Gå til innhold

Forelsket i opptatt bestevenn.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Forsiktig ts. Du vet bare hans side. Menn er også rimelig slu (eller bare idiotiske) i blant og søker til andre for trøst og bekreftelse når dama behandler dem dårlig/forholdet er i en bølgedal men har ingen intensjoner om å bryte noe forhold for noen som helst. Han har vært med henne i 17 år og har fått barn med henne selv etter han ble kjent med deg. Ikke undervurder hva hun betyr for han bare fordi han gir deg en versjon om at hun er sånn og sånn og "kjærlighetsløst" forhold blabla. Han er hos henne forsatt selv om det er flere år siden han skjønte at han har deg også om han ønsker det, selv i et forhold uten fysisk nærhet. Det er ikke sikkert følelsene hans for deg er så sterke som du tror, hvis de er det, er han i beste fall rimelig tafatt om han velger være dørmatte for noen han ikke elsker i stedet..

Du har ikke gjort noe galt, men pass på deg selv, for de to har fremdeles ting finne ut av. Og det trenger ikke bli til din fordel..det kan skje at at du sitter igjen såret mens de får en ny vår i sitt "ekteskap" den dagen de tar oppgjøret som de antagelig må ta med hverandre..

Anonymkode: 3f767...11f

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Forsiktig ts. Du vet bare hans side. Menn er også rimelig slu (eller bare idiotiske) i blant

Anonymkode: 3f767...11f

Jepp, det så vi på han som hadde elskerinne han sa han skulle forlate dama for, men kjøpte hus sammen med dama istedet (selvfølgelig).
De er merkelige idioter av og til som kun tenker med pikken og hva som passer best å si akuratt det og da.

Anonymkode: 44f28...fc1

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er på det mest krevende tidspunktet når det gjelder å starte eget firma, etter 4 år er gjerne kreditter maxet ut og alle inntekter dekker kanskje ikke løpende utgifter, så det bør ikke være noen overraskelse at kona jobber beinhard for å overleve. Moralsk sett er ikke dette en vanskelig situasjon, som bestevenn med denne mannen bør ts ta en samtale og si at pga følelser, bør de bryte kontakt til denne mannen finner ut av forholdet til sin kone, ts bør også tenke på at hun bare får ene siden av historien her 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Apis skrev:

De er på det mest krevende tidspunktet når det gjelder å starte eget firma, etter 4 år er gjerne kreditter maxet ut og alle inntekter dekker kanskje ikke løpende utgifter, så det bør ikke være noen overraskelse at kona jobber beinhard for å overleve. Moralsk sett er ikke dette en vanskelig situasjon, som bestevenn med denne mannen bør ts ta en samtale og si at pga følelser, bør de bryte kontakt til denne mannen finner ut av forholdet til sin kone, ts bør også tenke på at hun bare får ene siden av historien her 

Takk for synspunkter, jeg vil bare skyte inn en detalj om at bedriften hennes har gått som det suser fra dag én,   og hun har gått solid i pluss siden oppstart. Grunnen til at hun jobber så mye er at hun trives med det,  og at jobben er hennes største hobby i følge henne selv.  Hun startet for seg selv i utgangspunktet  fordi det sannsynligvis ville gi henne bedre inntekt og mer tid til familien. 

Jeg vil også presisere at jeg dømmer henne ikke på noe som helst måte i forhold til dette,  det er bare at det øker på frustrasjonen å se at han blir nedprioritert. Han er en god mann som fortjener å bli tatt vare på,  og jeg vet at han ikke har det bra slik ting er nå. Når man er såpass glad i noen som jeg er i ham,  og vet at vi sannsynligvis kunne hatt det fantastisk sammen,  så gjør det vondt å se på. 

Jeg er forøvrig helt enig med alle som har skrevet at det er noe de må finne ut av seg imellom, og det er heller ikke noe jeg prater med ham om. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Overrasket

Jeg forstår egentlig ikke hvorfor dette har pågått i så lang tid uten at noen av dere har tatt initiativ til å "gjøre noe" med saken. Jeg forstår at man kan møte på livets mest fantastisk person, og at omstendighetene rundt kommer i veien. Det har skjedd oss alle. Men da må man jo faktisk gjøre noe aktivt med det, ikke bare la situasjonen surre i flere år.

Ikke bare har dere en høyst tvilsom relasjon til hverandre så lenge han er opptatt, men du setter jo hele ditt liv å vent. Hvor lenge er det greit for deg å på en måte forplikte deg eksklusivt til ham, uten å kunne gå lengre enn en klem?

Jeg er enig med de som allerede har foreslått det jeg synes er det eneste rette. Enten bestemmer dere at dere skal satse sammen, og mannen har jo da litt i privatlivet sitt og ordne med, ellers bestemmer dere at ballen er død, og dere er fri til å leve hvert deres liv videre. Da må dere jo for egen skyld virkelig jobbe med det livet, det uten hverandre, og gjøre det så bra som mulig. 

Jeg mener at det eneste du kan gjøre er å si til ham at du er klar, men han må bli singel. Så lenge han forblir i familielivet sitt bør du egentlig holde deg unna, og fortelle ham at det er situasjonen, mener jeg. 

Endret av Overrasket
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke at du bør blande deg opp i dette, TS:) Dette må vennen din og hans kone få finne ut av selv..

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 time siden, Usikker83 skrev:

Takk for synspunkter, jeg vil bare skyte inn en detalj om at bedriften hennes har gått som det suser fra dag én,   og hun har gått solid i pluss siden oppstart. Grunnen til at hun jobber så mye er at hun trives med det,  og at jobben er hennes største hobby i følge henne selv.  Hun startet for seg selv i utgangspunktet  fordi det sannsynligvis ville gi henne bedre inntekt og mer tid til familien. 

Jeg vil også presisere at jeg dømmer henne ikke på noe som helst måte i forhold til dette,  det er bare at det øker på frustrasjonen å se at han blir nedprioritert. Han er en god mann som fortjener å bli tatt vare på,  og jeg vet at han ikke har det bra slik ting er nå. Når man er såpass glad i noen som jeg er i ham,  og vet at vi sannsynligvis kunne hatt det fantastisk sammen,  så gjør det vondt å se på. 

Jeg er forøvrig helt enig med alle som har skrevet at det er noe de må finne ut av seg imellom, og det er heller ikke noe jeg prater med ham om. 

Plusset deg for den, som jeg ser det er det faktisk denne mannen som må ta et aktivt valg, du kan forsåvidt sette et ultimatum, ellers vil jeg råde deg til å gå videre i livet ditt og ikke la det stoppe opp i vente av noe som kanskje aldri vil hende 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker denne diskusjonen blir veldig svart-hvitt, og livet er sjelden slik. Det er veldig lett å fordømme noen som er i TS situasjon, eller mannens situasjon, eller konas situasjon. Og det er veldig lett å si at man skal avslutte et forhold før man tillater seg å forelske seg. Men livet er ikke alltid så enkelt og i et forhold er det hundre andre faktorer som påvirker. Det kan hende at de er hverandres store kjærlighet, uten at det er noe lett valg for mannen likevel. Når man avslutter et nesten 20 år langt forhold så mister man barna 50% av tiden, man mister venner, økonomi, familie tar kanskje avstand. Så selv om kanskje kjærligheten er borte så er det en rekke praktiske ting som gjør valget nærmest umulig når det bare er manglende følelser som er problemet. Hvis det er vold /utroskap/ vonde krangler så er det "lov" å skille seg, men hvis man "bare" har mistet følelsene så regnes ikke det som en legitim grunn. 

Jeg sender deg en klem TS. Skjønner at situasjonen er utrolig vond. 

 

 

Anonymkode: 3e19b...639

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker denne diskusjonen blir veldig svart-hvitt, og livet er sjelden slik. Det er veldig lett å fordømme noen som er i TS situasjon, eller mannens situasjon, eller konas situasjon. Og det er veldig lett å si at man skal avslutte et forhold før man tillater seg å forelske seg. Men livet er ikke alltid så enkelt og i et forhold er det hundre andre faktorer som påvirker. Det kan hende at de er hverandres store kjærlighet, uten at det er noe lett valg for mannen likevel. Når man avslutter et nesten 20 år langt forhold så mister man barna 50% av tiden, man mister venner, økonomi, familie tar kanskje avstand. Så selv om kanskje kjærligheten er borte så er det en rekke praktiske ting som gjør valget nærmest umulig når det bare er manglende følelser som er problemet. Hvis det er vold /utroskap/ vonde krangler så er det "lov" å skille seg, men hvis man "bare" har mistet følelsene så regnes ikke det som en legitim grunn. 

Jeg sender deg en klem TS. Skjønner at situasjonen er utrolig vond. 

 

 

Anonymkode: 3e19b...639

At man 'bare' har mistet følelsene er ikke en legitim grunn til å gå fra hverandre?! ? Sjokkert over at det går an å hevde noe slik.

utroskap kan man jobbe seg igjennom. Krangler man mye, kan man gjøre en innsats for å bedre kommunikasjonen. Men har man ikke følelser for den andre --- da er det neimen ikke mye å gjøre.

det vet jeg, for jeg er der selv. Holder sammen på tiende året pga barna. Men har faktisk ikke hatt sex på fem år. Jeg har NULL interesse i ham fysisk/romantisk. Krymper meg når han tar på meg. Men vi kommuniserer godt da. Og er begge veldig glad i barna.       Vondt å ha det slik, å være i et platonisk forhold 'bare' pga barna.

Skulle ønske problemet vårt 'bare' var at vi kranglet mye. DET kan faktisk jobbes med.

 

Anonymkode: eb1b0...503

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

At man 'bare' har mistet følelsene er ikke en legitim grunn til å gå fra hverandre?! ? Sjokkert over at det går an å hevde noe slik.

utroskap kan man jobbe seg igjennom. Krangler man mye, kan man gjøre en innsats for å bedre kommunikasjonen. Men har man ikke følelser for den andre --- da er det neimen ikke mye å gjøre.

det vet jeg, for jeg er der selv. Holder sammen på tiende året pga barna. Men har faktisk ikke hatt sex på fem år. Jeg har NULL interesse i ham fysisk/romantisk. Krymper meg når han tar på meg. Men vi kommuniserer godt da. Og er begge veldig glad i barna.       Vondt å ha det slik, å være i et platonisk forhold 'bare' pga barna.

Skulle ønske problemet vårt 'bare' var at vi kranglet mye. DET kan faktisk jobbes med.

 

Anonymkode: eb1b0...503

Jeg skjønner ikke den kulturelle greia med å holde ut i et forhold på grunn av barna. Det må da finnes andre løsinger i dagens samfunn. Hva om foreldre blir bedre foreldre av å ha det bra med seg selv, sin sekualitet og sin partner?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Sparkling_Pink skrev:

Jeg skjønner ikke den kulturelle greia med å holde ut i et forhold på grunn av barna. Det må da finnes andre løsinger i dagens samfunn. Hva om foreldre blir bedre foreldre av å ha det bra med seg selv, sin sekualitet og sin partner?

Helt enig! Jeg blir rimelig oppgitt over det innlegget du siterer og de mange andre som holder sammen for barnas skyld. Det er å skyve barna foran seg som en unnskyldning for å unngå oppgjør.

Har man barn sammen og bra kommunikasjon, så forsøker man å finne tilbake til gnisten. Om man ikke får det til, så skiller man lag. Man er elendige forbilder for barn dersom man grøsser av å ta på hverandre.

Anonymkode: 77039...bc3

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

At man 'bare' har mistet følelsene er ikke en legitim grunn til å gå fra hverandre?! ? Sjokkert over at det går an å hevde noe slik.

utroskap kan man jobbe seg igjennom. Krangler man mye, kan man gjøre en innsats for å bedre kommunikasjonen. Men har man ikke følelser for den andre --- da er det neimen ikke mye å gjøre.

det vet jeg, for jeg er der selv. Holder sammen på tiende året pga barna. Men har faktisk ikke hatt sex på fem år. Jeg har NULL interesse i ham fysisk/romantisk. Krymper meg når han tar på meg. Men vi kommuniserer godt da. Og er begge veldig glad i barna.       Vondt å ha det slik, å være i et platonisk forhold 'bare' pga barna.

Skulle ønske problemet vårt 'bare' var at vi kranglet mye. DET kan faktisk jobbes med.

 

Anonymkode: eb1b0...503

Jeg er anonym som du svarer i dette innlegget. Jeg må innrømme at jeg ikke skjønner svaret ditt basert på mitt innlegg. 

Jeg skriver at samfunnet ofte aksepterer at man går fra hverandre hvis man krangler mye / det er utroskap / vold, men at mange, særlig her inne på KG er veldig kritiske til brudd pga manglende følelser eller at man skulle finne på noe slikt som å forelske seg i en annen når man ikke lenger har følelser for ektefellen, selv om alt annet er på stell. 

Jeg er der selv, har en super mann som jeg ikke føler annet enn vennskap for. Vi jobber med saken men det er ikke lett, og vi har ikke samme langtidsperspektiv som dere. Men jeg vet at hvis vi skulle gå fra hverandre vil vi møte vantro og kritikk fra de rundt oss, siden vi har barn som fortjener å ha ett hjem og at det vil bli sett på som egoistisk å gå "bare" pga manglende gnist. Jeg på min side tenker at jeg har bare ett liv, jeg kan ikke fake romantiske følelser og det er uaktuelt for begge å leve platonisk i 10 år. 

Anonymkode: 3e19b...639

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

På 7/27/2017 den 21.24, Usikker83 skrev:

Takk for et saklig svar! Og du setter fingeren på mye jeg tenker på også. 

For å svare på spørsmålene dine - jeg har ingen barn, og er ikke i et forhold. Jeg var i et forhold da jeg ble kjent med ham, og det forholdet varte en del år ut i vennskapet vårt. 

Jeg ble kjent med ham fordi min ex på den tiden jobbet med hans samboer, og vi tilbrakte en del tid sammen alle sammen da. Jeg var gode venner med samboeren hans tidligere,  men har ikke hatt noe særlig kontakt de siste årene. 

Jeg ser poenget i forhold til ensomhet, og såklart kan man aldri være helt sikker på at man er hverandres livs kjærlighet før man eventuelt satser på hverandre. Men kjemien vi har er noe veldig spesielt, og jeg har ikke for vane å være naiv i slike situasjoner. Men hvem vet,  det er litt derfor jeg skriver her inne for å høre andres erfaringer og tanker.  

Har ikke vært i en helt lik situasjon, men kanskje litt lignende på måten du beskriver forhold dere imellom hvor jeg og han hun er sammen med nå traff hverandre på samme kveld. Hadde jeg vist det jeg vet idag hadde vi nok endt opp sammen og det var hardt å justere følelsene men er tilslutt glad det endte som det endte. Hun fortjener det livet som han kan og nå holder på å gi henne noe jeg dessverre aldri hadde kunnet, og selv om vi ikke snakker like mye med hverandre lenger så spør vi ofte om råd fra den andre da vi har mye lignende bakgrunner og er greit når man føler at man kan snakke enkelt om noe som er komplisert og kompleks. Men som krever å forklare mye om man ikke har opplevd det selv. Det viktigste for meg har vært å kan ha noen å snakke med og være meg selv, så har ikke følt behovet for å finne resten.

Jeg vet folk her sier mye vent til han er skilt, og jeg kan se poenget men det som egentlig betyr noe mer er at dere ikke tar det lenger før han forteller kona, om det er tilfelle, at han vil ha en skilsmisse. Etter han har sagt ifra om det hvorfor skal han fortsette å må være ulykkelig? Jeg skjønner at det er barn involvert men det er verre for barn når de ser at foreldrene er miserable. Klart man spiller skuespill foran barna så mye man kan, men de legger merke til ting selv om de ikke kan skjønne hva det er enda. Det gjør det verre når de kommer i tenårene når de skjønner at foreldrene bare er sammen pga dem. Tro meg jeg har sett med egne øyne resultatet av det, så hva det enn er om det ikke gjelder ungene direkte så hold dem utenfor.

Anonymkode: 12c9c...523

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 10 måneder senere...

Havnet plutselig innpå her igjen et år etter at jeg skrev innlegget mitt, så tenkte jeg skulle skrive en oppdatering. 

Han avsluttet forholdet kort tid etter innlegget mitt ble skrevet, og har i.løpet av det siste året flyttet ut, og forsøkt å då til et greit forhold med exen og ungefordeling, osv. Vi henger mye sammen og prater åpent om at det kommer til å bli oss, men tar det veldig sakte. 

Exen tok det overraskende fint, og dater en annen. 

Så sånn gikk det, inntil videre i alle fall. 😊

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Usikker83 skrev:

Havnet plutselig innpå her igjen et år etter at jeg skrev innlegget mitt, så tenkte jeg skulle skrive en oppdatering. 

Han avsluttet forholdet kort tid etter innlegget mitt ble skrevet, og har i.løpet av det siste året flyttet ut, og forsøkt å då til et greit forhold med exen og ungefordeling, osv. Vi henger mye sammen og prater åpent om at det kommer til å bli oss, men tar det veldig sakte. 

Exen tok det overraskende fint, og dater en annen. 

Så sånn gikk det, inntil videre i alle fall. 😊

😁😁😁 jeg har lidd meg gjennom alle innleggene nå fra moralens voktere, men magefølelsen min da jeg leste hovedinnlegget ditt, var at dere var hverandres store kjærlighet, og muligens at hun ikke var så interessert i han heller. Og nå stemmer det. Det går deres vei og hun har funnet seg ny. Så hyggelig å høre❤ og godt det ikke ble høykonflikt for barnas del. 

Anonymkode: e55cc...c37

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

På 27.7.2017 den 20.53, Usikker83 skrev:

Takk for svar. Og jo,  det var derfor jeg skrev "galt",  for jeg vet jo at det ikke er rett i den forstand. Han HAR forsøkt å jobbe med forholdet. Han har forsøkt å prate med henne mange ganger, har satt hardt mot hardt noen ganger, har forklart at barna spør etter henne, har også foreslått parterapi, men hun virker uinteressert i alt. Jeg tviler ikke på at hun er glad i ham,  men hun har vist i årevis at jobben er viktigst,  og velger selv å ikke jobbe for å bedre forholdet.  Til og med foreldrene hans og hennes har sett hvor alene han er om alt,  og spør ham ofte om det går bra eller om han trenger hjelp til noe. 

Og ja. Som jeg skrev, jeg vil virkelig ikke ødelegge en familie,  eller komme mellom noe som kan fikses. Han tror ikke det kan fikses,  men er livredd for å skade barna sine. 

Du vet ingenting om hva som blir sagt mellom dem privat. Ganske vanlig at menn som holder på å være eller er utro svartmaler kona til elskerinna. Her bør du holde deg langt unna og ha i bakhodet at du absolutt ikke bør starte noe med en mann som svikter kona, det vil alltid være i bakhodet ditt om dere går inn i ett forhold. Her bør du kutte kontakten drastisk og holde deg unna til ting evt er veldig avklart mellom dem. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, moroklompen skrev:

Du vet ingenting om hva som blir sagt mellom dem privat. Ganske vanlig at menn som holder på å være eller er utro svartmaler kona til elskerinna. Her bør du holde deg langt unna og ha i bakhodet at du absolutt ikke bør starte noe med en mann som svikter kona, det vil alltid være i bakhodet ditt om dere går inn i ett forhold. Her bør du kutte kontakten drastisk og holde deg unna til ting evt er veldig avklart mellom dem. 

leste du ikke siste innlegget?
Kona har funnet ny mann i tillegg.
Selvfølgelig måtte dette komme fra en kvinne.

Anonymkode: 7f3c0...104

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplevd å være konen i en slik situasjon. Det som kommer til å skje når konen oppdager hva dere holder på med, er at hun våkner og ser hva hun er iferd med å miste. De finner sammen igjen og du blir utstøtt fra vennegjengen som den homewreckeren du er. Han lever lykkelig sammen med sin kone og du blir støtt ut. Lykke til med det!

Jeg synes faktisk synd på min og min manns tidligere «venninne», og råder deg til å kutte kontakten slik at du slipper å havne i samme situsjon som henne.

Anonymkode: b6983...7c7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har opplevd å være konen i en slik situasjon. Det som kommer til å skje når konen oppdager hva dere holder på med, er at hun våkner og ser hva hun er iferd med å miste. De finner sammen igjen og du blir utstøtt fra vennegjengen som den homewreckeren du er. Han lever lykkelig sammen med sin kone og du blir støtt ut. Lykke til med det!

Jeg synes faktisk synd på min og min manns tidligere «venninne», og råder deg til å kutte kontakten slik at du slipper å havne i samme situsjon som henne.

Anonymkode: b6983...7c7

Enda en som tydeligvis ikke har fått med seg at konen har begynt og date en ny. Noen forhold er faktisk kjedelige og det er helt ok for partnene og skilles.

Dette måtte også selvfølgelig komme fra en kvinne. Det virker som dere kan leve i døde forhold, men hvis mannen vil gå så "våkner" dere som du skriver. Redde som dere er for å bli alene..
Irriterende med ei som "våkner" og da, frkytelig upraktisk egentlig.

Anonymkode: 7f3c0...104

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...