Min fetter (22) gjør meg snart syk

[Lexie Grey]

11 timer siden, Prikke skrev:

Huff.. jeg får helt vondt av deg ts. Du er åpenlyst en snill person, som ønsker og være en venn. Men utifra det du skriver er dette en giftig relasjon. Det gjør ikke deg godt. Gjør det du kan for og bryte kontakten. Han er ikke ditt ansvar, og han bryr seg faktisk ikke om han drar deg med ned. 

Det er ikke bare bra å være et samvittighetsmenneske som meg.. Jeg sliter så med å være hard og bestemt selv om jeg vet at jeg må, for det er liksom ikke helt meg. Når jeg og han har hatt så mye kontakt helt siden vi var små så er det ikke lett å bare bryte. Vi har jo vært "venner" i alle år men mesteparten av tiden har det vært et slit egentlig..

[AnonymBruker]

8 timer siden, 97'girl skrev:

 

Ang. politiet.. Hva hvis de sier at ikke de kan gjøre noe på grunn av hans diagnoser, at det er sånn det er liksom?

Ingen er hevet over loven uansett diagnose! Hvis de ikke kan noe for det, så kan de ikke gå løs på egen hånd.

Anonymkode: 90885...2e5

[Lexie Grey]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ingen er hevet over loven uansett diagnose! Hvis de ikke kan noe for det, så kan de ikke gå løs på egen hånd.

Anonymkode: 90885...2e5

Sant det.. Jeg føler bare familien min hadde gått helt imot meg hvis jeg hadde gått til politiet. Føler de har sykdommen(e) hans som forsvar og at "han ikke kan noe for det", derfor må jeg bare leve med det på en måte. Nå har jeg iallfall blokkert han så får vi se hva/ om det skjer noe videre som krever mer action fra min side.  

[Horten Market]

 

På 26.8.2017 den 17.54, 97'girl skrev:

Noen sier at jeg må være direkte og forklare han, fordi han ikke forstår det med mindre jeg er knallhard mot han - mens andre sier jeg må bare blokkere han med en gang. Det er litt forvirrende å vite da hva jeg bør gjøre..

En god regel er å benytte mildeste metode først. Hvis du overdriver reaksjonen, gir du den andre grunn til å føle seg urimelig behandlet. Og deg selv grunn til dårlig samvittighet.

7 timer siden, 97'girl skrev:

Det er ikke bare bra å være et samvittighetsmenneske som meg.. Jeg sliter så med å være hard og bestemt selv om jeg vet at jeg må, for det er liksom ikke helt meg.

Å ha samvittighet er en god ting, den må bare balanseres mot andre hensyn. Situasjonen med fetteren kan bli positiv for deg om du klarer å bruke den til å øve deg i positiv selvhevdelse. Andre har ikke rett på din tid eller hjelp, det er noe du gir frivillig. Alle kan kjenne seg forpliktet, eller oppleve at andre stiller krav som de ikke har rett til. Et triks for å kjenne igjen dette er å snu rollene: Hva ville du ha forventet av den andre om du var i dennes situasjon? Gi av deg selv det du forventer av andre, men ikke mer, ellers går det utover din egen mentale helse. Det er ingen tjent med.

[Gjest supernova_87]

Dette høres helt forferdelig ut! Synes du er sterk jeg, bare av den enkle grunn at du holder det ut. Jeg skjønner kjempegodt at dette er forferdelig slitsomt! 

Dette virker jo ikke som Aspergers, altså kan godt hende han har det. Men mange av atferdsmåtene er overhodet ikke typisk for dette. Men komorbide lidelser er svært vanlig ved Aspergers. Helt ærlig minner noe om det om emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Eller det var det jeg kom til å tenke på da du sa dette med at han klenger veldig, og truer med selvmord og selvskading. Uansett, jeg skriver ikke det for at verken jeg eller du skal prøve å diagnostisere ham, men at kanskje det kunne hjelpe å søke opp på internet for å høre historier fra andre som har forholdt seg til noen med den lidelsen f.eks. Noe jeg merker hjelper når jeg er i situasjoner der omstendigheter trekker meg ned i søla er å høre fra andre som har hatt det på samme måte. Kanskje det kan hjelpe deg også? 

Det høres fra det du forteller som at han nærmest er litt forelsket i deg. Eller kanskje har fått deg som sin særinteresse. Det å true med å sykemelde seg fra jobb fremover er uansett manipulativt. Vil i alle fall ikke at du skal tro at dette er normal oppførsel for noen med Aspergers. 

Angående dette med fellesarenaer. Jeg skjønner det du sier med at hvis du holder deg unna så blir det som at han har vunnet. Men samtidig, hvis du går og du føler deg syk og dårlig og sliten av det, så har du jo uansett ikke vunnet heller? Han vil jo ønske at du skal være der, og med å la være får ikke han det som han ønsker, samtidig som du tar deg selv på alvor og tar hensyn til dine behov. Jeg ville valgt å holde meg unna for en periode, kanskje det også kan være med på å få han til å skjønne at dette faktisk går inn på deg. Ser ingen grunn til å legge noe i mellom når det blir spørsmål om hvorfor du ikke er der, han må få beskjed om at det er pga ham, og hans trakasserende oppførsel overfor deg. 

[Honey Dew]

28 minutter siden, 97'girl skrev:

Sant det.. Jeg føler bare familien min hadde gått helt imot meg hvis jeg hadde gått til politiet. Føler de har sykdommen(e) hans som forsvar og at "han ikke kan noe for det", derfor må jeg bare leve med det på en måte. Nå har jeg iallfall blokkert han så får vi se hva/ om det skjer noe videre som krever mer action fra min side.  

Du må faktisk tenke på deg selv midt oppi alt dette. Du kan ikke gå på denne måten resten av livet

[AnonymBruker]

23 timer siden, 97'girl skrev:

Fy søren, så ekkelt! Det han kom med er jo en trussel mot deg, så jeg håper du informerte politiet? Nå vet de jo allerede hvem han er så da er det kanskje litt "enklere" for alle? 

Ja jeg har gitt beskjed og de har gitt han en advarsel, men han nekter for at han overfalt meg. I ditt tilfelle så ville jeg faktisk kontaktet politiet for å få råd. At en person har diagnoser og er et familiemedlem er ingen unnskyldning for å trakassere andre, Hvis det er slik at han er psykisk syk så må han bli tvangsinnlagt da. 

Anonymkode: 6314a...5fe

[Eneri]

3 timer siden, 97'girl skrev:

Sant det.. Jeg føler bare familien min hadde gått helt imot meg hvis jeg hadde gått til politiet. Føler de har sykdommen(e) hans som forsvar og at "han ikke kan noe for det", derfor må jeg bare leve med det på en måte. Nå har jeg iallfall blokkert han så får vi se hva/ om det skjer noe videre som krever mer action fra min side.  

Da får du gjøre familien din klar over at hvis ikke de klarer å beskytte deg mot ham på en mer vellykket måte enn hittil, så ser du politianmeldelse som eneste utvei for ikke å gå til grunne selv. Og gjør det klart at deres bidrag må skje ASAP!!

[Eneri]

3 timer siden, Rainstorm skrev:

Angående dette med fellesarenaer. Jeg skjønner det du sier med at hvis du holder deg unna så blir det som at han har vunnet. Men samtidig, hvis du går og du føler deg syk og dårlig og sliten av det, så har du jo uansett ikke vunnet heller? Han vil jo ønske at du skal være der, og med å la være får ikke han det som han ønsker, samtidig som du tar deg selv på alvor og tar hensyn til dine behov. Jeg ville valgt å holde meg unna for en periode, kanskje det også kan være med på å få han til å skjønne at dette faktisk går inn på deg. Ser ingen grunn til å legge noe i mellom når det blir spørsmål om hvorfor du ikke er der, han må få beskjed om at det er pga ham, og hans trakasserende oppførsel overfor deg. 

Her var det et godt poeng. Å la være å møte opp på de neste familietilstelningene vil forsterke signalet både til fetteren din og resten av familien. Ikke legg skjul på årsaken til at du må la være å stille. Hvis dere er en så tett familie, så bør flere ha lagt merke til hvor innpåsliten og intens han er overfor deg. Kanskje fpr han også et større press på seg til å oppsøke hjelp / behandling. 

[Lexie Grey]

1 time siden, Eneri skrev:

Her var det et godt poeng. Å la være å møte opp på de neste familietilstelningene vil forsterke signalet både til fetteren din og resten av familien. Ikke legg skjul på årsaken til at du må la være å stille. Hvis dere er en så tett familie, så bør flere ha lagt merke til hvor innpåsliten og intens han er overfor deg. Kanskje fpr han også et større press på seg til å oppsøke hjelp / behandling. 

For et par år siden ble jeg dypt skuffet av faren min. Det var flere situasjoner der både min far og mine 2 eldre brødre hadde lagt merke til at fetteren min prøvde å gjøre fysiske ting mot meg som man ikke skal gjøre. De så det visst flere ganger og når jeg endelig klarte å fortelle om det, fikk jeg til svar "vi har sett mye og egentlig bare ventet på at du skulle fortelle det".. De tok meg aldri til side og sa "hei, vi ser hva som skjer med deg og vi skal hjelpe deg med dette!" De ventet jo bare uten å gjøre noe, de så alt.. det er ikke så lett å fortelle en sånn ting heller. Det eneste min far gjorde med det, det var å sende en lang melding til fetteren min. Den var ikke spesielt hard engang. Og det var hele "praten".. han mente at det ville bli for voldsomt hvis han skulle snakke øyne til øyne, så han ville være litt mild mot han. Etter den gangen har jeg tatt meg av det meste selv. Prøvd, iallefall..

[Lexie Grey]

5 timer siden, Horten Market skrev:

 

En god regel er å benytte mildeste metode først. Hvis du overdriver reaksjonen, gir du den andre grunn til å føle seg urimelig behandlet. Og deg selv grunn til dårlig samvittighet.

Å ha samvittighet er en god ting, den må bare balanseres mot andre hensyn. Situasjonen med fetteren kan bli positiv for deg om du klarer å bruke den til å øve deg i positiv selvhevdelse. Andre har ikke rett på din tid eller hjelp, det er noe du gir frivillig. Alle kan kjenne seg forpliktet, eller oppleve at andre stiller krav som de ikke har rett til. Et triks for å kjenne igjen dette er å snu rollene: Hva ville du ha forventet av den andre om du var i dennes situasjon? Gi av deg selv det du forventer av andre, men ikke mer, ellers går det utover din egen mentale helse. Det er ingen tjent med.

Her skrev du mye klokt og fornuftig. Tror flere kan lære av den og bruke den i flere situasjoner. Denne skal jeg huske på! Tusen takk

[Lexie Grey]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg har gitt beskjed og de har gitt han en advarsel, men han nekter for at han overfalt meg. I ditt tilfelle så ville jeg faktisk kontaktet politiet for å få råd. At en person har diagnoser og er et familiemedlem er ingen unnskyldning for å trakassere andre, Hvis det er slik at han er psykisk syk så må han bli tvangsinnlagt da. 

Anonymkode: 6314a...5fe

Jeg håper det ordner seg for deg også. Du er tøff som kontaktet politiet. Nå vet de hvem han er og kjenner til han, og det er positivt. Du må ikke nøle med å ringe dem, de er her nettopp for å hjelpe i sånne situasjoner. 

Det føles veldig vondt ja, at familien liksom forsvarer sykdommen(e) hans og at jeg bare må la alt det han sier og gjør prelle rett av. Så enkelt er det ikke. Men jeg er iallfall utrolig glad for alle innspill jeg har fått på dette innlegget, det var grunnen til at jeg valgte å skrive det. Både for å tømme hodet litt, og for å høre mange forskjellige meninger, for det trenger jeg fra noen som ikke kjenner meg eller han. 

[Juniper]

9 timer siden, 97'girl skrev:

For et par år siden ble jeg dypt skuffet av faren min. Det var flere situasjoner der både min far og mine 2 eldre brødre hadde lagt merke til at fetteren min prøvde å gjøre fysiske ting mot meg som man ikke skal gjøre. De så det visst flere ganger og når jeg endelig klarte å fortelle om det, fikk jeg til svar "vi har sett mye og egentlig bare ventet på at du skulle fortelle det".. De tok meg aldri til side og sa "hei, vi ser hva som skjer med deg og vi skal hjelpe deg med dette!" De ventet jo bare uten å gjøre noe, de så alt.. det er ikke så lett å fortelle en sånn ting heller. Det eneste min far gjorde med det, det var å sende en lang melding til fetteren min. Den var ikke spesielt hard engang. Og det var hele "praten".. han mente at det ville bli for voldsomt hvis han skulle snakke øyne til øyne, så han ville være litt mild mot han. Etter den gangen har jeg tatt meg av det meste selv. Prøvd, iallefall..

Å fy pokker! 
Å ja en jentunge stå i en sånn situasjon alene mens man sitter rolig og ser på, og bare iakttar! 
Det er ikke mye tak i faren din! 

Jeg ville skrevet et felles brev til begge dine foreldre og begge hans foreldre, og eventuelt andre nære slektninger som er involvert. Forklar kortfattet hva du har blitt utsatt for opp igjennom, sånn det kommer fram her. 
Si at du har prøvd alene lenge nok, og at familien har sviktet i å hjelpe deg. Så sier du at om de ikke tar tak øyeblikkelig og sørger for at han slutter med trakassering av psykisk, mental og seksuell art, så vil politiet være neste stopp for deg. Du kommer ikke til å gi flere advarsler, og familien får da skylde på seg selv om du er nødt til å involvere dem. 
Si at det gjelder også for trusler mot kjæresten din. Denne fetteren er åpenbart sjalu på han. 

Din familie har bedrevet grov omsorgssvikt mot deg som ikke har beskyttet deg her! 

[Lexie Grey]

14 minutter siden, Juniper skrev:

Å fy pokker! 
Å ja en jentunge stå i en sånn situasjon alene mens man sitter rolig og ser på, og bare iakttar! 
Det er ikke mye tak i faren din! 

Jeg ville skrevet et felles brev til begge dine foreldre og begge hans foreldre, og eventuelt andre nære slektninger som er involvert. Forklar kortfattet hva du har blitt utsatt for opp igjennom, sånn det kommer fram her. 
Si at du har prøvd alene lenge nok, og at familien har sviktet i å hjelpe deg. Så sier du at om de ikke tar tak øyeblikkelig og sørger for at han slutter med trakassering av psykisk, mental og seksuell art, så vil politiet være neste stopp for deg. Du kommer ikke til å gi flere advarsler, og familien får da skylde på seg selv om du er nødt til å involvere dem. 
Si at det gjelder også for trusler mot kjæresten din. Denne fetteren er åpenbart sjalu på han. 

Din familie har bedrevet grov omsorgssvikt mot deg som ikke har beskyttet deg her! 

Tusen takk for godt svar. Jeg føler også de har sviktet meg i hjelpa og virkelig ikke tatt dette så alvorlig som de burde. De skjønner nok ikke hvor mye dette går og har gått inn på meg når de bare sier jeg må la det prelle av og ikke ta til meg det fetteren min sier. Og det at de gjorde så liten innsats i det jeg skrev over her med det fysiske han gjorde. 

Min fetter er faktisk sjalu på kjæresten min for det har han sagt rett ut flere ganger. "Du blir sikkert sint nå, men jeg er sjalu på kjæresten din. Dere treffes så ofte og snakker så mye, hvorfor kan ikke vi prøve å sette av en dag eller to i uka til å treffes?" Ja særlig med den oppførselen også.. ikke er det normalt å ha så mye kontakt med søskenbarnet heller, i tillegg til at han faktisk blander seg oppi hvor ofte jeg er sammen med kjæresten min! Sukk. Men så er vel det et av asperger-trekkene også, at han ikke forstår hvorfor ikke alle har tid til han hele tiden. Men jeg nekter å godta at han driver på sånn mot meg. 

Endret 28. august 2017 av 97'girl

[AnonymBruker]

15 timer siden, Horten Market skrev:

 

En god regel er å benytte mildeste metode først. Hvis du overdriver reaksjonen, gir du den andre grunn til å føle seg urimelig behandlet. Og deg selv grunn til dårlig samvittighet.

Å ha samvittighet er en god ting, den må bare balanseres mot andre hensyn. Situasjonen med fetteren kan bli positiv for deg om du klarer å bruke den til å øve deg i positiv selvhevdelse. Andre har ikke rett på din tid eller hjelp, det er noe du gir frivillig. Alle kan kjenne seg forpliktet, eller oppleve at andre stiller krav som de ikke har rett til. Et triks for å kjenne igjen dette er å snu rollene: Hva ville du ha forventet av den andre om du var i dennes situasjon? Gi av deg selv det du forventer av andre, men ikke mer, ellers går det utover din egen mentale helse. Det er ingen tjent med.

Noe av det klokste jeg har lest her inne.

Anonymkode: 1913c...b12

[Juniper]

2 timer siden, 97'girl skrev:

Tusen takk for godt svar. Jeg føler også de har sviktet meg i hjelpa og virkelig ikke tatt dette så alvorlig som de burde. De skjønner nok ikke hvor mye dette går og har gått inn på meg når de bare sier jeg må la det prelle av og ikke ta til meg det fetteren min sier. Og det at de gjorde så liten innsats i det jeg skrev over her med det fysiske han gjorde. 

Min fetter er faktisk sjalu på kjæresten min for det har han sagt rett ut flere ganger. "Du blir sikkert sint nå, men jeg er sjalu på kjæresten din. Dere treffes så ofte og snakker så mye, hvorfor kan ikke vi prøve å sette av en dag eller to i uka til å treffes?" Ja særlig med den oppførselen også.. ikke er det normalt å ha så mye kontakt med søskenbarnet heller, i tillegg til at han faktisk blander seg oppi hvor ofte jeg er sammen med kjæresten min! Sukk. Men så er vel det et av asperger-trekkene også, at han ikke forstår hvorfor ikke alle har tid til han hele tiden. Men jeg nekter å godta at han driver på sånn mot meg. 

Vil bare sende deg en klem sånn på tampen. Høres ut som om du trenger det. Jeg er en hel del eldre enn deg, og har barn som ikke er mange år yngre enn deg. Derfor blir jeg så opprørt når jeg leser om det du har gjennomgått. 

Enkelte familier har veldig giftige mønstre. Unnvikenhet og konfliktskyhet som hoper seg opp skaper ikke gode familiebånd. Det faren din ikke forstår er at han risikerer at du tar avstand fra alle sammen den dagen du får nok. Og den dagen kan komme fortere enn du tror nå. Det er veldig bra at du setter ned foten. Og hvis "samvittigheten" din plager deg, så må du snu tankemønsteret. Se heller på hvorfor de andres samvittighet ikke plager dem med tanke på hva du gjennomgår. Og hvorfor skulle du da føle deg plaget! 

Hvis du trenger å prate direkte med noen så får du gjerne sende meg en melding. 

[Lexie Grey]

9 minutter siden, Juniper skrev:

Vil bare sende deg en klem sånn på tampen. Høres ut som om du trenger det. Jeg er en hel del eldre enn deg, og har barn som ikke er mange år yngre enn deg. Derfor blir jeg så opprørt når jeg leser om det du har gjennomgått. 

Enkelte familier har veldig giftige mønstre. Unnvikenhet og konfliktskyhet som hoper seg opp skaper ikke gode familiebånd. Det faren din ikke forstår er at han risikerer at du tar avstand fra alle sammen den dagen du får nok. Og den dagen kan komme fortere enn du tror nå. Det er veldig bra at du setter ned foten. Og hvis "samvittigheten" din plager deg, så må du snu tankemønsteret. Se heller på hvorfor de andres samvittighet ikke plager dem med tanke på hva du gjennomgår. Og hvorfor skulle du da føle deg plaget! 

Hvis du trenger å prate direkte med noen så får du gjerne sende meg en melding. 

Tusen takk  Jeg tror nok du har veldig rett i at min familie er ganske så konfliktsky.. Det er liksom nok med én samtale og så er det lagt bak oss og vi lever videre uten å tenke noe særlig mer på det. Dette gjelder flere hendelser som ikke har akkurat med dette å gjøre. Det er jo forsåvidt en god egenskap men ikke alltid, og spesielt ikke i denne situasjonen!

Samvittigheten er også noe jeg må jobbe med. Heldigvis har jeg en spesiell person ved min side som hjelper godt med den biten

[AnonymBruker]

Nå er jeg nødt til å være streng her:

Nå har denne tråden pågått over 5 sider og jeg kan ikke se at du har foretatt deg noe, selv om du har fått en mengde gode råd om hva du skal gjøre. Det hjelper dessverre ikke å skrive seg utav dette problemet, det må handling til.

1. Si fra til familien din og hans at nå er det NOK. Du finner deg ikke mer i trakasseringen hans. Hvis ingen gjør noe for å få stoppet dette, går du til politiet.

2. Ta kontakt med politiet uansett. De kan hjelpe deg med gode råd. 

3. Stalking og trakassering er forbudt ved norsk lov.

4. Som sagt, så vil ikke han gi seg ved at du sitter her på kg og skriver. Du MÅ ta tak i problemet selv, siden det er deg det går utover.

Anonymkode: 98ec0...c18

[Juniper]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå er jeg nødt til å være streng her:

Nå har denne tråden pågått over 5 sider og jeg kan ikke se at du har foretatt deg noe, selv om du har fått en mengde gode råd om hva du skal gjøre. Det hjelper dessverre ikke å skrive seg utav dette problemet, det må handling til.

1. Si fra til familien din og hans at nå er det NOK. Du finner deg ikke mer i trakasseringen hans. Hvis ingen gjør noe for å få stoppet dette, går du til politiet.

2. Ta kontakt med politiet uansett. De kan hjelpe deg med gode råd. 

3. Stalking og trakassering er forbudt ved norsk lov.

4. Som sagt, så vil ikke han gi seg ved at du sitter her på kg og skriver. Du MÅ ta tak i problemet selv, siden det er deg det går utover.

Anonymkode: 98ec0...c18

Men gi deg da! 
Jenta har faktisk blokkert fetteren på alle plattformer, og gitt familien beskjed! 
Hun har tatt til seg en hel del råd! 
Ingen er forpliktet til å gjøre alt de blir rådet til her inne, heldigvis! 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Juniper skrev:

Men gi deg da! 
Jenta har faktisk blokkert fetteren på alle plattformer, og gitt familien beskjed! 
Hun har tatt til seg en hel del råd! 
Ingen er forpliktet til å gjøre alt de blir rådet til her inne, heldigvis! 

Men når han ikke gir seg og familien ikke tar dette på skikkelig alvor, må ts faktisk gå videre med det.

Det var vennlig ment

Anonymkode: 98ec0...c18