Gå til innhold
AnonymBruker

Skravletråd for prøvere

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Jeg har behov for en skravletråd for oss prøvere. En tråd som vi kan diskutere alt mulig rundt prøvingen. Tanker, følelser, symptomer, planer, kjerringråd spørsmål osv. 

Føler meg veldig alene oppi alt dette, nemlig. :sjenert: Jeg har en samboer som gjerne ønsker barn, men å snakke så mye om prøvingen er han ikke interessert i. Jeg skjønner han godt. Hadde nok snakket hull i hodet hans om jeg hadde muligheten. Ønsker ikke fortelle venninner eller familie om prøvingen heller. Familien hadde nok begynt å mase og venninnene stilt spørsmål hvorfor jeg vil ha barn nå. Det er rett og slett enklere å sitte her på KG og snakke med dere. Noen som har det som meg?

Milo - 26 år. 

Anonymkode: 86c51...408

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Har det helt likt som deg faktisk. Har et barn fra før på 14 mnd og jeg sluttet på pillene for 1 mnd siden. Fikk tr igår og ble skikkelig lei meg faktisk,vet det er utrolig teit å bli skuffa allerede etter så kort tid,men første barnet satt på første forsøk så hadde et lite håp 😅 

Prøver å ikke henge meg så mye opp i det og tenke mer at det skjer når det skjer men det er jammen ikke lett. Det er det eneste jeg tenker på fortiden så.

Samboeren min måtte overtales litt for å være med å prøve,og han liker ikke å snakke så mye om det her heller. Har ikke sagt det til noen andre bortsett fra 1 veninne som også prøver nå 😊

Anonymkode: 7eed2...eae

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg slutta på p-pillene for to år siden faktisk. Hadde så store problemer når jeg gikk på hormonell prevensjon. Fram til vi begynte prøvingen brukte vi kondom eller styrte unna perioden rundt EL. Syklusene er et virrvarr uten like. Alt fra 28-42 dager. Nå har det begynt å stabilisere seg mellom 30-33 dager lange sykluser. Forhåpentligvis litt lettere å treffe EL nå :)

Anonymkode: 86c51...408

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Er usikker på om jeg skal gidde å styre med el-tester, temping osv,ser for meg at det fort kan bli mer stress og tanker av det og jeg har mer trua på å slappe litt mer av og ta ting som det kommer. Men får se hvor lang tid det drøyer før jeg går mer aktivt inn for det 😅

 Tenker heller å bare ha sex annenhver dag fra mensen er slutt til den dukker opp igjen og satse på å treffe blink da 😊 Har tidligere hatt ganske uregelmessige sykluser så spent på åssen det blir framover. Hadde 28 dagers syklus denne mnd så håper det fortsetter sånn

Anonymkode: 7eed2...eae

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg er veldig usikker på jeg faktisk hadde EL denne syklusen som var. Har sjelden symptomer bortsett fra EL-slim, men det dukket aldri opp. Håper det kommer denne PP, hvis ikke må jeg kanskje prøve å teste. Er redd for at testinga skal gjøre meg stressa. :)

Anonymkode: 86c51...408

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
strawberry

Jeg hiver meg med! 

Her i hus er heller ikke mannen like interessert i prøvingen som meg, iallefall ikke alt annet enn den fysiske jobben :fnise: Føler jeg snakker litt hull i hodet hans om det til tider. Er nok litt annerledes for oss damer, som skal gå gravide og i større grad driver med "nestbuilding" såpass tidlig. Heldigvis har jeg noen nære venninner jeg snakker med om det, men ingen av de prøver nå samtidig som meg, så det blir jo ikke helt det samme.

Jeg tenkte egentlig at jeg ikke skulle bruke EL-tester og ta graviditetstester tidlig, men jeg klarer ikke å la være!! Klarer jo ikke å tenke på annet nesten. Føler alt fremover er så avhengig av hvordan prøvingen går. Men EL-testingen førte iallefall til at jeg vet når EL var. Er 7 eller 8 dpo nå. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Haha! Vet, men dpo er nesten det verste. Får så mye symptomer når man begynner å lete. Klarer jo ikke la være å teste! 

Anonymkode: 86c51...408

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
strawberry
50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Haha! Vet, men dpo er nesten det verste. Får så mye symptomer når man begynner å lete. Klarer jo ikke la være å teste! 

Anonymkode: 86c51...408

Jepp!! Tror jeg bare må være streng med meg selv nå, og ikke teste igjen før det er to dager før IKM. Men jeg vil jo så gjerne vite! Og vil iallefall ikke få mensen uten å være "forberedt" på det, for da blir jeg skuffet. Det er liksom mer greit å få mensen om jeg har tatt en negativ test eller to først, så jeg er litt mer forberedt på at den kommer:P Så nå skal jeg vente med å teste til ONSDAG. For jeg kan ikke fortsette å bruke så lang tid hver dag på å granske testene, "Er der en liiiiten svak strek eller ikke?" :fnise:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Akkurat denne tråden jeg trengte:) Jeg vil så utrolig gjerne begynne å prøve, men samboeren min sier han ikke er klar. Han vet at han vil ha barn med meg, bare ikke riktig enda.

Men jeg føler sånn på klokka som tikker. Det gjør rett og slett fysisk vondt å vente på at han skal si ja til å begynne å prøve.

Det virkelig river i meg. Jeg føler både på et enormt savn etter å få barn og et intenst stress, fordi jeg ikke er så ung i den forstand lenger. 

Jeg tror ikke han forstår hvor desperat den følelsen jeg bærer på er. Vi har snakket om det flere ganger, men alt han kan si er at han ønsker seg barn like mye som meg, men ikke enda. Når han blir klar vet han ikke.

Hva gjør man?

 

Anonymkode: faf3d...93b

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat denne tråden jeg trengte:) Jeg vil så utrolig gjerne begynne å prøve, men samboeren min sier han ikke er klar. Han vet at han vil ha barn med meg, bare ikke riktig enda.

Men jeg føler sånn på klokka som tikker. Det gjør rett og slett fysisk vondt å vente på at han skal si ja til å begynne å prøve.

Det virkelig river i meg. Jeg føler både på et enormt savn etter å få barn og et intenst stress, fordi jeg ikke er så ung i den forstand lenger. 

Jeg tror ikke han forstår hvor desperat den følelsen jeg bærer på er. Vi har snakket om det flere ganger, men alt han kan si er at han ønsker seg barn like mye som meg, men ikke enda. Når han blir klar vet han ikke.

Hva gjør man?

 

Anonymkode: faf3d...93b

Er som å høre min samboer noen mnd tilbake. Han hadde blitt tilbudt et utenlandsopphold via jobben i 18 mnd, med utreise 1 oktober, og hadde sykt lyst til å dra. Men vi skal ta over ny leilighet i januar, så han ønsket å dra 1 oktober 2018. Vel vitende om mitt ønske om barn argumenterte han for at vi burde vente. Jeg sa jeg ikke hadde tid til å vente i først et år, så 18 mnd og så 9 mnd til. For jeg vet rett og slett ikke hvor lenge jeg kan få barn. Har hatt en rekke komplikasjoner opp igjennom årene med hormontrøbbel, celleforandringer, HPV osv. Han fortalte meg at han var usikker, fordi selv om han ville ha barn, så ville han det ikke like sterkt som meg. I forkant av denne diskusjonen så hadde han alltid sagt "om et år". Stemningen var ganske dårlig de neste to dagene, så jeg foreslo at han burde ringe bestekompisen og snakke litt. Slik at han fikk snakket med noen som kanskje så ting fra hans perspektiv. Etter den dagen var han klar. Jeg vet ikke hva kompisen sa til min samboer, men jeg har forstått det slik at han fikk beskjed om å 1) hoppe i det fordi man blir aldri klar 2) tenk alle som har blitt fedre og klart å gjøre en god jobb før han 3) om det var meg han ønsket å dele livet med.

Jeg har forsøkt å holde han "oppdatert" hele veien. Informerte om når jeg begynte med folat, når jeg hadde EL i første PP osv. På en måte forberedt han slik at han ikke skulle bli tatt på sengen. Han er ikke veldig interessert i å snakke om selve prøvingen, men han er veldig interessert i alt annet. Han har valgt ut to navn, han har kjempet for sitt etternavn, researchet barnevogner og bilstoler mm. Han har begynt å lese mye forskning rundt amming og trening under svangerskap. Utenlandsoppholdet kan vi ta senere, med barn, så slipper han å gå glipp av det. De har gode ordninger på jobben hans.

Jeg tror han hadde godt av å snakke med noen andre enn meg om det. Noen som var nøytral. :) Kanskje det gjelder din mann også?

Anonymkode: 86c51...408

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Det var et godt råd. Det skal jeg forsøke! 

Jeg merker at jeg har kommet til et punkt hvor jeg har mistet litt motet. Han er verdens beste fyr, men når det kommer til dette forstår han bare ikke (eller kanskje han ikke vil forstå) hvor stort savnet er. Alle rundt oss har barn, vi er ikke så unge, og her sitter jeg og venter på en fyr som ikke vet når han er klar.

Jeg er fryktelig glad i ham og viser det hver dag, men nå har jeg merket på meg selv at jeg føler meg tom og trekker meg litt vekk fra ham. Det er ikke noe jeg ønsker, men det bare blir sånn...

Har dere begynt å prøve nå da? Eller er du kanskje allerede gravid? ☺️ Utrolig stas at mannen din har blitt så oppslukt at han leser forskning om amming da! Høres ut som han kommer til å bli en god pappa!

Anonymkode: faf3d...93b

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det var et godt råd. Det skal jeg forsøke! 

Jeg merker at jeg har kommet til et punkt hvor jeg har mistet litt motet. Han er verdens beste fyr, men når det kommer til dette forstår han bare ikke (eller kanskje han ikke vil forstå) hvor stort savnet er. Alle rundt oss har barn, vi er ikke så unge, og her sitter jeg og venter på en fyr som ikke vet når han er klar.

Jeg er fryktelig glad i ham og viser det hver dag, men nå har jeg merket på meg selv at jeg føler meg tom og trekker meg litt vekk fra ham. Det er ikke noe jeg ønsker, men det bare blir sånn...

Har dere begynt å prøve nå da? Eller er du kanskje allerede gravid? ☺️ Utrolig stas at mannen din har blitt så oppslukt at han leser forskning om amming da! Høres ut som han kommer til å bli en god pappa!

Anonymkode: faf3d...93b

Vi prøver :-) Han reiser mye på jobb så må klaffe med ukene han er hjemme. Ikke alltid det går opp. 

Jeg forstår godt hvordan du har det. Var samme følelse jeg satt med. Man elsker jo mannen sin, men så blir man redd for det skal gjøre en barnløs. Tror det er noe veldig mange par er innom. Jeg tror heller ikke menn kan ønske seg barn på lik linje som kvinner, rent biologisk sett. Selvfølgelig vil de ha det, men som en skriver over her så tror jeg denne nestbuildingen er noe som skjer kvinner, som de ikke forstår. Jeg har fått spørsmål om hvordan jeg visste jeg var klar for barn. Jeg visste ikke. Jeg vet fortsatt ikke helt hvordan. Men alle mine hobbyer og problemer jeg hadde før begynte å virke meningsløse for meg. Jeg skiftet fokus. Jeg var bare klar for noe annet. Til slutt kom følelsen at jeg ønsket meg barn. 

Anonymkode: 86c51...408

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Nikketutta
På 7.9.2017 den 19.34, AnonymBruker skrev:

Jeg har behov for en skravletråd for oss prøvere. En tråd som vi kan diskutere alt mulig rundt prøvingen. Tanker, følelser, symptomer, planer, kjerringråd spørsmål osv. 

Føler meg veldig alene oppi alt dette, nemlig. :sjenert: Jeg har en samboer som gjerne ønsker barn, men å snakke så mye om prøvingen er han ikke interessert i. Jeg skjønner han godt. Hadde nok snakket hull i hodet hans om jeg hadde muligheten. Ønsker ikke fortelle venninner eller familie om prøvingen heller. Familien hadde nok begynt å mase og venninnene stilt spørsmål hvorfor jeg vil ha barn nå. Det er rett og slett enklere å sitte her på KG og snakke med dere. Noen som har det som meg?

Milo - 26 år. 

Anonymkode: 86c51...408

Jeg er i samme situasjon som deg - 26 år jeg også. Har nevnt det for svigerinner og svigers at vi vil begynne å prøve snart, da vi er klare for barn! Jeg har 100% jobb, det samme har sambo, vi har hus og bil - så alt ligger jo til rette. Men fikk da svar at vi har god tid og trenger ikke å begynne prøvingen enda, vi trenger da ikke å få barn før vi er nærmere 30 år. Så vi har heller ikke nevnt noe mer til dem, om at vi har lyst til å prøve. Man vet jo aldri om det går på første forsøk eller om det tar flere år før vi blir gravide, også er ønske om et barn såpass stort nå. Men min samboer er klar for barn, men han er ikke den personen man kan snakke med dette om, for han syns det virker så stress og masete - så et forum her på KG er jo midt i blinken for det jeg trenger. :) hihi.. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi prøver :-) Han reiser mye på jobb så må klaffe med ukene han er hjemme. Ikke alltid det går opp. 

Jeg forstår godt hvordan du har det. Var samme følelse jeg satt med. Man elsker jo mannen sin, men så blir man redd for det skal gjøre en barnløs. Tror det er noe veldig mange par er innom. Jeg tror heller ikke menn kan ønske seg barn på lik linje som kvinner, rent biologisk sett. Selvfølgelig vil de ha det, men som en skriver over her så tror jeg denne nestbuildingen er noe som skjer kvinner, som de ikke forstår. Jeg har fått spørsmål om hvordan jeg visste jeg var klar for barn. Jeg visste ikke. Jeg vet fortsatt ikke helt hvordan. Men alle mine hobbyer og problemer jeg hadde før begynte å virke meningsløse for meg. Jeg skiftet fokus. Jeg var bare klar for noe annet. Til slutt kom følelsen at jeg ønsket meg barn. 

Anonymkode: 86c51...408

Akkurat sånn jeg også har det! Det er bare den følelsen av at oppmerksomheten min skal rettes mot noe mer meningsfylt. Alle tingene som handler om mitt eget velvære er ikke så givende lenger. Jeg trenger å bruke energien, omsorgen og fokuset mitt på et barn. 

Du har nok rett i at menn ikke føler dette så fysisk som kvinner gjør. Jeg får prøve å foreslå at han kan snakke med en kompis:)

 

Opplever du det som vanskelig å bli gravid, de gangene dere får vært sammen rundt EL? Aner liksom ikke hva jeg kan forvente... 😌

Anonymkode: faf3d...93b

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Denne tråden trenger jeg! Vi har prøvd i snart 2,5 år, jeg har hatt en laparoskopi, og har en tidsfrist på å bli gravid før de tar en ny runde med laparoskopi (grunnet endometriose). I tillegg har jeg ikke jevnlig EL heller. Jeg er stressa, redd og bekymret, i tillegg til at det er så SYKT mange rundt meg som blir gravide.

Jeg har j**** sterke menssmerter, etter mensen er det 5 dager på hormoner for å fremme EL, som gjør meg sliten, uvel og gretten. Så er det to uker på å komme seg til hektene igjen før mensen setter inn igjen.

Jeg er lei :-(

Anonymkode: 2a63b...5a6

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Go'jenten

Hei, alle.

 

Jeg er tobarnsmamma til to fine gutter og gift. Jeg er 28 år. og han straks 30. Vi er klar for barn nummer tre, og er i PP2 Spennende!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat sånn jeg også har det! Det er bare den følelsen av at oppmerksomheten min skal rettes mot noe mer meningsfylt. Alle tingene som handler om mitt eget velvære er ikke så givende lenger. Jeg trenger å bruke energien, omsorgen og fokuset mitt på et barn. 

Du har nok rett i at menn ikke føler dette så fysisk som kvinner gjør. Jeg får prøve å foreslå at han kan snakke med en kompis:)

 

Opplever du det som vanskelig å bli gravid, de gangene dere får vært sammen rundt EL? Aner liksom ikke hva jeg kan forvente... 😌

Anonymkode: faf3d...93b

Vi har bare hatt en ordentlig PP hvor alt egentlig klaffet, de få mnd vi har prøvd. I IKM-trådene skriver jeg derfor at jeg er i min PP2 nå. Har EL nå rundt 21 sept etter planen, men forrige syklus meldte den seg tidligere enn jeg trodde. Så nå tar vi utgangspunkt +-4 dager. Så fra rundt 18-25 skal vi få det til å klaffe. Helt ærlig vet jeg ikke hva jeg skal forvente heller. Vi hadde sex uten prevensjon i et halvt år før vi startet prøvingen, men hoppet av i svingen eller unngikk EL. 

Anonymkode: 86c51...408

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Denne tråden trenger jeg! Vi har prøvd i snart 2,5 år, jeg har hatt en laparoskopi, og har en tidsfrist på å bli gravid før de tar en ny runde med laparoskopi (grunnet endometriose). I tillegg har jeg ikke jevnlig EL heller. Jeg er stressa, redd og bekymret, i tillegg til at det er så SYKT mange rundt meg som blir gravide.

Jeg har j**** sterke menssmerter, etter mensen er det 5 dager på hormoner for å fremme EL, som gjør meg sliten, uvel og gretten. Så er det to uker på å komme seg til hektene igjen før mensen setter inn igjen.

Jeg er lei :-(

Anonymkode: 2a63b...5a6

Tror du stressingen gjør det vanskeligere? :/ Krysser fingrene for deg. Hva skjer hvis du ikke blir gravid før neste laparoskopi? Har du mulighet etterpå?

Anonymkode: 86c51...408

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror du stressingen gjør det vanskeligere? :/ Krysser fingrene for deg. Hva skjer hvis du ikke blir gravid før neste laparoskopi? Har du mulighet etterpå?

Anonymkode: 86c51...408

Jeg tror ikke stress gjør det verre, nei. Ei venninne av meg spurte legen sin om det der (de slet med å få barn), og han hadde svart at hvis det regner bomber rundt øra på deg, så kan du begynne å snakke om at stresset kan ha en påvirkning.

En eventuell ny laparoskopi er for å bedre sjansene for å bli gravid, så da blir det sannsynligvis IVF etter operasjon hvis jeg blir operert på nytt. Jeg glemte å si at den forrige laparoskopien var en utredning for barnløshet, der de fant mye endo.

Takk for fingerkryssing og oppmuntrende ord! :-)

Anonymkode: 2a63b...5a6

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Blir gjerne med her🙋🏼 

Jeg er 24 år, har ett barn som blir 1 år i oktober. Prøvde ikke på førstemann, men han kom ikke lenge etter pilleslutt. Nå vil vi ha flere barn, og startet prøvingen i juli. Aldri vært borti testing før i det siste, og har nå funnet ut når ca EL kommer. TR har kommet på dagen den skulle både nå og i august, så nå er det bare å fortsette prøvingen og rett og slett kose seg! 🙈😁

Anonymkode: fbc22...01e

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her