Alt for snilt barn?

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn som jeg selvfølgelig syns er helt fantastisk. Men noen ganger blir jeg nesten litt bekymret, ikke fordi han er vanskelig å ha med å gjøre, men rett og slett det motsatte. Helt fra han ble født har han vært så utrolig lettvint. 
Han nærmer seg nå skolealder og jeg er redd for at han rett og slett er for snill. Han har ikke vært i noen trassalder foreksempel. Han gjør alt jeg ber han om, er aldri slem mot andre barn, veldig medgjørlig på alle måter. Jeg er heller ikke streng på noen måte. Jeg har selvfølgelig tenkt at han kun er slik mot meg, og har spurt i barnehage hvordan han oppfører seg der, og de sier det samme, han er veldig medgjørlig og gjør alltid det han skal, krangler aldri med noen, har aldri slått noen og er aldri frekk. Han har mange venner, er godt likt og veldig sosial. 
Noen ganger lurer jeg på om han har noe vilje i seg? Akkurat nå virker det ikke slik, og jeg syns nesten det er bekymringverdig. Er jeg helt på jorde? Kanskje? Det er jo et luksusproblem, men samtidig vil jeg jo tro det bare er sunt å være litt sta. Han er alltid blid, fra morgen til kveld. 
Jeg ser når vi er sammen med jevnaldrene barn at de gjerne slår seg litt vrange iblant, og vet dette er normalt. Jeg syns nesten det er flaut at han er så snill noen ganger, spesielt hvis vi er sammen med barn som gjør litt ekstra ut av seg. Føler at jeg må snakke han litt "ned", si at sånn er han også noen ganger, selv om det ikke er sannheten. Eller at han kan slå seg vrang når vi er hjemme alene, men det skjer aldri. Om det snakk om å dra hjem fra lekeplassen, sove, pusse, spise, rydde - alt er bare ja og greit for han. Spør han om å få noe på butikken og jeg sier nei er ikke det noe problem det heller.

Jeg lurer egentlig på om noen andre har sånne barn, og når gikk det "over"? Er redd for at han kan bli et lett mobbeoffer på skolen foreksempel, fordi han tar aldri igjen og er litt sladrehank på andre barn, fordi han gjør aldri ting som ikke er lov. 

Føler at dette ble litt skryt, men det er ikke ment som det. Jeg føler ikke at jeg har gjort noe spesielt for at han er sånn og tar ikke på meg noe a æren. Håper jeg slipper veldig mange troll på denne posten, fordi jeg lurer oppriktig.

Anonymkode: 88bd1...33a

[AnonymBruker]

Så lenge han er så liten tror jeg ikke du skal bekymre deg. Mange barn er slik. Hvis han derimot fortsetter sånn utover i tenårene, så ville jeg ha reagert. Da begynner de å bli mer selvstendig individer. Små barn er mer knyttet til foreldrene. 

Anonymkode: bd4de...168

[AnonymBruker]

Det finnes mange forskjellige mennesketyper og så lenge han går godt overens med jevnaldrende ville ikke jeg bekymret meg. Ikke noe vits i å ta sorgene på forskudd! Ting kan jo forandre seg heftig i tenårene.. 

Anonymkode: 27704...5eb

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det finnes mange forskjellige mennesketyper og så lenge han går godt overens med jevnaldrende ville ikke jeg bekymret meg. Ikke noe vits i å ta sorgene på forskudd! Ting kan jo forandre seg heftig i tenårene.. 

Anonymkode: 27704...5eb

Han går godt overens med barn på sin alder ja, heldigvis. Sant at tenårene kan blir vanskeligere, håper på en måte det da.

Anonymkode: 88bd1...33a

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så lenge han er så liten tror jeg ikke du skal bekymre deg. Mange barn er slik. Hvis han derimot fortsetter sånn utover i tenårene, så ville jeg ha reagert. Da begynner de å bli mer selvstendig individer. Små barn er mer knyttet til foreldrene. 

Anonymkode: bd4de...168

Takk for svar! Ja, du har nok rett. Jeg bekymrer meg nok unødig enn så lenge. Det er bare noe jeg har tenkt på mye i det siste, trodde ikke det skulle være så "enkelt", man tror jo nesten det er noe galt. Alle sier "bare vent til han blir ....", men det skjer aldri.

Anonymkode: 88bd1...33a

[Horten Market]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer egentlig på om noen andre har sånne barn, og når gikk det "over"? Er redd for at han kan bli et lett mobbeoffer på skolen foreksempel, fordi han tar aldri igjen og er litt sladrehank på andre barn, fordi han gjør aldri ting som ikke er lov.

Jeg var litt sånn, og se hvordan jeg har blitt. Det er bare å advare.

Men sladrehank var jeg ikke. Det er da ikke pent? Han løper altså hjem til mor og forteller hva de andre har gjort, men tør ikke si noe til de andre selv? Det er i så fall litt bekymringsfullt, og kan danne grunnlag for mobbing.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Horten Market skrev:

Jeg var litt sånn, og se hvordan jeg har blitt. Det er bare å advare.

Hvordan har du blitt?

Anonymkode: 65f52...8f0

[Horten Market]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan har du blitt?

Det er opp til andre å bedømme. Visstnok en PITA på KG.

Venter på svar fra TS om gutten er en sladrehank. Da bør det gjøres noe. Gutten må lære å svare med vidd, kløkt og eleganse. Kunsten er å vende andres "ondskap" mot dem selv. Så flink ble jeg til det etter hvert, at en av de slemme guttene begynte å gråte fordi han ikke kunne svare, så fikk jeg skylden.

Endret 6. august 2017 av Horten Market

[mintgrønn]

Som om jeg leser om min egen unge. Kunne ha skrevet innlegget selv. Han er virkelig prikklik din. Bekymrer meg ikke foreløpig.

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Horten Market skrev:

Jeg var litt sånn, og se hvordan jeg har blitt. Det er bare å advare.

Men sladrehank var jeg ikke. Det er da ikke pent? Han løper altså hjem til mor og forteller hva de andre har gjort, men tør ikke si noe til de andre selv? Det er i så fall litt bekymringsfullt, og kan danne grunnlag for mobbing.

Hvordan har du blitt? 

Sladrehank ja, jeg har sagt han ikke skal sladre, men si ifra selv. Jeg jobber selv i skolen og vet at de som sladrer fort får problemer med andre barn i klassen. Han sladrer ikke om ubetydelige ting, men jeg skulle likevel ønske at han kunne klart å si i fra selv noen ganger, kanskje ta igjen tilogmed (det sier jeg ikke til han da).

Anonymkode: 88bd1...33a

[AnonymBruker]

3 minutter siden, mintgrønn skrev:

Som om jeg leser om min egen unge. Kunne ha skrevet innlegget selv. Han er virkelig prikklik din. Bekymrer meg ikke foreløpig.

Det syns jeg var veldig godt å høre! Takk! Nei, burde kanskje ikke bekymre meg. Det er mest nå i det siste det har blitt noe jeg tenker en del på, siden han begynner å bli så stor.

Anonymkode: 88bd1...33a

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Horten Market skrev:

Jeg var litt sånn, og se hvordan jeg har blitt. Det er bare å advare.

Men sladrehank var jeg ikke. Det er da ikke pent? Han løper altså hjem til mor og forteller hva de andre har gjort, men tør ikke si noe til de andre selv? Det er i så fall litt bekymringsfullt, og kan danne grunnlag for mobbing.

Må foressten legge til at jeg ikke "støtter opp" under sladringen hans. Det er ikke sånn at hvis han sladrer om at x har sagt det eller gjort det at jeg går bort og irettesetter andre barn eller tar det opp med foreldrene med mindre det er alvorlig. Da kan jeg si at "det er jo ikke lov" eller "det var slemt gjort, men x mente det sikkert ikke sånn", "bare ignorer det du, du vet jo at du ikke skal gjøre sånn og det er det viktigste" og jeg sier at han ikke trenger å si alt til meg, men ordne opp selv. (han er liten da, så er jo grenser for hva han kan gjøre såklart)

Anonymkode: 88bd1...33a

[Blodets rett]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis han derimot fortsetter sånn utover i tenårene, så ville jeg ha reagert. 

Anonymkode: bd4de...168

Jeg tror ikke han blir noen damemagnet da, nei. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Blodets rett skrev:

Jeg tror ikke han blir noen damemagnet da, nei. 

Hehe, nei, det kan du si. Får se på det som noe positivt da, at hvis han kommer hjem med ei jente er det kanskje ei som virkelig liker han og er supersnill og svigermorsdrøm? Kan jo drømme. Han er heldigvis en kul gutt med god humor så langt, håper ikke han mister det i tenårene  TS

Anonymkode: 88bd1...33a

[Horten Market]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sladrehank ja, jeg har sagt han ikke skal sladre, men si ifra selv. Jeg jobber selv i skolen og vet at de som sladrer fort får problemer med andre barn i klassen.

Nettopp. Men husk at gutten din er et prakteksemplar på alle måter. Det er ikke hans fantastisk gode lynne som er problemet. Han trenger bare å øve opp en ny egenskap, og det er å si fra på riktig måte selv. Vi husker vel alle de som sa fra på veslevoksent vis, som irettesatte sine venner slik foreldrene irettesatte dem. Eller som stadig skjøv foreldrene foran, "mamma og pappa sier det er slemt å gjøre". Slike måter å si fra på er uselvstendig og kan gi grunnlag for mobbing.

Sitat

Da kan jeg si at "det er jo ikke lov" eller "det var slemt gjort, men x mente det sikkert ikke sånn", "bare ignorer det du, du vet jo at du ikke skal gjøre sånn og det er det viktigste" og jeg sier at han ikke trenger å si alt til meg, men ordne opp selv.

Dette er vel greit, tenker jeg, men stusser litt på at du oppfordrer ham til å ikke si alt til deg. Så lenge han har behov for det, så er det riktig av ham å gjøre det. Åpenhet er alfa og omega mellom foreldre og barn. Foreldre skal ikke skyve bort, det er ungene som skal vokse seg bort. Du ønsker ikke at han skal sladre, men da er det dette behovet du må rette søkelyset mot. Hva er det som gjør at han heller løper til deg? Han trenger kanskje å få tillit til at han kan ordne opp selv.

Hva sier faren, forresten? Dere bor sammen?

Endret 6. august 2017 av Horten Market

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Horten Market skrev:

Nettopp. Men husk at gutten din er et prakteksemplar på alle måter. Det er ikke hans fantastisk gode lynne som er problemet. Han trenger bare å øve opp en ny egenskap, og det er å si fra på riktig måte selv. Vi husker vel alle de som sa fra på veslevoksent vis, som irettesatte sine venner slik foreldrene irettesatte dem. Eller som stadig skjøv foreldrene foran, "mamma og pappa sier det er slemt å gjøre". Slike måter å si fra på er uselvstendig og kan gi grunnlag for mobbing.

Dette er vel greit, tenker jeg, men stusser litt på at du oppfordrer ham til å ikke si alt til deg. Så lenge han har behov for det, så er det riktig av ham å gjøre det. Åpenhet er alfa og omega mellom foreldre og barn. Du ønsker ikke at han skal sladre, men da er det dette behovet du må rette søkelyset mot. Hva er det som gjør at han heller løper til deg? Han trenger kanskje å få tillit til at han kan ordne opp selv.

Hva sier faren, forresten? Dere bor sammen?

Du har rett i det du sier. Han opplever nok ikke ofte at andre barn er slemme mot han, men sladrer en del om ting som ikke har noe med han å gjøre. Han kommer nok til å oppleves som veslevoksen og irriterende dersom han fortsetter sånn som han er nå når han begynner på skolen. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gå frem for å lære han å si ifra selv rett og slett. Det er vel den største utfordringen jeg har nå, selv om det egentlig ikke er et stort problem det heller. Han er ikke ekstremt sladrete, men han er sjelden i konflikter og derfor ikke behov for å sladre ofte, men ser jo at det kan bli et problem når han blir større.

Far er nok dessverre ikke så involvert, vi bor ikke sammen og de ser hverandre sjelden. Han mener at han er pysete og må lære seg å slåss for å bruke hans ord, noe jeg ikke er enig i. Han syns han er oppfører seg som ei jente. Han kommer fra en annen kultur og der er de nok mer opptatt av at gutter skal være tøffe.

Anonymkode: 88bd1...33a

[Horten Market]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Far er nok dessverre ikke så involvert, vi bor ikke sammen og de ser hverandre sjelden.

Beklager, men det ante meg. En liten gutt som savner en pappa-figur? Snakket med ham om det? Som alenemor er det nok ikke så lett å gjøre noe med det.

Jeg støtter deg i at det ikke er riktig eller nødvendig at han lærer seg å bruke vold. Men han må stå opp for seg selv på ett eller annet vis, det er helt nødvendig. Han skal ikke akseptere å bli nedverdiget, ydmyket, rakket ned på og lignende.

Nå får jeg inntrykk av at gutten din ikke er "hardt rammet" av sladrehank-syndromet. Er han kanskje rundt 5 år? Jeg tror du skal legge bekymringene til siden og se det an litt. Sannsynligvis vokser han dette av seg, gi ham 2-3 år?

[AnonymBruker]

Hvordan er han ift ting som for noen barn kan være skummelt? Feks sykle uten støttehjul, være i vann, høyder, stor lekeplass osv? 

Anonymkode: 5a323...769

[AnonymBruker]

Jeg var et sånt barn. Stille og rolig, snill, blid, var aldri slem, plagde ingen, gjorde det jeg ble fortalt osv. Sjenert var jeg, var nok ikke den med flest venner, og heller ikke den tøffeste. Men det var jo sånn jeg var.

Jeg tok av i ungdomstida da. Ikke at jeg ble slem, men jeg forandret meg mye. Testet noen grenser, utforsket ting. Var fryktelig kreativ. Mye følelser.

Går nå fint med meg i dag da  Med støttende foreldre har jeg klart meg gjennom livet 😄

Anonymkode: 63e31...f25

[mintgrønn]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det syns jeg var veldig godt å høre! Takk! Nei, burde kanskje ikke bekymre meg. Det er mest nå i det siste det har blitt noe jeg tenker en del på, siden han begynner å bli så stor.

Anonymkode: 88bd1...33a

Jeg tenker også mye på at han må bli tøffere og er redd for at han blir overkjørt av andre barn. Når han blir tatt fra en leke så sier han ingenting . Så jeg øver mye med han på hva han kan svare. Av og til har vi rollespill hvor jeg tar fra han en leke og så svarer han det vi har øvd på. Vi gjør det litt på en morsom måte da men jeg syns det er viktig at han vet hva han kan si i slike situasjoner. 

Jeg har aldri sett han ha et trassanfall, jeg har  kanskje vært ordentlig sur på han 3 ganger siden han ble født? Han gjør alt han får beskjed om. Jeg er ganske streng så det er ikke slik at han får lov til hva som helst. Han er ekstremt kosete, skal bare kysse og klemme og gi komplimenter. Han er ganske forsiktig men ikke så sjenert. Jeg visste ikke at slike barn fantes. Føler vi er veldig heldige som har fått en så enkel unge. 

Endret 6. august 2017 av mintgrønn