Gå til innhold

Å tilgi seg selv for dødsfall


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal skrive dette...Litt tankekaos i kveld. Men begynner med historien:

For noen år siden mistet jeg to slektninger i en bilulykke. De var ikke en del av kjernefamilien, men jeg hadde mye med dem å gjøre og var veldig nære dem. De var på vei til landstedet vårt, og jeg hadde tipset dem om å ta en annen vei enn den de pleide å kjøre fordi det var litt raskere. De opplevde en frontkollisjon på denne veien og døde momentant. 

Perioden rett etterpå var helt forjævlig. Jeg gikk til kriseterapi og det ble litt bedre etterpå. Men jeg sliter fremdeles med en enorm skyldfølelse for det som skjedde. Det dukker opp med jevne mellomrom og slår luften utav meg. Jeg blir helt paralysert av sorg og skyld. Det dukker spesielt opp for hver milepæl de ikke får oppleve "nå skulle den yngste ha begynt på VGS, nå skulle den eldste ha gjort det og det..."

Jeg har jobbet med å tilgi meg selv, men akkurat som om selv om jeg tilgir meg selv der og da og føler på det der og da, så må jeg gjennom samme prosess igjen og igjen. Akkurat som tilgivelsen ikke "fester seg". 

Er det noen som har noen koke ord til meg. Jeg er så fortvilet.

Anonymkode: 2b7b7...3e9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest NotNaomi

Du har ingen skyld i ulykken. Du foreslo en annen vei,men sånne ulykker skjer tragisk nok over alt! 

Skjønner jo hvordan du føler det,men det er ingen logikk i det. Du hadde overhodet ikke noe skyld i at en sjåfør eller to (?)gjorde en fatal feil! Dessuten handler det om å tenke at uansett hva en har gjort og ikke har gjort i fortiden,kan ikke endres. Aksepter. Det er vanskelig,men en lærer etter hvert. En skylder både seg selv og andre Å komme seg videre.

Å få tanker iblant er naturlig,men du må bare ikke gå rundt å plage deg selv med dette. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Nei Nei Nei Nei dette er absolutt ikke din skylld, du skal IKKE ha dårlig sannvittighet over detta! Du kom med ett tips, thats it. Du prøvde å gjøre en situasjon bedre for disse personene. Du gjorde noe bra og kom med ett tipps, du styrte ikke bilen, nå aner ikke jeg hva konklusjonen var for at de kræsjet i første omgang, trykket på mobilen? høy fart? alkohol? En annen bil var skyld i det? HVILKEN som helst domstol ville frikjent deg, uansett hvilket land du bodde i. Tenk litt på den, og fortell det til degselv. 

Anonymkode: c6289...808

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en duplikat-tråd, den er publisert flere ganger

Anonymkode: 7aea4...2e2

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære deg.

Følelser er snåle. De kommer og går som de vil, uten at vi nødvendigvis forstår dem, og uten at vi kan kontrollere dem. Du har opplevd noe sjokkerende, og det kan ta lang tid å komme over noe slikt. Det er ikke uvanlig at vi prøver å rasjonalisere eller forklare følelsene som oppstår, og det kan hende at det er følelsene av sjokk og sorg som fremdeles finnes hos deg, men at du forstår følelsen som skyldfølelse.

Du har ingen skyld. Du tipset dem om en annen vei å kjøre, men du mente ikke at ulykken skulle skje, du ønsket ikke dette, du visste ikke at det kunne komme til å skje. Du hadde kanskje ikke ment at det var en annens skyld om det hadde vært de som tipset om veivalget heller? 

Jeg ønsker deg alt godt.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære deg.  Dette var trist å lese. Hvordan du bebreider deg selv for det som skjedde og som du på ingen måte hadde noen skyld i.  Du kunne på ingen måte vite hva som kom til å skje om de to tok denne vegen.  Sorg er utrolig tungt å bære, men du har båret en ekstra tung bør, i mange år, siden du setter skylden på deg selv for det som hendte.  Fordi du ville hjelpe dem til å ta en litt raskere vei.  Du var ikke der, du ønsket dem ikke døde, og du har ingen som helst skyld.  Vær så snill og si til deg selv: Jeg hadde ingen skyld, hver dag. Husk de gode minnene, men ikke tenk at du kunne gjort noe for å forhindre ulykken.  For det kunne du ikke.  Jeg vet hva det vil si å klandre seg selv når noen dør, men vi er bare mennesker og vi har ikke evnen til å påvirke slikt på noen måte.  Du må leve videre uten skyldfølelse nå.  Ha det godt💞

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nevnte psykologen du hadde noe om at du kunne ta kontakt igjen dersom du behøver det? Jeg tror jeg ville begynt der, undersøk om du kan få komme tilbake for flere samtaler. Eventuelt ta kontakt med fastlegen for å få snakke med noen andre.

Anonymkode: 265a6...2fd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Det var ikke din skyld. Vet ikke om det hjelper å tenke sånn men det kunne like så gjerne ha skjedd en ulykke på den andre veien, eller en annen dag. Det er ofte tilfeldigheter som ikke kan styres. Har du fått lese politirapportene? kanskje det kunne hjelpe deg å vite alt så du ikke lager deg teorier selv. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...