Gå til innhold

Forlovet i alder av 17


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Gjest Coolaid
På 30.7.2017 den 0.49, AnonymBruker skrev:

Jeg og typen min ble faktisk nylig forlovet, men vi skal vente en stund før vi tenker å gjøre det neste steget (til vi begge er ferdige på vgs og jeg er ferdig i førstegangstjenesten). Han er ett år eldre enn meg og vi har bodd litt sammen allerede og frieriet bare skjedde. Vi lå i senga og snakka sammen en kveld og så bare spurte han. Vi er ikke veldig klissete romantikere noen av oss, så det var en utrolig koselig måte å bli forlovet på. Vet jeg er ganske ung, men vi begge har utgangspunkt som gjør oss ganske modne for alderen. Egne jobber, bor sammen, skole og ansvar for eget liv kort sagt. Hva er meninger rundt dette og evt. tips? :)

Anonymkode: 44d0c...d07

Det er ikke noe gale med å forplikte seg ovenfor hverandre. Jeg syns det er fint om dere syns det er fint. Forlovelse betyr at dere har bestemt at dere skal gifte dere - det er en stor avgjørelse. Det at dere er 17 og har bestemt dere for dette kan være helt realistisk så lenge dere forstår hva dere har begitt dere ut på. 

Jeg var 17 når jeg traff min kone. Vi har vært sammen i 24 år og gift i 15 år - vi forlovet oss også etter noen år. Det går helt fint å forplikte seg til hverandre når man er ung - kjærligheten er for alle!

Hvor lenge har dere vært sammen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

På 30.7.2017 den 1.41, AnonymBruker skrev:

Nei det er ikke latterlig :) bare tull, ikke hør på folk som sier sånt. 

Søsteren min og mannen hennes møttes da de var 16 og 17. Ble ikke forlovet på den tiden, men de har vært gift i 4 år nå og er nærmere 30 begge to. Hadde de forlovet seg da de var 17 så hadde de nok fortsatt vært gift. Og de kommer nok til å holde sammen hele livet. 

De som sier det kommer til å bli slutt, er bare misunnelige på at dere er så heldige å ha hverandre i så ung alder. :)

Anonymkode: 15aa9...c68

Folk må slutte å dra misunnelseskortet, det handler ikke alltid om misunnelse når man kritiserer andre eller har en annen mening/tro enn deg.

Hvorfor folk sier det kommer til å ta slutt er jo basert på en viss "statistikk". De færreste i Norge som forloves når de er 17, holder sammen livet ut. På samme måte som at noen sier at "er du sykelig overvektig så kommer du til å dø en tidlig død". Det er ikke fordi de er misunnelige, det er fordi det meste tilsier at det kommer til å skje. Men det finnes de som lever lenge med mye overvekt.

Beklager avsporingen, er bare så lei av at det kortet blir dratt hele tiden.

 

TS: Gratulerer med forlovelsen!:) Hva jeg tenker om det? Det kommer litt an på hvilken informasjon jeg har om paret. Synes i utgangspunktet det er tidlig og unødvendig, men folk får gjøre som de vil. Synes det er enda mer rart dersom paret ble sammen for to mnd. siden, hvilket var en hit da jeg var på den alderen. 

Håper dere holder sammen:)

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei TS, jeg forlovet meg med kjæresten min når jeg var litt yngre enn deg :) 
- vi fikk barn sammen når jeg var 19 og han 23 og vi klarte oss helt fint. Vi kjøpte hus sammen når jeg var 23 år og jeg tror at vi fint kunne vært sammen i dag om vi hadde vært flinkere på å prate sammen underveis når tidsklemmen og hverdagen med barn og gjeld innhentet oss. Mitt beste råd på veien er at dere ikke lytter for mye til de utenfor men lytter mest til hverandre, ha den andre sitt beste og forholdet sitt beste i forkus foran egoismen - det betyr ikke at du ikke skal tenke på deg selv, men det at du skal tenke på deg selv sammen med partneren din.

eksempel, han vil kjøpe pizza mens du helst vil ha taco - det kan bli en krangel av det, men er det egentlig så viktig å ha taco? Kan det være greit å unngå kragelen ved å spise pizza i dag og taco i morgen? Møtes man på halvveien (- begge veier!) vil dere helt sikkert kunne leve lykkelig alle dager :ninuskapus: selv om dere nå er unge..

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 7/30/2017 den 0.49, AnonymBruker skrev:

Jeg og typen min ble faktisk nylig forlovet, men vi skal vente en stund før vi tenker å gjøre det neste steget (til vi begge er ferdige på vgs og jeg er ferdig i førstegangstjenesten). Han er ett år eldre enn meg og vi har bodd litt sammen allerede og frieriet bare skjedde. Vi lå i senga og snakka sammen en kveld og så bare spurte han. Vi er ikke veldig klissete romantikere noen av oss, så det var en utrolig koselig måte å bli forlovet på. Vet jeg er ganske ung, men vi begge har utgangspunkt som gjør oss ganske modne for alderen. Egne jobber, bor sammen, skole og ansvar for eget liv kort sagt. Hva er meninger rundt dette og evt. tips? :)

Anonymkode: 44d0c...d07

Jeg var også "moden" for alderen da jeg var 17, men er på ingen måte sammen med han jeg var med da i dag. Det er mye dere skal oppleve og lære. Noen er heldige og holder på ungdomskjæresten hele livet, men for de fleste er ikke dette noe varig. Om dere er forlovet nå, er ikke det så farlig, men vent absolutt med giftermålet.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, O.G. skrev:

Utrolig dårlige foreldre som har lagt opp til at den mindreårige jenta får lov til å være samboer.

Bifalles.

Anonymkode: 4f8a1...3f6

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bifalles.

Anonymkode: 4f8a1...3f6

Ja, forumet har flust av historier som viser oss at jenter i tenårene må være litt forsiktige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, O.G. skrev:

Utrolig dårlige foreldre som har lagt opp til at den mindreårige jenta får lov til å være samboer.

Hvorfor?

Flere flytter for å gå på vgs. Hvorfor så mye verre å flytte med kjæreste?

Anonymkode: 20242...f56

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor?

Flere flytter for å gå på vgs. Hvorfor så mye verre å flytte med kjæreste?

Anonymkode: 20242...f56

Fordi samboerskapet tar fokuset bort fra der det burde være: Skolearbeidet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, O.G. skrev:

Fordi samboerskapet tar fokuset bort fra der det burde være: Skolearbeidet.

Snakk for deg selv, vi gikk begge på skole og jeg hjalp han med Norsk og engelsk for eksempel mens han hjalp meg med høyere matte og mekanikk - jeg hadde aldri kommet opp på fem i matte uten hjelp og han hadde aldri fått fem i norsk uten hjelp fra meg :P så den der gjelder overhode ikke alle. Dessuten er dagens unge mye mer fokusert, "snillere og flinkere" og presset på karakterer er så mye større nå enn for 10 - 15 år siden. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Carrot skrev:

Snakk for deg selv, vi gikk begge på skole og jeg hjalp han med Norsk og engelsk for eksempel mens han hjalp meg med høyere matte og mekanikk - jeg hadde aldri kommet opp på fem i matte uten hjelp og han hadde aldri fått fem i norsk uten hjelp fra meg :P så den der gjelder overhode ikke alle. Dessuten er dagens unge mye mer fokusert, "snillere og flinkere" og presset på karakterer er så mye større nå enn for 10 - 15 år siden. 

Vel, selv om ditt forhold gikk bra, så er det flust av historier om jenter som kom skjeivt ut og mye godt ble udatebare etter og ha begynt med mannfolk for tidlig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, O.G. skrev:

Vel, selv om ditt forhold gikk bra, så er det flust av historier om jenter som kom skjeivt ut og mye godt ble udatebare etter og ha begynt med mannfolk for tidlig. 

joda, men så er poenget mitt (som du også nå bekreftet) at man ikke kan basere verden på egne erfaringer alene - ungdom i dag er mye mer pliktoppfyllende enn de var. Og "begynte med mannfolk for tidlig"? Hva søren er det! ? ! Om man får kjæreste når man er fjorten, har man da "begynt med mannfolk"? Når er det greit da - 18, 20 - 25? 

Det der er fordommer og ikke noe annet.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Carrot skrev:

joda, men så er poenget mitt (som du også nå bekreftet) at man ikke kan basere verden på egne erfaringer alene - ungdom i dag er mye mer pliktoppfyllende enn de var. Og "begynte med mannfolk for tidlig"? Hva søren er det! ? ! Om man får kjæreste når man er fjorten, har man da "begynt med mannfolk"? Når er det greit da - 18, 20 - 25? 

Det der er fordommer og ikke noe annet.

Nå nei, vi har for mye empiri som tilsier at jenter som begynner med mannfolk og får seg samboer/barn for tidlig har trøbbel med å fullføre skolen, alle disse unge mødre bloggerne viser oss det som et eksempel. At det gikk bra med deg er unntaket som bekrefter regelen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

28 minutter siden, O.G. skrev:

Nå nei, vi har for mye empiri som tilsier at jenter som begynner med mannfolk og får seg samboer/barn for tidlig har trøbbel med å fullføre skolen, alle disse unge mødre bloggerne viser oss det som et eksempel. At det gikk bra med deg er unntaket som bekrefter regelen. 

Å få samboer tidlig er ikke synonymt med at man kommer til å få barn tidlig. Det kan skje uansett. 

Det er vel heller oftere slik at om en overbeskytter barna sine og nekter de å utforske, så vil det heller gå motsatt vei enn en ønsker. 

Endret av BeautyBox
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, BeautyBox skrev:

Å få samboer tidlig er ikke synonymt med at man kommer til å få barn tidlig. Det kan skje uansett. 

Det er vel heller oftere slik at om en overbeskytter barna sine og nekter de å utforske, så vil det heller gå motsatt vei enn en ønsker. 

Men det at en mindreårig er samboer blir å legge til rette for at hun blir gravid, enn at hun skal fokusere på skole. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutter siden, O.G. skrev:

Men det at en mindreårig er samboer blir å legge til rette for at hun blir gravid, enn at hun skal fokusere på skole. 

Jeg tror ikke det. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

6 timer siden, O.G. skrev:

Utrolig dårlige foreldre som har lagt opp til at den mindreårige jenta får lov til å være samboer.

Jeg er helt enig. Foreldre som lar mindreårige barn bli samboere (eller gifte seg) lar barna sine bli voksne før de skal. Barna føler seg sikkert kjempevoksne, men de ER ikke det, og det må foreldrene se. Å la en 16-åring bli samboer er å ta fra ham/henne ungdomstiden. 

 

Når det gjelder forlovelsen, er vel bare det faktum at dere vil holde det hemmelig, bevis nok på at du/dere egentlig ikke tenker at dette er så lurt. Dere vet nok innerst inne at de som ikke vil bifalle forlovelsen har et poeng... Og hvis dere ikke skal sette forlovelsen ut i livet før om mange år, hva er da egentlig poenget? Poenget med forlovelse er en konkret plan om giftermål. Hvis man ikke har det, blir forlovelse bare en lek.

17-åringer er ikke klare for å ta slike avgjørelser, og forlovelsen må dermed ses på som en barnlig lek. At man må leke familie på den måten (både samboerskap og forlovelse) kan være tegn på at ens egen barndom var utrygg på det området (skilte foreldre, ustabilt hjem etc), så det er kanskje verdt å tenke over.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føles det riktig, så er det bare hyggelig at dere forlover dere. Siden dere fortsatt er så unge, så vil jeg allikevel råde dere til å vente noen år med bryllup. 

Anonymkode: 339bd...8a4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Carrot skrev:

Men det er jo hele poenget, at man ikke kan sette seg til doms over noe eller noen basert på sin egen erfaring, det man kan gjøre er å si hvordan det var for en selv - det @O.G. gjør, og du tildels er at dere fratar TS og tillegger henne og kjæresten en masse basert på egen oppfatning, og den er at dette ikke er bra, punktum - ferdig snakka! Uten å vite noe om dem, hva de har hatt av barndom, ungdom, hvordan de er som mennesker osv. 

Jeg tror derimot TS og andre unge voksne kan mestre utrolig mye hvis de får støtte i stedenfor motgang, hvis noen har tro på dem i stedenfor å dra dem ned, om man som voksen er klar til å hjelpe heller enn klar til å rive ned.. 

Dagens ungdom er heldigvis bedre mennesker på mange måter - de er klokere, mer informert, fokusert - jeg ser det hver eneste dag både via jobb, via fritidsaktiviter og via egne barn. Og jeg ser at mange voksne ikke har troa på dem og at det er med på å ødelegge mer enn hjelpe.

Jeg sier ikke alle er slik, men noen - og de noen ødelegger for mange.

Jeg er helt enig i at ungdom og unge voksne skal få støtte! Men er støtte nødvendigvis å la dem gjøre som de vil? Dersom man nekter barna sine å bli samboere er ikke det fordi man ønsker å gi dem motgang, men fordi man som foreldre tross alt bestemmer over og er ansvarlige for barna sine. Da må man ta enkelte upopulære avgjørelser. Ungdommer vil gjerne drikke alkohol, være lenge ute om kveldene osv også. Men man kan ikke bare la dem gjøre det. Det er ikke å gi dem motgang, det er å ta ansvar for dem. 

Mitt svar var ikke så mye basert på egne erfaringer, men basert på statistikk og forskning på området, sammen med selvsagt mine egne meninger (som er bygget både både kunnskap og erfaring). Jeg kan ikke vite hva TS' situasjon er, men jeg råder henne til å reflektere over hvorfor hun ønsker seg dette, og om det kan ha opphav i problemer/utrygghet fra barndommen.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Anonymus Notarius skrev:

Jeg er helt enig. Foreldre som lar mindreårige barn bli samboere (eller gifte seg) lar barna sine bli voksne før de skal. Barna føler seg sikkert kjempevoksne, men de ER ikke det, og det må foreldrene se. Å la en 16-åring bli samboer er å ta fra ham/henne ungdomstiden. 

 

Når det gjelder forlovelsen, er vel bare det faktum at dere vil holde det hemmelig, bevis nok på at du/dere egentlig ikke tenker at dette er så lurt. Dere vet nok innerst inne at de som ikke vil bifalle forlovelsen har et poeng... Og hvis dere ikke skal sette forlovelsen ut i livet før om mange år, hva er da egentlig poenget? Poenget med forlovelse er en konkret plan om giftermål. Hvis man ikke har det, blir forlovelse bare en lek.

17-åringer er ikke klare for å ta slike avgjørelser, og forlovelsen må dermed ses på som en barnlig lek. At man må leke familie på den måten (både samboerskap og forlovelse) kan være tegn på at ens egen barndom var utrygg på det området (skilte foreldre, ustabilt hjem etc), så det er kanskje verdt å tenke over.

Da synes jeg forsovet ikke 18 og 19 og 20 åringer er klar for slikt heller. Hvor skal grensa gå?

Anonymkode: b1d8b...942

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...