Forelsket i opptatt bestevenn.

[Ninjafrøken]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Blablabla de har et dårlig forhold. 

Det gjør det ikke greit for dere eller hva? 

Han må avslutte et før han begynner et annet, ferdig snakka.

Anonymkode: c856c...de3

Poenget mitt her er jo ikke om jeg kan innlede et forhold til ham mens han er i et annet et, det er uaktuelt. Poenget er,  kan det være verdt det for ham å bryte ut av et dårlig forhold når de tross alt har barn sammen?  Og kan det være verdt det for meg,  med tanke på den shitstormen som kommer til å følge? Det er slike erfaringer jeg er ute etter. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Usikker83 skrev:

Da tror jeg at jeg har gitt litt feil inntrykk i det jeg skrev. Jeg har ikke ment å henge ut damen hans, og hvordan hun er mot ham og omvendt er ikke bare noe jeg har fra ham. Det har alle i vennegjengen vår lagt merke til uten at han har trengt å si så mye. 

For det andre er sannheten at vi har kuttet ut mye av kontakten vi hadde før,  vi er aldri alene sammen,  men vi sees jo i ny og ne siden vi er i samme vennegjeng og bor på en liten plass. 

Jo, du henger henne ut her om hvor ille hun er og skryter av å være mannen hennes sin store kjærlighet. Du har i veldig stor grad bidratt til en gjenkjennelig historie. Norge et ikke så stort. For hver ny detalj du kommer med er det enklere å finne ut hvem du, han og hun er. Vi får bare håpe at du har anonymisert ved å endre data.

Anonymkode: 77039...bc3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Usikker83 skrev:

Poenget mitt her er jo ikke om jeg kan innlede et forhold til ham mens han er i et annet et, det er uaktuelt. Poenget er,  kan det være verdt det for ham å bryte ut av et dårlig forhold når de tross alt har barn sammen?  Og kan det være verdt det for meg,  med tanke på den shitstormen som kommer til å følge? Det er slike erfaringer jeg er ute etter. 

Men du hopper jo over å svare på enkelte innlegg som tar for seg slike ting.

Anonymkode: 77039...bc3

[AnonymBruker]

Lord....hva skjer med moralen? Det er jo fullstendig åpenbart hva du burde gjøre.

Du burde holde deg langt unna han og fortelle han at om han vil se hva dere kan bli så må han først ordne opp hjemme å gå fra dama. At du ikke er interessert i å være en homewrecker. Så er ballen hans.

Anonymkode: 0bc69...c08

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Usikker83 skrev:

Poenget mitt her er jo ikke om jeg kan innlede et forhold til ham mens han er i et annet et, det er uaktuelt. Poenget er,  kan det være verdt det for ham å bryte ut av et dårlig forhold når de tross alt har barn sammen?  Og kan det være verdt det for meg,  med tanke på den shitstormen som kommer til å følge? Det er slike erfaringer jeg er ute etter. 

Jeg syns de bør finne ut av sitt seg i mellom utenat du blander deg på noen som helst måte. Du kan nå ikke være den han kommer til en gang frem til de to sammen har løst opp i sine knuter.

Anonymkode: c856c...de3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Lord....hva skjer med moralen? Det er jo fullstendig åpenbart hva du burde gjøre.

Du burde holde deg langt unna han og fortelle han at om han vil se hva dere kan bli så må han først ordne opp hjemme å gå fra dama. At du ikke er interessert i å være en homewrecker. Så er ballen hans.

Anonymkode: 0bc69...c08

AMEN!

Anonymkode: 77039...bc3

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns de bør finne ut av sitt seg i mellom utenat du blander deg på noen som helst måte. Du kan nå ikke være den han kommer til en gang frem til de to sammen har løst opp i sine knuter.

Anonymkode: c856c...de3

Dette ts 👈

Anonymkode: 517b4...61c

[Sparkling_Pink]

Hvordan barn tar skilsmisser er høyst individuelt. Jeg er for at foreldre blir bedre foreldre ved å sørge for å ordne opp i sitt liv, det være seg å gå fra voldelige partnere, menneskser de er seksuellt ukompatible med, eller fordi de har fått uløselige konflikter på grunn av forskjellige behov. Jeg er av den formeninga at det er for mange som holder ut altfor lenge i forhold som ikke er gode.

Et liv er såpass komplisert at det kan bli slik at en står i nærheten, selv om en får og ønsker å følge rådene som går på å holde seg unna. Jeg har fått slike råd selv, og fikk heldigvis også et motråd: Hold kontakten og vent.

Vel er det hans liv å ordne opp i, og jeg ordner meg selv fritt i mellomtida. Hodet, hjertet, alt, er fyllt av han. Hun som ga meg rådet ventet på sett og vis i sin tid. Mannen ordnet opp i livet sitt, og det er tøft å forlate ei en venter barn med, jeg skal ikke lyve, det er den dag i dag endel vanskelige følelser tilknyttet dette. Etter at han hadde brutt, møttes denne dama og denne nå frie mannen tilfeldigvis igjen, fordi verden ikke alltid er så stor. Og de har vært sammen siden, det blir over 35 år nå, mens de har kjent hverandre i 45 år.

[AnonymBruker]

Hm.....om man ser bort fra det moralske og så videre her:

Jeg tror jeg hadde slitt endel med å forholde meg til en eks og historikk som jeg kjente så til de grader godt. Og en annen stor usikkerhet for min del er at han eventuelt forlot henne fordi hun nedprioriterte forholdet - ikke fordi de begge mistet følelser for hverandre generelt. Han har jo liksom ventet på henne nå de siste årene, og det er hun som ikke er interessert nok til å prioritere annerledes.

Jeg hadde nok ikke følt at det var spesielt kult for meg å ta over den tapte kjærligheten ovenfor en annen om du skjønner.

Dersom han var singel en god stund før jeg kom romantisk inn i bildet - muligens datet litt andre og fortsatt følte at det var meg som var riktig; da hadde jeg gått inn i relasjonen.

Men nå får du veldig mange dårlige kort på hånden her, og en hel familie - med masse utfordringer på rekke og rad. 

Jeg hadde ikke gått direkte inn i et forhold, men sagt at han først måtte avgjøre om han faktisk ville leve med henne elelr ikke uavhengig av deg. Og deretter hadde jeg hatt et behov for at han faktisk var singel en periode eller som sagt datet andre så han faktisk kunne avgjøre om det var en så reell kjemi at det var verdt styret man jo får i etterkant. 

Anonymkode: 0720d...299

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det fokuseres svært mye på hvordan HUN har ødelagt forholdet ved å starte eget firma.

Og lite på hvordan HAN har ødelagt forholdet ved å skaffe seg en kvinnelig bestevenn syv år inne i sitt eget forhold og to år inne i forlovelsen.

Slik jeg ser det, så var det HAN som lot forholdet forfalle.

Anonymkode: 77039...bc3

Enig, ts helt ærlig, se din egen rolle utenifra her. Eller prøv å snu det om, sannsynligvis har du vært en trigger og ødeleggende faktor for forholdet fra starten av. Tenk all den usikkerheten du har medført! Om min mann plutselig hadde fått seg en bestevenninde nå hadde det vært helt uaktuelt for meg å tolerere, en ting er om det er en man er barndomsvenn med fra før noe annet er å starte å henge med en ny dame mens man allerede er i forhold! Jeg noterer meg også måten du ble venn med han på, at dere hang i en gjeng der du kjente en som kjente han, og det er HAN du har fortsatt å ha kontakten med, ikke den vennen som ledet deg til han. Utnyttet du bare den samboeren via din ex for å komme tettere på han her? Kan høres litt sånn ut.

59 minutter siden, Raven.WritingDesk skrev:

Du sier du er hans livs kjærlighet..  - fordi dere hadde en lang klem. Og har snakket sammen endel, vært bestevenner i 10 år Og fordi de siste årene har hans kone etablert en bedrift som krever mye. 

men, virkelig... - du tror på bakgrunn av dette at du, er hans livs kjærlighet..? 

Han har en sambo han har vært med i 17 år, de har bygd et liv sammen, hun har født hans to barn og nå er hun gründer, og jobber knallhardt for å få dette til å fungere, som mest sannsynlig vil gå til deres kjernefamilie sin fordel.. 

Likevel mener du at det er uten tvil du som er hans "livs store kjærlighet"... .... 

du fremstår litt naiv....jeg tror sannsynligheten for at han vil gå fra henne er særdeles liten...

De har vært sammen i 17 år.. Det er normalt med noen tøffe perioder iløpet av så lang tid, spesielt når hun er i ferd med å bygge opp dette firmaet.. 

-  Og jeg tror du kanskje er "pauseunderholdningen", uansett om du selv vil akseptere det eller ikke..

Dette! 

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har planer om å snike deg inn som en parasitt slik at forholdet råtner på rot, og så sitter du der klar?

Jeg forstår bare ikke moralen din her. Det å bli bestevenn med en som allerede er godt inne i et etablert forhold, er i min bok STERKT KRITIKKVERDIG.

Anonymkode: 77039...bc3

Enig! Hva hadde du selv tenkt om en kvinne som på død og liv skulle være tett venn med din mann? Man hadde tenkt at hun var ute etter å ta han, og vennskapet hadde ført til krangel på krangel i forholdet - men enkelte tar seg i det og tenker at neida, greit det går fint ann å være venner av motsatt kjønn så jeg kan ikke hindre mannen min i å være med henne. Også viser det seg da, etter å gitt dere den tillitten begge to, at joda hun var pokker meg ute etter å ta han allikevel! Hva hadde det gjort med deg og ditt forhold til andre kvinner og menn i fremtiden? Du hadde hata hele sulamitten!

 

39 minutter siden, Usikker83 skrev:

Da tror jeg at jeg har gitt litt feil inntrykk i det jeg skrev. Jeg har ikke ment å henge ut damen hans, og hvordan hun er mot ham og omvendt er ikke bare noe jeg har fra ham. Det har alle i vennegjengen vår lagt merke til uten at han har trengt å si så mye. 

For det andre er sannheten at vi har kuttet ut mye av kontakten vi hadde før,  vi er aldri alene sammen,  men vi sees jo i ny og ne siden vi er i samme vennegjeng og bor på en liten plass. 

Javel, alle i vennegjengen har lagt merke til dere har god kjemi. Alle i min vennegjeng kan peke ut hvem der som har best kjemi også. Man oppfører seg anderledes ute med venner og selvom dere har en god tone så er det fortsatt dama si han holder rundt hver natt. Dere er aldri alene sammen men ses i ny og ne tilfeldig siden dere bor på en liten plass og da er i samme vennegjeng.
Sikker på du ikke har tatt dette "bestevennforholdet" litt overdrevent? Er du HANS bestevenn også mener du, eller er det bare du som ser på han som det?  Er dere ikke alle litt bestevenner sånn sett egentlig siden dere er i samme gjeng, bare at du kanskje syntes han er kjekkest?

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns de bør finne ut av sitt seg i mellom utenat du blander deg på noen som helst måte.

Anonymkode: c856c...de3

Enig !

Anonymkode: 44f28...fc1

[must]

Ballen ligger hos han: enten går han fra samboeren, eller så blir han. Han må velge.

Velger han å gå kan det godt være at dere blir et par, men jeg vil anbefale å vente med å inngå noe forhold, av flere grunner. Eksempelvis:

- et brudd bør komme av at han ikke vil være i det eksisterende forholdet, ikke fordi gresset virker grønnere på andre siden 

- du vil ikke være noen rebound

- tid vil sannsynligvis gi deg mindre av skylden for bruddet, og det vil være mer fair mot hans nåværende samboer. 

 

Hvordan det blir for barna vil avhenge mye av hvordan forholdet mellom flammen din og hans nåværende samboer blir etter et brudd. Bitterhet og fiendskap vil neppe være et gode for barna og dersom han etter kort tid blir sammen med deg øker kanskje sannsynligheten for nettopp det.

Endret 27. juli 2017 av must

[Gjest noe tilfeldig]

45 minutter siden, Usikker83 skrev:

Poenget mitt her er jo ikke om jeg kan innlede et forhold til ham mens han er i et annet et, det er uaktuelt. Poenget er,  kan det være verdt det for ham å bryte ut av et dårlig forhold når de tross alt har barn sammen?  Og kan det være verdt det for meg,  med tanke på den shitstormen som kommer til å følge? Det er slike erfaringer jeg er ute etter. 

Jeg har ikke tenkt å dømme deg eller denne mannen TS, men jeg tror du har endel vrangforestillinger om hvor viktig din rolle egentlig er i hans liv..?

Du beskriver han som "bestevenn" enda du har ikke møtt han alene, du og han gjør ingentlng sammen kun dere to i fellesskap? ..Dere møttes også gjennom hans samboer?

hvor lenge siden er det at du ble singel? 

Hvor gammel sånn ca er dere?

hva har han sagt spesifikk som gjør at du oppfatter degselv som hans "livs kjærlighet"? Og - har dette blitt gjentatt flere ganger eller kun den kvelden dere klemte hverandre ..? 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig, ts helt ærlig, se din egen rolle utenifra her. Eller prøv å snu det om, sannsynligvis har du vært en trigger og ødeleggende faktor for forholdet fra starten av. Tenk all den usikkerheten du har medført! Om min mann plutselig hadde fått seg en bestevenninde nå hadde det vært helt uaktuelt for meg å tolerere, en ting er om det er en man er barndomsvenn med fra før noe annet er å starte å henge med en ny dame mens man allerede er i forhold! Jeg noterer meg også måten du ble venn med han på, at dere hang i en gjeng der du kjente en som kjente han, og det er HAN du har fortsatt å ha kontakten med, ikke den vennen som ledet deg til han. Utnyttet du bare den samboeren via din ex for å komme tettere på han her? Kan høres litt sånn ut.

Dette! 

Enig! Hva hadde du selv tenkt om en kvinne som på død og liv skulle være tett venn med din mann? Man hadde tenkt at hun var ute etter å ta han, og vennskapet hadde ført til krangel på krangel i forholdet - men enkelte tar seg i det og tenker at neida, greit det går fint ann å være venner av motsatt kjønn så jeg kan ikke hindre mannen min i å være med henne. Også viser det seg da, etter å gitt dere den tillitten begge to, at joda hun var pokker meg ute etter å ta han allikevel! Hva hadde det gjort med deg og ditt forhold til andre kvinner og menn i fremtiden? Du hadde hata hele sulamitten!

 

Javel, alle i vennegjengen har lagt merke til dere har god kjemi. Alle i min vennegjeng kan peke ut hvem der som har best kjemi også. Man oppfører seg anderledes ute med venner og selvom dere har en god tone så er det fortsatt dama si han holder rundt hver natt. Dere er aldri alene sammen men ses i ny og ne tilfeldig siden dere bor på en liten plass og da er i samme vennegjeng.
Sikker på du ikke har tatt dette "bestevennforholdet" litt overdrevent? Er du HANS bestevenn også mener du, eller er det bare du som ser på han som det?  Er dere ikke alle litt bestevenner sånn sett egentlig siden dere er i samme gjeng, bare at du kanskje syntes han er kjekkest?

Enig !

Anonymkode: 44f28...fc1

Klinkende klart 👌

Anonymkode: 517b4...61c

[Ninjafrøken]

Jeg skjønner at jeg ikke klarer å forklare hvordan situasjonen faktisk er, og at veldig mange går ut fra antakelser som ikke stemmer overens med virkeligheten.  

Jeg postet ikke her for å få støtteerklæringer,   men for å høre andres erfaringer på godt og vondt,  og å kanskje få noen tankevekkere.  Noe har jeg fått,  og takk til dere som forsøkte å se ting uten å kun se meg (eller han) som svarteper her. 

Jeg er ingen parasitt på forholdet deres,  jeg har ikke eglet meg innpå ham eller noe i den dur. Han er heller ingen respektløs mannsgris som gir opp samboeren sin fordi en hyggelig venninne plutselig er tilgjengelig. Hadde jeg kunnet velge hadde ingen av oss utviklet følelser for hverandre.  Vi er i slutten av 30-årene begge to,  og jeg vet forskjellen på en forbigående interesse og ekte kjærlighet. 

Til deg Raven - vi har vært mye sammen alene frem til vi skjønte at vi var mer for hverandre enn bare venner. Vi har samme interesser og hobbyer som har tatt mye av tiden vår opp gjennom årene. 

Jeg ble ikke kjent med ham gjennom hans samboer. Jeg ble kjent med både han og hans samboer gjennom min ex,  som jeg fortsatt er gode venner med og som er i samme vennegjeng som oss. Han og jeg bodde sammen i seks år før vi gikk hvert til vårt. 

Jeg kjenner at jeg ikke vil klare å belyse situasjonen nok til at noen her forstår utgangspunktet mitt,  så jeg får heller beklage at jeg fyrte opp enkelte folk med umoralen min. 😊 

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Usikker83 skrev:

Jeg skjønner at jeg ikke klarer å forklare hvordan situasjonen faktisk er, og at veldig mange går ut fra antakelser som ikke stemmer overens med virkeligheten.  

Jeg postet ikke her for å få støtteerklæringer,   men for å høre andres erfaringer på godt og vondt,  og å kanskje få noen tankevekkere.  Noe har jeg fått,  og takk til dere som forsøkte å se ting uten å kun se meg (eller han) som svarteper her. 

Jeg er ingen parasitt på forholdet deres,  jeg har ikke eglet meg innpå ham eller noe i den dur. Han er heller ingen respektløs mannsgris som gir opp samboeren sin fordi en hyggelig venninne plutselig er tilgjengelig. Hadde jeg kunnet velge hadde ingen av oss utviklet følelser for hverandre.  Vi er i slutten av 30-årene begge to,  og jeg vet forskjellen på en forbigående interesse og ekte kjærlighet. 

Til deg Raven - vi har vært mye sammen alene frem til vi skjønte at vi var mer for hverandre enn bare venner. Vi har samme interesser og hobbyer som har tatt mye av tiden vår opp gjennom årene. 

Jeg ble ikke kjent med ham gjennom hans samboer. Jeg ble kjent med både han og hans samboer gjennom min ex,  som jeg fortsatt er gode venner med og som er i samme vennegjeng som oss. Han og jeg bodde sammen i seks år før vi gikk hvert til vårt. 

Jeg kjenner at jeg ikke vil klare å belyse situasjonen nok til at noen her forstår utgangspunktet mitt,  så jeg får heller beklage at jeg fyrte opp enkelte folk med umoralen min. 😊 

 

Du klarer ikke å se saken fra den vinkelen du?  Selvinnsikt er en fin ting. Dette er faktisk så klart som dagen: kutt all kontakt.  Enten blir han singel og er fritt frem eller så fortsetter forholdet. 

Anonymkode: 517b4...61c

[AnonymBruker]

Hadde jeg kjent igjen meg selv eller mine barn eller venner i denne historien, så hadde jeg anmeldt deg for krenkende oppførsel. Etter mitt skjønn har du ingenting å gjøre i en familie. Kynisk utnytting av venner og mer eller mindre et uttrykt ønske om å overta din tidligere venninnes unger. Dette er noe av det sleipeste og drøyeste jeg har lest her inne til nå, og det er bare å håpe at du tuller eller troller.

Anonymkode: 77039...bc3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Fy fan jeg gremmes over enkeltes tankegang her..... Så det er greit med utroskap så lenge forholdet man er i er dårlig?. Hva faen skjedde med normal moral?? Er forholdet dårlig så er det ikke noe legitim grunn til å flørte og være utro med noen. Da enten ordner man med forholdet eller gjør det slutt. Gjør hva du vil NÅR DERE ER BEGGE SINGLE! 

Anonymkode: 517b4...61c

Å oppmuntre noen til å være utro eller prøve seg på opptatt mann er det beste man kan gjøre om man vil ha mange reaksjoner og svar.

Men i de fleste tilfeller er det ikke greit. Hadde typen min begynt å rote med noen og forholdet var dødt hadde jeg ikke brydd meg

Anonymkode: 7f3c0...104

[Ninjafrøken]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du klarer ikke å se saken fra den vinkelen du?  Selvinnsikt er en fin ting. Dette er faktisk så klart som dagen: kutt all kontakt.  Enten blir han singel og er fritt frem eller så fortsetter forholdet. 

Anonymkode: 517b4...61c

Jeg føler at jeg allerede har sagt at jeg fint klarer å se saken fra den siden,  men at hvis jeg skal kutte mer kontakt med ham enn jeg allerede har så må jeg kutte kontakten med hele vennegjengen min. Slik ting er nå treffes vi kun tilfeldig når folk samles.  

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Men i de fleste tilfeller er det ikke greit. Hadde typen min begynt å rote med noen og forholdet var dødt hadde jeg ikke brydd meg

Anonymkode: 7f3c0...104

Om forholdet var dødt bør man strengt talt slå opp og flytte fra hverandre da, ikke drive å rote rundt med andre mens man kommer hjem til den andre og deler samme seng etterpå.

Anonymkode: 44f28...fc1

[Ninjafrøken]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde jeg kjent igjen meg selv eller mine barn eller venner i denne historien, så hadde jeg anmeldt deg for krenkende oppførsel. Etter mitt skjønn har du ingenting å gjøre i en familie. Kynisk utnytting av venner og mer eller mindre et uttrykt ønske om å overta din tidligere venninnes unger. Dette er noe av det sleipeste og drøyeste jeg har lest her inne til nå, og det er bare å håpe at du tuller eller troller.

Anonymkode: 77039...bc3

Hvordan i alle dager klarer du å lese det ut fra det jeg har skrevet? Folk blir forelsket i hverandre hver dag - man skulle tro at det hadde vært verre om jeg bare kjørte på og forsøkte å få fyren til å være utro i hytt og pine. Det gjør jeg ikke. Vi har jo knapt kontakt lenger, og de gangene vi treffes er det fordi vi begge ender opp på samme sted fordi vi er i samme vennegjeng.  Hvordan har jeg kynisk utnyttet vennene mine? Og hvor står det at jeg ønsker å overta barna hans? Hvis det er slik jeg fremstår må jeg virkelig ha uttrykt meg helt feil her inne. Om jeg hadde kunnet bestemme hadde jeg ordnet deres forhold slik at familien deres kunne forbli sammen,  og det mener jeg 100% alvorlig.