MMPI-2 og personlighetsforstyrrelse

[AnonymBruker]

Kan man svare under "poenggrensen" på alle personlighetsforstyrrelser og fremdeles ha en personlighetsforstyrrelse? Har fått uspesifisert personlighetsforstyrrelse som tentativ diagnose av tidligere behandler. Tok MMPI-2, og skårte under poenggrensen på alle personlighetsforstyrrelser. Føler likevel at det er noe galt med personligheten min, og disse plagene går veldig mye ut over livskvaliteten min. Klarer blant annet ikke å ha langvarige forhold til andre mennesker.

Oppfatter de aller fleste handlinger fra andre som avvisende. Hvis noen feks ser på meg med et nøytralt blikk (klarer nå i ettertid å skjønne dette), så oppfatter jeg det som at vedkommende hater meg og blir ufattelig lei meg, dette kan gi meg selvmordstanker. Sliter også mye med paranoide tanker, feks hvis jeg er med to venner, og jeg går på do så er jeg nesten helt sikker på at de snakker om hvor fæl jeg er. Kan også i perioder ha problemer med dissosiasjon. Er livredd for at noen skal forlate meg, hver gang jeg krangler med noen, feks typen min er jeg overbevist om at han skal forlate meg, dette gir meg panikk og jeg føler jeg må gjøre noe drastisk for å forhindre dette. Det ender opp med at jeg sitter å tenker at jeg vil dø. Har forøvrig også sagt at jeg dreper meg selv hvis jeg blir forlatt. Har et ekstremt ustabilt humør, kan feks våkne opp og være i godt humør, grei selvtillit, og to timer senere kan jeg sitte å gråte og hate alt med meg selv, og livet. Er også i mine øyne for impulsiv, gjør mye dumt på impuls, feks kjører for fort (fikk riktig nok lappen for noen måneder siden), kaster opp med vilje osv. I vennskap og forhold er jeg også ganske lavt fungerende. Er generelt sett ofte ganske klengete, og krever mye oppmerksomhet. Blir ekstremt såret hvis jeg ikke får oppmerksomheten jeg ønsker. Ellers i forhold til andre mennesker er jeg ofte veldig glad i dem, men hvis jeg feks føler meg avvist kan jeg føle et intenst hat mot personen, og totalt ignorere dem. Har i tillegg problemer med at jeg kjeder meg mye, det meste kjeder meg, og jeg føler meg nærmest tom, dette "fyller" jeg med diverse rusmidler, noen av dem er ikke akkurat lovlige, eller ja bryting av fartsgrenser etc. Er i tillegg veldig mye sint, og kan bli så sint av jeg knuser diverse gjenstander (tallerkner, glass, osv). Har i tillegg svært sterke følelser, feks hvis jeg er lei meg er jeg ufattelig lei meg, og hvis jeg er forelsket blir jeg så forelsket at det i følge mine venner nærmest er skummelt/creepy. Blir forøvrig beskrevet av venner som: impulsiv, svært ustabil og uforutsigbar. Får en del kritikk for dette. Som dere sikker forstår så er det ufattelig slitsomt å ha det slik. Jeg nærmer meg 20 år, og har hatt det slik nokså lenge, det har ikke alltid vært like ille, men da jeg var 16/17 ble det skikkelig ille. Har nylig tenkt at det er mulig at jeg har en personlighetsforstyrrelse, da jeg ikke har hørt om noen andre som sliter med forhold til andre mennesker, mangel på kontroll av følelser etc som meg. Skal riktig nok ikke skryte på meg stor kunnskap om personlighetsforstyrrelser, så det kan godt være mine plager er på grunn av noe annet. Men er det en mulighet for at jeg har "uspesifisert" personlighetsforstyrrelse til tross for at MMPI-2 "sier" at jeg ikke har?

Anonymkode: 8359b...b59

[AnonymBruker]

Det høres jo veldig ut som emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, impulsiv type?

Anonymkode: 8c0db...853

[AnonymBruker]

Litt rart at du ikke scorer over på emosjonelt ustabil da du definitivt har en del trekk fra den, men både i forhold til behandling og samfunnet ellers kan det være like greit å ikke ha den diagnosen på papiret da..

Anonymkode: bb050...5a5