Hvor vanlig er det å krangle stygt?

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har du noe gang opplevd noen av delene da, og synes du det er like klart når man er i situasjonen? Er ikke ts , men synes det er vanskelig å se/ vite og skille slikt i svart/hvitt.. 

Hva er din formening om stillhet etter en krangel feks, der partneren er av typen som ikke snakker på noen timer/ dager igjen om annet enn kanskje trivialiteter ..? 

Spør fordi jeg oppriktig lurer og ikke er like klar på dette som du virker som du er.. 

Anonymkode: 88418...6b6

Jeg har aldri opplevd oppførsel som beskrevet i HI (annet enn i jobbsammenheng men det blir noe annet) selv om jeg er både direkte og sikkert en krevende person å forholde seg til for alt jeg vet  

I mine øyne er det rett og slett uvanlig oppførsel å være så respektløs som det beskrives, og da tar jeg med i betraktningen det som er selvopplevd og det som venner forteller meg. 

Jeg tenker at det er lov å være lei seg og å bli stille etter en uenighet-  skulle bare mangle,  men at det er forskjell på det og det å bruke silent treatment som et manipulasjon. Forskjellen for meg ligger i 1) at man kommuniserer at man er stille fordi man er lei seg 2) den andre parten aksepterer behovet for rom, eller 3) at man kjenner hverandre så godt at man vet hvilke behov den andre har. 

Jeg blir også sint og lei meg men det har aldri løst noe å skrike eller kaste ting- så det slutta jeg med når jeg var liten og det ser mine venner til å ha gjort også  

 

Anonymkode: e09f0...9fa

[AnonymBruker]

Jeg tenkte alltid at mitt forhold skulle være kranglefritt men vi har en utblåsning i blandt. De første gangene sa han helt groteske ting og jeg sa at jeg finner meg ikke i å bli kalt sånne ting så fortsetter du kan vi ikke være sammen. Etter det ble kranglene våres på en helt annen måte og vi tok oss i det og endret situasjonen før vi lot kranglinga eskalere. Om en situasjon som fører til krangling ikke blir endret på (ikke respektere hverandre, den ene gir mistanke om utroskap, mye drikking osv)  må man slå opp. Man kan ikke gå i et forhold der man krangler over de samme tingene gang på gang. 

Anonymkode: 9927e...7e9

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Etter å ha lest her på KG, så får jeg inntrykk av at dersom kjæresten sier ett stygt ord èn gang, så er det på hodet ut. At folk skriver at ila 15 års ekteskap osv så har mannen aldri sagt et eneste stygt ord til dem og at de bare ønsker å løfte hverandre opp og ikke dytte hverandre ned. Og det er klart greit nok det, men er det tilfellet? Om jeg skal være helt ærlig, så trodde jeg det var normalt å si et stygt ord eller gjøre en unødvendig handling når sinnet tar over. Si ting som virkelig sårer. Er det virkelig så unormalt? selvfølgelig skal man ikke gå rundt å være slemme med hverandre hele tiden, men er det ikke lov at sinnet kan ta over? Er liksom forholdet doomed om man sårer hverandre en gang i blant? Skriver folk dette pga de ikke vil innrømme at forholdet kan være vondt i blant, eller ER det virkelig så flott for majoriteten? 

http://buzzit.no/hemmeligheten-bak-et-lykkelig-forhold-som-ingen-vil-innromme/

Anonymkode: 8d787...5c6

Nei, det er ikke lov.  Doh... 

Anonymkode: 22f80...25a

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Var det du skrev i første avsnittet hovedgrunnen til å slå opp? Hvor mye vektla du det.. du vil kanskje ikke dele resten av årsakene til at du du slo opp.. bare lurer på hvor stor del du syntes denne kranglingen utgjorde til at du slo opp..

Anonymkode: 88418...6b6

Det var krangler jeg aldri glemte... så det var en ganske stor grunn. I tillegg til kverulering, ikke respekterte meg og mine valg, kommenterte kroppen min, prøvde å endre meg og litt sånn. Jeg prøvde å leve med det, men det var nok alle de forskjellige tingene som endte opp i krangler når jeg sa fra at jeg ikke syns det var greit. 

Vi kunne krangle ganske heftig i full offentlighet på ferie liksom, der han oppførte seg som et lite barn i trassalder. Og DET orker jeg ikke!! 

Jeg vil si jeg er ganske flink til å se saker fra begge sider og prøve å finne en løsning. Ta hensyn til den andre, komme med forslag til kompromiss osv. Men han satte seg helt på bakbeina og nekta å samarbeide når vi var uenige om noe. 

Vi hadde jo mye til felles på flere områder, og hadde det jo fint ellers. Men når han ikke respekterte div sider av meg og skulle diskutere dette og plage og kommentere så sa jeg i fra, og det tålte han ikke. Og det var bare uviktige ting som kunne kompromisseres, fks at jeg har høydeskrekk, ikke er en materialistisk person, at jobben ikke er alt for meg bl.a. Dette var ting han kunne kommentere og mente at jeg måtte gjøre noe med.

Jeg har ingenting imot en krangel, men når det ender opp med at det føles ut som jeg diskuterer med en 8-åring som ikke får vilja si, da ser jeg ikke noe fremtid med den personen. Da er det noe grunnleggende som mangler.

Anonymkode: ea096...ffc