Tanker om døden, hjelp

[AnonymBruker]

Kjæresten min har en mor med døende kreft. Maks 1-2 år igjen. Hun er veldig dårlig. Dette gjør meg trist.

En gutt her jeg bor på min alder tok livet for noen måneder siden.

En gammel mann i min familie som har lite betydning for meg døde for 2 uker siden. Fikk se bilde av han etter ulykken hans. Bilde er limt fast.

Så ja, dette har ført til at jeg konstant tenker på døden. Føler jeg skal dø hvert sekund. Hver dag er min siste, redd for at jeg har en sykdom som jeg ikke vet om enda å dør. Er redd for venner og familie. Tenker på det i hver sammenheng. Film, serie, vanlig hverdag. Når jeg har det fint å flott så tenker jeg også på det. 

Noen som har litt tanker å innspill på dette? Trengte å lufte tankene litt.

Anonymkode: b96f4...b60

[AnonymBruker]

Tenker det er naturlig og vanlig at døden tar mer plass når den inntreffer ofte. Bare pass på at det ikke begrenser livet ditt, at redselen blir for stor og at det forringer livskvaliteten din.

Livet går i sirkler og noen ganger får man døden nærmere enn man liker. Farfar sa at døden alltid kommer i tress. Tre døde på kort tid og så tar det lang tid til neste gang. Det er sikkert ikke noe hold i det, men for meg og mange jeg kjenner så stemmer det.

 

Anonymkode: d860c...32a

[AnonymBruker]

Ts her. Vet at å dø er normalt. Jeg er bare i 20 årene å jeg føler livet mitt allerede er over. Det skremmer meg, noe sinnsykt. Ikke bare at jeg skal dø, men alle rundt meg. Frykter konstant det er forferdelig

Anonymkode: b96f4...b60

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Vet at å dø er normalt. Jeg er bare i 20 årene å jeg føler livet mitt allerede er over. Det skremmer meg, noe sinnsykt. Ikke bare at jeg skal dø, men alle rundt meg. Frykter konstant det er forferdelig

Anonymkode: b96f4...b60

Når det er så ille bør du oppsøke hjelp. Kontakt fastlegen din for henvisning til VPP / kommunal psykolog eller gå privat.

God bedring og lykke til

 

Anonymkode: d860c...32a

[AnonymBruker]

Hadde litt sånn tanker før, men nå skal vi få barn og da ble tankene mine helt forandret. Dør man så dør man. Man kan gjøre det beste med å spise sunt og leve livet sitt. Man kan aldri vite 100% hva som skjer.

Anonymkode: 872ef...8d8

[Gjøksuppe]

«Jesus sa til henne: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?»
‭‭Johannes‬ ‭11:25-26‬ ‭NB‬‬
http://bible.com/102/jhn.11.25-26.nb

«Men vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om dem som er sovnet inn, for at dere ikke skal sørge som de andre, de som ikke har håp. For så sant vi tror at Jesus døde og sto opp, så skal Gud ved Jesus også føre dem som er sovnet inn, sammen med ham.

Trøst da hverandre med disse ordene.»
‭‭1 Tessaloniker‬ ‭4:13-14, 18‬ ‭NB‬‬
http://bible.com/102/1th.4.13-14,18.nb

[Duftavsommerregn]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så ja, dette har ført til at jeg konstant tenker på døden. Føler jeg skal dø hvert sekund. Hver dag er min siste, redd for at jeg har en sykdom som jeg ikke vet om enda å dør. Er redd for venner og familie. Tenker på det i hver sammenheng. Film, serie, vanlig hverdag. Når jeg har det fint å flott så tenker jeg også på det. 

Noen som har litt tanker å innspill på dette? Trengte å lufte tankene litt.

Alle tenker jo på dette i mer eller mindre grad, jeg har min tro som gjør at jeg ikke er redd for å dø, men man reflekterer jo over at en dag skal det skje. Men finn noe annet å tenke på, og se bilder av døde mennesker som du kjenner av ulykker burde du spare deg for, det vil påvirke enhver sterkt, har selv sett døde mennesker i krigsområder, og det også gjør noe med deg.

Så du må få tankene vekk fra dette, reflektere er en ting, gå å tenke konstant på det er ikke bra for deg. Nyt livet, ta hver dag som den kommer og sett pris på det! Slik at når tiden kommer du skal dø, ja så er du klar. Vil anbefale deg å lese Bibelen, den gir håp og blåser vekk all frykt for dette. Begynn med NT og Johannesevangeliet  Bare et tips  

Hypokonderen fikk jo følgende tekst på gravsteinen sin " Hva var det jeg sa" :))  

[AnonymBruker]

Døden er naturlig og en del av livssyklusen. Alle er i større eller mindre grad redd for å dø. Døden er ikke noe å frykte. Vi vet ikke hva som skjer etter døden, men jeg tror hvert fall ikke at det skjer noe skummelt. Jeg er ikke redd for døden, jeg er ikke redd for å dø og jeg er ikke redd for hva som kommer etter dette livet. Når jeg dør kommer jeg til å ha det bra på et eller annet vis, mens de rundt meg vil bære smerten det koster å ha elsket noen.

Men livet er for å leve! Man kan ikke la frykten for døden overskygge den gaven livet er! Dersom man skulle tenke på "hva-hvis-om-at" om alt som kan skje så vil man ikke klare å leve livet. Du må prøve å ikke frykte døden og heller leve livet ditt. Du må prøve å ikke la tanker om døden overskygge ditt dagligdagse liv for det er jo nettopp det livet handler om - hverdagen. 

Anonymkode: 03128...fe0

[AnonymBruker]

Nå har jeg levd på lånt tid i 15 år så jeg frykter mer andre sin død mer enn min egen. Og skulle vi faktisk eksistere videre tviler jeg sterkt på at noen har svaret. Om du bare tenker på molekyl og atomfrekvensen som må manipuleres alene som måtte kreves for å bevare bevistheten i en ny form. Betyr det at eksistensen av hele universe er langt mer komplisert enn vi kan forstå.

Anonymkode: 5addc...618