Familie eller nærmiljø/venner, hva er viktigst?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg vurderer å flytte nærmere familie, såpass nære at de er i absolutt nærmeste nærmiljø. Vi får også råd til større bolig med hage på dette stedet, kontra leilighet i vårt nåværende sted. Familien bor nå 30 min kjøretur unna så det er ikke akkurat så langt... Men jeg ser samtidig at vi kanskje ville fått enda mer kontakt med familien hadde vi bodd i gåavstand. Samtidig kvier jeg meg for å rive opp ungene (bhg barn) opp fra nærmiljøet hvor de har begynt å få venner. Er redd for at det skal bli en altfor stor omveltning for dem.

Hva tenker dere?

Anonymkode: 2a56a...1c5

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke anbefalt det. Her bor vi alle på samme sted (men ikke sånn på bygda) men et litt større tettsted, alle med gåavstand til hverandre. Vi har ikke noe kontakt i hverdagen, møtes stort sett kun til jul og bursdag så hvis dere ikke har et solid vennskaps- og familieforhold fra før så vil ikke det å bo tettere på hverandre hjelpe hvis det er derfor du gjør det i bunn og grunn. 

Vi vurderer faktisk det motsatte, flytte lenger unna for å slippe å bo i gåavstand, for å bli "kvitt" familie. 

Anonymkode: d78ca...762

[AnonymBruker]

Foreldrene mine gjorde det da jeg var barn. Det ødela veldig mye for meg. Jeg mistet alle vennene mine og klarte ikke å få nye, og familien traff vi uansett bare i bursdager.

Men jeg var 9 år da. Det er selvfølgelig lettere for barnehagebarn. Samt for barn som er mindre sjenerte enn det jeg var.

Anonymkode: 07141...b05

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde ikke anbefalt det. Her bor vi alle på samme sted (men ikke sånn på bygda) men et litt større tettsted, alle med gåavstand til hverandre. Vi har ikke noe kontakt i hverdagen, møtes stort sett kun til jul og bursdag så hvis dere ikke har et solid vennskaps- og familieforhold fra før så vil ikke det å bo tettere på hverandre hjelpe hvis det er derfor du gjør det i bunn og grunn. 

Vi vurderer faktisk det motsatte, flytte lenger unna for å slippe å bo i gåavstand, for å bli "kvitt" familie. 

Anonymkode: d78ca...762

Skjønner. Nei vi er ganske gode venner, med tette bånd, ser hverandre ofte nå (1 gang og uke ca). Tenker mest på at barna kunne ha glede av å bare stikke innom besteforeldre. At det kan oppleves trygt og godt. Det er selvsagt andre ting og; dette er blokkmiljø hvor det ikke er bare å løpe ut og dra til venner i den alderen de er i nå. Mens stedet vi kunne flytte til er det villastrøk med flere barn innen kort bilfri rekkevidde.

Anonymkode: 2a56a...1c5

[AnonymBruker]

Spørs litt på nærmiljøet der besteforeldre bor, er det kjent for å være barnevannlig?

Hvis det ikke var en høyere andel barnefamilier med jevnaldrende barn i nabolaget hadde jeg ikke gjort det sånn uten videre, spesielt ikke om barna har begynt på skole.

Anonymkode: eb6a4...1ea

[AnonymBruker]

Jeg vil også si at det kommer an på helheten. Hvis dere kommer til et koselig nabolag med mange andre barn, vil det nok gå helt fint så små som barna er nå. Er det imidlertid sånn at det kuner besteforeldrene der, men ingenting annet som lokker, då hadde jeg droppet det. Vi vurderte å flytte nærmere besteforeldre. Ville fått større hus til en brøkdel av prisen, men ingen barn i nærheten (kun kjøreavstand til lekekamerater). Det ble avgjørende for oss (valgte å bo mer sentralt). 

Anonymkode: bf436...285