Er jeg god nok?

[AnonymBruker]

Hei, jeg har 1 kanin og hadde 3 andre før!:) De 3 andre het Kiki, Milo og Brownie og døde og min første kanin,Snehvit, ble igjen. Jeg tror at de døde pga. kulden, siden vi hadde de ute. Kiki døde da den var 1 og et halvt år og vi fikk han da han var 1 år. Milo fikk vi da han var 4 år og døde 2 uker senere. Det var veldig trist da de 2 døde og overtalte meg selv til å ikke få nye kaniner. Men allikevel noen mnd. senere, kjøpte jeg en ny kanin ved navn Brownie og hun døde bare 1 UKE SENERE!:( Hun var bare 4 mnd. men jeg var ikke bevisst over at hun trengte å være inne. Siden da har jeg følt at jeg er en dyremishandler og tør ikke få nye dyr:( Dyr har jo også følelser og spesielle behov. og jeg kan jo ikke bare kjøpe dyr for å glede meg selv. Jeg føler at den eneste grunnen til at Snehvit fortsatt lever, er fordi hun er så sterk!:D Hun vil ikke gi slipp på livet uansett hvor tøft det er og det er derfor jeg elsker henne så høyt:D For å være ærlig så kjøpte jeg kaninene mest bare for at hun skulle være glad og ikke så ensom. Jeg kjøpte ikke Kiki og Milo samtidig. Ingen av kaninene våre var kastrerte/steriliserte,så Kiki og Snehvit måtte være i forskjellige bur. Da vi skulle parre de sammen, parra Kiki på hodet til Snehvit, så vi fikk ingen kaninunger. Og Snehvit og Milo rakk vi ikke å parre sammen før han gikk bort. Da vi endelig fikk en jente, ble jeg så glad fordi da kunne de være i samme bur. Dessverre så døde Brownie og det verste var at hun døde i buret sammen med Snehvit. Jeg sjekka om det hadde vært noe tegn på slossmerker som kunne endt med døden, men det var ingenting som tydet på at de hadde krangla. Siden da har jeg ikke turt å få noen dyr fordi jeg er redd for å "drepe" de:( Jeg ser på meg selv som en dyremishandler og dyremorder...Men nå har jeg fått lyst på en katt! Jeg er redd for å ikke klare å ta vare på den godt nok. Jeg tenker at det kanskje er enklere å ta vare på en katt. Jeg er en ganske ung jente, egentlig så er jeg bare 12 år. Mamma sa at da hun hadde katt, så trengte ikke katten å gå til dyrelegen og var helt frisk og levde lenge. Hun føda et kull på 6 også føda barna, igjen, et kull på 6. Jeg vet at jeg har foreldre til å hjelpe, men jeg føler ikke at de kommer til å hjelpe stort. Så det jeg lurer på er, burde jeg få et nytt dyr og hvordan kan jeg slutte å føle meg som en dyremishandler? Jeg ønsker bare svar og ikke noe hat, vær så snill:) Jeg vet at det var galt av meg og få så mange dyr, men jeg trodde jeg kunne ta vare på de. Men det kunne jeg tydeligvis ikke:(

Anonymkode: e32d7...61f

[Gjest noe tilfeldig]

[Forundret..]

3 minutter siden, Raven.WritingDesk skrev:

Jeg er skråsikker på at jeg nettopp så akkurat slik ut altså! Bare med langt brunt hår og lysere hud! Prikk lik!!!

[AnonymBruker]

Du må nesten sette deg inn i hva som kreves for å ha de ulike dyrene. Hvis ikke mor/far hjelper deg, er det nok best å vente til du blir litt eldre(mye ansvar å ha dyr). 

Du kan evt ta kontakt med noen som kan en del om dyr(dyrebeskyttelsen eller dyrebutikk els..) , sånn at du vet hvilke behov en kanin har eller en katt har. 

Hvis du skal ha en katt, krever det jevn veterinæroppfølging(markurrer, vaksiner og generell helsesjekk). En katt må også kastreres/steriliseres og den trenger chip og øremerke.  Den skal også ha ordentlig mat, rent vann og mye kos og oppmerksomhet. 

Hvis dere skal reise bort, vil katten(også en kanin) trenge daglig(dette er et krav ved å ha dyr) tilsyn der den var mat og rent vann, pluss kos og at noen ser til at den har det bra. 

Anonymkode: 730b2...a41