Min fetter (22) gjør meg snart syk

[Lexie Grey]

Dette blir et langt og litt innviklet innlegg, så bla videre om du ikke vil lese en hel avhandling.

Jeg er ei 20 år gammel jente som har en fetter på 22. Han er født litt for tidlig og fikk dermed noen medfølgende diagnoser (aspergers ++). Dessuten er han enebarn og har aldri blitt satt ordentlige grenser for. Vi har alltid hatt mer kontakt enn gjennomsnittet i og med at pappas side av familien er ganske liten og sosial, dessuten har hverken han eller meg hatt så mange andre venner. Vi treffes relativt ofte på middager, bursdager og slikt, ca hver måned.

Helt siden min fetter var liten har han pekt seg ut én person som han knytter seg til. Dette har vært unger i barnehagen på den tiden, folk i klassen og nå meg. Helt siden vi var 14 år gamle har han vært klistret til meg. Han ringer hver dag, melder flere ganger daglig både på SMS og Facebook, og blir helt desperat når jeg ikke svarer. Han skal vite hva jeg gjør og hvor jeg er, og hvis f.eks jeg og broren min blir invitert på noe så blir han helt fortvilet og direkte frekk når ikke han ble invitert. Han tror han er invitert over alt der det skjer noe.

Han har enda en side ved seg. Han skriver og gjør ting som er typisk kjæresteaktig, f.eks "Du betyr ALT for meg og jeg hadde ikke klart å leve uten deg, du redder hele dagen min med å snakke, jeg er så uendelig glad i deg, jeg savner deg utrolig mye" osv. Dessuten sitter han og stirrer på meg, kommenterer på en ekkel måte hvor fin jeg er, selv bare når jeg går helt vanlig kledd og er usminket. Han spør også på en ekkel måte om han kan få klem av meg. Jeg grøsser rett og slett med den oppførselen. 

I går var jeg ute og kjørte, og plutselig så jeg han kom kjørende andre veien. Han fikk øye på meg, snudde og kjørte etter meg, og fikk meg til å stoppe på et busstopp fordi han lurte på hva jeg skulle...! Det er da jammen ikke normalt? Dette vet jeg at han aldri hadde gjort med noen andre. Han skulle besøke en venn og sto der og sa "jeg så deg plutselig og lurte på hva du skulle, så da måtte jeg jo snu. Egentlig skulle jeg besøke Stian nå men så så jeg jo deg".

Han starter også krangler selv. F.eks er han livredd for å gjøre noe "galt" slik at jeg kan bli sur, og sender melding og spør om noe han gjorde for noen dager siden var dumt. Hvis jeg lar være å svare så blir han helt ødelagt og påstår at hele verden hater han, han melder og ringer helt til han får svar, og det kan være opptil 7 anrop hver dag helt til jeg svarer. Han SKAL ha svar. Tillslutt kan han true med selvmord om jeg ikke svarer innen en viss tid. 

Jeg har snakket med han utallige ganger om den intense kontakten hans og han lover å skjerpe seg. Det går 2 uker før det er på'n igjen. Nytt tilsnakk. Hans verden rakner. Jeg må svare han for at han ikke knekker sammen. Jeg knekker sammen og han er fornøyd så lenge han får hans ønske om kontakt. Det går ikke å ikke svare. Han ringer og melder meg ustanselig. Han kan også true med å fortelle min største hemmelighet til folk hvis jeg ikke svarer. Han hadde i tillegg lett kjørt hjem til meg for å sjekke om jeg er hjemme om jeg ikke svarer på noen dager/ en uke. Det har han gjort før. Det er ikke så enkelt å bare la være å svare.

Sånn som dette har jeg levd i 6 år, men føler det har blitt verre de 2 siste årene. Jeg har fått moren hans, faren min og kjæresten min til å prate med han fordi han aldri respekterer meg. Men da blir det et helvete på jorda. Han tåler ikke å få tilsnakk. Aller mest skulle jeg ønske jeg kunne bryte all kontakt og kutte han helt ut fra livet mitt. Jeg blir helt utslitt av å ha det sånn som nå. Klarer ikke dette alene. Jeg begynner å lure på om alt dette skyldes hans diagnoser/ personlighet eller om han er psykopat eller narsissist. Det er så mange trekk ved han som øker mistanken om det sistnevnte. Og da begynner det å bli alvorlig. Jeg trenger desperat råd og hjelp nå, så jeg blir utrolig glad for hvert minste (saklige) svar jeg får. Tusen takk for at du tok deg tid til å lese.

Endret 31. august 2017 av 97'girl

[AnonymBruker]

Oj. Kan du få (mer) hjelp fra familien? Kanskje hvis du lar dine foreldre (eller den ene som er søsken med hans forelder), lese akkurat det du har skrevet her. Så får faren/moren din fortelle det akkurat slik til hans forelder. Så sier du til fetteren din at du må kutte all kontakt nå, det er for intenst og han må la deg være i fred. Dere bare kan møtes i familieselskap. Så blokkerer du ham osv, og familien hans må ta seg av ham/ta støyten. De må få overtalt ham til å gå til psykolog, og skjerme deg. Når du møter ham i familieselskap (aldri alene), og han går langt over streken, må du gå. Tror du faren/moren din og onkelen/tanta di kan støtte deg i dette? Han kommer til å lage et helvete, men det bør ikke gå ut over deg, men dem.

Anonymkode: 809a6...db0

[Atea]

Hvis noen truer med å fortelle din største hemmelig, har jeg lest at det beste er å fortelle den selv. Jeg hadde blitt rasende og fått til et slags familiemøte, evt. som ab over skriver. Og jeg ville sagt rett ut at fra nå av blokkerer jeg.

Endret 23. august 2017 av Atea

[Lexie Grey]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oj. Kan du få (mer) hjelp fra familien? Kanskje hvis du lar dine foreldre (eller den ene som er søsken med hans forelder), lese akkurat det du har skrevet her. Så får faren/moren din fortelle det akkurat slik til hans forelder. Så sier du til fetteren din at du må kutte all kontakt nå, det er for intenst og han må la deg være i fred. Dere bare kan møtes i familieselskap. Så blokkerer du ham osv, og familien hans må ta seg av ham/ta støyten. De må få overtalt ham til å gå til psykolog, og skjerme deg. Når du møter ham i familieselskap (aldri alene), og han går langt over streken, må du gå. Tror du faren/moren din og onkelen/tanta di kan støtte deg i dette? Han kommer til å lage et helvete, men det bør ikke gå ut over deg, men dem.

Anonymkode: 809a6...db0

Tusen takk for svar. Jeg er jo voksen og burde klare å ordne opp i dette selv, men når han er som han er så trenger jeg hjelp. Problemet er bare at faren min og hans mor er altfor snille når de snakker til han, så jeg tror ikke han tar det så alvorlig som han burde, og de burde være tøffere. Det er flaut at de må gjøre det, men som sagt så respekterer han ikke meg. Jeg må nok også bli tøffere og tørre og bare blokkere han selv om det medfører et helvete.. 

[Lexie Grey]

11 minutter siden, Atea skrev:

Hvis noen truer med å fortelle din største hemmelig, har jeg lest at det beste er å fortelle den selv. Jeg hadde blitt rasende og fått til et slags familiemøte, evt. som ab over skriver. Og jeg ville sagt rett ut at fra nå av blokkerer jeg.

Skulle så gjerne blokkert han fra alt, men han har den makten som gjør at jeg er redd for alt helvetet som medfører å stenge han ute. 

[Atea]

3 minutes ago, 97'girl said:

Skulle så gjerne blokkert han fra alt, men han har den makten som gjør at jeg er redd for alt helvetet som medfører å stenge han ute. 

Ta en telefon til politiet og spør om de kan snakke med han? Han oppfører seg ikke normalt. Vil kalle det stalking.

[Lexie Grey]

8 minutter siden, Atea skrev:

Ta en telefon til politiet og spør om de kan snakke med han? Han oppfører seg ikke normalt. Vil kalle det stalking.

Stalking på høyeste nivå i så fall ja.. Politiet er absolutt siste utvei hvis han begynner med alvorlige trusler og ekstrem oppførsel, men sånn som det er nå er det ikke grunnlag for det. Han har jo ikke gjort noen lovbrudd mot meg akkurat, men det begynner å bli voldsomt..

[AnonymBruker]

15 minutter siden, 97'girl skrev:

Tusen takk for svar. Jeg er jo voksen og burde klare å ordne opp i dette selv, men når han er som han er så trenger jeg hjelp. Problemet er bare at faren min og hans mor er altfor snille når de snakker til han, så jeg tror ikke han tar det så alvorlig som han burde, og de burde være tøffere. Det er flaut at de må gjøre det, men som sagt så respekterer han ikke meg. Jeg må nok også bli tøffere og tørre og bare blokkere han selv om det medfører et helvete.. 

Nei, du er bare 20 år, og dette har utviklet seg fra du var barn. Du har gang på gang forsøkt på en voksen, ordentlig måte, det er han som ikke oppfører seg voksent.Det er faktisk ikke ditt ansvar om han knekker sammen. Du kan ikke ordne opp i dette selv. Du må la faren din og moren hans lese det du har skrevet her, og si at du klarer ikke mer, du må sette grenser, og det gjør du nå ved å kutte ham 100% ut. Stalker han deg, ringer du til politiet, si det til han og til dem. Og gjør det (ring politiet). Blokker han fra alt, og opplys hele familien at du gjør det.

Anonymkode: 809a6...db0

[Lexie Grey]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, du er bare 20 år, og dette har utviklet seg fra du var barn. Du har gang på gang forsøkt på en voksen, ordentlig måte, det er han som ikke oppfører seg voksent.Det er faktisk ikke ditt ansvar om han knekker sammen. Du kan ikke ordne opp i dette selv. Du må la faren din og moren hans lese det du har skrevet her, og si at du klarer ikke mer, du må sette grenser, og det gjør du nå ved å kutte ham 100% ut. Stalker han deg, ringer du til politiet, si det til han og til dem. Og gjør det (ring politiet). Blokker han fra alt, og opplys hele familien at du gjør det.

Anonymkode: 809a6...db0

Jeg er vel i utgangspunktet et litt svakt menneske som ikke står nok opp for meg selv, og som alltid setter andre foran meg, så det er nok mye av grunnen til at han føler han kan styre meg som han gjør. Jeg skal ta dette med meg videre, tusen takk for det lille sparket du ga meg bak 

[AnonymBruker]

Kutt ham ut. Du eier ditt liv og dette kan jo gjøre det rabler for deg. Kutt ham ut.

. Si til ham du har sagt fra mange ganger. Nå er det nok. Dere er ikke venner mer og du vil ikke svare telefone ol eller snakkes på annen måte. Ha en annen til stede når du sier det for støtte og beskyttelse.  Om et han blir ille  fremover da er det på tide med politi og hjelp fra flest mulig.

Du har retten til å bestemme hvem du vil ha i livet ditt.

Anonymkode: 1913c...b12

[AnonymBruker]

Høres mer ut som borderline enn aspergerproblemer. Ikke noe du kan gjøre noe med

Anonymkode: 146f3...599

[Gjest Coolaid]

1 time siden, 97'girl skrev:

Skulle så gjerne blokkert han fra alt, men han har den makten som gjør at jeg er redd for alt helvetet som medfører å stenge han ute. 

Han har faktisk ingenting. 

Det er du som bestemmer hvor mye makt du vil gi ham. Fortell ham at du kommer til å ha mindre kontakt med ham fremover, at du ikke kommer til å svare på sms, mms, snap og alt det andre, og at du bare vil ha kontakt en sjelden gang. Og så kommer det viktige: DERSOM DU ER KONSEKVENT OG IKKE GIR ETTER NÅR HAN KONTAKTER DEG, SKAL JEG LOVE DEG AT DU FÅR RESULTATER. MEN DU KAN IKKE GI ETTER. Etter at han har rast fra seg vil han se at det ikke nytter, han vil finne noen andre å bruke energien sin på. Så lenge han ikke får uttelling eller resultater når han krever noe av deg så går han lei og finner næring hos noen andre.  KONSEKVENT er ordet du skal tenke på. Blokk ham fra telefonen din, sosiale medier osv slik at du ikke plages, tviler og så tar kontakt med ham igjen. 

[AnonymBruker]

Dette er ikke så uvanlig fra aspergere mot folk de er veldig knyttet til. De klarer ikke å forestille seg hva du tenker, føler osv. slik andre kan, og har ofte et stort kontrollbehov, dermed trenger han bekreftelse, å få vite hva du gjør osv. Overlappet mellom hvordan en narsissist og en med aspergers oppfører seg i nære relasjoner kan være ganske stort, begge ser i hovedsak bare seg selv. Du må begynne å "detach;" si ifra at du ikke kommer til å skrive med ham oftere enn x antall ganger i uka, kanskje kan dere sette av egne tidspunkter. Når han skriver for ofte lar du være å svare, om han får sammenbrudd lar du ham ha det og takle det selv. Blokker ham midlertidig om det blir for mye. Sett grenser, oppretthold dem, uavhengig av hans reaksjoner.

Anonymkode: 3632a...89b

[AnonymBruker]

"Ta først på deg egen maske, før du hjelper andre". TS, dette er DITT liv og du må ta ansvar for å løsrive deg fra denne personen som bryter deg ned. Du må bruke den hjelpen du kan få, jeg mener ikke at du skal stå alene i det. Du kommer til å gå på en smell til slutt! Din fetters liv og ve og vel er IKKE ditt ansvar!!! Enig med de andre her som sier dere bør ha familiemøte, slik at alle er orientert om at du vil kutte kontakten HELT og kan støtte deg og beskytte deg. Så må profesjonelle inn på banen for å hjelpe fetteren din - de har tross alt kompetansen som trengs og får i tillegg godt betalt for det. Du får ingenting igjen for å være grei og hjelpsom mot din fetter, når han er som han er. Det er som å bli i et forhold med psykisk vold - man må ut av forholdet det før det er for sent. 

Jeg heier på deg! Og ønsker deg et godt liv! 

Anonymkode: b6184...4b8

[Simbyxor]

Her der det ut til at det å KUTTE kontakten fullstendig er på sin plass. Dukker han opp på døren din, gir du ham beskjed, der og da, om at neste gang ringer du politiet.. og det gjør du hvis han fortsetter. Han høres så creepy ut at han kan være farlig.

[Katten.2.0]

Kutt kontakt. Blokk alt. Ta kontakt med legevakt/politi ved selvmordstrusler!

[Lexie Grey]

2 timer siden, Coolaid skrev:

Og så kommer det viktige: DERSOM DU ER KONSEKVENT OG IKKE GIR ETTER NÅR HAN KONTAKTER DEG, SKAL JEG LOVE DEG AT DU FÅR RESULTATER. MEN DU KAN IKKE GI ETTER. Etter at han har rast fra seg vil han se at det ikke nytter, han vil finne noen andre å bruke energien sin på. Så lenge han ikke får uttelling eller resultater når han krever noe av deg så går han lei og finner næring hos noen andre. 

Du aner ikke hvor mange ganger jeg har prøvd.. Han starter helvetet selv med å klikke når jeg ikke svarer, og da holder han det gående helt til jeg faktisk svarer. Han gir seg ikke før vi har "ordnet opp". Han glemmer det ikke før jeg svarer at alt er bra, jeg er ikke sint osv. Om det er snakk om måneder så holder han på HELT til jeg svarer at alt er bra. Så jeg svarer faktisk for å beholde freden. Men det går ikke lengre sånn som dette. Så jeg er veldig takknemlig for ditt og de andres kloke svar her til nå, så tusen takk

[Gjest førstedamen]

5 minutter siden, 97'girl skrev:

Du aner ikke hvor mange ganger jeg har prøvd.. Han starter helvetet selv med å klikke når jeg ikke svarer, og da holder han det gående helt til jeg faktisk svarer. Han gir seg ikke før vi har "ordnet opp". Han glemmer det ikke før jeg svarer at alt er bra, jeg er ikke sint osv. Om det er snakk om måneder så holder han på HELT til jeg svarer at alt er bra. Så jeg svarer faktisk for å beholde freden. Men det går ikke lengre sånn som dette. Så jeg er veldig takknemlig for ditt og de andres kloke svar her til nå, så tusen takk

Men da gir du jo etter. Prøvd å låne deg en telefon andre kan kontakte deg på, for så å skru av din egen i en ukes tid? Kanskje 14 dager? Du må ikke svare uansett hvor mye anrop og meldinger du får. Du gir etter idet du svarer.

Og er du Noen gang ærlig med han? Bli sint! Si tydelig ifra at du er lei, og sint og irritert. For du er jo det. Hvorfor lyve å si at alt er ok når det tydelig ikke er ok?

Endret 23. august 2017 av førstedamen

[Lexie Grey]

16 minutter siden, førstedamen skrev:

Men da gir du jo etter. Prøvd å låne deg en telefon andre kan kontakte deg på, for så å skru av din egen i en ukes tid? Kanskje 14 dager? Du må ikke svare uansett hvor mye anrop og meldinger du får. Du gir etter idet du svarer.

Og er du Noen gang ærlig med han? Bli sint! Si tydelig ifra at du er lei, og sint og irritert. For du er jo det. Hvorfor lyve å si at alt er ok når det tydelig ikke er ok?

Grunnen til at jeg lyver og sier alt er bra, er fordi jeg ikke orker den kranglinga og gnålet hans, for da er det som jeg sa at han får helt noia og ringer og melder i ett til det er "ordnet opp i". Og da er det liksom greit.. men nå blokkerer jeg han for nå er det NOK!!

[Katten.2.0]

6 minutes ago, 97'girl said:

Grunnen til at jeg lyver og sier alt er bra, er fordi jeg ikke orker den kranglinga og gnålet hans, for da er det som jeg sa at han får helt noia og ringer og melder i ett til det er "ordnet opp i". Og da er det liksom greit.. men nå blokkerer jeg han for nå er det NOK!!

Lykke til!