Ingen glede lenger

[AnonymBruker]

Jeg sliter med å kjenne glede i ting lenger. Jeg prøver, men føler meg bare tom. Jeg innledet et forhold til en gift mann, vi har treffes over ett år nå, jeg har følelser for han, dessverre gjengjelder ikke han disse, og han vil ikke gå fra kona si. Jeg prøver å glemme han, komme meg videre men jeg greier ikke. Jeg prøver fylle dagene med noe hyggelig, få tankene vekk fra han og oss, men han dukker opp i hodet mitt hele tiden. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på han. Nå føles alt så tungt. Har følt det sånn siden februar og det blir ikke bedre, heller vanskeligere. Det er så tungt å våkne hver dag og føle at alt er meningsløst. Jeg vil ha han i livet mitt, men det vil aldri skje. Jeg vet jeg må verdsette andre ting i livet mitt som er bra, men det er så intenst det jeg føler for han at det bryter meg ned litt og litt for hver dag. Er det noen som har hatt sterk kjærlighetssorg? Vil man noengang bli glad igjen? 

Anonymkode: d64d6...1ea

[AnonymBruker]

Dump han og gå videre. Om 1 år er du glad igjen  

Anonymkode: 3d811...eaa

[exictence]

Men tenk, han er utro mot kona si. Er ikke det i seg selv et utrolig negativt motbydelig trekk av ham? Vil du virkelig ha en sånn person involvert i livet ditt? Anbefaler deg sterkt å kutte alle bånd til denne mannen. Selv om det kommer til å oppleves tungt. Nå lever du i en smerte og du bare utsetter og forlenger smerten ved å fortsette. Gjør den tjenesten for deg selv og kutt alle bånd til denne mannen. Med tiden, kanskje hurtigere enn du tror, vil du være glad for din beslutning du gjorde. Med tiden vil du innse at han ikke var verdt å bruke tid på.

[heiheilillemei]

One time a cheater allways a cheater. Kanskje ikke sant i alle tilfeller, men dette høres veldig ufortjent ut. Jeg synes du skal komme deg videre med livet og satse på en som allerede er singel og kan elske deg 100% for den du er. JA kjærlighetssorg er noe dritt. Ja det gjør jævlig vondt, unnskyld språket, men faen da! Du fortjener så mye bedre! Sats litt på deg selv lær og elsk deg selv! Om du føler dagene er monotone kanskje du burde oppsøke legen din og VoP eller noe lignende? De kan veldig gjerne hjelpe deg! 

[AnonymBruker]

Jeg har hatt tung kjærlighetssorg. Da var det i et halvt år sånn at jeg ikke forstod at jeg skulle kunne leve et normalt liv igjen. Jeg raste ned i vekt, ønsket jeg fikk en alvorlig sykdom så jeg slapp å leve lenger, hadde ingen glede av noe som helst. Tenkte på han  så godt som hele dagen. Hva vi hadde sagt og gjort, spilte scenene om igjen, analyserte dem på nytt. Ble kvalm når jeg hørte ham bli nevnt, hadde lyst til å trygle ham om at det skulle bli oss, andre ganger følte jeg noe nært hat for ham. 

Etter et halvt år tok jeg meg i å ikke tenke på ham i opptil flere timer av gangen, og når jeg tenkte på ham var det mer forsonende. Etter et år hadde jeg et normalt liv igjen.

Men herregud. Så jævlig det er mens det står på.

Anonymkode: 02ad8...0fe

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt tung kjærlighetssorg. Da var det i et halvt år sånn at jeg ikke forstod at jeg skulle kunne leve et normalt liv igjen. Jeg raste ned i vekt, ønsket jeg fikk en alvorlig sykdom så jeg slapp å leve lenger, hadde ingen glede av noe som helst. Tenkte på han  så godt som hele dagen. Hva vi hadde sagt og gjort, spilte scenene om igjen, analyserte dem på nytt. Ble kvalm når jeg hørte ham bli nevnt, hadde lyst til å trygle ham om at det skulle bli oss, andre ganger følte jeg noe nært hat for ham. 

Etter et halvt år tok jeg meg i å ikke tenke på ham i opptil flere timer av gangen, og når jeg tenkte på ham var det mer forsonende. Etter et år hadde jeg et normalt liv igjen.

Men herregud. Så jævlig det er mens det står på.

Anonymkode: 02ad8...0fe

Godt høre at det mest sansynlig vil gå over. Jeg bare kjenner jeg blir kvalm av å tenke på at han skal finne en ny dame å ha på si, kanskje han får følelser for hun. Hva er det med meg som gjør at han ikke føler noe? Er jeg kun bra nok når han vil ha seg noe? Så mye vonde følelser. Føler meg så utilstrekkelig for han. 

Anonymkode: d64d6...1ea

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Godt høre at det mest sansynlig vil gå over. Jeg bare kjenner jeg blir kvalm av å tenke på at han skal finne en ny dame å ha på si, kanskje han får følelser for hun. Hva er det med meg som gjør at han ikke føler noe? Er jeg kun bra nok når han vil ha seg noe? Så mye vonde følelser. Føler meg så utilstrekkelig for han. 

Anonymkode: d64d6...1ea

Fortell det til konen hans, så finner han seg ikke noe ny dame på si. Og så glemmer du han. Han er en idiot.

Anonymkode: ce342...ab7

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fortell det til konen hans, så finner han seg ikke noe ny dame på si. Og så glemmer du han. Han er en idiot.

Anonymkode: ce342...ab7

Nei det er ikke min oppgave. Jeg ønsker ikke å ødlegge for de, han får evt fortelle det selv om det skulle bli aktuelt.

Anonymkode: d64d6...1ea

[AnonymBruker]

Du kommer deg over det. Jeg ble forelsket i en fyr som allerede hadde samboer, og han ble det også med meg. Der og da klarte jeg ikke å tenke klart, og tenkte ikke over hvilken type fyr han egentlig var når han kunne oppføre seg slik mot meg. Selvsagt viser det også jeg ikke er verdens beste person - men det var likevel ikke jeg som hadde noen hjemme som var glad i meg. Da han ikke ville noe mer følte jeg meg ganske så knust, og klarte ikke å tenke på han, og hvor heldig samboerens hans var for å ha ham. Nå har det gått noen flere måneder, og jeg er glad for at det endte som det gjorde, selv om det fortsatt er litt sårt.

Det går over. Det gjør virkelig det, selv om det ikke føles sånn nå. Ikke bruk tid på å tenke på hva som kunne ha blitt mellom dere, men sett heller pris på at du nå har sjansen til å finne en som ikke er som ham. Ikke dagdrøm om han, og forsøk å hold deg opptatt med andre ting.

Jeg følte heller ikke tidligere at jeg skulle komme meg over ham, men nå vil jeg si at jeg nesten er det. Hadde han ombestemt seg og banket på døren min i kveld hadde jeg sagt nei, og vært sikker på svaret mitt.

Anonymkode: ea8e7...f89

[AnonymBruker]

Man reder som man sår.... Beklager, vet du er trist nå, men kan bare ikke dy meg.
Du får se det sånn at den smerten du føler etter å ha hatt et elskerinneforhold til han i ett år, er ikke på langt nær samme smerte du har utsatt hans kone gjennom mange år for nå ved å bidra til utroskap!!.......

Du må kutte ut han og håpet, så vil følelsene avta etterhvert. Prøv å se på han med avsky som den ufordragelige kjæresten han er, som lurer to kvinner, og kanskje enda fler.
Det hjelper å komme seg raskt ut med dating og flørting igjen - ikke engang nødvendigvis med mål om noe, eller at du liker vedkommende eller skal ha sex med de, men bare for flørtens skyld, sånn at du innser at mange andre menn vil ha deg, og at det føles godt å være fri til å flørte og få litt egoboost igjen.

Anonymkode: ac313...caa

[AnonymBruker]

Har hatt sånn kjærlighetssorg tidligere. Det var ikke helt samme situasjon, men var forelsket i noen som ikke følte det samme eller klarte å gjengjelde den samme kjærligheten til meg. Valgte å gå fra personen etter ett års tid. Skjønte at det aldri ble bedre. Man kan ikke tvinge det. Enten er det der, eller så er det ikke der. Jeg følte som deg - det brøt meg ned, bit for bit, dag for dag. Så til slutt fikk jeg nok. Valgte å fjerne meg helt fra situasjonen. Slå opp, gjøre det slutt, ende alt. Ikke ha noe mer kontakt, bygge opp meg selv igjen. Det var svært tungt i starten. Det krever ekstrem viljestyrke... men etter hvert kommer det nye impulser inn i livet, nye mennesker, nye menn som faktisk er villige til å være en stor del av livet. Så blir alt så mye bedre. I dag er jeg gjensidig forelsket, storkoser meg og har det fint. Glad jeg tok det valget som jeg gjorde... Forstår fortsatt ikke hvorfor han ikke kunne gjengjelde den samme kjærligheten, men det vil jeg aldri vite. Noen ganger er det bare ikke riktig. Og i dette tilfellet er det i hvert fall ikke riktig da mannen har kone. Ikke særlig hyggelig fyr det da... og hvert fall ikke en fyr å satse på! 

Anonymkode: 5ba8e...8b7

[Snowbrigade]

Det er kanskje ikke en trøst, men det trenger ikke være noe galt med de man ikke får følelser for. Jeg har vært forelska i idioter og hatt null følelser for de mest fantastiske menn. Man tiltrekkes av så mye rart, og alle av litt forskjellige ting, så at han ikke har de følelsene betyr ikke at du ikke er bra nok. Tvert imot, så har han over lengre tid risikert forholdet til en dame han tydeligvis ikke vil forlate, bare for å være med deg. Så du er bra nok, men han vil ha i pose og sekk. Og det er ikke så mye å gjøre med det, annet enn å komme seg videre, selv om det føles umulig. Du må det hvis du skal få det bedre. Og når du møter en fantastisk mann du får for deg selv, så vil du være glad for at du får en mann du tror du kan stole på i litt større grad.

Det beste rådet jeg kan gi er: Ikke tenk på det som et nederlag at du savner han, at det er et tegn på at du ikke har kommet videre. Det er ekstremt vanlig at savn sitter igjen lenge. Ikke fokuser på det. Prøv bare å fortsette å treffe mennesker, det å tenke på andre ting er ikke det viktige, men det å knytte deg til andre folk som kan få opp livsgnisten. Om du så savner han eller heller skulle vært med han er det helt greit, men det er ikke noe alternativ, så da kan man heller bli kjent med så mange nye uten noe mer mål enn å prate med mennesker. 

[Sillyline]

Du vil ikke ha noen som er villig til å være utro mot ektefellen sin – tro meg. Dump ham, og fortell det til kona.

[Gjest Trolletrine]

Du blir jo brukt! Er nok medvirkende til at du føler deg så nedstemt.

Ikke ha så lite respekt for deg selv at du nøyer feg med smulene etter andre. Forlat dette mennesket som ikke vil deg noe godt, og finn deg en mann som bryr seg, og som verdsetter deg.

[AnonymBruker]

Det spørs om du var den eneste...

Anonymkode: 7beb0...aae