Forelskelse er ikke godt, det har bare redusert livskvaliteten

[AnonymBruker]

Det meste av mitt liv handler altid om forelskelsen. Før jeg ble voksen var jeg en person som hadde lett for å finne på ting, lo masse, følte glede ved ting i livet, motivasjon for fremtiden. Ble nesten ærtet av foreldrene fordi jeg aldri forelsket meg..men det ble aldri fyllt av glede når jeg ble det. Det førte til masse krangling, at jeg ulykkelig rundt og virket bare deppa. Så ble mamma frustert fordi jeg ikke følte glede i tingene vi gjorde sammen lenger.

Etter 17 års alderen, har jeg falt hardt, men noe har altid hindret meg i å bli sammen med dem. Og nå er jeg 26, føler meg bare kronisk trist. Alt er liksom bare søppel  har møtt en bra, men han mista jeg følelsene for og han har dame nå. Vi ble ikke sammen...vi heller. 

Det er nok meg et likerklikk fra han på et bilde av meg og jeg tror han liker meg, slik jeg liker han. Men ser jo han gir like mye oppmerksomhet til andre, og virekligheten er vel ikke mer spennende enn at det er i mitt hode vi kanskje har gjensidige følelser. 

Er jo litt kjipt å ligge alene og onanere hele tiden. Ja, det er et lite problem. Jeg ksn ikke bare legge meg ned, for å knulle. Jeg må ha med meg følelsene, men han finnes jo ikke  han finnes, han jeg har følelser for, men som sagt, de er enten søppel eller så er de opptatt. 

Anonymkode: 60236...024

[AnonymBruker]

Bli ordentlig kjent med personen før du forelsker deg og legger alle følelsene dine og verdien din i relasjonen.

Anonymkode: c8543...025

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Bli ordentlig kjent med personen før du forelsker deg og legger alle følelsene dine og verdien din i relasjonen.

Anonymkode: c8543...025

Hvordan i helvete kontrollerer man det?

Anonymkode: 60236...024

[Inwe]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan i helvete kontrollerer man det?

Anonymkode: 60236...024

Man ser på det på en annen måte. Jeg ble også oppslukt av forelskelsen før og kan vel fortsatt bli det. Men nå tenker jeg at han er en fyr jeg vil bli bedre kjent med, så får det gå som det går. Kanskje det blir en kjæreste, kanskje en venn eller ingenting, men hva taper man egentlig på å prøve? Jeg har hatt flørter der jeg inderlig har håpet at det skal bli noe mer, men så falt ikke han for meg. Det er likevel ikke bortkastet tid da jeg hadde det fint i perioden det varte. 

Jeg tenker ikke lenger at han vil jeg gifte meg med, men heller han vil jeg ha det gøy med. Da taper man på en måte ikke like mye om det går skeis. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Inwe skrev:

Man ser på det på en annen måte. Jeg ble også oppslukt av forelskelsen før og kan vel fortsatt bli det. Men nå tenker jeg at han er en fyr jeg vil bli bedre kjent med, så får det gå som det går. Kanskje det blir en kjæreste, kanskje en venn eller ingenting, men hva taper man egentlig på å prøve? Jeg har hatt flørter der jeg inderlig har håpet at det skal bli noe mer, men så falt ikke han for meg. Det er likevel ikke bortkastet tid da jeg hadde det fint i perioden det varte. 

Jeg tenker ikke lenger at han vil jeg gifte meg med, men heller han vil jeg ha det gøy med. Da taper man på en måte ikke like mye om det går skeis. 

Jeg tenker ikke at han vil jeg gifte meg med eller vi skal bli sammen. Det er jeg som har falt for en som begynte å kontakte meg. Men det er ting som gjør at jeg ikke kan tenke at vi skal bli sammen. Vil bare finne ut om det er følelser der.. Og være litt nær hverandre. Så får jeg håpe at nestemann er en det passer med. Men er redd den sjansen er liten :/

Anonymkode: 60236...024

[AnonymBruker]

Og så kan jeg ha en fin dag. Men så kommer navnet hans opp på Instagram, og jeg kan nesten drite på meg. 

Fordi jeg ikke vet hva jeg vil se.  

Anonymkode: 60236...024

[Sofie31]

Det er veldig vanskelig å finne en mann for oss aller fleste vil jeg si. Jeg føler folk glemmer litt hvor mange som er single og hvor mange som har møtt "dårlige" menn. Det er ikke slik at folk poster på facebooken sin hvor mange de dater eller hvorfor det egentlig ble slutt. 

Men man må dra på mange dater for å møte en som stemmer på alt. Men jeg tror det er greit å ikke tenke for seriøst når man går på date, man kan bli litt dømmende da. At man ovrranalyserer og blir litt for kritisk. For eksempel at man tror han er gjerrig fordi han ikke spanderer eller er kvinnediskrimenenoe fordi han har en mor som er hjemmeværende og vil ha mange barn. 

Men også viktig at man prøver å ta vare på seg selv i mellomtiden. Man får jo mange avslag og man avslår mange i prosessen.  Slik at man må passe på seg selv, at man ikke mister selvtilliten helt. 

Men jeg føler ikke 26 er ungt. Veldig mange er jo 30, 35 og 40 før de møter den rette. Og det var ingenting galt med de personene, hadde mange kvaliteter, men bare aldri møtte noen før da :-)