Hvordan deale med usikkerhet, mistro og sjalusi?

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært temmelig mistenksom av meg, dessverre. Litt paranoid, egentlig. Tenker alltid det verste og klarer å vri ting over i verste mening. Dette er linket til min egen usikkerhet gjerne, i forhold, og denne tankegangen bidrar til sjalusi og negative tanker.

Har vært sammen med mannen  i mangfoldige år, og vi har hatt et forhold som generelt har vært veldig godt. Men det siste året har vi hatt en slags krise, og den er egentlig initiert av mannen som har hatt sin egen krise og har trengt å ha mer space til seg selv etc, noe som har gjort meg utrygg. Han har ikke vært der for meg like mye som før, fx, vil gå mye mer ut, vil gjøre sine ting, løsrive seg litt..

Dette kan gjøre at tankene mine løper løpsk, selv om det ikke trenger være farlig. Jeg tolker andre hensikter inn i det. Jeg kan tro han har andre motiver enn de han sier han har. Jeg kan tenke at han egentlig tenker noe annet enn det han sier etc. Jeg tar ikke på meg all skyld for at situasjonen har blitt som den er, men jeg ser jo at dette har vært slitsomt for han opp gjennom åra.

Han har påpekt dette mange ganger, og nå har jeg kjent det på kroppen i dag: angsten som kommer snikende med tanker som "Er det nå egentlig sikkert at han er der han sier?", "han sier han er tom for strøm, men han har nok bare slått av for å slippe å snakke med meg","han snakker nok negativt om meg til kompisene sine og får støtte der" (vi har vært uenige nå) osv osv. Og når de tankene kommer blir jeg pokkers fortvila og redd og sint og alt mulig. Jeg VIL jo ikke være et paranoid vrak av ei kjerring. Jeg vil være trygg, sterk, rolig. Men jeg får nerver av alt mulig... . I dag var han tom for strøm , mens jeg tenkte at han unngikk meg med vilje og ble sint og frustrert... men så var det ikke slik, og han ble kjempesur og sier at jeg tror jo ikke på noenting osv

Er det noen som kjenner seg igjen og som har klart å ta hånd om disse tingene? Jeg har opplevd å være med to menn tidligere som ikke var pålitelige, så har blitt innmari på vakt- men det er veldig mange år siden. Og mannen min har aldri lurt meg på alle disse åra. Jeg vil ikke ødelegge noe, jeg vil ha det bra: / noen tips?

Anonymkode: b7f14...e72

[AnonymBruker]

Den "tom for strøm" greia er jo bare løgn. 

Anonymkode: 5ee6d...016

[AnonymBruker]

Du har sikkert rett i mye av tankene dine og han bruker nettopp det at han vet det er en grunn til at de kommer, nemlig hans sneaky løsrivende oppførsel med mobilen tom for strøm,(hallo, alle har typ 6 ladere i hver husholdning i dag og man får nødlader på bensinstasjon og seven eleven) , i mot deg. Han vet du har grunn til å reagerere og sier da for å virke sympatisk på forhånd mens han nedrakker deg som et lite barn som ikke kan tenke selv og forteller deg at det du tenker er feil. Istedet for å bli avslørt som usympatisk og dust i etterkant som bare dro med gutta, jekker han deg ned for å spille på din svakhet og din psyke ikke hans. Pass på! 

Anonymkode: ecca1...c9c

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Den "tom for strøm" greia er jo bare løgn. 

Anonymkode: 5ee6d...016

Hvorfor det? Glad jeg ikke har hysterisk dame som anklager meg for å lyve når jeg faktisk går tom for strøm. Gikk tom for strøm i parken på fredag, nei jeg gidder ikke gå til nærmeste 7/11 for å lade telefonen

Anonymkode: f5700...a5a

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har sikkert rett i mye av tankene dine og han bruker nettopp det at han vet det er en grunn til at de kommer, nemlig hans sneaky løsrivende oppførsel med mobilen tom for strøm,(hallo, alle har typ 6 ladere i hver husholdning i dag og man får nødlader på bensinstasjon og seven eleven) , i mot deg. Han vet du har grunn til å reagerere og sier da for å virke sympatisk på forhånd mens han nedrakker deg som et lite barn som ikke kan tenke selv og forteller deg at det du tenker er feil. Istedet for å bli avslørt som usympatisk og dust i etterkant som bare dro med gutta, jekker han deg ned for å spille på din svakhet og din psyke ikke hans. Pass på! 

Anonymkode: ecca1...c9c

Jeg har ikke seks ladere hjemme. Jeg har to iphoneladere og en gammel nokialader, thats it. Jeg gikk tom for strøm i parken på fredag, nei jeg gidder ikke gå til bærmeste bensinstasjon for å lade. Jeg greier meg fint uten strøm noen timer og dama mi går ikke av hengslene av den grunn.

Anonymkode: f5700...a5a

[Huldra12]

Tom for strøm ja...den har jeg også hørt. 

[Inwe]

Hvorfor synes alle her det er så rart å gå tom for strøm? Har det aldri hendt dere?

Jeg forlanger ikke at min samboer skal ha med seg lader evt kjøpe nødlader om han blir tom for strøm. Heldigvis forlanger ikke han det av meg heller. Han går forsåvidt ofte tom for strøm da han sjelden gidder å lade telefonen om natta. Har aldri sett på det som noe problem, jeg snakker jo med han hele dagen når vi er hjemme og trenger ikke få livstegn fra han hele tiden.

TS, du må jobbe med deg selv. Mannen din har valgt deg og jeg regner ikke med at du tvinger han til å bli. Mistillit i et forhold er veldig ødeleggende og kan i verste fall føre til at det du frykter skjer. Mange kan tenke at det ikke er noen grunn til å være trofast når partner likevel ikke tror du er det. Virker som du har litt dårlig selvfølelse selv, da du tror din mann snakker stygt om deg bak din rygg. Hva skulle han tjent på det? Eneste som skjer er at kompisene tror han har et nek av en dame hjemme, det er det vel ingen som vil? 

Selv orker jeg ikke være sjalu. Jeg kan føle et lite stikk i ny og ned, men da tenker jeg helle "hva godt har det for seg?" Gå rundt å bekymre seg over noe man faktisk ikke har noen som helst kontroll over er unødvendig. Vil partneren min være utro får han det fint til uten at jeg skal gå rundt å bekymre meg eller i verste fall ødelegge hele forholdet med min mistillit. Jeg har valgt å være sammen med han, da har jeg også valgt å stole på at han vil være sammen med meg. 

[AnonymBruker]

5 timer siden, Inwe skrev:

Hvorfor synes alle her det er så rart å gå tom for strøm? Har det aldri hendt dere?

Jeg forlanger ikke at min samboer skal ha med seg lader evt kjøpe nødlader om han blir tom for strøm. Heldigvis forlanger ikke han det av meg heller. Han går forsåvidt ofte tom for strøm da han sjelden gidder å lade telefonen om natta. Har aldri sett på det som noe problem, jeg snakker jo med han hele dagen når vi er hjemme og trenger ikke få livstegn fra han hele tiden.

TS, du må jobbe med deg selv. Mannen din har valgt deg og jeg regner ikke med at du tvinger han til å bli. Mistillit i et forhold er veldig ødeleggende og kan i verste fall føre til at det du frykter skjer. Mange kan tenke at det ikke er noen grunn til å være trofast når partner likevel ikke tror du er det. Virker som du har litt dårlig selvfølelse selv, da du tror din mann snakker stygt om deg bak din rygg. Hva skulle han tjent på det? Eneste som skjer er at kompisene tror han har et nek av en dame hjemme, det er det vel ingen som vil? 

Selv orker jeg ikke være sjalu. Jeg kan føle et lite stikk i ny og ned, men da tenker jeg helle "hva godt har det for seg?" Gå rundt å bekymre seg over noe man faktisk ikke har noen som helst kontroll over er unødvendig. Vil partneren min være utro får han det fint til uten at jeg skal gå rundt å bekymre meg eller i verste fall ødelegge hele forholdet med min mistillit. Jeg har valgt å være sammen med han, da har jeg også valgt å stole på at han vil være sammen med meg. 

Takk for svar. Ja, jeg er klar over at jeg må jobbe med innstillingen min.. Men hvordan? Da mannen startet denne "prosessen" sin i fjor, med å deale med ting på egen hånd som innebar å fjerne seg litt fra meg, så trengte jeg hjelp fordi jeg ble så redd og fortvilet. han var ikke så flink å uttrykke konkret hva han balet med, og jeg trodde det handlet om at hans følelser for meg hadde endret seg. Han ytret i raseri også noe som kunne indikere dette, men han har senere unnskykdt seg så veldig og sagt at det ikke er tilfelle, at det er sagt i affekt. Jeg gikk iaf til psykolog en periode. Det hjalp å få tømme ut tankene, men jeg fikk ingen konkrete verktøy eller tips av denne psykologen. Kun en sparringspartner. Etter hvert følte jeg at jeg var mye bedre og sluttet der, men mye handlet om at det bare gikk bedre mellom meg og mannen og at han var mer lys til sinns.

Jeg skulle ønske jeg kunne få råd om noe konkret jeg kan gjøre, et unikum av en terapeut som er flink på selvfølelse- kanskje til og med hypnose?? Jeg vet jo at det finnes folk som driver med slikt også mht dårlig selvtillit. Kognitiv terapi kunne jeg godt tenke meg å prøve også.. jeg vil få gode råd og tips om hva som har hjulpet andre. Du sier at du tenker at du uansett ikke har kontroll over den andre, og dermed klarer å legge bort bekymringer og behov for kontroll. Der sliter jeg. Om mannen sier han vil ha et lite space for seg selv, reise fra meg et par uker og tenke alene etc, så blir jeg urolig. Men greia er at han ofte har sagt det i affekt. Indikert at jeg er problemet, og da blir jeg desperat for jeg elsker ham jo bare og vil han og oss alt godt. Hører jeg ikke fra ham relativt hyppig så blir jeg også usikker. Må ha bekreftelse, selv etter så mange år sammen. Blir usikker av endring, og han har endret seg mye det siste året. Hvordan legge slike tanker død? Jeg sliter altså med angst for tap fra tidligere i livet, og med et par dårlige erfaringer på mannefronten. Men jeg vet at denne mannen er hel ved. Likevel denne uroen.. Jeg er redd jeg skal ødelegge noe med min nervøse og pågående væremåte. Jeg vet jeg er et godt menneske, men for ham så blir jeg en belastning akkurat når han trenger rom.. Vi hadd nylig lite kommunikasjon noen dager etter en krangel der vi var i fra hverandre, og jeg fungerte knapt. Gikk rundt med vondt i magen og var lei meg hele tiden. Vil bare prate med ham og at alt ksla være fint.. Hvordan bli sterkere...?

Og mht dette med å gå tom for strøm; min mann er ganske distre mht lading. Og mobilen hans bruker mye strøm (gjør min og, forsåvidt, så jeg vet hvordan det er). Det hender han går tom, det vet jeg jo som lever sammen med ham, og han eier ingen nødlader. Og hvis den går tom når han sitter ute og koser seg med venner, så orker ikke han å oppsøke en bensinstasjon for å lade mobilen. Jeg visste jo hva planene hans var for kvelden og da tenkte han at ting var ok.. jeg ser den. At noen kan finne  på å slå av med vilje er ikke relevant i denne diskusjonen. Men det er jo en klassisk KG-avsporing. Poenget er at jeg øyeblikkelig reagerer med å bli mistenksom og tro at han "utestenger" meg med vilje.. Jeg trenger å endre denne tankegangen. Jeg trenger alle tips jeg kan få. 

TS

Anonymkode: b7f14...e72

[draug 75]

Jeg har bare skumlest svarene. TS sitt innlegg har jeg lest skikkelig. Og svarene, TS, de er det ikke mye hjelp i, hvis du vil bli kvitt noiaen din, etter hva jeg kan slutte av skumlesningen. Men ja, det unnskyldninger han kommer med. Han trenger luft, han holder på å kveles. Og det er din skyld.

TS, det er du sjøl som strømmer over i din mistro til mannen din. Det du mistenker deg for å kunne finne på å gjøre gitt anledning osv. - det regner du med at mannen din holder på med. Derfor må du kikke han over skuldra hele tiden. For han har dette blitt for slitsomt å leve med.

Dette kunne du enkelt løst med å se han for den han er, i stedet for å lese deg sjøl (og muligens en eks?) inn i han, og dermed kunne du latt et godt forhold få vokse i stedet for å la det mugle og råtne sånn som nå.

[AnonymBruker]

4 timer siden, draug 75 skrev:

Jeg har bare skumlest svarene. TS sitt innlegg har jeg lest skikkelig. Og svarene, TS, de er det ikke mye hjelp i, hvis du vil bli kvitt noiaen din, etter hva jeg kan slutte av skumlesningen. Men ja, det unnskyldninger han kommer med. Han trenger luft, han holder på å kveles. Og det er din skyld.

TS, det er du sjøl som strømmer over i din mistro til mannen din. Det du mistenker deg for å kunne finne på å gjøre gitt anledning osv. - det regner du med at mannen din holder på med. Derfor må du kikke han over skuldra hele tiden. For han har dette blitt for slitsomt å leve med.

Dette kunne du enkelt løst med å se han for den han er, i stedet for å lese deg sjøl (og muligens en eks?) inn i han, og dermed kunne du latt et godt forhold få vokse i stedet for å la det mugle og råtne sånn som nå.

Jeg ser at mine spørsmål, min redsel og mitt kontrollbehov har bidratt til at han trenger luft. Jeg har for mye følelser, og jeg har ikke helt klart å håndtere dem. Mannen min har vært flink å hjelpe meg med dem. Problemet mitt er at jeg blir usikker når han vil ha "space". Jeg skal ikke gå i detalj på hva han har gjort, men han har hatt en ganske merkelig atferd en stund. 

Jeg erkjenner at jeg har en vei å gå ift å hanskes med egen redsel for å bli forlatt. Jeg har en vei å gå ift å styrke egen selvfølelse.. Det er jo min usikkerhet om meg selv som gjør at jeg hele tiden tenker at jeg kanskje ikke er bra nok og at jeg derfor kan risikere å miste ham. Men jeg trenger konkrete råd. Man kan ikke bare si at du må se han for den mannen han er. Jeg har et reaksjonsmønster dannet av bl.a brå tap av nære personer i barndommen, og menn som ikke er til å stole på. Jeg VET jo rent mentalt sett at han er til å stole på. Likevel ligger redselen der og lurer "hva hvis han lurer meg.." Det bunner selvsagt i frykt for at jeg ikke er verdt å elske og det er jo det verste for meg. Jeg VIL han det beste, og oss. Og det at jeg har gått i terapi har absolutt fått ned angst og kontroll og alt det- jeg har sluppet opp og skjønner at han må få frihet. Men tankene er der likevel av og til- selv om jeg ikke alltid sier det til ham eller "beskylder" ham for noe.. Og de vonde følelsene i meg er grusomme nok. Hva kan jeg gjøre? 

PS skrev et svar til over her,

 

TS

Anonymkode: b7f14...e72

[draug 75]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser at mine spørsmål, min redsel og mitt kontrollbehov har bidratt til at han trenger luft. Jeg har for mye følelser, og jeg har ikke helt klart å håndtere dem. Mannen min har vært flink å hjelpe meg med dem. Problemet mitt er at jeg blir usikker når han vil ha "space". Jeg skal ikke gå i detalj på hva han har gjort, men han har hatt en ganske merkelig atferd en stund. 

Jeg erkjenner at jeg har en vei å gå ift å hanskes med egen redsel for å bli forlatt. Jeg har en vei å gå ift å styrke egen selvfølelse.. Det er jo min usikkerhet om meg selv som gjør at jeg hele tiden tenker at jeg kanskje ikke er bra nok og at jeg derfor kan risikere å miste ham. Men jeg trenger konkrete råd. Man kan ikke bare si at du må se han for den mannen han er. Jeg har et reaksjonsmønster dannet av bl.a brå tap av nære personer i barndommen, og menn som ikke er til å stole på. Jeg VET jo rent mentalt sett at han er til å stole på. Likevel ligger redselen der og lurer "hva hvis han lurer meg.." Det bunner selvsagt i frykt for at jeg ikke er verdt å elske og det er jo det verste for meg. Jeg VIL han det beste, og oss. Og det at jeg har gått i terapi har absolutt fått ned angst og kontroll og alt det- jeg har sluppet opp og skjønner at han må få frihet. Men tankene er der likevel av og til- selv om jeg ikke alltid sier det til ham eller "beskylder" ham for noe.. Og de vonde følelsene i meg er grusomme nok. Hva kan jeg gjøre? 

PS skrev et svar til over her,

 

TS

Anonymkode: b7f14...e72

Det er jo synd at ens egen bagasje skal ødelegge forholdet og den andres muligheter til å få tillit, ikke sant?

Jeg kan fortelle deg at det er en skrekkelig tilværelse det å aldri bli stolt på, aldri få tillit hos kjæresten/ kona - ikke for noe en sjøl har gjort, men altså på grunn av noen andre. På grunn av den man elsker sin handbagasje.

Din redsel for å miste han, har medført at - ja, du mister han. Men tenk på hvordan du har behandlet han! Prøv å forestille deg å bli tatt for å være løgner og bedrager all din tid, og det er ikke noe du kan gjøre for å overbevise at du er ærlig. Ditt reaksjonsmønster er noe som blir gjennomanalysert på mest mulig mistenksomt vis. Er det en måte å bahandle den som står deg nærmest?

Jeg vet ikke hva du kan gjøre nå. Du skulle egentlig turt det for lenge siden: Du må stole på han. Du må faktisk, rett ut: skjerp deg! Du blir antagelig nødt for å ta en ganske opprivende samtale og et ganske kraftig oppgjør med deg selv.

Hvis han er den jeg tror han er, så har han fått oppleve at du la fra deg den betingelsesløse kjærligheten hos noen andre: menn som ikke er til å stole på (du sa det), og du gir han bare den, skal vi si, pensjonerte, forelskelsen.

Men jeg tror dette er ganske vanlig.

[a l'orange]

⭐

Endret 2. november 2020 av a l'orange

[AnonymBruker]

På 25.7.2017 den 9.29, a l'orange skrev:

Hjelpes! Skal si du kjører hardt ut med at det er hennes skyld at han nå trekker seg bort!

Det vet vi ikke.

Jeg er selv en av de som trenger mye rom og avskyr klenging. Men det at noen er sånn, betyr ikke at vi 1) er umulig å snakke med, eller 2) at vi ikke selv har et ansvar for å sette ord på det behovet.

Jeg synes ikke man kan si at dette er bare trådstarters bord, det er like mye mannens. Han kan ikke leve side om side med en han samtidig flykter fra. Han kan ikke si at han mangler strøm, hvis det ikke er tilfelle. Snakk om det. 

(Det er selvfølgelig mulig å gå tom for strøm, selv i våre dager!)

 

Jeg synes ideén om den pensjonerte forelskelsen er interessant. Men den er jo også litt sammenlignbar på jomfruelighet. Skal man klandre kvinner for at de har hatt sex før de møtte deg, må man finne noen mens man er riktig ung og så aldri forlate de igjen. Og hva om det bare er snakk om følelser, skal man da klandre jenter som har blitt sviktet av sine fedre for å ha kastet bort tilliten på feil mann, de også, og at alt annet er pensjonert forelskelse og tillit?

takk for svar.. Uthevet noe over her. Det samme tenker jeg. Hvorfor skyver han meg vekk når jeg er hans nærmeste som vil gi ham alt? Hvor mye skal jeg tåle.. Nå er han helt klart ikke stabil emosjonelt. Han gjentar og gjentar at han trenger tid og rom for seg elv for å sortere alle sine følelser. Rundt hvem han er og hva han føler om absolutt alt. Sistkevnte fikk selvsagt meg til å fyke av hengslene for da hørte jeg at han sa han er usikker på sine følelser for meg også. Og jeg fikk ham ikke til å si noe annet enn at han er forvirret om alt og trenger tid. Jeg er ikke urimelig eller noe umenneske på noe vis. Jeg vil ham alt godt og er vanvittig glad i ham. Men han har egentlig oppført seg ganske slemt mot meg, uten at jeg tror det er intensjonelt.. Han er i en slags fase av selvmedlidenhet der han ikke greier å bry seg så mye om andre.. og han har også sagt han føler han har brydd seg for mye tidligere. på bekostning av seg selv.

men - her er det ingen pensjonert kjærlighet. Jeg elsker ham over alt, jeg vil gi ham alt jeg har og vil ikke ha noen annen. Likevel har jeg n redsel for tap. Den har han blåst kraftig liv i nå ved å si at han ikke vet hva han føler "om noenting". Og det er ikke til å holde ut. Hva gjør jeg med disse følelsene mine? Hvordan kan jeg bli sterk?

Anonymkode: b7f14...e72

[AnonymBruker]

ts

Anonymkode: b7f14...e72

[AnonymBruker]

Jeg hadde det sånn som deg. Gikk i gjennom det samme. Bare litt værre. Og det var jævlig vondt  

Vet du hvordan jeg ble kvitt det? At vi/jeg endelig bestemte at det ikke ble mer oss. 

Da slapp jeg den børen. 

Forlat han er mitt råd, så lenge han ikke er 100% i forholdet. 

Anonymkode: 5ee6d...016

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om jeg har klart å snappe han opp riktig, men skal prøve....

• En viktig bemerkning: Han har også sagt han føler han har brydd seg for mye tidligere, på bekostning av seg selv.

Dette tror jeg kan forklare noe av oppførselen hans. Kanskje han føler seg veldig oppspist, utslettet, tom og usikker på hva han skal føle. Han trenger muligens mer oppmuntring...

Kanskje han må høre mer positive ting om seg selv? Ting som er hans karakter, som du liker med han og setter pris på med han.

 

Anonymkode: 70217...96b

[kikkana]

På ‎23‎.‎07‎.‎2017 den 7.35, AnonymBruker skrev:

Du har sikkert rett i mye av tankene dine og han bruker nettopp det at han vet det er en grunn til at de kommer, nemlig hans sneaky løsrivende oppførsel med mobilen tom for strøm,(hallo, alle har typ 6 ladere i hver husholdning i dag og man får nødlader på bensinstasjon og seven eleven) , i mot deg. Han vet du har grunn til å reagerere og sier da for å virke sympatisk på forhånd mens han nedrakker deg som et lite barn som ikke kan tenke selv og forteller deg at det du tenker er feil. Istedet for å bli avslørt som usympatisk og dust i etterkant som bare dro med gutta, jekker han deg ned for å spille på din svakhet og din psyke ikke hans. Pass på! 

Anonymkode: ecca1...c9c

Å herrefred! Ett ord til din kommentar: Teit. Du vet jo ingenting om den mannen og du vet ca ingenting om den damen.

 

Såklart går det an å gå tom for strøm, hallo. Gikk tom for strøm senest i morgest og lot tlf være av i flere timer.

[a l'orange]

⭐

Endret 2. november 2020 av a l'orange

[kikkana]

Altså det rådet man oftest får fra de fleste på dette forumet er i denne gaten: "Dra" "kast ut døra" "jeg hadde hivvi ræva ut".

 

Jeg tenker at du må først og fremst jobbe med deg selv. Det er fullt mulig å konstruere en selvoppfyllende profeti i slike tilfeller. Sitter du å tenker mye på slikt blir han en for stor del av livet ditt. Partner er viktig ja, men det handler om å ha så mye spennende på gang selv at fallet blir kortere dersom ting går dundas. Vet det høres teit ut men det er fullt mulig og man blir fort mer attraktiv for andre.

 

Det aller viktigste etter min mening i ett forhold er kommunikasjon. hvordan ligger dere an her? Prater dere løst dersom det er problemer?

 

Dersom du synes eller tror at forholdet ikke har en fremtid og at det meste er prøvd, kan det være lurt i å gå. Eller du kan  si det til han og gi klart beskjed at dersom han går over en strek da går du. Da må du også stå for det.

[a l'orange]

⭐

Endret 2. november 2020 av a l'orange