Barnet på 9 vil bo fast hos far.

[Engel]

Når moren oppfører seg som du beskriver i det siste innlegget så virker det riktig for alle at barnet er mer hos deg. Det kan jo virke som alle parter ønsker det også. Har du tatt opp dette med moren (ro og mak og uten at barnet kan høre)? Evt kan du foreslå at dere tar en prat hos Familiverkontoret med tanke på å vurdere samværsavtalen på nytt siden dere tydelig ikke får praktisert en 50/50 løsning i dag. Hvordan moren vil reagere er umulig å si, men det er uansett viktig å ta det opp på en rolig måte, uten beskyldninger o.l. Du kan jo si at du ser at dere ikke får gjennomført samvær ihht. avtalen dere har, og at det kan være greit å se på en ny avtale. Og spør litt hva hun tenker rundt det, sett tilbake på det siste året feks. Da får du fort en pekepinn på hva hun tenker.

 

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og vi svarer. Vi ville lyttet til barnet hele veien, men forsøkt mye før vi bare hadde latt en niåring flytte fast til far kun av barnets eget ønske. I TS's tilfelle har det gått to år, da er enten ikke mye forsøkt, eller ingen ting hjelper, og mor lytter ikke virker det som. Da hadde jeg nok vurdert for lenge siden om ikke det å flytte til far var det beste, men det virker ikke ut fra beskrivelsen som om denne moren vurderer det.

Men hva denne åpenbart håpløse moren tenker vet vi jo ikke.

Anonymkode: dc99c...790

Nei,det er akkurat det at mor vil ikke innse.Ingenting hjelper og mor lytter ikke.

17 minutter siden, Engel skrev:

Når moren oppfører seg som du beskriver i det siste innlegget så virker det riktig for alle at barnet er mer hos deg. Det kan jo virke som alle parter ønsker det også. Har du tatt opp dette med moren (ro og mak og uten at barnet kan høre)? Evt kan du foreslå at dere tar en prat hos Familiverkontoret med tanke på å vurdere samværsavtalen på nytt siden dere tydelig ikke får praktisert en 50/50 løsning i dag. Hvordan moren vil reagere er umulig å si, men det er uansett viktig å ta det opp på en rolig måte, uten beskyldninger o.l. Du kan jo si at du ser at dere ikke får gjennomført samvær ihht. avtalen dere har, og at det kan være greit å se på en ny avtale. Og spør litt hva hun tenker rundt det, sett tilbake på det siste året feks. Da får du fort en pekepinn på hva hun tenker.

 

Jeg har tatt det opp på tomannshånd med mor,men da får jeg til beskjed om at det ikke er aktuellt før barnet er 12 og kan velge selv.Frem til da,skal hun tviholde på "retten" sin.Vi har en ny avtale inngått for et par mnd siden der jeg nå har barnet ca 60% grunnet morens jobb.Av en eller annen merkelig grunn er hun også redd for at jeg skal ta med meg barnet og flytte til et annet sted i landet om jeg har mer omsorg enn henne,noe jeg overhodet ikke har planer om. 

Anonymkode: 52732...e0a

[Minlillelykke]

Som mor selv ville jeg kanskje blitt litt lei meg, men hadde selvfølgelig godtatt at hun ville flytte til far. Det jeg ikke ville godtatt er inget samvær. Skulle hun flyttet ville jeg sett henne ihvertfall annenhver helg, gjerne mer også men på hennes premisser. Dette for å bedre forholdet mellom mor og barn. Av egne erfsringer kan avtand hjelpe på slike ting.

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er helt normalt flere steder at barn kommer seg hjem fra skolen for egen maskin...

Anonymkode: 0f446...42d

Dette er bekymringsfullt og bør rapporteres til Barnevernet..

Anonymkode: 8a097...4ae

[AnonymBruker]

8 timer siden, Engel skrev:

Bor du (antar at du er barnefaren TS, slev om du skriver litt forvirrende) i det gamle huset der dere bodde som familie? Det vil også ofte bidra veldig til barnas følelser. Det kan ta lang tid før de blir husvarme i nytt hus, og det bør man tenke på og ikke endre samvær for tidlig. 

Vil spørre deg hva du har gjort for å prøve å hjelpe moren i denne situasjonen jeg.

Passer dere på å ha like leggetider og regler slik at det ikke er et fristed hos deg?

Viser du datteren din at du har et liv når hun ikke er hos deg, at du er opptatt med andre hyggelige ting og ikke alltid er hjemme?

Sier du at du savner henne når hun ikke er der? Barn kan føle veldig ansvarsfølelse, hun kan rett og slett tro du savner henne for mye slik at hun føler at hun "må" være hos deg.

Hva gjør hun hvis hun kommer til tomt hus? Blir hun der bare? Har dere prøvd å si til henne at det ikke er alle dager pappa er hjemme og at hun derfor ikke kan gå til deg uten at det er avtalt?

Eller er hun vant til at du alltid er hjemme og ikke gjør andre ting?

Hvordan snakker du om moren med barnet? Oppmunterer du til et positivt forhold der?

Enig i denne - svært relevante spørsmål til TS! 

 

Anonymkode: 8a097...4ae

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her ble det mange svar og skal prøve å forklare meg litt mer detaljert selv om det er ganske så private ting..Ja,jeg er barnefaren.

Vi bodde først sammen i en annen leilighet i samme by.Det ble så et brudd og jeg flyttet ut først.Et års tid etter,flyttet mor ut av leiligheten og flyttet så 100 meter unna meg av en eller annen grunn.

Leggetidene hos meg er mere strenge enn hos mor,så fristedet er ikke her.Samme med mat,jeg er mer streng på at hun skal spise sunt mens mor tar henne med på Burger King 1-2 ganger pr uke og ellers forer henne med boller nesten daglig.Middager er det lite av hos dem.

Min datter vet at jeg har et liv og at jeg ikke alltid er hjemme.Hun ringer meg mye når hun er hos mor og spør hvor jeg er og om hun kan komme til meg. Jeg pleier ikke si jeg savner henne.Jeg ser henne jo hver dag uansett,selv i mors uker.Så det blir liksom ikke et tema.Jeg har flere ganger vært borte når hun er ferdig på skolen i mors uker.Da ringer hun meg med en gang og spør hvor jeg er.Er jeg et stykke unna,rusler hun hjem til mor og venter på at jeg skal komme hjem.

Jeg har flere ganger snakket med min datter om mor på en positiv måte og at de kan prøve å finne på ting de kan gjøre sammen.

Forholdet dem i mellom er mye rasert pga mor.Det er jeg sikker på.Siden min datter ble født,tok jeg meg av all mating,bading og bleieskift.All levering og henting i barnehage,lek,lage middag og legging.Etter jeg flyttet har jeg også meldt barnet på diverse aktiviteter i samråd med mor,men mor stiller ikke opp der heller så jeg er den som må bringe barnet frem og tilbake også i mors uker.

Hos meg er det mer stabilt.Jeg har ny samboer som går bra med barnet,mens mor har hatt av og på forhold med flere.Barnet har møtt et par av dem.I mors uker "dumper" hun barnet av hos besteforeldre mens hun selv dra til en av disse mennene. I sommerferien skulle vi ha barnet 3 uker hver sammenhengende,men endte opp med at hun var her 5 uker og 1 hos mor(besteforeldre). Min datter har også helt siden tidlig i barnehagen hatt behov for ekstra støtte og har fremdeles noe ekstra støtte på skolen.Jeg har samarbeidet med barnehage og skole etter beste evne mens mor setter seg på bakføttene og nekter hjelp da hun ikke vil innse at barnet trenger det.

Listen er lang,og jeg kunne nevnt så mye mer.Jeg har absolutt ikke noe behov for å sverte mor,og prøve å fremstå som "den gode".Det kan kanskje se slik ut ut i fra det jeg skriver men det er for å få frem hvorfor jeg tror mor har allerede ødelagt for seg selv.Jeg skulle ønske de hadde et bedre forhold,men det tror jeg ikke vil skje lenger.

Anonymkode: 52732...e0a

Høres jo svært unormalt og merkelig ut med en SÅ fraværende og uinteressert mor! Jøss...😮😳😲

Anonymkode: 8a097...4ae

[AnonymBruker]

La ungen få sitt faste hjem, og få slutt på 50/50 tullet. Jeg ville dog hatt det som en prøveordning et par mnd før det ble skrevet avtale. Barn kan angre de også.

Anonymkode: 9a58f...1ab

[Gjest Mythic]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres jo svært unormalt og merkelig ut med en SÅ fraværende og uinteressert mor! Jøss...😮😳😲

Anonymkode: 8a097...4ae

Tror du virkelig at man automatisk er en god forelder fordi man tilfeldigvis er kvinne? Det finnes dessverre alt for mange slike mennesker som TS beskriver. 

TS burde ta kontakt med familievernkontoret for råd og veiledning, og få med mor til samtaler. Barnets ønske om bosted skal tillegges sterk vekt fra de er 7, og fra de er 12 kan de være med å bestemme hvor de vil bo.

[AnonymBruker]

Takker for råd. Jeg har begynt å gi opp det å mase på mor, om at hun må stille opp, og være en mor. Hun har hatt 9 år på seg, men det er ingen bedring. For all del, jeg vet hun er glad i barnet, men hun er fraværende på alle måter og likegyldig. Motarbeider hjelp til utvikling osv. Jeg har flere ganger nevnt familievernkontoret, men da går alarmen i hodet på mor.

Anonymkode: 01f7c...7a4

[Fjaselina]

Sjølv om barnet er under 12 år, er det jo slik at ein skal lytte til barnet og i aukande grad ta hensyn til kva barnet vil. Det er ikkje ein brytar som slår inn når barnet fyller 12, og vips- så går barnet frå å vere usjølvstendig til sjølvstendig over natta.

 

[Fjaselina]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette er bekymringsfullt og bør rapporteres til Barnevernet..

Anonymkode: 8a097...4ae

Eg reknar med at dette er tull.

Eller ironi.

Eventuelt er det idioti. Veit ikkje, eg...

[AnonymBruker]

12 timer siden, Fjaselina skrev:

Sjølv om barnet er under 12 år, er det jo slik at ein skal lytte til barnet og i aukande grad ta hensyn til kva barnet vil. Det er ikkje ein brytar som slår inn når barnet fyller 12, og vips- så går barnet frå å vere usjølvstendig til sjølvstendig over natta.

 

Det er sant.Mor tar ikke hensyn til hva barnet vil.Hun kan gråte sine tårer og be om å få være hos meg mens mor nekter og sier,du skal være med mamma også.Barnet har siden bruddet mast om å få være her,men har vel mer eller mindre gitt opp å si noe mer da mor blir sint og skuffet over å høre det.

Anonymkode: 52732...e0a

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takker for råd. Jeg har begynt å gi opp det å mase på mor, om at hun må stille opp, og være en mor. Hun har hatt 9 år på seg, men det er ingen bedring. For all del, jeg vet hun er glad i barnet, men hun er fraværende på alle måter og likegyldig. Motarbeider hjelp til utvikling osv. Jeg har flere ganger nevnt familievernkontoret, men da går alarmen i hodet på mor.

Anonymkode: 01f7c...7a4

Er du ts?

Jeg er iallfall forvirret. I Hi har du en annen anonymkode enn her. Du skriver også veldig forvirrende. I HI skriver du som om du er pappaen til barnet og det er troverdig. Lenger ned skriver du som om du er en annen. Du sier Barnet sier at hun vil være med pappaen sin og at hun liker seg best hos hos ham. Da får jeg inntrykk av at du umulig kan være far. Man skriver jo ikke slik da. Da hadde du skrevet. Barnet sier hun vil være hos meg, og at hun liker seg best hos meg.  Da tenker jeg at du muligens er stemor som skrive, eller at det er en konstruert problemstilling. 

Jeg tror det ligger mye mer bak enn det som blir sagt her. Og jeg får egentlig ingen god følelse. Du fremhever deg selv og hvordan du er med barnet og du sverter mor. Og er mor virkelig så sløv og håpløs som du sier så er det jo veldig trist for barnet. Og jeg tror en far kan være like bra som mor til å ta vare på barnet. Og det er godt mulig det beste for barnet vil være å få fast bosted hos deg, men... Jeg klarer ikke helt å fri meg fra at noe skurrer her.
Jeg håper dere begge, både du ( hvis du er far her da) og mor klarer å se barnets beste og ikke deres egne behov. 

Anonymkode: 47494...bb7

[EvaLena]

Hør med familievernkontoret om hva du kan gjøre. Jeg syns du skulle spurt om hovedomsorgen. En 9 åring vet stort sett hva den vil. Dette har jo pågått i 2 år, så hvorfor vente noe særlig lenger?

Ring i morra og legg frem saken, jeg lnsker deg virkelig lykke til. Håper det løser seg på ett vis.

Det er ikke bestandig en mor en best for barnet, sånn er det bare.

[AnonymBruker]

28 minutes ago, AnonymBruker said:

Er du ts?

Jeg er iallfall forvirret. I Hi har du en annen anonymkode enn her. Du skriver også veldig forvirrende. I HI skriver du som om du er pappaen til barnet og det er troverdig. Lenger ned skriver du som om du er en annen. Du sier Barnet sier at hun vil være med pappaen sin og at hun liker seg best hos hos ham. Da får jeg inntrykk av at du umulig kan være far. Man skriver jo ikke slik da. Da hadde du skrevet. Barnet sier hun vil være hos meg, og at hun liker seg best hos meg.  Da tenker jeg at du muligens er stemor som skrive, eller at det er en konstruert problemstilling. 

Jeg tror det ligger mye mer bak enn det som blir sagt her. Og jeg får egentlig ingen god følelse. Du fremhever deg selv og hvordan du er med barnet og du sverter mor. Og er mor virkelig så sløv og håpløs som du sier så er det jo veldig trist for barnet. Og jeg tror en far kan være like bra som mor til å ta vare på barnet. Og det er godt mulig det beste for barnet vil være å få fast bosted hos deg, men... Jeg klarer ikke helt å fri meg fra at noe skurrer her.
Jeg håper dere begge, både du ( hvis du er far her da) og mor klarer å se barnets beste og ikke deres egne behov. 

Anonymkode: 47494...bb7

Hei.

Ja,jeg er pappaen. Beklager forvirringen  Når jeg skrev "fordi hun er så mye mer glad i pappaen sin og at hun liker seg best med han" er det fordi det er mer ordrett hva min datter sier til sin mor,og moren igjen sier til meg.Jeg tenkte egentlig ikke over måten jeg ordla meg på,og her er det ingen stemor som skriver.Konstruert er det heller ikke.

Som jeg sa tidligere,jeg har ikke noe behov for å fremheve meg selv eller å sverte mor,men forteller hvordan det faktisk er.Det finnes desverre håpløse sløve mødre også og derfor velger jeg å fortelle fakta om mor (som du mener er å sverte) slik at man kan forstå hvorfor jeg tror mor allerede har ødelagt for seg selv.Angående barnets beste og våre behov,mitt behov er kun at min datter har det så bra som mulig,uansett hvor hun bor.Jeg skulle ønske at hun hadde et bedre forhold til sin mor,men slik er det ikke.Min mening er at det beste er at min datter får bo mer hos meg,men så enkelt er det ikke.

2 minutes ago, EvaLena said:

Hør med familievernkontoret om hva du kan gjøre. Jeg syns du skulle spurt om hovedomsorgen. En 9 åring vet stort sett hva den vil. Dette har jo pågått i 2 år, så hvorfor vente noe særlig lenger?

Ring i morra og legg frem saken, jeg lnsker deg virkelig lykke til. Håper det løser seg på ett vis.

Det er ikke bestandig en mor en best for barnet, sånn er det bare.

Hei.

Jeg kan selvsagt snakke med dem.Men om jeg spør om hovedomsorgen,vet jeg uansett at mor kommer til å nekte,til tross for at hun selv vet hvordan situasjonen er.Jeg vil nødig begynne et styr med rettsak og hele pakka.Det har pågått lenge,og jeg har sagt til mor at vi kan trappe opp tid hos meg,men det nekter hun.Hun vil fortsatt ha det slik frem til min datter kan velge selv hvor hun vil bo.Jeg synes bare dette er tungt og hjerteskjærende,å måtte tvinge min datter ut av hennes eget hjem fordi hun MÅ til mamma,særlig de gangene hun låser seg inne på rom eller klamrer seg fast og gråter,når mor kommer for å hente henne.Og det har skjedd mange ganger..

Anonymkode: 52732...e0a

[AnonymBruker]

Jeg får nesten litt vondt i magen når jeg leser dette. Jeg er en mor som opplever at datteren min har mye bedre forhold til far enn til meg. Vi har ikke et dårlig forhold datteren min og jeg, men far er helt spesiell. Hvis det hadde blitt brudd mellom meg og far hadde jeg ikke hatt samvittighet til å kreve 50/50, men kanskje hatt henne noen ettermiddager hver uke, og latt henne overnatte hos meg når hun eventuelt ville det. 

Forstår datteren din veldig godt. Håper hun får bo fast hos deg, og at du passer på at hun fortsatt ser mor jevnlig. 

 

Anonymkode: 207e4...560

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg får nesten litt vondt i magen når jeg leser dette. Jeg er en mor som opplever at datteren min har mye bedre forhold til far enn til meg. Vi har ikke et dårlig forhold datteren min og jeg, men far er helt spesiell. Hvis det hadde blitt brudd mellom meg og far hadde jeg ikke hatt samvittighet til å kreve 50/50, men kanskje hatt henne noen ettermiddager hver uke, og latt henne overnatte hos meg når hun eventuelt ville det. 

Forstår datteren din veldig godt. Håper hun får bo fast hos deg, og at du passer på at hun fortsatt ser mor jevnlig. 

 

Anonymkode: 207e4...560

Det er den løsningen jeg har foreslått for mor også,at min datter bor fast hos meg men også er hos sin mor jevnlig.Men når mor nekter,er det egentlig fint lite jeg kan gjøre med det om jeg ikke vil gå til retten.Det vil jeg helst ikke.

Anonymkode: 52732...e0a

[AnonymBruker]

Mitt barn var hos faren sin annen hver helg til han var 12, da ba han selv om å få bo en uke hos hver. Først syns jeg det var litt sårt, men jeg skjønte han jo og jeg var selvsagt positiv. Da han var 16 flyttet han dit permanent, og var bare på besøk hos oss noen ettermiddager og spiste middag og var med på hytta i helgene når vi drodit. Vi har et godt forhold, og far bor bare ca en kilometer unna.

For min sønn tror jeg rett og slett det handlet om logistikk og ro, hos faren var det bare to voksne i et romslig hus, og det var lettere og komme seg til og fra skolen. Hos oss var det trangt, to småsøsken, hund som måtte luftes og mere plikter og hurramegrundt.

Så ja, jeg ville ikke satt meg til motverge mot endringer i samvær.

Anonymkode: c1bb3...803

[Kalevala]

Jeg har 50/50-avtale med far til mine barn og har hatt det i 11 år.   

Har alltid tenkt at om de skulle ønske å flytte til meg, (jeg tror det ville være mer sannsynlig enn at de ville ønske å flytte til far) vil jeg i utgangspunktet forsøke å unngå det.  Fordi de trenger oss begge, og jeg ville ønske at faren og jeg skal være de voksne som tar ansvar for de lange linjene i livene deres. Det er ikke uvanlig at barn i affekt kan ønske seg ting annerledes en periode. Det er ikke nødvendigvis det samme som at det er det som er bra for dem på sikt. 

Men så er det slik at har et godt forhold til faren sin og det har aldri vært noe tema for noen av dem å endre på situasjonen. Derfor vet jeg jo ikke hvordan det ville stilt seg om forholdet til faren faktisk var dårlig, og at det var hans skyld. Det måtte jeg da tatt i betraktning selvsagt, og tenkt nøye gjennom.  

[Gjest <(o¿o)>]

Synes dere foreldre skulle belage dere på 50/50 og tenke at det blir det mest rettferdige for dere begge to. Så får deres barn uttale seg senere og så kan dere justere etter hva deres barn ønsker. Dere er begge to viktige i så måte.