Hvordan ser ufrivillig barnløse kvinner på sine barnefrie medsøstre?

[AnonymBruker]

16 timer siden, Maleficenta skrev:

Tror ikke barn tenker så mye over hva folk uten barn sier om at de er barnefrie eller barnløse.

Veldig enig i dette. Jeg kan forstå at foreldre ikke ønsker å bruke uttrykket "barnefri" om den tiden de for eksempel har barnevakt, men jeg tror ikke barn reagerer  voldsomt på at mors kollega eller naboen omtaler seg som barnefri, altså. Barna er selvfølgelig sentrum i egne foreldres verden, men at ikke absolutt alles liv kretser om barn de ikke engang har, tror jeg de lever fint med.

Anonymkode: 3bf45...dbf

[Maleficenta]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Veldig enig i dette. Jeg kan forstå at foreldre ikke ønsker å bruke uttrykket "barnefri" om den tiden de for eksempel har barnevakt, men jeg tror ikke barn reagerer  voldsomt på at mors kollega eller naboen omtaler seg som barnefri, altså. Barna er selvfølgelig sentrum i egne foreldres verden, men at ikke absolutt alles liv kretser om barn de ikke engang har, tror jeg de lever fint med.

Anonymkode: 3bf45...dbf

Alle foreldre jeg kjenner bruker begrepet barnefri i slike situasjoner.

[Biloba]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det gjør de nok ikke, nei. Jeg tror det handler mer om en forelder som ikke liker tanken om at noen i det hele tatt kan se på barn som noe de ikke ønsker selv.

Anonymkode: 0c9b8...49a

Nysgjerrig på hvordan det skulle det være problematisk for meg at noen ikke vil ha barn...

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Maleficenta skrev:

Alle foreldre jeg kjenner bruker begrepet barnefri i slike situasjoner.

Det gjør de fleste foreldre jeg kjenner også.  Jeg mente bare at hvis foreldrene er redde for at barna blir lei seg hvis det knyttes noe positivt til uttrykket "barnefri" så er det naturlig at de ikke bruker det uttrykket om seg selv, til egne barn. Men -egentlig tror jeg dette er et ikke-problem, altså, i forhold til hvordan barn ser på mennesker som lever uten barn. 

Anonymkode: 3bf45...dbf

[Cuntzilla]

Jeg har faktisk fått mest reaksjoner fra menn, ikke mødre. Møter egentlig bare forståelse hos kvinner, men hos menn er en veldig vanlig reaksjon at de slettes ikke skjønner at det er mulig å ikke ville ha barn. De blir rett og slett veldig overrasket.

I noen få tilfeller har jeg også blitt kalt egoist eller lignende, dette er da fra menn jeg har hatt noe på gang med. Det er klart det kan være frustrende for dem at jeg ikke vil ha barn når de vil det og kanskje hadde sett for seg en fremtid med meg, så de blir fort litt sinte på meg og skal fortelle meg at jeg må forstå jeg ikke kan ha den egoistiske livsstilen min resten av livet. Det er ganske sårende og en veldig ufortjent beskrivelse synes jeg, det er ikke som om folk setter barn til verden kun for å være uselviske, det er jo fordi de har lyst på barn. Jeg har ikke det, og det er ikke fordi jeg er egoist.

[Christensen]

På 12.9.2017 den 19.22, Hulderen skrev:

Jeg er ufrivillig barnløs. Jeg har ingen problemer med å skjønne at folk kan velge bort å få barn. Jeg er ikke blant dem som tror at alle kvinner ønsker seg barn. Å omgås kvinner som er frivillig barnløse har jeg aldri hatt problem med. Men det var noen år at jeg taklet dårlig å omgås venninner som hadde 2 eller flere barn. Fordi jeg kjente på misunnelse. At venninner fikk sitt første barn, klarte jeg å unne dem. Men til flere de fikk, til vondere ble det for meg. Jeg prøvde å skjule det, men trakk meg unna for å beskytte meg selv. Nå har jeg omsider forsonet meg med at det ikke blir barn på meg. Men det stikker litt når de første venninnene mine nå begynner å få barnebarn. De holder ikke akkurat tilbake den vanvittige lykkefølelsen det visstnok skal være å bli bestemor.

Hei, Hulderen! Jeg tror du har kommet langt bare ved å erkjenne dine følelser og reaksjoner rundt dette som du reflekterer i ditt innlegg. Jeg tror du vil kunne hjelpe deg selv veldig når dine venninner får barnebarn om du bruker den erfaringen du har gjort deg nå - slik at du også kan forsone deg med den delen av livet (at du ikke vil få egne barnebarn). Kanskje det faktum at du allerede nå også er klar over dette gjør at den rasjonelle delen av hjernen får mer tid til å forberede seg mentalt på dette slik at det ikke blir like smertefullt som da du innså at du ikke kan få barn. Lykke til!  

[Christensen]

På 17.9.2017 den 20.38, Biloba skrev:

Nysgjerrig på hvordan det skulle det være problematisk for meg at noen ikke vil ha barn...

Flott og forfriskende å høre at noen tenker som dette...Dessverre opplever de «barnefrie» en helt annen virkelighet (at kvinner som har fått barn selv ikke aksepterer, blir provosert over barnefrie kvinners valg, samt tilegner dem flere negative personlige egenskaper kun fordi de har valgt å være barnefrie). Kanskje årsaken kan være at mødre har et behøv for å bekrefte/forsvare det valget de selv har tatt fordi de vet at det er et av få valg i livet de aldri kan gjøre om? 

[Christensen]

På 17.9.2017 den 21.10, Cuntzilla skrev:

Jeg har faktisk fått mest reaksjoner fra menn, ikke mødre. Møter egentlig bare forståelse hos kvinner, men hos menn er en veldig vanlig reaksjon at de slettes ikke skjønner at det er mulig å ikke ville ha barn. De blir rett og slett veldig overrasket.

I noen få tilfeller har jeg også blitt kalt egoist eller lignende, dette er da fra menn jeg har hatt noe på gang med. Det er klart det kan være frustrende for dem at jeg ikke vil ha barn når de vil det og kanskje hadde sett for seg en fremtid med meg, så de blir fort litt sinte på meg og skal fortelle meg at jeg må forstå jeg ikke kan ha den egoistiske livsstilen min resten av livet. Det er ganske sårende og en veldig ufortjent beskrivelse synes jeg, det er ikke som om folk setter barn til verden kun for å være uselviske, det er jo fordi de har lyst på barn. Jeg har ikke det, og det er ikke fordi jeg er egoist.

Det var interessant at du har fått mest reaksjoner fra menn, men hvis det handler om mennesker du har innledet forhold til og har vurdert å etablere deg med så er det jo logisk at disse har hatt og uttrykt sterkere meninger om temaet enn kvinner du ellers har møtt. 

Det er beklagelig at du som flere av oss barnefrie kvinner har fått negative reaksjoner for ditt valg. Du er absolutt ikke egoistisk fordi du har tatt det valget du har tatt. Vært stolt av det - og vit at ingen har rett til å avkreve noen forklaring på hvorfor du har valgt som du har gjort...som om vi skulle avkrevd en forklaring fra hvert menneske vi møter som har valgt å få barn?  

Det er kanskje en mager trøst, men min erfaring er at vi som er barnefrie nok oftere har tatt et mer gjennomtenkt valg enn gjennomsnittet av alle dem som har satt barn til verden. Noen ganger mødre avkrever meg for en forklaring på mitt valg, gjør jeg etterpå det samme med dem  Jeg opplever at mange blir veldig usikre,  har tydeligvis ikke et veldig klart og vel-argumentert svar på hvorfor de har valgt å få barn og virker noe overrasket over seg selv når de blir stilt et slikt spørsmål. Jeg har også til gode å høre at mine medsøstre som er barnefrie sier at «...Det bare ble slik». Det ligger mange overveielser for/mot og ofte flere år med nøye vurderinger til grunn for et slikt valg. 

Sett i et miljøperspektiv er overbefolkning det største og mest alvorlige miljøproblemet vi har i verden. Foreldre argumenterer ofte med at vi i Norge behøver flere barn, men barn i vår del av verden vil gjennom et helt liv forurense vanvittig mye mer enn f.eks. et barn som blir født på landsbygda i Afrika (som aldri verken vil kjøre bil, fly etc.). 

Trist at du blir møtt på en slik måte. Jeg tenker at det ofte skyldes mangel på kunnskaper og et ikke erkjent behov for å bekrefte og forsvare egne valg. Mange foreldre sier selv at det å få barn er det mest egoistiske man kan gjøre - for hvis ikke det er for sin egen skyld, hva er da årsaken til at foreldre har ønsket seg barn?  

[Christensen]

På 15.9.2017 den 13.28, Biloba skrev:

Kvinne. Mann. Person. 

Å være voksen uten samtidig ha barn ser jeg på som en normaltilstand, nesten alle har prøvd det, noen av oss i veldig mange år. 

Å bestemme at en aldri vil ha barn er et litt uvanlig livsvalg, og blir som andre litt uvanlige livsvalg gjenstand for folks nysgjerrighet, og noen ganger fordommer fra enkelte. Det skjer også om man får 9 barn, eller blir personlig kristen når hele omgangskretsen består av ateister. Alle som stikker seg litt ut fra flertallet, blir litt synlige. Og evt personer i omgivelsene som aldri har tenkt over at å få barn eller ikke er et reelt valg kan komme til avsløre at det ikke har falt dem inn å tenke at andre har hovedmål i livet der barn ikke er en del av det, og at de kanskje heller ikke forstår det når de blir konfrontert med en mer kompleks virkelighet. Dem om det. 

"Barnefri" er et negativt uttrykk fordi det impliserer at den beste tiden er uten barn, at barn er en byrde. Også når det brukes av foreldre i betydningen "endelig barnefri". Motsetningen til å være fri er jo å være bundet, og det er få som forbinder det å være bundet med noe positivt. Barn skal ikke gå rundt å lure på om de egentlig oppleves som en byrde. 

 

På 15.9.2017 den 13.28, Biloba skrev:

elv setter jeg stor pris på en kjærestefri helg innimellom, uten at jeg elsker kjæresten min noe mindre fordi :-) 

Kan være enig i at det kan finnes et ennå mer perfekt ord, men hvordan kan noen få negative assosiasjoner til å leve som barnefri, når det er selvvalgt? For meg blir det et litt mer nøytralt uttrykk, som bekymringsfri, alkoholfri, skolefri, kjøttfri, luktfri o.l.  

Må si jeg er litt spent på hva du vil kalle mennesker som velger bort barn, som tydeligvis synes at dagens uttrykk - barnefri - "er dumt"?

Anonymkode: 0c9b8...49a

Jeg er ikke veldig opptatt av akkurat begrepet, men reagerte da de begynte å kalle oss for «barnefrie». Dette fordi jeg som Biloba som har svart deg sa...tenker at det har en negativ assosiasjon (altså ar barn nødvendigvis er en «byrde»). 

Faktisk synes jeg at begrepet som ble brukt før: "Frivillig barnløs" er mer dekkende  

[Christensen]

På 15.9.2017 den 20.34, Maleficenta skrev:

Det er jo litt forståelig at det er godt med en bitteliten pause fra grinete unger da...

Hahaha...Ja, det tviler jeg ikke på. Det er nok tatt med i regnestykket hos de fleste av oss som har tatt valget om å være barnefri  Noen av oss tenker bare på at det høres ut som om barna generelt er en byrde når man kaller det «barnefri» og ønsker således ikke å bli mistenkt for å ikke like unger - selv om vi har tatt et bevisst valg om å ikke få barn. Kanskje vi tenker slik også fordi man er vant til å høre og lese om alenemødre som sutrer og beklager seg over at de aldri har «barnefri» i den forstand at det er noe som er svært positivt og etterlengtet/ønskelig. 

[AnonymBruker]

På 12.9.2017 den 18.41, AnonymBruker skrev:

Jeg er ufrivillig barnløs, og kjenner litt på misunnelse når det gjelder de barnefrie. Skulle virkelig ønske jeg kunne senke skuldrene og se for meg et fullverdig liv uten barn, det hadde gjort alt så mye enklere. Det forundrer meg ikke at de barnefrie scorer høyt på lykke og denslags, de har jo som regel et fint liv med seg selv og evt partner i fokus. Den rasjonelle delen av meg ville gjerne valgt å være barnefri, men i stedet er det en enorm trang til å få barn som overtar. Dette koster oss mye i form av psyke, tid og penger.

Anonymkode: e1650...c10

På en eller annen merkelig måte kan jeg kanskje identifisere meg med det, ikke i forhold til barnløshet, men i forhold til matallergi.

Du har veganere som kanskje har noe av det mest begrensede kostholdet du kommer over, av vanlige dietter folk går på. Så har du meg, med matallergi, som nesten ikke kan spise noenting. 

Jeg kan ikke, du vil ikke. 

Som med frivillig og ufrivillig barnløse; du kan ikke, du vil ikke. 

Jeg kjenner også på misunnelse ovenfor veganere, skulle virkelig ønske at det var et valg man kunne ta istedet for å få slikt trædd nedover hodet.

Anonymkode: 0e6a0...3a7

[Christensen]

På 14.9.2017 den 16.09, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig definerer mange mødre(og fedre) mye av sin identitet gjennom rollen som forelder. 

Du som ser ut til å være,svært for å minske fordommer mot barnløse, hvorfor oser du selv ac fordommer mot de som har barn? Er ikke det litt dobbeltmoralsk det du driver med her? For i alle dibe innlegg leser jeg om fordømmelse gjennom negative egenskaper ved mødre ved at de putter de i samme kategori. 

Fei for egen dør, før du feier for,andres 

Og nei, jeg har ikke barn

Anonymkode: 57491...302

Hvis du la merke til det, så handlet ikke tråden om hva foreldre/mødre mener om oss barnefrie, men et forsøk på å finne ut litt mer om hva ufrivillige barnløse tenker/opplever/føler rundt de av oss som har tatt valget om å være barnefri. Dette fordi dette ikke er forsket på i samme grad som hva mødre mener om sine barnefrie medsøstre  

Når det er sagt et selvsagt mødre og deres tanker og refleksjoner også interessant og velkommen i tråden her  

Tror de fleste forstår at det finnes like mange ulike erfaringer og meninger som mennesker og at jeg selvsagt er klar over dette. I den grad jeg kategoriserer mødre (hvilke holdninger de har overfor barnefrie kvinner) tillater jeg meg å gjøre det utelukkende på bakgrunn av den forskning som foreligger. Dette er nok ikke noe jeg har kommet på selv  

«Feie for egen dør?» Hahaha...jeg vet ikke hvor du vil hen, men denne tråden handlet som sagt i utgangspunktet ikke om mødre, men om ufrivillig barnløse i forhold til barnefrie (altså alle de kvinner som ikke er mødre. Jeg har aldri hatt fordommer mot de som har barn, så hvor du har det fra er jeg ikke kjent med...At en del som får barn aldri skulle hatt lov til å ha barn er en annen sak, men det er ikke det denne tråden handler om. 

[AnonymBruker]

Jeg bryr meg svært lite som folk ønsker seg barn eller ikke. Jeg forstår ikke hvorfor noen legger seg opp i det, eller blir provosert over at noen ikke ønsker seg barn. Når jeg var ufrivillig barnløs så brydde jeg meg heller ikke. Det var egentlig mest en lettelse fordi da visste jeg at praten ikke ville gå innom egne barn. 

Anonymkode: 4badc...003

[AnonymBruker]

For meg alle de frivillige barneløse er stakkarslige som ikke vet hva de går glipp av. Ja, sitte foran speilet ved gamlehjem, og telle rynkene, valget deres. Ingen barn som kommer på besøk, og ingen gratulerer på dagen deres, og sier «takk, mamma, du er den beste mamma i verden!» 

Ingen gir dem klem, og sier søt «mamma, jeg vil ha kos». Ingen barn som forteller dem om sin første kjærlighet ...  

 

Anonymkode: 010d9...8d8

[AnonymBruker]

De venninnene mine som er frivillig barnløse har noen fellestrekk faktisk. Små problemer blir ofte store, det er mye snakk om forholdet til kjærestene og en del sjalusi i forholdene. Har de dyr får de ofte et veldig stort fokus på dyret sitt og snakker mye mer om hunden sin enn jeg snakker om barna. Selv om jeg ikke har tenkt på det før, så kan jeg forstå generaliseringen om at frivillig barnløse som gruppe er mer egosentriske enn andre grupper. Og det er jo ikke noe rart i det hele tatt, de har jo ikke ansvar for andre enn seg selv. Når det gjelder ufrivillig barnløse vil jeg jo tro at det er mer behagelig for dem å være med frivillig barnløse, istedenfor mødre som kanskje kan virke triggende.

Anonymkode: 62337...738

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

For meg alle de frivillige barneløse er stakkarslige som ikke vet hva de går glipp av. Ja, sitte foran speilet ved gamlehjem, og telle rynkene, valget deres. Ingen barn som kommer på besøk, og ingen gratulerer på dagen deres, og sier «takk, mamma, du er den beste mamma i verden!» 

Ingen gir dem klem, og sier søt «mamma, jeg vil ha kos». Ingen barn som forteller dem om sin første kjærlighet ...  

 

Anonymkode: 010d9...8d8

Tenker du at man bør få barn for å få besøk hvis man havner på gamlehjem hvis man blir gammel? Siden man ikke kan ha andre relajsoner enn forholdet barn/mamma? 

*klø seg i hodet* 

Anonymkode: 0c9b8...49a

[Gjest Uhumskheter]

Jeg hadde ikke de beste erfaringene med mødre da jeg var frivillig barnefriløs. Fikk kommentarer på at det må være deilig å bare kunne være egoistisk, og bare tenke på seg selv, og ikke behøve å vokse opp. Men sagt på en nedsettende måte, som at fordi jeg ikke har barn så er jeg ikke et like bra menneske, livet mitt har ikke like mye verdi. Nå som ufrivillig barnløs, så er det ikke måte på godord og forståelse av de samme menneskene som også godter seg bittelitt og kommer med noen små stikk om at de jo visste jeg kom til å forandre mening å ville ha barn allikevel.

[Gjest Uhumskheter]

15 hours ago, AnonymBruker said:

For meg alle de frivillige barneløse er stakkarslige som ikke vet hva de går glipp av. Ja, sitte foran speilet ved gamlehjem, og telle rynkene, valget deres. Ingen barn som kommer på besøk, og ingen gratulerer på dagen deres, og sier «takk, mamma, du er den beste mamma i verden!» 

Ingen gir dem klem, og sier søt «mamma, jeg vil ha kos». Ingen barn som forteller dem om sin første kjærlighet ...  

 

Anonymkode: 010d9...8d8

Du får jo ikke automatisk noen som besøker deg på gamlehjemmet. Plenty av gamle ensomme mennesker som har barna sine opptatt med egen familie, langt unna. Du har jo heller ingen garanti for at ungen til vil vokse opp til å bli en person som vil ha kontakt med deg i det hele tatt. Du virker jo ikke akkurat sånn veldig trivelig.

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

For meg alle de frivillige barneløse er stakkarslige som ikke vet hva de går glipp av. Ja, sitte foran speilet ved gamlehjem, og telle rynkene, valget deres. Ingen barn som kommer på besøk, og ingen gratulerer på dagen deres, og sier «takk, mamma, du er den beste mamma i verden!» 

Ingen gir dem klem, og sier søt «mamma, jeg vil ha kos». Ingen barn som forteller dem om sin første kjærlighet ...  

 

Anonymkode: 010d9...8d8

Jeg synes det høres trist ut å kun leve gjennom barna sine. Hva hvis barna flytter til andre siden av jordkloden? Høres ut som om du ikke har mye annet i livet ditt..

Anonymkode: b0767...bf7

[AnonymBruker]

41 minutter siden, Uhumskheter skrev:

Jeg hadde ikke de beste erfaringene med mødre da jeg var frivillig barnefriløs. Fikk kommentarer på at det må være deilig å bare kunne være egoistisk, og bare tenke på seg selv, og ikke behøve å vokse opp. Men sagt på en nedsettende måte, som at fordi jeg ikke har barn så er jeg ikke et like bra menneske, livet mitt har ikke like mye verdi. Nå som ufrivillig barnløs, så er det ikke måte på godord og forståelse av de samme menneskene som også godter seg bittelitt og kommer med noen små stikk om at de jo visste jeg kom til å forandre mening å ville ha barn allikevel.

Jeg syns det virker som du legger veldig mye mellom linjene i det andre mennesker sier. De fleste bryr seg ikke særlig om andres valg, det er bare småprat.

Anonymkode: 62337...738