Hvordan ser ufrivillig barnløse kvinner på sine barnefrie medsøstre?

[AnonymBruker]

Mange nevner her at de egentlig ikke har noe med det (om hvorfor barnefrie tar det valget de tar). Virkeligheten for oss barnefrie er likevel at vi rimelig ofte faktisk blir spurt om hvorfor vi ikke vil ha barn. 

Er takknemlig for at jeg har vett nok til å ikke spør alle foreldre om hva som egentlig er årsaken til at de har fått barn/ønsket seg barn? 

Tipper at vi som er barnefrie kanskje har reflektert litt mer over vårt valg - enn en del foreldre har

Anonymkode: a6d8f...01f

[Christensen]

På 12.9.2017 den 16.57, AnonymBruker skrev:

Jeg definerer ikke mennesker utfra om de reproduserer seg eller ikke 

Anonymkode: 7a745...580

Så bra! 

Når det er sagt gjenspeiler dette tydeligvis ikke samfunnet vårt. Mødre har tydeligvis negative tanker og følelser overfor sine medsøstre som er barnefrie...

...og svært mange mødre definerer svært mye av sin identitet gjennom sin «mamma-rolle»  

Er det noen som ikke har fått med seg at Bjørgen har blitt mamma? Uansett hva som skal formidles...så hører vi «mamma Bjørgen»...»Mamma Bjørgen»...»Nå som jeg har blitt mamma....» Media og hun selv sørger for dette.

Kan noen husker at vi hørt det samme om Dæhlie? «Pappa Dæhlie....»....»Pappa Dæhlie»?

...Ikke jeg heller  

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Christensen skrev:

Så bra! 

Når det er sagt gjenspeiler dette tydeligvis ikke samfunnet vårt. Mødre har tydeligvis negative tanker og følelser overfor sine medsøstre som er barnefrie...

...og svært mange mødre definerer svært mye av sin identitet gjennom sin «mamma-rolle»  

Er det noen som ikke har fått med seg at Bjørgen har blitt mamma? Uansett hva som skal formidles...så hører vi «mamma Bjørgen»...»Mamma Bjørgen»...»Nå som jeg har blitt mamma....» Media og hun selv sørger for dette.

Kan noen husker at vi hørt det samme om Dæhlie? «Pappa Dæhlie....»....»Pappa Dæhlie»?

...Ikke jeg heller  

Selvfølgelig definerer mange mødre(og fedre) mye av sin identitet gjennom rollen som forelder. 

Du som ser ut til å være,svært for å minske fordommer mot barnløse, hvorfor oser du selv ac fordommer mot de som har barn? Er ikke det litt dobbeltmoralsk det du driver med her? For i alle dibe innlegg leser jeg om fordømmelse gjennom negative egenskaper ved mødre ved at de putter de i samme kategori. 

Fei for egen dør, før du feier for,andres 

Og nei, jeg har ikke barn

Anonymkode: 57491...302

[Christensen]

På 12.9.2017 den 18.45, AnonymBruker skrev:

Min søster er ufrivillig barnløs, og jeg er barnefri. Jeg får høre hver eneste gang vi møtes at jeg kaster bort livet mitt, livmoren min, eggene mine osv. Ja, egentlig at jeg er stokk dum som ikke får barn når jeg (trolig) kan. Jeg har prøvd å forklare at jeg skjønner at dette er vondt for henne - men jeg kan ikke få barn bare for å ikke ''kaste bort egg'' og gjøre henne fornøyd, men hun står på sitt. Jeg unngår henne og forholdet vårt er egentlig ødelagt. Hun ser på meg som bortkastet liv siden jeg ikke bruker reproduksjonsevnen min. 

Anonymkode: ae542...d13

Du verden. Så sjokkerende og leit å høre. Kjente jeg ble fryktelig opprørt nå. Er det mulig?

Vel...Etter å ha satt meg mer inn i den litteratur og forskning som finnes rundt temaet, så burde jeg kanskje ikke være sjokkert. Det som kanskje sjokkerer er at din søster har latt det gå så langt at hun har ødelagt deres søsken-relasjon. Det er ufattelig trist og så unødvendig. 

Hun burde søke hjelp for dette. Har det gått så langt ødelegger hun bare seg selv og sitt liv ved at dette får spise henne opp innvendig. 

Å være en partner i en kjærlighetsrelasjon med en kvinne som din søster kan vel ikke heller være så veldig berikende...Det må jo kvele en hver form for gnist? 

Dette var trist. Har du spurt henne direkte om hun mener at hennes problemer med at du er barnefri er så vanskelig å håndtere - at det rettferdiggjør hennes atferd og at det skal koste dere søsken-relasjonen deres?

Vil ellers si at hun opptrer ufattelig umodent, egoistisk og ufint. Å ødelegge relasjonen deres fordi du har tatt dette valget er bare ubeskrivelig respektløst og stygt. Tenk om du skulle valgt å ødelegge relasjonen deres - fordi hun ønsker seg barn...eller om hun hadde valgt å få et barn (om hun hadde det)? 

Noen ganger på en snu på «steken» for å virkelig se hvor omfattende og graverende galskapen er...

Får håpe for hennes del - og for deres relasjon sin del - at hun slutter å være så selvopptatt, får hjelp til å gå videre i livet...og kan være raus nok til å snu i tide ...slik at relasjonen deres kan bli bra igjen!

Lykke til!  

[Christensen]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig definerer mange mødre(og fedre) mye av sin identitet gjennom rollen som forelder. 

Du som ser ut til å være,svært for å minske fordommer mot barnløse, hvorfor oser du selv ac fordommer mot de som har barn? Er ikke det litt dobbeltmoralsk det du driver med her? For i alle dibe innlegg leser jeg om fordømmelse gjennom negative egenskaper ved mødre ved at de putter de i samme kategori. 

Fei for egen dør, før du feier for,andres 

Og nei, jeg har ikke barn

Anonymkode: 57491...302

Jeg jobber ikke for å minste fordommene mot barnløse. Nå viser det seg at kvinner som har fått barn (ja, det er mødre og ikke fedre) er dem som har disse negative fordommene mot barnefrie kvinne. De tåler at menn ikke vil ha barn, men tydeligvis ikke like rause mot sine medsøstre som ønsker det samme. Det er tema her  

Har aldri satt alle mødre i samme kategori, men som gruppe viser litteraturen og studiene som er gjort at det faktisk er denne gruppen....altså kvinnelig kjønn som har fått barn - som har disse fordommene. Da må det være adgang til å omtale dem som en gruppe. Det betyr ikke at samtlige kvinner i Norge føler og opplever det samme. 

Det må også være rom for (enten vi er barnefrie eller ikke) å snakke om alenemødre som gruppe når SSB presenterer tallene sine og legger til at «i år som i fjor og foregående år er det alenemødrene som igjen troner øverst på statistikken for den gruppen i samfunnet som svindler NAV mest»...eller skal man ikke snakke om mødre, dvs. her «alenemødre» som gruppe/en kategori her heller? 

Som barnefri, som kvinne, som mann...Som et voksent menneske i Norge i 2017 må det vel også være lov til å le litt og undre seg over fenomener som at ufattelig mange kvinner med barn sloss med nebb og klør etter samlivsbrudd for at de skal få omsorgen for barna, at barna skal få minst mulig samvær med barnefar (også i de alle de tilfellene hvor det ikke foreligger noen god grunn til å gjøre dette)...for så å sutre over at de aldri har «barnefri»? 

Jeg lurer på hvilken kategori du mener jeg putter mødre i? Holdningene som mødrene avslører viser vel strengt tatt at det er mødrene selv som setter seg i denne kategorien...som gjør dem til dømmende mødre? Disse mødrene har jo ikke disse holdningene til barnefrie menn...og menn har ikke slike holdninger til verken kvinner eller menn som velger å være barnefri. 

Er det ikke såpass drøyt - når det er avdekket at mødre tillegger sine barnefrie medsøstre så mange negative, stygge personlige egenskaper - kun i kraft av deres valg om å være barnefri...at det er verdt å forsøke å finne ut hvorfor det er slik, hva som eventuelt ligger under og ikke minst i hvilken grad mødre selv er klar over sine fordommer, hvor langt inne det sitter å innrømme og erkjenne disse holdningene, om de er bevisst på hvilke holdninger de gir videre til sine barn etc.? 

Jeg synes dette er såpass oppsiktsvekkende at jeg finner det veldig interessant og ønsker virkelig å finne ut mer om hva dette skyldes...For å få et innblikk i dette er vi avhengige av at noen mødre der ute er så trygge og modige (som flere her inne har vært  ) at de våger å dele noen av disse tankene og følelsene med oss andre. 

Det er ikke vanskelig for meg å si at ja - jeg synes selvsagt det er leit at det er slik. Jeg lever godt med det, men opplever andre som ikke gjør det, og det er forståelig. Å bli dømt, baksnakket og ekskludert fordi man har tatt et valg om ikke få barn...eller slippe å få barn (som mange barnefrie beskriver det som) er ikke greit, uansett arena. 

Kun noen få ting kjenner jeg noen ganger kan provosere meg: 

1. At mødre spør barnefrie kvinner om hvorfor de ikke vil ha barn når de ikke spør menn om det samme

2. At de stiller dette spørsmålet når de ikke tåler å høre et ærlig svar

3. Hvorfor de mener det er greit å dømme barnefrie kvinner slik når de aldri ville ville opplevd det som greit at deres barnefrie medsøstre hadde dømt dem på samme måten - fordi de har valgt å få barn/ønsker seg barn  

[Christensen]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig definerer mange mødre(og fedre) mye av sin identitet gjennom rollen som forelder. 

Du som ser ut til å være,svært for å minske fordommer mot barnløse, hvorfor oser du selv ac fordommer mot de som har barn? Er ikke det litt dobbeltmoralsk det du driver med her? For i alle dibe innlegg leser jeg om fordømmelse gjennom negative egenskaper ved mødre ved at de putter de i samme kategori. 

Fei for egen dør, før du feier for,andres 

Og nei, jeg har ikke barn

Anonymkode: 57491...302

Det er vel også langt flere kvinner som definerer en så stor del av identiteten sin ut fra sin rolle som forelder - enn menn som gjør det. Slik sett så er det gjerne ikke veldig overraskende at mødre oftere sliter mer og over lengre perioder...når barna flytter ut, etablerer seg og de kjenner på at det ikke er «bruk» for dem på samme måte som før...

Den gruppen som skiller seg nest mest i Norge er par som har feiret gullbryllup. Det er ofte i den alderen hvor de har blitt besteforeldre...Ikke så overraskende...og hvilket kjønn går mest oppi besteforelder-rollen med hud og hår?

Det er interessant å se hvordan menn og kvinner forholder seg i ulike sammenhenger. Å snakke om noen som gruppe er helt nødvendig når en skal forsøke å finne ut hvorfor ting er som det er...

Det er noe som heter «kvinner er kvinner verst». Dette er dessverre et ordtak en kan gjenkjenne i mange situasjoner. Ideelt sett burde kvinner støtte hverandre, snarere enn å ødelegge for hverandre, dømme hverandre og la smålig sjalusi styre. 

[Christensen]

På 12.9.2017 den 18.53, AnonymBruker skrev:

Jeg er frivillig barnløs og husker godt en samtale med en kollega som har slitt i årevis med å bli gravid. Da jeg begynte i jobben spurte hun meg om jeg hadde mann og barn, og jeg sa "jeg har samboer, men barn er ikke for oss". Hun svarte "men dere kan jo prøve andre muligheter, for eksempel adopsjon som vi er i gang med." Jeg svarte igjen "men vi ønsker ikke å få barn, hverken biologiske eller adopterte". Hun så helt forskrekket ut, skjønte liksom ikke at det var mulig å velge vekk noe som de hadde jobbet så lenge med å få. Men etter hvert som vi har blitt kjent så tror jeg hun forstår meg bedre. 

Anonymkode: 06879...659

Dette er dessverre ikke en unik opplevelses. Det er jo dette mange barnefrie opplever, da mest kvinner. Det som forundrer meg er at så mange ufrivillige barnløse som er så opptatt av å bli tatt hensyn til...få empati...forståelse...respekt etc. for sin situasjon viser ofte svært liten forståelse, respekt og til og med aggressivitet mot sine medsøstre som velger å være barnefri. 

Flott at hun så ut til å ha større forståelse for ditt valg med tiden  

[Christensen]

På 12.9.2017 den 21.05, AnonymBruker skrev:

Skjønner ikke hvorfor du sammenligner disse gruppene i det hele tatt. De har jo ikke noe med hverandre å gjøre. De som ønsker seg barn og får barn er lykkelige fordi de får det de ønsker seg. De som ikke får barn fordi de ikke øsnker seg barn er lykkelige fordi de får det de ønsker seg, men de som ikke kan få barn men ønsker seg barn er selvsagt ulykkelige fordi de ikke får det de ønsker seg. Men tviler på at noen av gruppene mener spesielt mye om hverandre. Det er helt ulike livssituasjoner. 

Anonymkode: e0c91...262

Skjønner du ikke det? 

Hvis du leser starten på tråden min så skjønner du http://forskning.no/barn-og-ungdom-kjonn-og-samfunn-sosiale-relasjoner/2009/01/vanskeligere-vaere-barnfri 

Her fra Tidsskriftet, Den Norske Legeforening: http://tidsskriftet.no/2002/01/tema-helse-og-kultur/kvinner-som-velger-ikke-fa-barn-hvorfor-sa-problematisk

Jeg tror og håper du forstår at det er et interessant tema? Om det ikke hadde vært det, ville ikke fagpersoner brukt så mye tid og ressurser på dette tema

[Christensen]

På 12.9.2017 den 18.49, AnonymBruker skrev:

Har hun egentlig mange vonde følelser og tanker i forhold til sin egen barnløshet, og så projiserer hun dette over på deg?

Anonymkode: 36eca...9b8

Tydeligvis. Forferdelig. Veldig trist at et valg fra en søster om å være barnefri skal ødelegge en søsken-relasjon...

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Christensen skrev:

 

Det er noe som heter «kvinner er kvinner verst». Dette er dessverre et ordtak en kan gjenkjenne i mange situasjoner. Ideelt sett burde kvinner støtte hverandre, snarere enn å ødelegge for hverandre, dømme hverandre og la smålig sjalusi styre. 

Som barnefri synes jeg dette er en interessant diskusjon, og takker Christensen og andre for gode og ærlige kommentarer. Og så kan jeg likevel ikke la være å si noe om sitatet her. For kvinner lever ikke i en rosa verden hvor uenighet ikke bør oppstå. Vi har like mye grunn for og rett til å være uenige med hverandre som menn, vi kan være stygge med hverandre, akkurat som menn er, osv. I en ideell verden vil vi alle støtte hverandre, kvinne og kvinne, mann og mann, kvinne og mann. Slik er det ikke, og selv om det i eksemplene her virker som kvinner virkelig er kvinner verst, kan man finne andre eksempler på at menn er menn verst, kvinner er menn verst og motsatt. Dermed blir det bare en frase uten mening, men som er med på å stigmatisere kvinner. Kvinner er ikke en homogen gruppe, vi er individer, alle som en. 

Takk for meg, unnskyld avbrytelsen! 

Anonymkode: 946c5...562

[Christensen]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Som barnefri synes jeg dette er en interessant diskusjon, og takker Christensen og andre for gode og ærlige kommentarer. Og så kan jeg likevel ikke la være å si noe om sitatet her. For kvinner lever ikke i en rosa verden hvor uenighet ikke bør oppstå. Vi har like mye grunn for og rett til å være uenige med hverandre som menn, vi kan være stygge med hverandre, akkurat som menn er, osv. I en ideell verden vil vi alle støtte hverandre, kvinne og kvinne, mann og mann, kvinne og mann. Slik er det ikke, og selv om det i eksemplene her virker som kvinner virkelig er kvinner verst, kan man finne andre eksempler på at menn er menn verst, kvinner er menn verst og motsatt. Dermed blir det bare en frase uten mening, men som er med på å stigmatisere kvinner. Kvinner er ikke en homogen gruppe, vi er individer, alle som en. 

Takk for meg, unnskyld avbrytelsen! 

Anonymkode: 946c5...562

Takk - verdsetter at du engasjerer deg!
 

Kvinner er ikke en homogen gruppe, og verken kvinner eller menn er feilfrie og kan stikke kjepper i hjulene for hverandre, dømme hverandre etc. I denne saken mener jeg det er relevant å snakke som kvinner i grupper - både de som har barn og de som er barnefrie. Jeg tror ikke fagpersoner som undersøker, studerer og som forsker på disse ting heller hadde snakket om kvinner i denne saken som gruppe - om det ikke var av vesentlig betydning. 

Jeg mener det er god grunn for å se på hvorfor det blir så mye mer akseptert at menn velger å være barnefrie og hvorfor kvinner tydeligvis  har lettere for å akseptere at menn vil være barnefrie enn kvinner og at kvinner som velger å være barnefrie blir tillagt en rekke negative, personlige egenskaper utelukkende i kraft av av de har valgt å være barnefrie. 

Det er ikke greit, det er ikke ønskelig. 

Menn som er barnefri blir ikke møtt på samme måten som kvinner som er barnefri. Menn blir heller ikke avkrevd forklaringer for at de har tatt et valg om å være barnefri. Jeg synes det er viktig og interessant å sette lys på og forsøke å finne ut hva disse fordommene bunner ut i - og så synes jeg at siden det blir flere og flere som både er ufrivillig barnløse (både kvinner og menn) og stadig flere barnefrie, har jeg alltid lurt på hvordan ufrivillig barnløse ser på og tenker om sine barnefrie medsøstre. 

Min personlige erfaring er også at fedre nesten uten unntak finner det uproblematisk at kvinner velger å være barnefrie, så hvorfor klarer ikke mødre å gjøre det samme? Kvinnen som forsket på disse holdningene fant også ut at noe som gikk igjen hos dem som var barnefrie (kvinner) var at de opplevde stadig vekk å ikke bli trodd på at de faktisk ikke ønsket seg barn. Møtes menn med slike holdninger? Uansett ikke i like stor grad. 

Hvorfor ser en jevnlig forsider i aviser og ukeblader/magasiner hvor kjente kvinner stiller opp med titler som: «Derfor vil jeg ikke har barn»...»Derfor har jeg valgt et liv uten barn» etc. men ikke menn i samme situasjon? 

Jeg synes også det er underlig at det nesten virker som om det er sosialt akseptert å spør barnefrie kvinner om hvorfor de ikke vil ha barn. Tviler på det er like sosialt akseptert om barnefrie kvinner i selskapslivet, på jobben, i nabolaget eller hvor som helst begynner å stille sine medsøstre som har barn om hva som egentlig er årsaken til at de vil ha barn? 

Om man deler erfaringer og våger å være ærlig mot seg selv og mot hverandre, så tenker jeg at man kan få større forståelse for hverandres situasjon og valg og at kanskje dette kan bidra til å minske fordommene?

Det er langt flere menn enn kvinner i Norge som ikke får barn - noe som tydeligvis overrasker mange (når jeg sier det). Nesten hver fjerde mann i Norge har ved fylte 45 år - ingen barn. Noen tenker da at regnestykket ikke går opp...Det som skjer er at de menn som allerede har barn fra før av - får barn med flere kvinner i «runde 2», «runde «» etc. 

 

[Gjest O.G.]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mange nevner her at de egentlig ikke har noe med det (om hvorfor barnefrie tar det valget de tar). Virkeligheten for oss barnefrie er likevel at vi rimelig ofte faktisk blir spurt om hvorfor vi ikke vil ha barn. 

Er takknemlig for at jeg har vett nok til å ikke spør alle foreldre om hva som egentlig er årsaken til at de har fått barn/ønsket seg barn? 

Tipper at vi som er barnefrie kanskje har reflektert litt mer over vårt valg - enn en del foreldre har

Anonymkode: a6d8f...01f

Jo, men det er likevel lov å sette folk på plass. 

[Christensen]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Som barnefri synes jeg dette er en interessant diskusjon, og takker Christensen og andre for gode og ærlige kommentarer. Og så kan jeg likevel ikke la være å si noe om sitatet her. For kvinner lever ikke i en rosa verden hvor uenighet ikke bør oppstå. Vi har like mye grunn for og rett til å være uenige med hverandre som menn, vi kan være stygge med hverandre, akkurat som menn er, osv. I en ideell verden vil vi alle støtte hverandre, kvinne og kvinne, mann og mann, kvinne og mann. Slik er det ikke, og selv om det i eksemplene her virker som kvinner virkelig er kvinner verst, kan man finne andre eksempler på at menn er menn verst, kvinner er menn verst og motsatt. Dermed blir det bare en frase uten mening, men som er med på å stigmatisere kvinner. Kvinner er ikke en homogen gruppe, vi er individer, alle som en. 

Takk for meg, unnskyld avbrytelsen! 

Anonymkode: 946c5...562

Du behøver ikke unnskylde deg  

Jeg er for likestilling, men finner kjønnsforskjellene svært interessante på mange områder i livet. 

Hvis vi tillater oss å dele oss i grupper etter kjønn og generaliserer litt, er det mye som skiller vår atferd.

Hvorfor hører vi bare svigermor-vitser og ikke svigerfar-vitser? Hvem er det i familiene som står for de sosiale sammenkomstene? Hvem er det som bestemmer hvem som skal bli invitert...og ikke minst hvem som ikke skal bli invitert? Hvorfor sitter det så langt inne for en mann å spør etter veien når han har kjørt seg «bort»/«vill»? Du vet hvorfor Moses gikk rundt og surret i ørkenen i 40 år? Hadde det vært FRU Moses hadde hun bare spurt etter veien... Du kan be en mann om å gå i krigen, men ikke be han om å holde en dameveske på et offentlig sted  Vi kan ikke høre lenger om Bjørgen (uansett hva som skal kommuniseres) uten at de slenger på «mamma» foran. Kan aldri husker at det igjennom TV ruten ble snakket om «pappa Dæhlie»...»Pappa Dæhlie» noen gang? 

...;) 

[AnonymBruker]

20 minutter siden, O.G. skrev:

Jo, men det er likevel lov å sette folk på plass. 

Hahaha...Ja, det er det så absolutt. Det som er trist er at jeg har hørt at noen er så utrolig lei av og blir så provosert over at de til stadighet blir avkrevd en forklaring - at de har begynt å si: «Jeg kan ikke få barn». Det er synd når det kommer så langt at noen føler de må si det på den måten - for å slippe flere spørsmål. 

Anonymkode: a6d8f...01f

[AnonymBruker]

Som skrevet lengre opp så har jeg ingenting i mot at noen velger bort barn, det er helt opp til hver enkelt. Sånn så blir jeg ikke tatt for å være en sjalu bitch.

Jeg tror grunnen til at noen kvinner synes det er rart at andre kvinner velger bort barn er fordi det er så langt unna dem selv. Og vi liker jo at folk har de samme meningene som oss, ikke sant.  Å få barn blir sett på som omsorgsfullt, noe kvinner "skal" være. Det er kvinnelig å få barn, en familie. Sånn har det vært i alle år. At noen nå ikke ønsker å få barn blir sett på som rart, det er noe nytt. Og nye ting er litt skummelt/rart. 

Noen går selvfølgelig langt og blir sure, men sånne folk er det bare å heve seg over.

Tror nok kvinner som velger bort barn må belage seg på spørsmål om hvorfor en stund til. Dessverre. 

Anonymkode: 4badc...003

[Christensen]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som skrevet lengre opp så har jeg ingenting i mot at noen velger bort barn, det er helt opp til hver enkelt. Sånn så blir jeg ikke tatt for å være en sjalu bitch.

Jeg tror grunnen til at noen kvinner synes det er rart at andre kvinner velger bort barn er fordi det er så langt unna dem selv. Og vi liker jo at folk har de samme meningene som oss, ikke sant.  Å få barn blir sett på som omsorgsfullt, noe kvinner "skal" være. Det er kvinnelig å få barn, en familie. Sånn har det vært i alle år. At noen nå ikke ønsker å få barn blir sett på som rart, det er noe nytt. Og nye ting er litt skummelt/rart. 

Noen går selvfølgelig langt og blir sure, men sånne folk er det bare å heve seg over.

Tror nok kvinner som velger bort barn må belage seg på spørsmål om hvorfor en stund til. Dessverre. 

Anonymkode: 4badc...003

Jeg tror du har rett i det du skriver. Det er bare så underlig at de kvinnene som har barn tillegger deres barnefrie medsøstre så mange negative, personlige egenskaper kun grunnet dette valget...Barnefrie kviner driver jo ikke å tillegger mødre masse negative, personlige egenskaper...fordi de har valgt som de har gjort? 

Du har nok også rett i at en del kvinner ser på det som «omsorgsfullt» å få barn. En annen ting er at det dessverre er mange kvinner (og menn) som aldri skulle hatt barn som verken er omsorgsfulle eller skikket til det. Når barnefrie blir møtt med at de er egoistiske, skal vi ha i bakhodet at det er en ting som er hakket mer egoistisk...Det er å sette barn til verden og deretter ikke ta konsekvensene - som alle barn fortjener

Det du skriver om at barnefrie (mest kvinner) må belage seg på å bli spurt om dette i lang tid fremover er jeg også sikker på. Mange mødre slenger ut av seg «Jooo...men det er jo mye mer akseptert nå!» (altså å velge å være barnefri). Det har ingen rot i virkeligheten. Vi liker å tro at vi har kommet dit, men alle undersøkelser viser det motsatte. Vi er ikke så fordomsfrie som vi liker å tro  

[AnonymBruker]

Jeg er som sagt ufrivillig barnløs og opplever dette med spørsmål om barnløshet som ganske paradoksale.  For der mine frivillig barnløse venninner blir bombardert med spørsmål om hvorfor de ikke vil ha barn, får jeg stadig spørsmål om hvorfor jeg så inderlig vil ha.  Hvorfor er det så innmari viktig for meg, hvorfor er jeg så lei meg, hvorfor kan jeg ikke bare akseptere at "det ikke er en menneskerett å få barn?"  Disse spørsmålene har uten unntak kommet fra mødre som er ekstremt opptatt av barn.  Der mine frivillig barnløse venninner er uendelig dumme som ikke vil ha barn, er jeg uendelig teit som er lei meg fordi jeg ikke kan få.  Forstå det den som kan.

Anonymkode: 3bf45...dbf

[AnonymBruker]

Hvis Dæhlie hadde gått gravid, og født et barn tro meg avisene hadde skrevet om det 

Akkurat Bjørgen blir det oppmerksomhet fordi man kommer tilbake fra noe som er krevende. Det er ikke rart at det er mer krevende for en kvinne å forsvinne ut av arbeidslivet fordi kvinner er lenger borte enn menn når de får barn. 

Du syns det er underlig at barn opptar kvinner mer enn menn? 

Det er mange frivillig barnløse som har fordommer mot de som velger å få barn også. Har du noen forskning andre veien?

Feks er det mange frivillig barnløse som sier at de ikke vil ha barn fordi de vil ha frihet. Hva betyr det? At de som har barn ikke har frihet? 

Anonymkode: aa884...128

[Biloba]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er som sagt ufrivillig barnløs og opplever dette med spørsmål om barnløshet som ganske paradoksale.  For der mine frivillig barnløse venninner blir bombardert med spørsmål om hvorfor de ikke vil ha barn, får jeg stadig spørsmål om hvorfor jeg så inderlig vil ha.  Hvorfor er det så innmari viktig for meg, hvorfor er jeg så lei meg, hvorfor kan jeg ikke bare akseptere at "det ikke er en menneskerett å få barn?"  Disse spørsmålene har uten unntak kommet fra mødre som er ekstremt opptatt av barn.  Der mine frivillig barnløse venninner er uendelig dumme som ikke vil ha barn, er jeg uendelig teit som er lei meg fordi jeg ikke kan få.  Forstå det den som kan.

Anonymkode: 3bf45...dbf

Og går man inn på graviditetsforumet og barn og familie er det tusen andre eksempler på at kvinner, både mødre, gravide, prøvere, kvinner som har tenkt å bli mødre på et senere tidspunkt, kvinner som er meget bevisst selvvalgte "barnfrie, ufrivillig barnløse og unge som ikke har tatt et standpunkt enda, har sterke meninger om andres livssituasjon og valg rundt graviditet og foreldreskap:

For ung til å få barn

For gammel, ingen burde få barn etter 30

Ressurssterk kvinne, men uinteressert barnefar: Ta abort, overgrep mot far og barn å bære fram

Abort er drap

Samsoving er latskap og å oppdra pyser

Å ikke samsove er å ignorere barnets primære trygghetsbehov og dermed barnemishandling

Kvinner som ammer offentlig har stort behov for å blotte puppene sine

Å ikke amme er barnemishandling, vil du ikke barnets beste fortjener du ikke å få barn

Å få kun 1 barn er barnemishandling

Hvis barnets kjønn ikke er likegyldig for deg, fortjener du ikke å få barn

Det er egoistisk å føde egne barn, pga at det finnes barn som lider i verden

Det er egoistisk å adoptere hvis du ikke er infertil, for infertile har mest rett til å adoptere

Er du ufør, men ønsker barn, er du garantert trygdesnylter og kan ikke bli en god mor. At jeg ikke vet noe om din diagnose betyr ikke at jeg ikke kan konkludere at du er for frisk til trygd og for syk og lat og dum til å få barn

Eller min favoritt: Hvis du er redd for å føde vaginalt, burde du aldri få barn...!

At det ikke er en menneskerettighet å få barn er også en favoritt.

 

Gruppen "mødre" omfatter etter en viss alder den store majoriteten av kvinner. Det åpner for veldig drøye generaliseringer. Jeg har veldig vanskelig for å tro at kvinner i min omgangskrets har noe som helst problemer med at noen kvinner velger å ikke ha en foreldrerolle. Eller ditto for menn. 

[AnonymBruker]

15 timer siden, Biloba skrev:

Hva i all verden mener du er bra med uttrykket?

Det er like dumt som å kalle et enebarn for søskenfri, en singel for kjærestefri, et donorbarn for farfri eller et surrogatbarn for morfri. 

Jeg personlig får ikke negative assosiasjoner til det, slik som ordet frivillig barnløs, som ble brukt før i tiden. 

Selv setter jeg stor pris på en kjærestefri helg innimellom, uten at jeg elsker kjæresten min noe mindre fordi :-) 

Kan være enig i at det kan finnes et ennå mer perfekt ord, men hvordan kan noen få negative assosiasjoner til å leve som barnefri, når det er selvvalgt? For meg blir det et litt mer nøytralt uttrykk, som bekymringsfri, alkoholfri, skolefri, kjøttfri, luktfri o.l.  

Må si jeg er litt spent på hva du vil kalle mennesker som velger bort barn, som tydeligvis synes at dagens uttrykk - barnefri - "er dumt"?

Anonymkode: 0c9b8...49a