingen synes å forstå hvorfor. Jeg skal manne meg opp og be om å få holde jenta når jeg sitter pent og pyntelig i sofaen (som nr.3 her foreslår), også kan jeg prøve litt til å begynne med...forhåpentligvis blir jeg tryggere etterhvert. Jeg er bare så livredd for å skade det lille barnet...!

Det syns jeg du skal gjøre :) de forstår nok hvorfor, men er som fler her sier, de tåler mer enn du tror :) jeg skal ikke påberope meg å være noen ekspert, men de hadde nok ikke latt deg holde, om de genuint tenkte at du ikke fikset det :)

Det er sunt og bra å ha en respekt for så små og skjøre skapninger, både når det kommer til menneske og dyrebarn :)

Anonymkode: 790e8...65e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett deg ned i sofaen ja,og så kan søsteren din sitte ved siden av.

De er babyer og må behandles varsomt ja,men de er ikke av skjørt porselen altså :-) det går nok bra,og så vil du etterhvert syns det er helt naturlig og lett :-)

Da gjenstår det å lære og skifte bleier,skifte klær og å gi babyen mat etterhvert :-D Gratulerer og lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, NotNaomi skrev:

Sett deg ned i sofaen ja,og så kan søsteren din sitte ved siden av.

De er babyer og må behandles varsomt ja,men de er ikke av skjørt porselen altså :-) det går nok bra,og så vil du etterhvert syns det er helt naturlig og lett :-)

Da gjenstår det å lære og skifte bleier,skifte klær og å gi babyen mat etterhvert :-D Gratulerer og lykke til.

Hei og hopp, takk for svar :) Skifte bleie er jeg en reser på, ihvertfall på større barn/ungdom ettersom jeg har jobbet med psykisk utviklingshemmede i mange år. De er dog noe større og mer robuste enn nyfødte. Men absolutt, jeg er fast bestemt på å komme over skrekken. Og igjen, takk for all støtte!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, HalldirV2 skrev:

Hei og hopp, takk for svar :) Skifte bleie er jeg en reser på, ihvertfall på større barn/ungdom ettersom jeg har jobbet med psykisk utviklingshemmede i mange år. De er dog noe større og mer robuste enn nyfødte. Men absolutt, jeg er fast bestemt på å komme over skrekken. Og igjen, takk for all støtte!

Ps: Mate har jeg gjort, men da har jentungen ligget i fanget til mor eller bestemor, ikke mitt eget...det er vel juks kanksje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå på besøk når det er bare du som er gjest så du ikke får et helt publikum. Sett deg i sofaen, og få hjelp til å støtte armene dine med puter( noe man ofte gjør hvis barn skal holde baby), ikke for at det er patetisk, men da får du en avslappet og trygg stilling. Mødre har egene ammeputer for å få en bedre stilling når de gir mat, og jeg lånte bort sofaputer, og ammeputa til folk som var litt redd og usikker. 

Ha søsteren din i nærheten som kan overta hvis det blir vanskelig. Så bare sitt der, og slapp av. Babyer elsker å bli holdt, og kjenne varmen og nærheten til mennesker. Selvfølgelig er mamma den som betyr mest, så det kan jo komme litt gråt, men det betyr ikke at babyen har vondt eller lider. I såfall er det luftproblemer fordi tarmene på babyer ikke ferdig utviklet, så det er hvert fall ikke din feil. 

Husk de første mnd er det viktig å støtte nakken, fordi har ikke fått den styrken til å løfte hodet helt alene. 

Øvelse gjør mester. Jeg tenkte hvordan kan jeg holde mitt eget barn. Jeg vet ikke hvordan jeg holder en baby. Tok overraskende kort tid så hadde jeg taket på det. Det tar ikke lang tid før de blir mer rubuste, og det skumle går bort. 

Gratulerer forresten, det er fantastisk å følge med et barn sin utvikling. Og det er super øvelse til du kanskje selv blir far.

Anonymkode: f7523...fe7

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er helt normalt å være litt redd for dette. Jeg turte ikke selv å løfte opp min egen baby det første døgnet, så far eller en av de som jobbet på sykehuset måtte løfte ham opp og legge ham i fanget mitt. :PDet gikk seg til veldig fort for jeg ble jo nødt til å ta meg av ham. ;) Man blir utrolig fort vant til det når man bare prøver. Men å starte med å få dem trygt lagt i fanget av noen andre er veldig greit. :)

Synes det er mer merkelig at familien din ikke forstår deg.

Anonymkode: 1254c...3e2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker selv jeg syntes det var skummelt og ubehagelig første gangen jeg holdt babyen til venninna mi. Babyen var jo så lealøs. Det løste vi fint ved at jeg satt meg i sofaen,så la vi babyen i fanget mitt med bena til babyen mot magen min sånn at jeg og babyen fikk ansiktene mot hverandre og fikk kontakt på den måten.  Tror vi la en dyne eller pledd på fanget mitt først. Det funket veldig godt for meg, da jeg følte jeg holdt babyen og jeg var komfortabel. Og det blir mindre skummelt for hver gang du tør.

Anonymkode: 72c98...567

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest GoldenLioness
5 timer siden, HalldirV2 skrev:

Hei til dere alle og takk for svar. Jeg har vært åpen om det, at jeg er drittredd for å skade ungen, men ingen synes å forstå hvorfor. Jeg skal manne meg opp og be om å få holde jenta når jeg sitter pent og pyntelig i sofaen (som nr.3 her foreslår), også kan jeg prøve litt til å begynne med...forhåpentligvis blir jeg tryggere etterhvert. Jeg er bare så livredd for å skade det lille barnet...!

Jeg var helt lik da jeg var yngre. Jeg satt stiv som en stokk og babyen måtte bli lagt i armene mine og tatt fra armene mine. Jeg turde ikke å bevege meg.

Da jeg ble mor selv så ble jeg superstresset første dagen da jeg trodde nakken skulle brekke og hode nærmest rulle avgårde 😅

For min del ble det først naturlig etter noen dager med egen baby i en alder av 32.

Så forklar henne at du ikke er komfortabel og at de må hjelpe deg å føle deg trygg. Selv om det er en irrasjonell frykt så er det en frykt og det skal man ikke bare avfeie, men hjelpe til med 😊

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Lillebroren min ville heller ikke holde min eldste som baby, nå når han er 2.5 digger de hverandre. Han er den beste onkelen gutten min kunne fått. De kan leke og tulle uendelig. Jeg synes det er dårlig gjort om de skal pushe deg til noe du synes er skummelt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Minlillelykke skrev:

Lillebroren min ville heller ikke holde min eldste som baby, nå når han er 2.5 digger de hverandre. Han er den beste onkelen gutten min kunne fått. De kan leke og tulle uendelig. Jeg synes det er dårlig gjort om de skal pushe deg til noe du synes er skummelt. 

Du syns det ikke er viktig å overvinne skrekken? Det er forståelig å ha den skrekken, men det er snakk om å gjøre det noen ganger så vil man glemme man at det er skummelt. TS har ikke lært teknikker på hvordan holde babyen trygt. Det er sunt for mennesker å overvinne slike hinder.

Jeg husker det var så skummelt å ta av støttehjulene på sykkelen min. Så da burde ikke faren min tatt de av da? 

Hvis man har en angstlidelse som gjør at man feks unngår å besøke søster fordi man er redd for å holde baby, ja da kan man spørre seg om det er verdt å pushe noen til å holde babyen, men i denne tråden har det ikke kommet frem noe sånt. Det virker som tråden er startet fordi han også vil holde babyen, og komme over det som er skummelt. 

Anonymkode: f7523...fe7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen dere, og takker igjen for svar.

Det er ingen som pusher meg, det er vel heller slik at de ikke forstår hvorfor jeg synes det er så skummelt...de sier som dere at babyer tåler mye mer enn hva jeg tror. Jeg har heller ingen angstlidelse mot å holde babyer :) Og har bestemt meg for å gi det et go i kveld da jeg skal besøke søstra mi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du syns det ikke er viktig å overvinne skrekken? Det er forståelig å ha den skrekken, men det er snakk om å gjøre det noen ganger så vil man glemme man at det er skummelt. TS har ikke lært teknikker på hvordan holde babyen trygt. Det er sunt for mennesker å overvinne slike hinder.

Jeg husker det var så skummelt å ta av støttehjulene på sykkelen min. Så da burde ikke faren min tatt de av da? 

Hvis man har en angstlidelse som gjør at man feks unngår å besøke søster fordi man er redd for å holde baby, ja da kan man spørre seg om det er verdt å pushe noen til å holde babyen, men i denne tråden har det ikke kommet frem noe sånt. Det virker som tråden er startet fordi han også vil holde babyen, og komme over det som er skummelt. 

Anonymkode: f7523...fe7

Nei, jeg tenker at det å holde en baby er valgfritt, så sant det ikke er din egen. Jeg påtvinger ihvertfall ingen å holde mine barn. Det er faktisk ikke alle som synes babyer er så stas. Meg selv inkludert. Man kan ikke sammenligne å holde en baby med å sykle uten støttehjul eller å ha angst. En baby er baby i noen måneder før de ikke er så skjøre lenger. Det er mye mer man kan gjøre med en baby enn å bare holde den. Ligge på gulvet med den eller trille den i vogn. Sammenligningene dine synes jeg var en smule fjerne. Jeg tenker uansett at dette er noe ts må få bestemme selv

Endret av Minlillelykke
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...