SA i natt...veien videre og prøving.

[Gakkepus]

Var 12 uker på vei, endte opp med SA igår.  Det var noe av det verste jeg hadde opplevd. Den fysiske smerten var fryktelig vond, i dag kjenner jeg på den psykiske. Føler meg veldig tom.  Jeg turte ikke å se i doskålen, med dessverre nok fikk jeg med meg det meste. Det føles helt merkelig at mitt ufødte barn havnet i doen..... forferdlig å tenke på. 

Ønsker å begynne prøvingen så fort som mulig, men jeg må gi kroppen min litt tid. Kjenne på hva som føles riktig, og ta det som det kommer. Når det er sagt, føler jeg meg veldig trist. Skulle hatt termin i slutten av mars...

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget. Det er mange som har opplevd det samme som meg, og jeg har lest litt om hvordan det er å bli gravid etter SA, noen skriver at de ble gravide igjen på første forsøk, andre derimot at det tok litt lenger tid. Jeg får vel slo meg til ro med det faktum, at det kommer når det kommer, og får håpe at spiren sitter om ikke så alt for lenge.

 

Endret 10. september 2017 av Gakkepus

[AnonymBruker]

Triste å høre. Jeg vet hva du går igjennom, jeg har opplevd det samme selv. Bruk litt tid på å godta det som har skjedd og prøv igjen når dere er klare for det. Masse lykke til i fremtiden❤️

Anonymkode: c94d8...c17

[Daisy_B]

Uff, så leit. Har vært der du er nå flere ganger, og kan ikke si annet enn at det vil bli bedre selv om det sikkert ikke kjennes sånn ut nå. Du vil nok være tom en stund, og så kan det hende at du blir lei deg, sint og enda mer tom. Men så blir det lettere. 

Når det gjelder det praktiske, så er det ingen holdepunkter for at man må vente for kroppen sin del. Det er noe som henger litt igjen fra gammelt av, at man måtte ha en menstruasjon å gå ut ifra for å enklere fastsette termin. De legene og gynekologene jeg har hatt med å gjøre har sagt at man kan begynne å prøve igjen med en gang, og at det til og med er lettere å bli gravid raskt etter å ha mistet. Så du får bare ta den tiden du trenger, og så er det bare å prøve på nytt.

Klem til deg. 

[AnonymBruker]

Off 💗 Har vært der du er. Du er ikke alene😢 

 

Mange blir raskt gravid igjen! Jeg hadde sa i mai. Gravid igjen juni! 

 

 

Anonymkode: 8c260...e3e

[Gakkepus]

Takker alle for gode og støttende ord.  Jeg var på jobb, og kjente på forskjellige følelser.  Som jeg skrev over, føler jeg meg veldig tom, men det er bare noe jeg må leve med.  Enn så lenge blør jeg, har vondt i magen, dermed blir prøvingen satt på vent inntill videre.  Skal kontakte legen min imorgen og høre hva jeg bør gjøre videre, og om alt ser bra ut.  Jeg har vært veldig redd - og er det fortsatt vel og merke - at SA kan føre til at jeg aldri vil kunne få barn igjen.  Kanskje fordi hele opplevelsen samt smerten har vært så intens, at jeg føler at noe har gått galt med kroppen min.  Jeg innser hvor absurd det høres ut.

 

Når det er sagt, og beklager om det blir for detaljert. Natten jeg hadde SA hadde jeg fryktelig kramper, jeg spydde som en gris,derette satte jeg meg på do (den stillingen var den eneste som lettet på smerten), og plutselig kjente jeg at vannet gikk, og noe grått, avlagt kom ut. Jeg turte ikke å se på det, hjalp bare til å dra det ut... Kan noen som har opplevd det samme, eller vet hva det kunne ha vært, forklare meg? Sitter og undrer, har noen tanker rundt det, men vil så gjerne være sikker.

 

Når det gjelder en ny prøveperiode, så håper jeg inderlig at det går på første forøk som forrige gang.  Føler at jeg kommer til å bli ganske knust om det viser seg at det tar lenger tid, mest fordi jeg kommer til å tenke at noe er galt med kroppen min.

Uff, så mange tanker..

[AnonymBruker]

uff så fælt å miste såpass sent. En SA påvirker sjeldent evnen til å bli gravid igjen. Da er det mest snakk om komplikasjoner i ettertid som infeksjoner etc som er sjeldent. Faktisk er det motsatt, sjansen er høyere for deg en andre for at neste graviditet blir velykket om du blir gravid innen 6 mnd statistisk sett.

Anonymkode: 24565...74b

[Gakkepus]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

uff så fælt å miste såpass sent. En SA påvirker sjeldent evnen til å bli gravid igjen. Da er det mest snakk om komplikasjoner i ettertid som infeksjoner etc som er sjeldent. Faktisk er det motsatt, sjansen er høyere for deg en andre for at neste graviditet blir velykket om du blir gravid innen 6 mnd statistisk sett.

Anonymkode: 24565...74b

Takk for betryggende svar. Det er godt å vite. Er faktisk mer rolig nå enn jeg var tidligere.  Får vel håpe på at så fort jeg slutter å blø, sitter spiren

Ja, det var og er en tung tid nå, men jeg prøver å se lyst på fremtiden. Krysser fingrene 

[AnonymBruker]

Det der er utrolig trist. Jeg mistet selv i uke 12. Fikk ingen mulighet til å vite hvorfor.

Jeg ble også veldig lei meg når jeg ringte til legekontoret, og sekretæren virket som hun mente det bare var så vanlig at jeg ikke trengte å komme på kontroll. Da hadde mannen min og jeg vært nesten oppe hele natten med smerter og blødninger. Jeg knakk sammen i telefonen, og når gråten kom så tror jeg hun i andre enden fikk litt dårlig samvittighet. Hun sa: Kjære deg, om du vil ha en time så skal du selvfølgelig få det. Jeg tror ikke hun var ond, men jeg tror det er så vanlig, og det er nok mange som ikke ønsker å gå til lege om de kan slippe. Men jeg er motsatt. Fordi jeg ville veldig gjerne vite at kroppen ordnet opp selv.

Jeg fikk time til lege, og ble deretter sendt til gynokolog og ultralyd. Der sa de at kroppen hadde fikset opp selv, og det var et godt tegn etter sa. Jeg kunne prøve igjen når jeg følte for det. 

Når blødningene stoppet, og alt var fint igjen. Tok et par mnd. Hadde vi sex en gang, og den gangen ble jeg gravid igjen og Svangerskape gikk fint.

Det å ha en sa betyr ikke at det er noe galt. Det er trist, men når du føler for det kan du prøve på nytt. Og jeg vil anbefale å ta en undersøkelse så man ser at kroppen har fikset opp selv.

Forresten når folk fikk vite det var det ikke måte på hvor mange som fortalte de hadde opplevd det. Og alle som hadde hatt sa hadde fått barn igjen. 

Anonymkode: 4e66d...15e

[Gakkepus]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det der er utrolig trist. Jeg mistet selv i uke 12. Fikk ingen mulighet til å vite hvorfor.

Jeg ble også veldig lei meg når jeg ringte til legekontoret, og sekretæren virket som hun mente det bare var så vanlig at jeg ikke trengte å komme på kontroll. Da hadde mannen min og jeg vært nesten oppe hele natten med smerter og blødninger. Jeg knakk sammen i telefonen, og når gråten kom så tror jeg hun i andre enden fikk litt dårlig samvittighet. Hun sa: Kjære deg, om du vil ha en time så skal du selvfølgelig få det. Jeg tror ikke hun var ond, men jeg tror det er så vanlig, og det er nok mange som ikke ønsker å gå til lege om de kan slippe. Men jeg er motsatt. Fordi jeg ville veldig gjerne vite at kroppen ordnet opp selv.

Jeg fikk time til lege, og ble deretter sendt til gynokolog og ultralyd. Der sa de at kroppen hadde fikset opp selv, og det var et godt tegn etter sa. Jeg kunne prøve igjen når jeg følte for det. 

Når blødningene stoppet, og alt var fint igjen. Tok et par mnd. Hadde vi sex en gang, og den gangen ble jeg gravid igjen og Svangerskape gikk fint.

Det å ha en sa betyr ikke at det er noe galt. Det er trist, men når du føler for det kan du prøve på nytt. Og jeg vil anbefale å ta en undersøkelse så man ser at kroppen har fikset opp selv.

Forresten når folk fikk vite det var det ikke måte på hvor mange som fortalte de hadde opplevd det. Og alle som hadde hatt sa hadde fått barn igjen. 

Anonymkode: 4e66d...15e

Hei,

Det var lei opplevelse. For helsevesenet er det nok normalt, mye kan skje og SA er noe som forekommer. Når det er sagt, er opplevelsen veldig, og krever ekstra støtte samt medfølelse. 

Det er og godt å lese at du ble gravid igjen. Jeg leser alle svarene flere ganger, prøver å la det synke inn at skipet har ikke gått for min del ...og at vi kan håpe på barn i fremtiden. Men det er fortsatt veldig nytt for meg. I går så jeg på bilder av den lille spiren vår og sovnet. Det gjør så vondt å vite, at vi aldri kommer Til å bli kjent med barnet... Men sånn er livet. Når det er sagt, jeg prøver å holde motet oppe. 

 

[Daisy_B]

Jeg har sendt deg en melding på innboks  

[AnonymBruker]

Huff Ts, det var trist. Ville bare legge igjen en melding om at jeg ble gravid to uker etter en sa i februar, i november kommer det en liten prinsesse   jeg var klar for prøving med en gang, men ikke stress hvis du ikke er det. Lykke til og masse gode tanker sendes fin vei.

Anonymkode: 513d6...e80

[Gakkepus]

2 timer siden, Daisy_B skrev:

Jeg har sendt deg en melding på innboks  

Tusen Takk. Svarer  Så fort jeg kommer meg hjem fra jobb 

Endret 12. september 2017 av Gakkepus

[Gakkepus]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Huff Ts, det var trist. Ville bare legge igjen en melding om at jeg ble gravid to uker etter en sa i februar, i november kommer det en liten prinsesse   jeg var klar for prøving med en gang, men ikke stress hvis du ikke er det. Lykke til og masse gode tanker sendes fin vei.

Anonymkode: 513d6...e80

Takk for det, og gratulerer så mye! Det er godt å lese at du ble gravid så fort. Fantastisk. Så det er kanskje håp for meg ...

[våren14]

Så trist

Hadde en MA vi oppdaget på UL i uke 13 (fosteret døde ved ca 11 uker), og selv om jeg i teorien skulle hatt medisinsk abort på sykehus så virket modningspillen jeg fikk litt for godt, så vår første lille spire havnet dessverre også i toalettet... det syns jeg var trist der og da ja  I etterkant er man mer logisk og tenker at det ikke spiller så stor rolle, lille var jo død dessverre... 

mer dødstøft når det skjer såpass sent, for selv om man er fullt klar iver risikoen er det helt umulig å ikke tenke tanker, drømmer og glede seg og håpe. Og alle sier jo hele tiden "slapp av, det går jo oftest bra". Nå har jeg to første trimestre til bak meg hvor den store jobben er å holde fremtidstanker helt unna. Det er tøft og ikke gøy, men veldig naturlig etter en slik hendelse. 

Håper dere blir raskt gravide igjen og at alt går bra! Jeg fikk en frisk fin jente 13 mnd etter MA'en  

[Gakkepus]

Det har gått en uke alt. Det er så rart å tenke på, og jeg føler meg mer tom nå som jeg er hjemme. Mannen min er utrolig støttende, og i dag så han at han håper på ny graviditet snart. Vel, det gjør jeg og, men jeg er ikke klar fysisk. I dag har jeg hatt litt kraftigere blødninger samt noen kramper... Prøver å unngå negative tanker så godt jeg kan, men samtidig ser jeg barn overalt. Gravide kvinner, fremmende mennesker som spør om barn...blir gal, og det gjør så vondt. 

Det har gått en uke alt, og savnet er stort. Frykten er vedvarende, og jeg tenker stadig at skipet har gått for vår del. Hva om vi ikke kan få barn i fremtiden? Det er mitt største ønske, og jeg håper så inderlig, at om noen uker kan jeg komme tilbake, og dele at jeg har blitt gravid igjen. 

PS: hunden min, dagen før SA luktet fælt på magen min. Ville stadig være inntil. 

 

[Gakkepus]

På 15.09.2017 den 13.05, våren14 skrev:

Så trist

Hadde en MA vi oppdaget på UL i uke 13 (fosteret døde ved ca 11 uker), og selv om jeg i teorien skulle hatt medisinsk abort på sykehus så virket modningspillen jeg fikk litt for godt, så vår første lille spire havnet dessverre også i toalettet... det syns jeg var trist der og da ja  I etterkant er man mer logisk og tenker at det ikke spiller så stor rolle, lille var jo død dessverre... 

mer dødstøft når det skjer såpass sent, for selv om man er fullt klar iver risikoen er det helt umulig å ikke tenke tanker, drømmer og glede seg og håpe. Og alle sier jo hele tiden "slapp av, det går jo oftest bra". Nå har jeg to første trimestre til bak meg hvor den store jobben er å holde fremtidstanker helt unna. Det er tøft og ikke gøy, men veldig naturlig etter en slik hendelse. 

Håper dere blir raskt gravide igjen og at alt går bra! Jeg fikk en frisk fin jente 13 mnd etter MA'en  

Takk for ditt innlegg. Er veldig takknemlig. Det er flott å høre at det har gått bra med dere. Jeg prøver å tenke positivt, og håper på at spiren sitter snart for godt 😊

[Zoey]

SA såpass sent tror jeg er ekstra vanskelig. Det er ekstra vanskelig fordi SA er vanlig, og siden nesten alle kvinner med et par levende barn har opplevd én spontanabort, så er det noe man er forventet å klare å håndtere. 

Samtidig var du på vei inn i andre termin. Ukene i første termin er lange for en vordende mor, en hel evighet. Og i en hel liten evighet gledet du deg til dette barnet. Som det er forventet at du skal klare å håndtere å miste. 

Jeg tror det gir sorgen litt ekstra tyngde. Det var for sent til at det er lett å gå videre, og for tidlig til at man føler man kan sørge noe særlig lenge. 

Men sørg. Jeg har en venninne som mistet i uke 16. Hun følte seg "dum" for hun følte det sårt at det ble kalt senabort i journalen hennes. For henne psykisk, var det en dødfødsel. Bare ordet gjorde henne ekstra trist. 

Gjør det du trenger nå. Ikke sørg fordi du føler du må. Ikke hev hodet bare fordi det er vanlig. Det er lov å være lei seg, veldig lei seg. Det er et tap. Selv om det ikke er så håndfast tap, så er det tapte drømmer, tapt håp. Det er også lov å være glad. Det er lov å håpe igjen. Ikke få dårlig samvittighet uansett. 

Jeg har også vært der. Og det blir bedre. Og det går over, en dag gjør det ikke vondt mer, bare er litt trist å tenke på. 

Jeg krysser fingrene for at du ikke får noen problemer med å bli gravid igjen, og at ditt neste svangerskap blir et sunt og 40 uker langt et. 

Gjør nå akkurat det som passer deg fremover og ta godt vare på deg selv. 

[Gakkepus]

10 timer siden, Zoey skrev:

SA såpass sent tror jeg er ekstra vanskelig. Det er ekstra vanskelig fordi SA er vanlig, og siden nesten alle kvinner med et par levende barn har opplevd én spontanabort, så er det noe man er forventet å klare å håndtere. 

Samtidig var du på vei inn i andre termin. Ukene i første termin er lange for en vordende mor, en hel evighet. Og i en hel liten evighet gledet du deg til dette barnet. Som det er forventet at du skal klare å håndtere å miste. 

Jeg tror det gir sorgen litt ekstra tyngde. Det var for sent til at det er lett å gå videre, og for tidlig til at man føler man kan sørge noe særlig lenge. 

Men sørg. Jeg har en venninne som mistet i uke 16. Hun følte seg "dum" for hun følte det sårt at det ble kalt senabort i journalen hennes. For henne psykisk, var det en dødfødsel. Bare ordet gjorde henne ekstra trist. 

Gjør det du trenger nå. Ikke sørg fordi du føler du må. Ikke hev hodet bare fordi det er vanlig. Det er lov å være lei seg, veldig lei seg. Det er et tap. Selv om det ikke er så håndfast tap, så er det tapte drømmer, tapt håp. Det er også lov å være glad. Det er lov å håpe igjen. Ikke få dårlig samvittighet uansett. 

Jeg har også vært der. Og det blir bedre. Og det går over, en dag gjør det ikke vondt mer, bare er litt trist å tenke på. 

Jeg krysser fingrene for at du ikke får noen problemer med å bli gravid igjen, og at ditt neste svangerskap blir et sunt og 40 uker langt et. 

Gjør nå akkurat det som passer deg fremover og ta godt vare på deg selv. 

Takk kjære deg, for oppløftende ord. 

Ord bærer med seg forskjellige følelser,og jeg kan forstå at din venninne slet med betegnelsen 'senabort', jeg føler det samme når noen sier at SA skjedde så sent, i tillegg til at det var rett før andre trimester. Heldigvis hadde jeg ingen kvalme, men jeg slet emosjonelt. 

Når det er sagt, det er ikke for sent å håpe, og ja, det er helt sikkert håp for oss, men de irrasjonelle tankene pleier å ta over. Jeg tar meg selv i å tenke ofte at skipet har gått. Ønsker å legge til, at jeg pleier ofte å tenke irrasjonelt, og blåser opp problemer... 

Igjen, takk for din tid, og for at du valgte å dele dette med meg. 

 

[Gakkepus]

Det er noen dager siden jeg sist oppdaterte denne tråden.  Per dags dato føler jeg meg bra, bortsett fra en kjedelig forskjølelse og feber. Psykisk er jeg lettet, men samtidig litt trist. Jeg unngår enkelte mennesker enn så lenge, orker ikke å svare på spørsmål. Det er ikke alle som vet om min SA, egentlig, er det bare 1 person som vet om det.

Når det gjelder det fysiske, så spotter jeg litt. Ingen kraftige blødninger, ingen smerter.  Jeg kjenner egentlig på meg selv at kroppen er der den bør være, men jeg unngår å ta noen nye tester.  Jeg vet at de kan slå ut positivt, og det er noe som hadde nok fått meg til å gå litt i kjelleren igjen.

Jeg skal til legen på fredag, jeg håper hun gir oss et grønt lys.

[AnonymBruker]

1 time siden, Gakkepus skrev:

Det er noen dager siden jeg sist oppdaterte denne tråden.  Per dags dato føler jeg meg bra, bortsett fra en kjedelig forskjølelse og feber. Psykisk er jeg lettet, men samtidig litt trist. Jeg unngår enkelte mennesker enn så lenge, orker ikke å svare på spørsmål. Det er ikke alle som vet om min SA, egentlig, er det bare 1 person som vet om det.

Når det gjelder det fysiske, så spotter jeg litt. Ingen kraftige blødninger, ingen smerter.  Jeg kjenner egentlig på meg selv at kroppen er der den bør være, men jeg unngår å ta noen nye tester.  Jeg vet at de kan slå ut positivt, og det er noe som hadde nok fått meg til å gå litt i kjelleren igjen.

Jeg skal til legen på fredag, jeg håper hun gir oss et grønt lys.

Trist å lese om SA din 😢 Må være så tøft når du var så langt på vei! Synes du virker sterk! Og det er lov å komme i kjelleren etter noe sånt og spesielt iforhold til hvor langt du var på vei, som gjør det enda verre! Vil gi den en god trøste klem! Så håper jeg du kommer fort opp igjen og at du blir raskt gravid igjen, når du er klar for det! Masse masse lykke til ❤️

Anonymkode: 3d652...548