Er kjærligeten som å vinne i lotto?

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd forelskelser. Men det har aldri klaffet. Det har vært for stor aldersforskjell (jeg tenåring, han klar til å stifte familie i alderen sin). 

For stor avstand, forskjellige livsplaner...  ang han jeg nå vil ha er jeg redd kulturforskjeller. Ikke virker det som det er den trofaste typen heller. Jeg hari tillgg en jobb hvor jeg reiser mye. Så jeg blir jo ikke så mye hjemme.

huff, når treffer man en man faktisk kan menge seg litt med??:( det jo faktisk ikke sikkert han er der? Eller kan det være han jeg vil ha nå, men at jeg ikke gir han sjansen?

Anonymkode: 581be...858

[ajarRun]

Hvis jeg vant i lotto like ofte som jeg fant kjærlighet hadde jeg vært mangemillionær.

[Snowbrigade]

På en måte har du redd, både fordi det er mye som må klaffe som nærmest er tilfeldigheter, men også fordi man sjeldent finner kjærligheten hvis man ikke lar seg selv bli kjent med folk, altså hvis man ikke spiller "lotto". Samtidig har man heldigvis den fordelen at man i kjærlighet kan gi det større sannsynlighet med å lykkes ved å møte folk med felles interesse, gi folk en sjanse selv om man ikke forelsker seg ved første øyekast, møte folk via felles venner osv. Altså aktivt bli kjent med folk og godta at etterhvert vil det klaffe seg hvis det ikke gjør noe ennå. Og i tillegg være bevisst på hva man ser etter og hva som egentlig er viktigst i en partner 

[AnonymSjiraff]

12 minutter siden, amativeReflection skrev:

Hvis jeg vant i lotto like ofte som jeg fant kjærlighet hadde jeg vært mangemillionær.

Kanskje det er mer som å vinne rundt 1000 kroner i Lotto enn å vinne milliongevinst. 

[AnonymBruker]

Altså, forelske meg eller bli betatt har jeg liksom ikke hatt problemer med. Noen ganger er det heller ikke vondt selv om vi ikke er sammen, fordi det blir for stor aldersforskjell eller upassende situasjoner. Jeg ble betatt av faren til en kompis for noen år siden, men det var jo ikke noe sorg for det, jeg visste at det ikke ville bli oss. Så har jeg vært i en venn, jeg sørget sånn da jeg viste han måtte flytte. Vi kom til å se hverandre sjelden. Så forelska jeg meg i nåværende, fordi han tok kontakt! Vi skrev så mye til hverandre , og noen følelser kom snikende. Dessverre har jeg erfart at følelser er veldig tilfeldig og at man ikke bare kan bestemme seg for at "han der virker perfekt! Han skal jeg bli glad i!". Det skjer bare ikke!

så har vi det jeg er redd for.... jeg har hittil bare forelska meg i upassende. Neste er sikkert en som allerede er taken!:( 

Anonymkode: 581be...858

[Gjest noe tilfeldig]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Altså, forelske meg eller bli betatt har jeg liksom ikke hatt problemer med. Noen ganger er det heller ikke vondt selv om vi ikke er sammen, fordi det blir for stor aldersforskjell eller upassende situasjoner. Jeg ble betatt av faren til en kompis for noen år siden, men det var jo ikke noe sorg for det, jeg visste at det ikke ville bli oss. Så har jeg vært i en venn, jeg sørget sånn da jeg viste han måtte flytte. Vi kom til å se hverandre sjelden. Så forelska jeg meg i nåværende, fordi han tok kontakt! Vi skrev så mye til hverandre , og noen følelser kom snikende. Dessverre har jeg erfart at følelser er veldig tilfeldig og at man ikke bare kan bestemme seg for at "han der virker perfekt! Han skal jeg bli glad i!". Det skjer bare ikke!

så har vi det jeg er redd for.... jeg har hittil bare forelska meg i upassende. Neste er sikkert en som allerede er taken!:( 

Anonymkode: 581be...858

Hvor gammel er du? 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Raven.WritingDesk skrev:

Hvor gammel er du? 

26!

Anonymkode: 581be...858

[Trolltunge]

Kunne jeg velge mellom å vinne i lotto og å finne den store kjærligheten- en mann som fikk frem det beste i meg, og som ga meg en følelse av å være trygg, elsket, ivaretatt og sett som den jeg er- da hadde jeg uten tvil valgt kjærligheten. 

Kjærlighet er igrunnen ikke vanskelig å finne, men den store, gode og varige kjærlighet, som får deg til å blomstre som menneske, den er det visst bare noen få heldige som finner. Det har ikke lagt i min pott. 

[Gjest noe tilfeldig]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

26!

Anonymkode: 581be...858

Ok.. 

for å svare så ja, jeg vil jo si at å finne (langvarig/ permanent..?) - kjærlighet er bedre enn å vinne i Lotto.. 

Men; det er bra at du forelsker deg/blir fort betatt, vil jeg si! Du øker jo oddsen om du er villig til å spille på flere hester 

[Gjest BerntJohnny]

Noen vinner i lotto.

Andre jobber hardt for å bli rike.

Det ene er overlatt til sjanse

Det andre er mer eller mindre i dine hender.

Så da er det opp til deg hva du lenger å gjøre. 

[Rumle]

Aa oppleve ekte kjaerlighet er jo tusen ganger bedre enn aa vinne i lotto! 

Endret 22. juli 2017 av Rumle

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Rumle skrev:

Aa oppleve ekte kjaerlighet er jo tusen ganger bedre enn aa vinne i lotto! 

Ja, det er det nok. Men jeg tror jeg kan det med han her. Men jeg er så redd for at det er jeg som er blind. At jeg liker å tro det beste om ham. Fordi jeg er kvinnen her. Det er jeg som blir den dumme. At jeg ikke vil se at jeg er en av mange. 

Men kanskje det er nettopp her kjærligheten er? Der jeg minst aner???

Anonymkode: 581be...858

[Rumle]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er det nok. Men jeg tror jeg kan det med han her. Men jeg er så redd for at det er jeg som er blind. At jeg liker å tro det beste om ham. Fordi jeg er kvinnen her. Det er jeg som blir den dumme. At jeg ikke vil se at jeg er en av mange. 

Men kanskje det er nettopp her kjærligheten er? Der jeg minst aner???

Anonymkode: 581be...858

Hvorfor tenker du det?

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Rumle skrev:

Hvorfor tenker du det?

Fordi , kvinner liker å tro at "han er annerledes med meg!". Mens de som advarte mot han bare sitter i bakgrunn og venter på at det skal gå galt, slik at de kan si "hva var det jeg sa, du skulle hørt på meg". Men det er bare kjedelig. 

Ingen har advart mot han altså. Men deter for godt til å være sant at han faktisk kan elske meg... seriøst. 

Anonymkode: 581be...858

[Rumle]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Fordi , kvinner liker å tro at "han er annerledes med meg!". Mens de som advarte mot han bare sitter i bakgrunn og venter på at det skal gå galt, slik at de kan si "hva var det jeg sa, du skulle hørt på meg". Men det er bare kjedelig. 

Ingen har advart mot han altså. Men deter for godt til å være sant at han faktisk kan elske meg... seriøst. 

Anonymkode: 581be...858

Ser den, det kommer vel an paa hvem som sier det, og hvorfor. Noen har sikkert gode raad aa komme med. Det er lkke alltid like lett aa vite hvem man kan stole paa. 

[Doge]

Jeg har vunnet litt småpenger i Lotto noen ganger, så min erfaring er at det er lettere å vinne i Lotto enn i kjærligheten.  

[AnonymBruker]

Jeg er 39 år, og har ennå ikke funnet ekte kjærlighet. Ja, jeg har møtt noen, forelsket meg, også elsket. Men det er bare en mann jeg virkelig har elsket, og han fikk jeg 2 år sammen med.

Men jeg dater, og håper virkelig å møte den store, varige kjærligheten. Men kan hende jeg aldri får oppleve det.

Tipper og lotto, og vinner jevnlig små summer.

Anonymkode: 164a8...cb2

[AnonymBruker]

Før så tenkte jeg litt som deg, TS. Jeg var redd for å drite meg ut, og tro på ting, for da er man liksom en naiv prinsesse som blir snurret rundt en lillefinger. Det har liksom endret seg litt etterhvert. Hva om han ikke er annerledes med deg enn med alle andre? Trenger han egentlig å være det? Det er to i et forhold, og bare fordi han ikke fungerte med noen andre, betyr ikke det at han ikke kan fungere med deg. Selvfølgelig er det visse untak her, som vold og mishandling, eller utroskap, men jeg tror nok at de aller fleste forhold som tar slutt er langt mindre dramatisk enn som så. De fleste forhold som tar slutt, tar slutt fordi man rett og slett ikke fungerer sammen av ulike årsaker. Det betyr ikke at det var noe galt med en av partene, de var bare ikke riktig for hverandre. 

Det er ingen negativ sak å se, og fokusere på det beste i partneren sin. Så lenge man ikke er fullstendig blind for det negative, og det negative selvfølgelig ikke er skadelig på noe vis, men vanlige, menneskelige lyter. Det er jo de sidene som gjør at man blir i de periodene ting går trått. 

Når det kommer til "advarsler" tenker jeg at det er noe man til enhver tid skal ta med en klype salt. Det er et engelsk ordtak som sier "hell hath no fury like a woman scorned", og det ligger det mye i. Mange av oss kvinner har en tendens til å slenge med leppa, så ærlig må man kunne være. Og folk utvikler seg også. Selvom kjæresten han hadde når han var 18 sier at han alltid prioriterte festing og kompiser over henne, betyr ikke det at han ville gjort det samme i et forhold når han er i midtem av 20-årene. Selvom det ble slutt med en kjæreste fordi hun ville ha barn og gifte seg NÅ, når de var 22, betyr ikke det at han ikke vil ha de tingene noensinne. Spesielt når det er snakk om mennesker på din alder, så er dette ting som er flytende og i stadig forandring. Igjen, det finnes untak, og alt skal ikke unnskyldes. Men slike advarsler kommer sjeldent fra objektive ståsted. 

Og når det kommer til spørsmålet i hovedinnlegget; jeg hadde valgt mannen min over en hvilken som helst lottogevinst. 

Anonymkode: e141f...48f

[AnonymBruker]

Bra sammenlikning. Vinner ikke i Lotto for jeg tipper ikke, og vinner ikke i kjærlighet fordi jeg ikke aner hvor jeg potensielt kan treffe noen. 

De gangene jeg har kjøpt lodd/datet har det heller ikke blitt gevinst. 

Anonymkode: 08814...aaa

[AnonymBruker]

15 timer siden, amativeReflection skrev:

Hvis jeg vant i lotto like ofte som jeg fant kjærlighet hadde jeg vært mangemillionær.

Da kan du jo ha funnet kjærligheten kun 1 gang og det hjelper jo ikke mye om du aldri finner den igjen. 

Anonymkode: 2e20f...7a3