Noen flere her som nesten har mista barna sine noen gang??

[AnonymBruker]

Da snakker jeg ulykke. I dag kunne min sønn på 2 dødd. Jeg er så lei meg! Han kunne faktisk dødd i dag. Han holdt på å ramle ut vinduet i dag! Uff føler meg som en grusom mor. 

Anonymkode: 935af...fa1

[AnonymBruker]

Sender deg en stor klem <3

Anonymkode: 46e03...8e1

[ablaze]

Uff da! Heldigvis fulgte du med slik at det ikke gikk galt! Jeg forstår at det føles vondt og at du har skyld i det, men du må nesten bare fokusere på at det gikk bra. Vi har hatt hendelser hjemme som skyldes voksne som ikke følger godt nok med, men heldigvis har utfallet ikke blitt større enn litt blod og et forslått barn. Vi er bare mennesker og kan ikke følge barnet til enhver tid. En 2-åring er utrolig aktiv og har null forståelse for konsekvens, så heldigvis har en flaks i de fleste tilfeller og klarer å hindre at noe skjer.

Det verste jeg har vært borti var en nestenkollisjon med bil (ikke min skyld). Jeg stoppet for en fotgjenger i fotgjengerfelt og plutselig står det en lastebil ved siden av meg (som nettopp hadde vært i kjørebanen bak med). I baksetet lå min nyfødte, premature baby som enda ikke var kommet til termindato. Jeg tørr ikke tenke på hva som hadde skjedd dersom lastebilen hadde kjørt i oss.

Klem til deg 

[AnonymBruker]

Tja, jeg har røsket til meg barnet mitt ved bryggekanter, grepet hånden i skrenter, passet godt på det i folkemengder og hatt en god del harde oppbremsinger i bil. Jeg har hatt barnet på legevakta med astmaanfall og andre skader som jeg har vært svært bekymret for. 

Det føltes ut som om barnet nesten slo seg ihjel hver dag i månedene etter hun lærte å å gå, ukentlig i årene etter og månedlig nå som hun er skoleklar. 

Hvorvidt det hadde gått galt, vet jeg ikke, men vi er programerte til full panikk vedrørende barna våre.

Du og barnet er begge helt normale. Godt det gikk bra, og det går stort sett bra. 

Anonymkode: 53377...ab2

[AnonymBruker]

Ja, jeg mistet min nyfødte gutt en gang. Trodde han var død, men han sov videre. Har aldri følt meg så jævlig i mitt liv.

Anonymkode: f8d0f...b8e

[AnonymBruker]

Ja, min førstefødte kunne i verste fall ikke overlevd sitt første døgn. Han klarte ikke puste på egenhånd, og skiftet ikke hudfarge fra blå/grå etter han kom ut. Det gikk en stund før min mamma som var tilstede under fødselen klikket helt på jordmor og legen som var der, og fikk tilkalt overlege fra nyfødtintsiv som tok med seg barnet med en gang hun kikket på han. Han responderte ikke på c-pap og måtte tilkobles respirator. Han var svært utmattet og reagerte dårlig på all form for kontakt, og tok ikke næring i sonde heller, samt svært lite næring selv når han fikk tilført melk gjennom en slange i navlen. Vi spurte om bekreftelse fra overlegen om at han kom til å overleve, men det kunne hun ikke svare på og det hun kunne si var at det første døgnet var kritisk for hvordan det kom til å gå.

Det ble et nok så langt opphold på sykehuset, men det gikk heldigvis bra, og han er en flott og frisk gutt i dag. Men det var litt av en påkjennelse å bli satt i. 

Anonymkode: 1f9db...75e

[AnonymBruker]

Takk for mange gode svar! Jeg setter uendelig stor pris på at dere svarer meg på dette såre tema! Jeg var på butikken da dette skjedde, men jeg er glad for at det var far som var hjemme. Han har veldig rask reaksjonsevne! Han dro guttungen inn igjen, uten å si et ord. Jeg ville sikkert ropt først og det ville sikkert endt veldig dårlig. Uff..blir også redd for at noen så dette og at det blir barnevernssak av det. Man vet jo aldri! Det viktigste er at han enda lever!! Takk Gud! Vi har gode rutiner på å lukke vinduer her i huset, men vi glemte det i dag før vi dro på jobb. Vi bor i tredje etasje. Fikk oss en skikkelig lærepenge i dag.Takk for at dere hører og lar meg lette litt på følelsene. Jeg tenker på det som kunne skjedd, men skal heller tenke at det gikk bra. Prøve i hvertfall. Leit å høre det dere har opplevd.Heldigvis gikk det bra med deres barn også!

Anonymkode: 935af...fa1

[AnonymBruker]

Ja, men det var grunnet sykdom og ikke ulykke. Holdt på å dø et par dager etter fødsel, ble sendt til hasteopr. Og overlevde! Aldri vert så takknemmlig og glad, verste jeg har opplevd i mitt liv. Ellers har jeg mistet eldstemann i badelandet i dyreparken, det var ikke gøy😳😰heldigvis en snartenkt og ansvarlig gutt som spurte en voksen om hjelp, ellers kunne det gått riktig ille 😶

Anonymkode: 44db5...b5c

[AnonymBruker]

Mistet nesten 2-åringe til sepsis pga et brannsår. Heldigvis var jeg student, og derfor i høygir, og fulgte godt med såret nettopp pga faren. Ringt lege med en gang jeg så tegn, men det var jammen dramatisk likevel.

Anonymkode: a0ebc...a00

[AnonymBruker]

Vi var begge slitne, jeg sov og mannen skulle passe. Mannen sovnet og babyen som kunne krype for på hodet ned trappen. :,(

Anonymkode: b650e...492

[AnonymBruker]

Uff, ts. Godt at du var der! ❤️❤️

Anonymkode: 81c57...72b

[AnonymBruker]

Gutten vår fikk sepsis som 3-åring og jeg var helt sikker på at han bare var forkjølet og slapp. Mannen måtte true oss til legen og derifra gikk det slag i slag med ambulansefly til barneavdelingen på Ullevål (vi bor svært langt unna - Ullevål brukes bare i kritiske tilfeller her jeg bor). Følte meg som en totalt uegnet mamma som utsatte barnet mitt for dette, og gikk inn i en dyp depresjon etterpå. Vi trengte mye hjelp fra psykolog og dps (for meg) og fra barnevernet i hjemmet (fordi jeg ble livredd og turde ikke ta meg av gutten alene). 

Gikk veldig lang tid, men det gikk bra med oss alle  gutten er 8 nå, frisk og fin og vi er en normal familie igjen!

Anonymkode: 9fc3f...dc3

[AnonymBruker]

Jeg holdt på å miste ene barnet mitt under fødsel. Akutt svangerskapsforgiftning og hastekeisersnitt

Fra de fant det ut og til barnet var født tok det 11 min. Da fra 12 etg på Ahus, løpe i korridor. Vente på heis og løpe inn på operasjonsrommet for så å legge meg i narkose. Herlighet, så heldig jeg var som fikk beholde baby ❤️❤️❤️.

Anonymkode: a4d84...fe9

[AnonymBruker]

Datteren min har hatt 4 hjertestans 

Anonymkode: 5356b...509

[AnonymBruker]

Tenker moren min følte på det. Var i en ganske alvorlig moped ulykke da jeg var 16. Hun var i området det skjedde og skjønte det hadde skjedd en ulykke. Politi og ambulanse kjørte forbi henne og noen minutter senere ringte tlf hennes fra et sånt nummer. Var ikke bevisst hele første døgnet og satt noen uker i rullestol etterpå.

Anonymkode: 35dcc...e4b

[AnonymBruker]

Ja. Glemte sette på bremsen på vogna, skulle bare inn i gangen og hente vanter. Vogna trillet ned oppkjørselen med nyfødt baby oppi.

Samtidig kom mannen min ryggende oppover. Traff vogna. Heldigvis gikk det bra, han hørte smellet og stoppet bilen. Vogna veltet, men hun lå fremdeles trygt inni bagen. Gråt ikke engang.

Det er over to år siden, jeg tenker fremdeles nesten daglig på hva som kunne skjedd dersom mannen ikke hadde stoppet og kjørt over vogna. Eller hvis han ikke hadde rygget, slik at vogna hadde trillet ned på hovedveien.

Anonymkode: 7dc52...c93

[AnonymBruker]

Barnet mitt fikk kreft da hun var nesten fire. I flere måneder kjempet jeg mot fæle tanker om hennes mulige død, så for meg dødsannonsen etc, men prøvde hardt å koble ut de tankene. Men det var jo en annen situasjon, angsten var mer langvarig og "rolig" en den brå angsten en får når et barn nesten faller/blir påkjørt. 

Det skjer jo relativt ofte at små barn dør, blir påkjørt i egen oppkjørsel av nær familie. Det er helt grusomt, jeg klarer ikke se for meg livet til familiemedlemmene etter et barn dør av noe slikt. :-( hvordan går man videre... hva skjer med disse familiene etter noe slikt. :-(

Anonymkode: 67136...f4e

[AnonymBruker]

Ja nesten men på en annen måte en dere.

Barnet mitt ville ikke leve mere. 8-9 år gammel. Hysterisk gråt, lei seg over livet, over vonde ord, over slag i skolen og slemme "venner".

Jeg hadde en post-IT med nr til psykakutten på mobilen min i flere uker, kontakt med psykolog og fikk lett panikk når barnet var sen fra skolen eller ikke svarte på mobilen.

Anonymkode: 91ef3...24d

[AnonymBruker]

Jeg holdt på å drukne den lille jenta mi 😭. Jeg hater meg selv for det og føler meg som verdens verste mor😫Hun kunne sitte veldig stødig og satt i baby kar med leke mens jeg brettet klær. Fikk plutselig melding på msn (den gangen ) syntes det var så stille og gikk for å sjekke og da lå hun under vann. Fikk heldighvis henne opp og hun pustet og prøvde å skrike. Dette er 12 år siden og jeg tenker omtrent på det daglig. Og det som gnager meg er at jeg ikke kan skylde på noen andre bortsett fra min egen udugelighet😔

Anonymkode: b6111...819

[AnonymBruker]

Har også plukket ned toåringen min som satt i vinduskarmen og hoiet ut det åpne vinduet, i femte(!) etasje. Tenker nesten aldri på det, bare et "gudskjelov! når jeg leser om lignende saker (som her nå). 

En annen gang ble hun nesten påkjørt, jeg heiv meg ut og fikk kastet henne vekk, bilen var centimeter unna meg. Hun gikk på fotgjengerfeltet, foran en bil som sto stille, jeg gikk rett bak men nølte for jeg fikk ikke øyekontakt med sjåføren. Så trykket han på gasspedalen i det blikket hans sveipet over meg ved kanten, og SÅ ikke fireåringen min rett foran bilen. Hun var for lav. Hadde jeg leid henne hadde det ikke skjedd, meg ville han sett. Tenker på det hver gang jeg går over det fotgjengerfeltet.

Anonymkode: 47730...edb